Til dere med store ungdommer..16-20..

[Gjest Mythic]

Her har gutta hatt faste oppgaver fra de var store nok til å hjelpe til. Nå er begge voksne, og de er flinke til å lage mat, bake og ellers gjøre vanlig husarbeid. Ikke pokker om jeg skal ha misfornøyde svigerdøtre!

[Harlekin]

Jeg synes det er tull å skulle separere kleshaugene og be alle vaske bare sine klær. Det er totalt uøkonomisk og ikke miljøvennlig. Derimot synes jeg alle kan bidre med å sette på felles klesvasker, henge opp og legge sammen. Det gjorde jeg da jeg var 16. Jeg vasket også badet, vasket og satte på poteter, støvsugde og diverse forefallende. En ungdom kan klare disse oppgavene like godt som en voksen, så det er ingen grunn til å ikke forvente det.

[AnonymBruker]

Her vasker de ikke eget tøy selv, rett og slett fordi vaskemaskinen kan ta skade av stadige programmer med halvfylt trommel, men de setter på vask for alle ved behov. Hvis de er tomme for truser og savner en spesiell T-skjorte...

Ellers synes jeg ikke de er veldig flinke til å hjelpe til. Jeg må liksom be om alt, bortsett fra å rydde bordet etter seg når de har spist. Er oppvaskmaskinen full, setter de gjerne oppvasken sin på benken, istedenfor å rydde ut av den for å få inn det skitne. Vi har sagt ifra uendelig mange ganger, men de gidder bare ikke.

Vi har gitt dem faste oppgaver, som f.eks å gjøre rent det ene badet (som bare de bruker) ukentlig, på rundgang, men det går liksom sjelden av seg selv, de må mases på. Jeg gir meg jo ikke, men man blir jævlig lei av å mase.

De hjelper jo til med det de blir bedt om, men det skal liksom drøyes i det uendelige før de løfter på rumpa, og det er sjelden det blir gjort noe uten sukk og stønn og himling med øynene. Det har hendt at jeg har sagt nei til å kjøre dem til venner osv, hvis de ikke har gjort det de skal, og det er litt kjedelig at det er først da de skjønner at det kanskje er ok å bidra litt til fellesskapet.

Anonymous poster hash: f3761...8ea

[Gjest Belle âme]

Er snart 16 og veit ikkje kordan vaskemaskina fungerer

[AnonymBruker]

Hjemme hos meg har vi alltid hatt skittentøyskurver på vaskerommet som skittent tøy skal bli lagt i med en gang. Da gikk jo ikke foreldrene mine inn og dåsorterte ut sine egne klær og bare vasket de, alt som hørte sammen ble vasket. Vi pleide som oftest ikke å starte maskinene selv, siden foreldrene mine ville ha litt kontroll på hva som ble vasket og hva som trengte å vaskes, over en tilfeldig vask. Men den som var ledig etc. Når vaskemaskinen var ferdig skulle da henge opp klærne etter vask, og brette klærne som var tørre når man merker det. Da jeg var 16 og litt oppover så skal jeg være ærlig å si jeg ikke gjorde dette så ofte, men når jeg ble mer moden så var det en selvfølge å hjelpe til mer.

I tilleg så støvsuget jeg og vasket bad og gulv i min etasje så klart. Og la alltid inn i oppvaskmaskinen, tok ut av oppvaskmaskinen etc. Tok ut søppelet når det var fult osv.

Syntes slik vi gjorde det var veldig greit jeg egentlig. Syntes det hadde vært veldig barnslig om alle bare skulle vasket sine egne klær og bare lagt sine egne ting inn i oppvaskmaskinen osv.

