Gå til innhold

Jeg er uansettelig


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg har et lengre opphold på CVen på grunn av langvarig sykdom og frykter at dette kommer til å forfølge meg livet ut. Fra høsten av går jeg tilbake igjen til skolebenken i et år og vil da sitte igjen med en bachelor, men føler at det ikke er noe vits ettersom det ikke finnes en eneste arbeidsgiver som vil ta i meg med ildtang engang. Alt virker fullstendig håpløst og jeg klarer ikke å se noen vei ut av det. Ikke blir jeg noe yngre heller.

På toppen av det hele skyldes oppholdet på CVen at jeg ble utsatt for en voldtekt som gjorde at karakterene mine tok et solid og langvarig svalestup før jeg gikk rett i kjelleren og ble der. Det er det som føles så urettferdig, jeg ble utsatt for noe som var fullstendig utenfor min kontroll, men nå er livet mitt fullstendig rasert og jeg får det ikke tilbake. Det i seg selv går hardt utover selvtilliten. Jeg klarer ikke å legge denne forferdelig vonde hendelsen bak meg før jeg har fått tilbake et liv jeg kan være stolt av. Men det ser ikke ut til at jeg får det. Hver eneste dag blir jeg minnet på denne hendelsen fordi jeg hver eneste dag blir minnet på hvor mislykket jeg er og hvor mye jeg faktisk har klart å rote til livet mitt. Jeg hadde en lysende fremtid fremfor meg, men nå jobber jeg som ringevikar i hjemmesykepleien. Det var ikke akkurat tørking av gamle rumper som var det livet jeg hadde sett for meg.

Jeg føler meg på sett og vis kastet ut av samfunnet. Jeg har aller mest lyst til å isolere meg fullstendig for det er rett og slett pinlig hvor lite jeg faktisk har utrettet i løpet av mine år på denne jorden.

Hva kan jeg gjøre?



Anonymous poster hash: 6e1ec...c54
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Har du faktisk søkt på noe og fått avslag da? Uansett kan du ikke forvente så mye før du faktisk har avlagt grad - siden det virker som at du prøver å satse høyt.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke gi opp! Jeg er livredd for det samme, for jeg har også noen års hull i CV-en. Du har jo en jobb! Hvordan fikk du den? :) Det beste er nok å være ærlig med en framtidig arbeidsgiver. Si at du vet at det er noen hull der, og det er på grunn av sykdom, men at du er 100% frisk nå, og så får du din nåværende arbeidplass til å gi deg en attest og så bruker du dem som referanse. Dette kommer til å gå fint! Ikke gi opp før du har prøvd :) Ta utdannelsen!

Jeg heier på deg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først skal du søke hjelp for voldtekten. Det finnes sentre og støttegrupper. Bare å google.

Ellers vil jeg si, at ang om du blir attraktiv på jobbmarkedet, handler mye om hva du utdanner deg som. Tar du en veldig generell "tulleutdannelse" som ikke er yrkesrettet, vil nok et hull i cv ha mye å si. Men velger du noe det er mangel på, noe det er lett å få jobb som, vil du ikke slite så mye.

Lykke til:)

Anonymous poster hash: 0cd25...d91

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva du kan gjøre? Du kan slutte å synes så synd på deg selv og omtale eldre mennesker med den respekten de fortjener.



Anonymous poster hash: 5aa8f...fce
  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har et lengre opphold på CVen på grunn av langvarig sykdom og frykter at dette kommer til å forfølge meg livet ut. Fra høsten av går jeg tilbake igjen til skolebenken i et år og vil da sitte igjen med en bachelor, men føler at det ikke er noe vits ettersom det ikke finnes en eneste arbeidsgiver som vil ta i meg med ildtang engang. Alt virker fullstendig håpløst og jeg klarer ikke å se noen vei ut av det. Ikke blir jeg noe yngre heller.

