Hvordan er det å jobbe i barnevernet ?

[AnonymBruker]

Hvordan er en typisk arbeidsdag ?

I institusjon:

Starter vakten med overlapp fra tidligere vaktpersjonale.

Følger opp barna/ungdommene med skole/skolearbeid, drar på møter med foreldre/skole/barnevern, henter og bringer på aktiviteter, finner på aktiviteter, lager mat osv.
Rapporter og annet papirarbeid føres.
Barn hentes og bringes videre fra en institusjon til en annen.
På slutten av skiftet overlappes de som kommer på nytt skift.

I barneverntjenesten:
Starter dagen med å lage en oversikt over dagen, lese/svare på post, tekstmeldinger, e-post, osv.

Morgenmøte med de andre.
Nye bekymringsmeldinger blir lest opp og drøftet.

Pågående saker blir drøftet.

Resten av dagen går til møtevirksomhet, reising og rapportføring.

Har hørt flere barnevernspedagoger som sier de heller ville valgt læreryrket hvis du kunne ha valgt på nytt...er flere enig i dette ? Positive/negative sider ved yrket ?

Jeg kan kun svare for min egen del:
Jeg ville ha valgt noe annet, dersom jeg skulle velge på nytt og jeg vurderer å utdanne meg til adjunkt eller lektor.

Å jobbe i institusjon synes jeg er svært krevende.

Det er høy turn-over både blant de som er beboere og de som er ansatte.

Det er fryktelig tungt å jobbe f.eks på et sted hvor mange av de ansatte er nye, vikarer, ufaglærte osv.

Det er også svært tungt å jobbe et sted hvor de ansatte ikke har den samme holdningen til ting, eller utøver den samme praksisen. I forhold til grensesetting, rutiner, og annen praksis.

Det er vanskelig å være ansatt på et sted hvor man blir institusjonalisert etter 14.dager.

Når man som ansatt slutter å stille spørsmål ved praksis, slutter å "kjempe for barna/ungdommene" og begynner å gjøre ting bare fordi man blir bett om det, eller fordi alt som skjer på arbeidsplassen blir begrunnet med " det er sånn vi gjør det her " og " vi gjør det fordi det er sånn vi pleier å gjøre det"

Å jobbe i en barnevernstjeneste kan være svært krevende.

Arbeidsmengden står aldri overens med arbeidskapasitet.
Hvis du er alene om å være første-saksbehandler til 45 - 48 barn men egentlig bare har tid til 10, så går det inn på deg, uansett hvor dyktig du er.

For hvert barn er det som regel foreldre, søsken, besteforeldre, tanter, onkler, stemor/stefar, stesøsken og halvsøsken.
Det er skolebytter, bekymrede lærere, helsesøstere og rektorer.
Det bytte fra én institusjon til en annen. Det er skifte fra én skole til en annen.

Det er samtykkeerklæringer til innhenting av informasjon. Det er begjæringer. Det er vedtak. Det er møter. Det er klage på vedtak og det er klager på saksbehandleren.

Tidsfrister er ekstremt viktig, både for barnets/ungdommens praktiske hverdag og for hele rettssikkerheten.

Men for å kunne holde tidsfrister er man avhengig av andre. Både parter i saken f.eks at barnet/ungdommen møter opp, at foreldrene møter og svarer på henvendelser. At BUP/PPT svarer på henvisninger. At skolen svarer. At BUFETAT svarer. osv.

Det er svært mange som er involvert i ett barn/en ungdoms sin hverdag. Hvis forholdet mellom barnets foreldre er konfliktfylt og forholdet deres til skolen er konfliktfylt, kan det by på en hel del ekstrautfordringer.

Hvis jeg som saksbehandler selv fikk bestemme, skulle jeg hatt en svært god 1:1 kontakt med barnet/ungdommen
og gjerne tilbringe mer tid med dem.

Den gode relasjonen, tryggheten til meg som voksenperson og de gode samtalene kommer ikke av seg selv

tirsdag klokken 10:15 til 11:00 på et kontor man ikke er kjent - med en person man ikke kjenner.

Slikt tar tid.

Anonymous poster hash: b4ef4...3e9

[AnonymBruker]

Hvordan er en typisk arbeidsdag ?

I institusjon:

Starter vakten med overlapp fra tidligere vaktpersjonale.

Følger opp barna/ungdommene med skole/skolearbeid, drar på møter med foreldre/skole/barnevern, henter og bringer på aktiviteter, finner på aktiviteter, lager mat osv.

Rapporter og annet papirarbeid føres.

Barn hentes og bringes videre fra en institusjon til en annen.

På slutten av skiftet overlappes de som kommer på nytt skift.

I barneverntjenesten:

Starter dagen med å lage en oversikt over dagen, lese/svare på post, tekstmeldinger, e-post, osv.

Morgenmøte med de andre.

Nye bekymringsmeldinger blir lest opp og drøftet.

Pågående saker blir drøftet.

Resten av dagen går til møtevirksomhet, reising og rapportføring.