Anonymous poster hash: 0a32a...c1e

[Olaug Olsen]

Det er mye som skjer i tenårene. Der jeg vokste opp stod jeg alltid på pinne for en ustabil mor om ikke klarte å jobbe selv. Hun var i full jobb, men når hun var hjemme, forventet hun at andre skulle stille opp. Jeg lagde middag, vasket badet og stod ellers mye i vaskekjelleren. Det var gratisarbeid fra min side fra morgen til kveld. Nå som jeg er voksen og har egne tenåringer, ser jeg at det er vanskelig for dem å få tid til altl De trenger å være ute med sine venner. Leke seg og finne ut av alle de sosiale spillereglene. Jeg forventer av tenåringene at de holder innetidene, gjør lekser og øver på musikkinstrumentet. Det er mye som skal klaffe, og det tar tid for ungdommene å lære seg å diponere tiden. Jeg selv har alltid jobbet, jeg fikk lite ros og har sikkert blitt smårar av at jeg måtte delta i så mye av det tunge husarbeidet fra tidlig alder, og uten å få noe særlig anerkjennelse for det. Dette har gjort at jeg nå vil at mine barn skal ha det godt hjemme. Det at jeg lager varm mat til familien min, er en selvfølge for meg. Jeg tror at hvis ungdommene får tid på seg, så vil de etterhvert lære seg til å gjøre en innsats hjemme. Det er naturlig at en 16- åring vet hvordan vaskemaskinen fungerer. Det er naturlig at de holder orden på eget rom. Men, når det er sagt, så syns jeg det viktigste for ungdommen er at de gjør alle leksene, slik at de står stødig når de en gang skal ut i arbeidslivet. I tillegg er det viktig for dem å være sosial, og være sammen med andre ungdommer.

Endret 22. mars 2015 av Olaug Olsen

[litle_my]

Ellers synes jeg ikke de er veldig flinke til å hjelpe til. Jeg må liksom be om alt, bortsett fra å rydde bordet etter seg når de har spist. Er oppvaskmaskinen full, setter de gjerne oppvasken sin på benken, istedenfor å rydde ut av den for å få inn det skitne. Vi har sagt ifra uendelig mange ganger, men de gidder bare ikke.

Vi har gitt dem faste oppgaver, som f.eks å gjøre rent det ene badet (som bare de bruker) ukentlig, på rundgang, men det går liksom sjelden av seg selv, de må mases på. Jeg gir meg jo ikke, men man blir jævlig lei av å mase.

De hjelper jo til med det de blir bedt om, men det skal liksom drøyes i det uendelige før de løfter på rumpa, og det er sjelden det blir gjort noe uten sukk og stønn og himling med øynene. Det har hendt at jeg har sagt nei til å kjøre dem til venner osv, hvis de ikke har gjort det de skal, og det er litt kjedelig at det er først da de skjønner at det kanskje er ok å bidra litt til fellesskapet.

Anonymous poster hash: f3761...8ea

Høres veldig kjent ut. Her i huset hadde ungdommene plikter før, men vi(jeg) har gitt opp. Det var alltid jeg som måtte mase, og sambo ble irritert både på meg(!) og ungdommene. Det var direkte utrivelig i heimen!

Nå har jeg sagt til sambo at jeg fortsatt ønsker de skal ha faste oppgaver, men ikke dersom det kun er min jobb å følge opp. Dette mente han vi måtte få til. Og det har han ment i over et år. :-/

[Olaug Olsen]

Høres veldig kjent ut. Her i huset hadde ungdommene plikter før, men vi(jeg) har gitt opp. Det var alltid jeg som måtte mase, og sambo ble irritert både på meg(!) og ungdommene. Det var direkte utrivelig i heimen!

Dette kjenner jeg meg igjen i. Jeg tror det er viktig å fokusere på en ting av gangen. Jeg har en ungdom som trenger å gjøre mer lekser. Da fokuserer jeg på dette. Belønner bra oppførsel og ellers blåser jeg i at rommet er rotete. Når dette med lekser går av seg selv, så er ungdommen klar for neste masekampanje. Da kan man for eksempel få den personen til å vaske klær hver uke. Det er lett, så lenge man ikke forsøker å få dem til å oppføre seg som en ferdig oppdradd 30 åring sånn helt med en gang!

