Fikk tilbud om jobb, men det er ett problem...:

[Gjest]

TS har aldri sagt at hun har en søvnforstyrrelse?

Nei men det betyr ikke at ts ikke har det. En del av de med problemene til TS lider faktisk av døgnrytmeforstyrrelse - for eksempel forsinket søvnfasesyndrom. Det er derfor TS bør komme seg til en lege som tar dette på alvor for å finne ut om det faktisk er dette TS lider av - for i så fall hjelper det lite å "bite tenna sammen". Mange med denne forstyrrelsen sliter med å ikke bli tatt på alvor, og får heller beskjed om å skjerpe seg.

Det er absolutt ikke sikkert TS har denne forstyrrelsen, men det er viktig å sjekke det ut, i stedetfor å gå i årevis og bite tenna sammen uten at det hjelper. Derfor blir det litt dumt å si at det eneste som hjelper hvis man sliter med å stå opp er å skjerpe seg, det er nemlig ikke sikkert det hjelper i det hele tatt!

http://no.wikipedia.org/wiki/D%C3%B8gnrytmeforstyrrelse

[AnonymBruker]

Seriøst. Tror du at du er eneste B-menneske sliter med å stå opp? Dette handler om innstillingen din, og med den der gidder ikke - buhu, det er så vanskelig - innstillingen så kommer du til å få ett problem, du kommer til å slite og du kommer til å feile. Synd, men er du ikke villig til å gjøre en innsats så får du legge fra deg lysten om denne jobben, og skaffe deg jobb som nattevakt på ett pleiehjem

Anonymous poster hash: 16e54...146

[AnonymBruker]

Rett på sak:

Jeg har fått tilbud om en jobb som jeg synes er et greit tilbud med tanke på at jeg ikke har utdanningen som matcher.

Problemet er at den starter klokken åtte hver morgen, og jeg vet ikke om jeg takler det. Det høres kanskje pinglete ut, men jeg er vel kanskje også litt pingle.

Det er som om at jeg ikke er bygget for å klare det. Jeg klarer aldri å være tidsnok når det er så tidlig, og jeg synes det er så flaut å ikke være punktlig gang på gang på gang.

Dessuten blir dagen før helt ødelagt. Jeg går og gruer meg og har vondt i magen med tanke på klokkeslettet jeg må stå opp. Bare det å legge seg er grusomt.

Har hatt mange slike jobber, og jeg vet at jeg blir ulykkelig av det - og at jeg blir stressa, flau og i dårlig humør når jeg ikke rekker å være tidsnok.

Jeg jobber gjerne ettermiddag, kveld og natt. Kan jobbe døgnet rundt så lenge jeg ikke starter tidlig. Problemet her er bare at dette er en kontorjobb, og det er vanskelig å finne denne type jobb som ikke er 8 - 16.

Så for å gjøre noe som passer meg bør jeg lete etter en jobb som fungerer med rytmen min, men jeg vil ha denne jobben!!

Så hva gjør jeg? Finnes det noen gode tips til hvordan i all verden jeg kan forbedre meg?

Please ikke skriv ting som "det er bare å bite i det sure eplet" eller "det er jo bare å stå opp tidligere".

Det er som folk sier til overvektige at "det er jo bare å spise mindre og trene mer" og "det er jo bare å slutte" til snus- og røykavhengige. DET ER IKKE SÅ ENKELT!

Jeg håååååper at noen her inne har råd eller erfaringer, for jeg er rådvill!

Anonymous poster hash: 2a397...9a1

Ok,

DRITTUNGE! Gi meg den jobben så gjør jeg det med glede. Har familie å brødfrø!

Anonymous poster hash: 80248...512

[AnonymBruker]

Kanskje svaret ligger her: http://forskning.no/menneskekroppen-sovn/2008/02/b-menneskegenet-er-funnet

Anonymous poster hash: e61df...a67

Takk for link! Skal sjekke den ut

Anonymous poster hash: 2a397...9a1

[AnonymBruker]

Kanskje svaret ligger her: http://forskning.no/menneskekroppen-sovn/2008/02/b-menneskegenet-er-funnet

Anonymous poster hash: e61df...a67

Takk for link! Skal sjekke den ut

Anonymous poster hash: 2a397...9a1

[AnonymBruker]

Du vil helst begynne å jobbe en gang ette klokka 12, og aller helst klokka 21 på kvelden.