Har hørt flere barnevernspedagoger som sier de heller ville valgt læreryrket hvis du kunne ha valgt på nytt...er flere enig i dette ? Positive/negative sider ved yrket ?

Jeg kan kun svare for min egen del:

Jeg ville ha valgt noe annet, dersom jeg skulle velge på nytt og jeg vurderer å utdanne meg til adjunkt eller lektor.

Å jobbe i institusjon synes jeg er svært krevende.

Det er høy turn-over både blant de som er beboere og de som er ansatte.

Det er fryktelig tungt å jobbe f.eks på et sted hvor mange av de ansatte er nye, vikarer, ufaglærte osv.

Det er også svært tungt å jobbe et sted hvor de ansatte ikke har den samme holdningen til ting, eller utøver den samme praksisen. I forhold til grensesetting, rutiner, og annen praksis.

Det er vanskelig å være ansatt på et sted hvor man blir institusjonalisert etter 14.dager.

Når man som ansatt slutter å stille spørsmål ved praksis, slutter å "kjempe for barna/ungdommene" og begynner å gjøre ting bare fordi man blir bett om det, eller fordi alt som skjer på arbeidsplassen blir begrunnet med " det er sånn vi gjør det her " og " vi gjør det fordi det er sånn vi pleier å gjøre det"

Å jobbe i en barnevernstjeneste kan være svært krevende.

Arbeidsmengden står aldri overens med arbeidskapasitet.

Hvis du er alene om å være første-saksbehandler til 45 - 48 barn men egentlig bare har tid til 10, så går det inn på deg, uansett hvor dyktig du er.

For hvert barn er det som regel foreldre, søsken, besteforeldre, tanter, onkler, stemor/stefar, stesøsken og halvsøsken.

Det er skolebytter, bekymrede lærere, helsesøstere og rektorer.

Det bytte fra én institusjon til en annen. Det er skifte fra én skole til en annen.

Det er samtykkeerklæringer til innhenting av informasjon. Det er begjæringer. Det er vedtak. Det er møter. Det er klage på vedtak og det er klager på saksbehandleren.

Tidsfrister er ekstremt viktig, både for barnets/ungdommens praktiske hverdag og for hele rettssikkerheten.

Men for å kunne holde tidsfrister er man avhengig av andre. Både parter i saken f.eks at barnet/ungdommen møter opp, at foreldrene møter og svarer på henvendelser. At BUP/PPT svarer på henvisninger. At skolen svarer. At BUFETAT svarer. osv.

Det er svært mange som er involvert i ett barn/en ungdoms sin hverdag. Hvis forholdet mellom barnets foreldre er konfliktfylt og forholdet deres til skolen er konfliktfylt, kan det by på en hel del ekstrautfordringer.

Hvis jeg som saksbehandler selv fikk bestemme, skulle jeg hatt en svært god 1:1 kontakt med barnet/ungdommen

og gjerne tilbringe mer tid med dem.

Den gode relasjonen, tryggheten til meg som voksenperson og de gode samtalene kommer ikke av seg selv

tirsdag klokken 10:15 til 11:00 på et kontor man ikke er kjent - med en person man ikke kjenner.

Slikt tar tid.

Anonymous poster hash: b4ef4...3e9

Tusen Takk for godt svar mener du lærer er en bedre utdannelse å ta hvis man ønsker å være der for barn og ungdom med både små og store problemer i hverdagen ? Kan man som lærer med videreutdanning få jobber i BUP, barnevernet og som feks familieterapeut ?

Anonymous poster hash: a2841...52f

[AnonymBruker]

Tusen Takk for godt svar mener du lærer er en bedre utdannelse å ta hvis man ønsker å være der for barn og ungdom med både små og store problemer i hverdagen ? Kan man som lærer med videreutdanning få jobber i BUP, barnevernet og som feks familieterapeut ?

Anonymous poster hash: a2841...52f

Som lærer vil du kunne følge barna veldig tett i hverdagen. Du vil kunne bli mye mye bedre kjent med de barna og ungdommene du jobber med. Man er helt enkelt " tettere på ". Både som lærer, spesialpedagog og som sosiallærer.

Selv om mange av kollegaene dine vil være opptatt av " at lærere skal få være lærere og bare lærere "

Som lærer kan man fint jobbe både i NAV, barneverntjenesten og i private/offentlige institusjoner.

Anonymous poster hash: b4ef4...3e9

[AnonymBruker]

Som lærer vil du kunne følge barna veldig tett i hverdagen. Du vil kunne bli mye mye bedre kjent med de barna og ungdommene du jobber med. Man er helt enkelt " tettere på ". Både som lærer, spesialpedagog og som sosiallærer.

Selv om mange av kollegaene dine vil være opptatt av " at lærere skal få være lærere og bare lærere "

Som lærer kan man fint jobbe både i NAV, barneverntjenesten og i private/offentlige institusjoner.

Anonymous poster hash: b4ef4...3e9

Takk for gode svar

Anonymous poster hash: a2841...52f

[AnonymBruker]

Jeg vurderer å søke dette på hioa til høsten vil dere anbefale utdanningen/yrket ?

Anonymous poster hash: a2841...52f