På toppen av det hele skyldes oppholdet på CVen at jeg ble utsatt for en voldtekt som gjorde at karakterene mine tok et solid og langvarig svalestup før jeg gikk rett i kjelleren og ble der. Det er det som føles så urettferdig, jeg ble utsatt for noe som var fullstendig utenfor min kontroll, men nå er livet mitt fullstendig rasert og jeg får det ikke tilbake. Det i seg selv går hardt utover selvtilliten. Jeg klarer ikke å legge denne forferdelig vonde hendelsen bak meg før jeg har fått tilbake et liv jeg kan være stolt av. Men det ser ikke ut til at jeg får det. Hver eneste dag blir jeg minnet på denne hendelsen fordi jeg hver eneste dag blir minnet på hvor mislykket jeg er og hvor mye jeg faktisk har klart å rote til livet mitt. Jeg hadde en lysende fremtid fremfor meg, men nå jobber jeg som ringevikar i hjemmesykepleien. Det var ikke akkurat tørking av gamle rumper som var det livet jeg hadde sett for meg.

Jeg føler meg på sett og vis kastet ut av samfunnet. Jeg har aller mest lyst til å isolere meg fullstendig for det er rett og slett pinlig hvor lite jeg faktisk har utrettet i løpet av mine år på denne jorden.

Hva kan jeg gjøre?

Anonymous poster hash: 6e1ec...c54

1. Du er en ansatt nå.

2. Du har tanker om deg selv som ikke er fakta, det er bare tenker. De tyder på at du tolker sånn som livet ditt er nå i et svært kritisk lys. Ville du tenkt sånn hvis din beste venn gikk gjennom det du har opplevd?

Jeg har ikke møtt deg, men tenker at du har overlevd noe av det verste jeg kan forestille meg.

Hadde du kommet på intervju hos meg, med en bachelor fullført, og jeg hadde påpekt "hull i CV". Så håper jeg at du kommer dit at du kan si: "Jeg var igjennom en livskrise etter en traumatisk hendelse, var en tøff periode, men jeg lærte mye om meg selv. Og jeg er kommet styrket ut av det som et mer modent menneske, og jeg vet at jeg er en god kandidat for denne stillingen."

Jeg hadde ansatt deg fremfor andre, på grunn av ditt mot. Tygg litt på den.

Jeg heier på deg.

Anonymous poster hash: a0238...f4b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Har du faktisk søkt på noe og fått avslag da? Uansett kan du ikke forvente så mye før du faktisk har avlagt grad - siden det virker som at du prøver å satse høyt.

Har søkt til jeg blir helt blå i fjeset. Søker kun på jobber Jeg er mer enn godt nok kvalifisert til basert på den arbeidserfaringen jeg allerede har. Jeg søker både på fulltid og deltid, men sikter primært etter deltid. Ikke fordi jeg ikke ønsker å jobbe fulltid, men fordi svært få arbeidsgivere er interessert i å ansette en som sannsyneligvis slutter til høsten likevel.

TS

Anonymous poster hash: 6e1ec...c54

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har søkt til jeg blir helt blå i fjeset. Søker kun på jobber Jeg er mer enn godt nok kvalifisert til basert på den arbeidserfaringen jeg allerede har. Jeg søker både på fulltid og deltid, men sikter primært etter deltid. Ikke fordi jeg ikke ønsker å jobbe fulltid, men fordi svært få arbeidsgivere er interessert i å ansette en som sannsyneligvis slutter til høsten likevel.

TS

Anonymous poster hash: 6e1ec...c54

Kanskje ikke kompetansen din er ønsket. Eller så kan det være at søknaden er dårlig skrevet eller CV din er rotete satt opp. Har du spurt hvorfor du ikke blir tatt med i betraktning på de jobbene du har søkt?

Anonymous poster hash: 5aa8f...fce

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har søkt til jeg blir helt blå i fjeset. Søker kun på jobber Jeg er mer enn godt nok kvalifisert til basert på den arbeidserfaringen jeg allerede har. Jeg søker både på fulltid og deltid, men sikter primært etter deltid. Ikke fordi jeg ikke ønsker å jobbe fulltid, men fordi svært få arbeidsgivere er interessert i å ansette en som sannsyneligvis slutter til høsten likevel.

TS

Anonymous poster hash: 6e1ec...c54

Håper i alle fall ikke du fortsetter i hjemmesykepleien. Slik som du snakker om den jobben er det klart at de fortjener bedre.

Anonymous poster hash: 5aa8f...fce

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1. Du er en ansatt nå.

2. Du har tanker om deg selv som ikke er fakta, det er bare tenker. De tyder på at du tolker sånn som livet ditt er nå i et svært kritisk lys. Ville du tenkt sånn hvis din beste venn gikk gjennom det du har opplevd?