Og før det sier du at du vil starte for deg selv, og det i en noenlunde lik bransje som du har fått jobb i nå.

Hvordan skal du klare å få den bedriften til å gå rundt? Hvis kjernetid i den bransjen er 8-16 så sier det seg jo selv at når du starter for deg selv så må du uansett forholde deg til de tidene.

Du må ta tak i dette.

Jeg er heller ikke noe A-menneske. På ingen måte! Før kunne jeg lett sove til etter 12. Men nettop på grunn av jobb og senere barn ble jeg nødt til å stå opp tidlig. Jeg måtte lære meg rett og slett. Jeg sliter enda litt med det og har et morratryne som jeg ikke unner noen å se, men med wake-up light og radio om morgenen så går det helt OK.

Nei, skal ikke i en lik bransje, men jeg vil gagne på erfaringen denne bransjen vil gi meg.

I det jeg tenker å starte jobber man nesten døgnet rundt, så det er ikke så nøye når på døgnet man sover.

Du sier du har hatt sånne jobber før? Har det vært hver dag over lang tid?

Jeg regner med at sånt blir man vant til etterhvert. Jeg var vant med i flere år å starte på skole ikke senere enn 9.15. Så begynte jeg på et annet studie, hvor jeg bodde lengre unna skolen og vi hadde forelesninger fra kl 8.15!! Jeg var sikker på at hver dag kom til å bli ødelagt, jeg måtte jo stå opp enda tidligere og, siden jeg hadde lengre vei å gå enn tidligere!

De første dagene var jeg trøtt og jævlig, men ble vant med det etterhvert. Det er bare å legge seg litt tidligere om man trenger visse timer med søvn. Om du legger deg tidligere enn vanlig skal ikke ha noen ting å si når du har kommet inn i rytmen. Det er ikke sånn at livet blir automatisk bedre for alle av å legge seg kl 01.00 og stå opp kl. 9. Bare man får nok timer med søvn kan man jo legge seg kl 15 og stå opp kl 24 hvis man vil.

I en periode på noen uker måtte jeg stå opp kl 6 pga praksis, lang reisevei , og vi begynte tidlig. Jeg var kjempetrøtt de første dagene, men gikk bedre etterhvert. La meg kl 21 hver kveld.

Anonymous poster hash: b0e7f...0ca

Ja, har det. Har jo vært student + et par tidligjobber etter det.

I den første jobben endte det med at jeg fikk et lite sammenbrudd på jobb. Jeg var helt utslitt og nervene var helt ødelagte. Hadde gått og kjent hele dagen at "nå er det ikke lenge til det renner over for meg", og plutselig føltes det nesten som om jeg fikk panikk. Måtte bare gå på badet og gråte og finne pusten igjen. Heldigvis var det bare en times tid igjen til dagen var over, så holdt ut den timen og lot det være min siste arbeidsdag.

Hele perioden i den jobben (det hadde ikke noe med selve jobben eller kollegaer å gjøre - det var helt fint) følte jeg meg mer ulykkelig enn jeg noen gang har vært. Jeg gråt, hadde vondt i meg, var alltid overtrøtt, så alltid på klokka og bare gruet meg til å legge meg hver dag.

Jeg vil aldri tilbake til det livet igjen.

Denne jobben betyr litt mer for meg enn min første jobb, så jeg tror ikke det vil bi like ille denne gangen(vil ikke føle at jeg jobber kun for pengene). Men jeg er sikker på at jeg kommer til å se mye på klokka og føle meg tvunget til å ikke kunne nyte fritiden min om jeg ikke finner en måte å takle dette på.

Anonymous poster hash: 2a397...9a1

[daemonia]

Nei, skal ikke i en lik bransje, men jeg vil gagne på erfaringen denne bransjen vil gi meg.

I det jeg tenker å starte jobber man nesten døgnet rundt, så det er ikke så nøye når på døgnet man sover.

Anonymous poster hash: 2a397...9a1

Ok, da misforstod jeg hensikten.

Men dra deg gjennom det her da for erfaringens del.