[Gjest Mythic]

Er snart 16 og veit ikkje kordan vaskemaskina fungerer

Oi, da er det på tide å lære seg. Min eldste viste faren sin hvordan vår vaskemaskin fungerte da han var 5 år

[Celtic Heart]

Har aldri godtatt at ungene bor på hotell her i gården. Oppgavene har økt jo eldre de blir. De vil fint kunne klare seg når de flytter hjemmefra.

De vasker klær, henger opp klær, bretter og hjelper generelt med alt av huslige sysler.

[Gjest Runforit]

Sønnen min skal lære seg å ta ansvar for eget liv hele veien. Så i sekundet han er stor nok til å rydde sine egne leker så skal det bli en rutine. Samme med å holde rommet ryddig, hjelpe til med å dekke på bord, lage middag, vaske opp, vaske egne klær, han skal lære seg at penger ikke vokser på trær og skal gjøre seg fortjent til lommepenger etc.

Mannen min var håpløs da jeg traff han pga en mor som bare dullet for han. Min fremtidige svigerdatter skal slippe å oppdra sønnen min!

[Gjest Belle âme]

Oi, da er det på tide å lære seg. Min eldste viste faren sin hvordan vår vaskemaskin fungerte da han var 5 år

Ja, det er nok det

[AnonymBruker]

Sønnen min skal lære seg å ta ansvar for eget liv hele veien. Så i sekundet han er stor nok til å rydde sine egne leker så skal det bli en rutine. Samme med å holde rommet ryddig, hjelpe til med å dekke på bord, lage middag, vaske opp, vaske egne klær, han skal lære seg at penger ikke vokser på trær og skal gjøre seg fortjent til lommepenger etc.

Mannen min var håpløs da jeg traff han pga en mor som bare dullet for han. Min fremtidige svigerdatter skal slippe å oppdra sønnen min!

Jeg ønsker deg masse lykke til med den jobben. Dette var utgangspunktet hos oss også, og det gikk kjempefint, det, helt til ungene ble så store at de ikke lenger syntes det var morsomt å bidra. Minstemann, spesielt, var som en virvelvind hver eneste kveld, og la lekene sine pent tilbake i kassene sine. Han var lenge den som hadde plettfritt rom nesten til enhver tid. Nå er han 13...

Jeg tror en av de første ordentlige setningene til datteren vår var "jeg må rydde først". Og hun ryddet! Og raket løv, hadde det i trillebår og kjørte det bort, klart hun skulle hjelpe mamma! Det var vel noe av det vi hørte mest her i huset: "kan jeg hjelpe til?!" Og klart vi lot dem hjelpe til!

Jo større de ble, jo mer annet var det de måtte gjøre først, eller aller helst istedenfor.

Tro bare ikke at de nødvendigvis er så mye lettere, selv om man oppdrar dem til å hjelpe til.

Anonymous poster hash: f3761...8ea

[Andreas_B]

Har vasket klærne mine siden jeg var 15. Liker å ha kontroll på mine egne klær.

Endret 22. mars 2015 av Andreas_B

[Olaug Olsen]

Jeg ønsker deg masse lykke til med den jobben. Dette var utgangspunktet hos oss også, og det gikk kjempefint, det, helt til ungene ble så store at de ikke lenger syntes det var morsomt å bidra. Minstemann, spesielt, var som en virvelvind hver eneste kveld, og la lekene sine pent tilbake i kassene sine. Han var lenge den som hadde plettfritt rom nesten til enhver tid. Nå er han 13...

Jeg tror en av de første ordentlige setningene til datteren vår var "jeg må rydde først". Og hun ryddet! Og raket løv, hadde det i trillebår og kjørte det bort, klart hun skulle hjelpe mamma! Det var vel noe av det vi hørte mest her i huset: "kan jeg hjelpe til?!" Og klart vi lot dem hjelpe til!

Jo større de ble, jo mer annet var det de måtte gjøre først, eller aller helst istedenfor.

Tro bare ikke at de nødvendigvis er så mye lettere, selv om man oppdrar dem til å hjelpe til.