Jeg har ikke møtt deg, men tenker at du har overlevd noe av det verste jeg kan forestille meg.

Hadde du kommet på intervju hos meg, med en bachelor fullført, og jeg hadde påpekt "hull i CV". Så håper jeg at du kommer dit at du kan si: "Jeg var igjennom en livskrise etter en traumatisk hendelse, var en tøff periode, men jeg lærte mye om meg selv. Og jeg er kommet styrket ut av det som et mer modent menneske, og jeg vet at jeg er en god kandidat for denne stillingen."

Jeg hadde ansatt deg fremfor andre, på grunn av ditt mot. Tygg litt på den.

Jeg heier på deg.

Anonymous poster hash: a0238...f4b

Takk, det var en veldig fin formulering, den tar jeg med meg videre. Nå kommer jeg sjeldent så langt som til intervju, selv om jeg vil tørre å påstå at jeg skriver gode og målrettede søknader.

Jeg hadde ikke dømt en venninne om rollene hadde vært byttet om, men nå går jeg heller ikke rundt og forklarer alle og enhver hvorfor det gikk så galt som det gjorde, så det omverdnen ser er at jeg ikke får til stort. TS

Anonymous poster hash: 6e1ec...c54

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper i alle fall ikke du fortsetter i hjemmesykepleien. Slik som du snakker om den jobben er det klart at de fortjener bedre.

Anonymous poster hash: 5aa8f...fce

OK, jeg har akkurat hatt en dårlig dag på jobb og det jeg skrev må tolkes i lys av det. Kall det en utblåsning om du vil. Jeg pleier ikke å ordlegge meg slik til vanlig eller ha slike holdninger til brukerene våre, men nå var jeg altså fryktelig frustrert. Til info kan jeg nevne at vi også har svært misfornøyde brukere siden vi aldri klarer å komme til oppsatt tid, rett og slett fordi tidspresset er alt for høyt og organiseringen er så og si fraværende. Det tar på når man hele tiden får kjeft og føler seg utilstrekkelig for den jobben man gjør etter beste evne.

Har du aldri hatt en dårlig dag på jobb? Tror du at en enkelt innlegg på KG er 100% representativt for mine holdninger til de eldre, eller kan det tenkes det var en formulering som var satt på spissen?

TS

Anonymous poster hash: 6e1ec...c54

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OK, jeg har akkurat hatt en dårlig dag på jobb og det jeg skrev må tolkes i lys av det. Kall det en utblåsning om du vil. Jeg pleier ikke å ordlegge meg slik til vanlig eller ha slike holdninger til brukerene våre, men nå var jeg altså fryktelig frustrert. Til info kan jeg nevne at vi også har svært misfornøyde brukere siden vi aldri klarer å komme til oppsatt tid, rett og slett fordi tidspresset er alt for høyt og organiseringen er så og si fraværende. Det tar på når man hele tiden får kjeft og føler seg utilstrekkelig for den jobben man gjør etter beste evne.

Har du aldri hatt en dårlig dag på jobb? Tror du at en enkelt innlegg på KG er 100% representativt for mine holdninger til de eldre, eller kan det tenkes det var en formulering som var satt på spissen?

TS

Anonymous poster hash: 6e1ec...c54

TS; veldig leit med det som skjedde med deg, virkelig. Men herregud for med whining, da.

Anonymous poster hash: 5aa8f...fce

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en lysende fremtid fremfor meg, men nå jobber jeg som ringevikar i hjemmesykepleien. Det var ikke akkurat tørking av gamle rumper som var det livet jeg hadde sett for meg. Jeg føler meg på sett og vis kastet ut av samfunnet. Jeg har aller mest lyst til å isolere meg fullstendig for det er rett og slett pinlig hvor lite jeg faktisk har utrettet i løpet av mine år på denne jorden. Hva kan jeg gjøre? Anonymous poster hash: 6e1ec...c54 [/quote

Og der mistet du all sympati fra meg, og tilsynelatende mange andre her inne. Poff, så var den borte. Jeg har jobbet mange år i helsevesenet uten å omtale eldre slik du gjør, og jeg klarer også å se viktigheten av en jobb som består av mye mer enn å "tørke rumper". Du tror du er eslet for mer enn andre, du får innse at det er du ikke der du er nå. Og mener du at du kan bli det en gang i fremtiden så får du jobbe for det, men bedre karwkterer, gode referanser, frivillig arbeid osv. Og samtidig med dett får du gå til fastlegen og be om henvisning til psykolog så du får jobbet med deg selv. Og holdningene dine.