Jeg har hatt vaskejobb og kantinejobb som jeg hatet og jeg gruet meg hver dag i nesten 3 år fordi jeg måtte ha en jobb i tillegg til studier.

Jeg angrer ikke nå når jeg faktisk har mulighet til å starte for meg selv på grunn av formell kompetanse i kombinasjon med erfaring.

Og kjøp deg en wake-up light! Den gjorde veldig stor forskjell for min del

[AnonymBruker]

Seriøst. Tror du at du er eneste B-menneske sliter med å stå opp? Dette handler om innstillingen din, og med den der gidder ikke - buhu, det er så vanskelig - innstillingen så kommer du til å få ett problem, du kommer til å slite og du kommer til å feile. Synd, men er du ikke villig til å gjøre en innsats så får du legge fra deg lysten om denne jobben, og skaffe deg jobb som nattevakt på ett pleiehjem

Anonymous poster hash: 16e54...146

Har du i det hele tatt lest tråden? Hvordan tolker du det at jeg ikke vil gjøre en innsats? Jeg oppretter en tråd med råd, erfaringer og tips for hvordan jeg best kan klare dette, så påstår du at jeg gir blanke faen?

Og hvordan tolker du det at jeg tror jeg er den eneste i verden som har det slik? Kan ikke jeg løse mitt problem fordi andre har eller har hatt samme probemet ditt?

Det er jo ikke logisk en gang. Det virker som om du gikk inn i tråden kun for å lete etter noe å klage på.

Anonymous poster hash: 2a397...9a1

[AnonymBruker]

Ok, da misforstod jeg hensikten.

Men dra deg gjennom det her da for erfaringens del.

Jeg har hatt vaskejobb og kantinejobb som jeg hatet og jeg gruet meg hver dag i nesten 3 år fordi jeg måtte ha en jobb i tillegg til studier.

Jeg angrer ikke nå når jeg faktisk har mulighet til å starte for meg selv på grunn av formell kompetanse i kombinasjon med erfaring.

Og kjøp deg en wake-up light! Den gjorde veldig stor forskjell for min del

Hmm, kanskje jeg skal invisere i en slik! Har alltid trodd at det der bare er noe tull, men ser at flere her inne har anbefalt det. Siden jeg er så desperat som jeg er, bør jeg kanskje teste det ut

Anonymous poster hash: 2a397...9a1

[Amarinda]

Og forresten, det å bite tennene sammen og tvinge seg selv til å stå opp er den eneste løsningen. De første 3 månedene i ny jobb hatet jeg å stå opp tidlig (etter å ha vært student og arbeidsledig en stund) og følte ikke at jeg mestret jobben heller. Fikk meg ny jobb etter de 3 månedene og måtte stå opp enda tidligere, men elsket jobben og det gjorde det lettere. Etter hvert blir man vant til det. Men det handler også om å tvinge seg selv til å ikke tenke på hvor hardt det blir å stå opp om morgenen og å legge seg tidlig. For de tankene kan ta fullstendig knekken på motivasjonen til å jobbe.

[tussi84]

Jeg skjønner ts veldig mye selv. det er ikke bare å skjerpe seg som mange hevder. I noen tilfeller vil det være løsningen men det er langt fra et standard svar.

I mitt tilfelle fungerer jeg på denne måten. Jeg begynner kl 8 på jobb feks. Kl 1630 når jeg er hjemme fra jobb er jeg helt død og maks sliten men vet jeg ikke kan sove fordi det vil ødelegge døgnrytmen. Når det nærmer seg klokka for sengetid.. sånn to til tre timer før våkner jeg veldig. Den energien jeg burde ha når jeg står opp har jeg når jeg skal legge meg. Noe som ofte fører til at selv om jeg prøver å legge meg rundt 23 tiden blir jeg liggende våken lenge fordi kroppen er lys våken på en tid jeg burde sove på. Er jeg heldig får jeg sove rundt 7 til 7.5 timer.

Scenorio 2. Jeg begynner 12 på jobb. Står opp 1030. Føler meg mye mer opplagt. Får ikke den trøttheten midt på dagen. Blir trøtt rundt 2 tiden på natta. Sover fra ca 3 til ti, halv 11. Ergo samme antall timer som da jeg begynte tidlig.. men kroppen min fungerer etter denne klokka.. og denne døgnrytmen

Det handler ikke om latskap.