Anonymous poster hash: f3761...8ea

Nettopp dette er ogå min erfaring. Tenårene er en løsrivelsesfase. De løsriver seg fra alt som har med foreldrene å gjøre, innkludert pliktene som de påføres hjemmefra. Mye rart skjer oppe i skallen. De skal ha privatliv. Finne seg selv. Veldig lettvint for småbarnsforeldre om ikke har peiling, å sitte og fordømme oss som har tenåringer!

[AnonymBruker]

17-åringen vasker ikke klær. Men han gjør mye annet. Han hjelper meg å handle. Det er alltid han som legger varer på båndet, og deretter i poser. Hjemme er det han som rydder på plass matvarene. Han har absvar for å rydde inn i og sette i gang oppvaskmaskin. Bærer ut søppel. Hente posten. Hjelper til med å rydde huset. Lager middag nå og da. Klipper plenen. Hjelper til med snømåking. Hjelper til med større arbeider ute, som maling, beskjære og fjerne greiner, tømme ting på fyllinga, ordne med båten osv. Disse oppgavene har han hatt i flere år.

Anonymous poster hash: 0e142...c5e

[Poserose]

Jeg vasket mine egne klær når jeg bodde hjemme. Om det var plass til mer etter at jeg hadde slengt i mitt eget tok jeg selvfølgelig av de andres klær som kunne vaskes med mine. Det hendte jo så klart at mamma vasket klærne mine også, hvis det var ekstra plass.

Jeg gjorde egentlig ikke så mye når jeg bodde hjemme. Var ganske lat. Måtte få beskjed om det flere ganger om jeg skulle støvsuge huset eller vanne blomster. Men jeg gjorde det jo, når jeg ble bedt om det. Noen ganger lagde jeg til og med middag.

[Gjest Runforit]

Jeg ønsker deg masse lykke til med den jobben. Dette var utgangspunktet hos oss også, og det gikk kjempefint, det, helt til ungene ble så store at de ikke lenger syntes det var morsomt å bidra. Minstemann, spesielt, var som en virvelvind hver eneste kveld, og la lekene sine pent tilbake i kassene sine. Han var lenge den som hadde plettfritt rom nesten til enhver tid. Nå er han 13... ;)Jeg tror en av de første ordentlige setningene til datteren vår var "jeg må rydde først". Og hun ryddet! Og raket løv, hadde det i trillebår og kjørte det bort, klart hun skulle hjelpe mamma! Det var vel noe av det vi hørte mest her i huset: "kan jeg hjelpe til?!" Og klart vi lot dem hjelpe til! Jo større de ble, jo mer annet var det de måtte gjøre først, eller aller helst istedenfor. Tro bare ikke at de nødvendigvis er så mye lettere, selv om man oppdrar dem til å hjelpe til. Anonymous poster hash: f3761...8ea

Jeg har vært tenåring selv og man er voksen nok til å ta ansvar og konsekvensene av å ikke gjøre pliktene sine. Om sønnen min velger bort å gjøre plikter så vil det gå utover gode som f.eks lommepenger. Han får et valg og må ta konsekvensene der etter.

[Gjest Ennasus]

Jeg er 19 og bor hjemme.

Jeg betaler ikke for å bo hjemme, men jeg lager middag hver dag, rydder stue/kjøkken/bad, tar oppvasken, går med søppel, mater katten, setter på klesvask i ny og ne...

Men mamma tar seg av gulvvask, klesvask og vask av badet som regel

Endret 22. mars 2015 av Ennasus

[AnonymBruker]

Jeg har vært tenåring selv og man er voksen nok til å ta ansvar og konsekvensene av å ikke gjøre pliktene sine. Om sønnen min velger bort å gjøre plikter så vil det gå utover gode som f.eks lommepenger. Han får et valg og må ta konsekvensene der etter.

De fleste foreldre har vel vært tenåringer selv. Og så har man en naiv forestilling om at ungene skal bli som en selv.

Anonymous poster hash: 28ce5...2b3