Anonymous poster hash: 221d7...536

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Først skal du søke hjelp for voldtekten. Det finnes sentre og støttegrupper. Bare å google.

Ellers vil jeg si, at ang om du blir attraktiv på jobbmarkedet, handler mye om hva du utdanner deg som. Tar du en veldig generell "tulleutdannelse" som ikke er yrkesrettet, vil nok et hull i cv ha mye å si. Men velger du noe det er mangel på, noe det er lett å få jobb som, vil du ikke slite så mye.

Lykke til:)

Anonymous poster hash: 0cd25...d91

Jeg får hjelp nå, etter veldig lang tid. Forhåpentligvis blir ting bedre, men jeg synes likevel det er tungt å ikke klare å leve opp til de forventningene som stilles til meg.

Tar ingen tulleutdannelse, heldigvis. Gikk på en femårig profesjonsutdannelse som jeg nå gjør om til en bachelor ved et annet universitet. Faren er selvsagt at jeg alltid vil stille bakerst i køen siden det forventes en master innenfor mitt fagfelt. Men jeg tenker som så at det hvertfall ikke vil gjøre meg mindre attraktiv for en arbeidsgiver og en bachelor er mer oppnåelig. Dessuten har jeg ikke lenger studierett ved profesjonsutdanningen på grunn av for stort etterslep

TS

Anonymous poster hash: 6e1ec...c54

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så håper jeg at du kommer dit at du kan si: "Jeg var igjennom en livskrise etter en traumatisk hendelse, var en tøff periode, men jeg lærte mye om meg selv. Og jeg er kommet styrket ut av det som et mer modent menneske, og jeg vet at jeg er en god kandidat for denne stillingen."

De fleste kommer dessverre ikke styrket ut av slike hendelser, men svekket.

Anonymous poster hash: 8687a...180

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ærlig talt, et par av dere! Nå skriver TS veldig sårt og ærlig om noe som er vondt for henne og dere klarer å tolke det til at hun ikke har respekt for de eldre hun jobber med? Hva om du selv, AB et-eller-annet hadde hatt alle muligheter til en lysende fremtid, men blitt utsatt for en voldtekt og blitt psykisk syk av det slik at karrieren din gikk i dass? Hadde du vært strålende glad for å se dine jevnaldrende lykkes med sine drømmer mens du selv hadde en dårlig betalt, slitsom og kjedelig lavstatusjobb? Det tviler jeg på, uansett hvor viktig det isolert sett er at noen gjør den jobben.

TS: Søk hjelp. Og er du sikker på at alle tog er gått for deg? Hvor gammel er du? Kan du flytte på deg og ta profesjonsutdanningen et annet sted?



Anonymous poster hash: ff7df...990
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Ærlig talt, et par av dere! Nå skriver TS veldig sårt og ærlig om noe som er vondt for henne og dere klarer å tolke det til at hun ikke har respekt for de eldre hun jobber med? Hva om du selv, AB et-eller-annet hadde hatt alle muligheter til en lysende fremtid, men blitt utsatt for en voldtekt og blitt psykisk syk av det slik at karrieren din gikk i dass? Hadde du vært strålende glad for å se dine jevnaldrende lykkes med sine drømmer mens du selv hadde en dårlig betalt, slitsom og kjedelig lavstatusjobb? Det tviler jeg på, uansett hvor viktig det isolert sett er at noen gjør den jobben.

TS: Søk hjelp. Og er du sikker på at alle tog er gått for deg? Hvor gammel er du? Kan du flytte på deg og ta profesjonsutdanningen et annet sted?

Anonymous poster hash: ff7df...990

Ærlig talt, er nettopp hva som er blitt gjort her. At ts har vært utsatt for noe forferdelig, er utvilsomt. Det som derimot er mer problematisk, er holdingene som utvises - at man er blitt utsatt for noe fælt gir en ikke rett til å snakke respektløst om en gruppe mennesker, som hun attpåtil jobber med. Kan legge til at selvmedlidenhet og som nevnt respektløshet, er ikke sympativekkende i mine øyne, og det ser ut til å heller ikke være det i flere andres, heller.

Anonymous poster hash: 5aa8f...fce

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...