[Puny]

Nei men det betyr ikke at ts ikke har det. En del av de med problemene til TS lider faktisk av døgnrytmeforstyrrelse - for eksempel forsinket søvnfasesyndrom. Det er derfor TS bør komme seg til en lege som tar dette på alvor for å finne ut om det faktisk er dette TS lider av - for i så fall hjelper det lite å "bite tenna sammen". Mange med denne forstyrrelsen sliter med å ikke bli tatt på alvor, og får heller beskjed om å skjerpe seg.

Det er absolutt ikke sikkert TS har denne forstyrrelsen, men det er viktig å sjekke det ut, i stedetfor å gå i årevis og bite tenna sammen uten at det hjelper. Derfor blir det litt dumt å si at det eneste som hjelper hvis man sliter med å stå opp er å skjerpe seg, det er nemlig ikke sikkert det hjelper i det hele tatt!

http://no.wikipedia.org/wiki/D%C3%B8gnrytmeforstyrrelse

nei men hun har ikke noen diagnose per dags dato og da må vi jo forholde oss til det TS skriver i HI enn å spekulere i mulige sykdommer. Kanskje hun har en svulst i hjernen også? Men ingen av oss kan eller bør uttale oss om det...

[Gjest]

nei men hun har ikke noen diagnose per dags dato og da må vi jo forholde oss til det TS skriver i HI enn å spekulere i mulige sykdommer. Kanskje hun har en svulst i hjernen også? Men ingen av oss kan eller bør uttale oss om det...

Vel, jeg syns det er bedre å be folk til legen om man har symptomer som kan tyde på sykdom eller lignende, i stedetfor å bare be de skjerpe seg.

[AnonymBruker]

Jeg tror TS virkelig har store problemer med dette hvis jeg har fortsatt henne riktig, hun syns det er grusomt å stå opp før kl 12! Kl 8 kunne jeg forstått, men hvis en fortsatt er kjempetrøtt kl 12 så ligger det kanskje sykdom bak.

Så kom deg til en lege TS. Har aldri hørt om et så ekstremt B-menneske før, men det er jo klart dere finnes.

Anonymous poster hash: 27d80...624

[Chiquita]

Jeg lurer på når du legger deg/står opp nå når du ikke jobber?

Jeg kjenner også godt til problemet med å være mer våken på kveldstid (veldig typisk å være full av energi fra kl 21 og utover...)

Men det har for min del handlet mye om viljestyrke og kontinuitet, og etter 5-6 år begynte det å bli bedre.

Da ble det lettere å legge seg, lettere p sovne raskt, og lettere å bryte seg ut av senga - MEN, jeg planlegger fremdeles slik at jeg kan ligge så lenge som mulig på morgenen. Hvert minutt teller!

Det tar tid å endre rutiner og 'vaner', og det tar enda lengre tid å 'omprogrammere' kroppen!

[Puny]

Vel, jeg syns det er bedre å be folk til legen om man har symptomer som kan tyde på sykdom eller lignende, i stedetfor å bare be de skjerpe seg.

jeg regner med at folk tar vare på hesen sin og går til legen om de føler seg dårlig uavhengig av fremmede på internett.

[AnonymBruker]

Når du har gått arbeidsledig siden november da tar du jobben uansett, mener jeg!

Tips:

- Dobbeltsjekk i forhold til fleksitid.

- Begynn NÅ med å snu døgnrytmen din.

- Legg deg og stå opp til faste tidspunkt, hverdag som helg.

- Ikke drikk kaffe eller andre ting med koffein om kvelden.

- Ikke surf eller se på tv siste 1-2 timene før du legger deg.

- Skaff deg wakeuplight.

- Ha en vekkerklokke med skikkelig høy og grusom lyd og sett den et godt stykke unna sengen.

- Gjør klart alt du kan dagen før.

Lykke til

Anonymous poster hash: f0162...310

[AnonymBruker]

Er jo bare å venne seg til å legge seg tidligere? Jeg er b-menneske så til de grader, men arbeidstiden jeg trivdes best med var 7 - 15 pga man da får mest ut av dagen. Nå jobber jeg skift, og må snu døgnet frem og tilbake hver uke. Det er noe herk

Anonymous poster hash: 12438...18a