Fikk tilbud om jobb, men det er ett problem...:

[AnonymBruker]

Finn deg noe som bare er natt? Jeg har ikke sjanse i havet å være på jobb 8.00 fem dager i uken. Hadde forsovet meg halvparten av dagene. Nattarbeid løste den saken.

Takk for forståelse

Jeg kan godt jobbe natt, problemet er bare at denne bransjen kun operer på formiddagen :/ Jeg vil gjerne starte for meg selv, og da vil ikke dette være et problem (siden det ikke eksisterer tidligvakt), men jeg føler at denne jobben kanskje kan være en nødvendighet for å komme videre (erfaringsmessig).

Dessuten har jeg vært arbeidsløs siden midten av november nå, og jeg kjenner det brenner litt inni kroppen. Man blir rastløs av å ikke jobbe Er litt gira på å komme i yrkeslivet igjen.

Flytt nærmere, så kan du sove litt lenger?

Anonymous poster hash: 985dd...412

Done Hehe...

Jeg kjører ikke bil, så har bevisst flyttet sånn at jeg ikke er avhengig av det. Men jeg tror kanskje det at jeg må gå bidrar til å dempe motivasjonen min om morgenen. Å stå opp for å vite at jeg må gå i vannrett regn (bor på en svært vindfull plass i kalde nord) som pisker i nysminket ansikt i 15 minutter er lite fristende :S

når det ikke virker som at du er villig til å gjøre noe med det så er det vanskelig å gi råd. jeg jobbet tidligere i en butikk som åpnet kl 9. nå har jeg byttet butikk og den åpner kl 7, jeg må opp senest halv 6. det er en vanesak, jeg holdt på å ryke med de to første månedene, men nå går det greit.

Anonymous poster hash: 3049f...549

Det er akkurat slike svar jeg ikke ønsker. Dette er ikke råd, men synsing og en antakelse. At jeg ikke er villig til å gjøre noe med det stemmer overhodet ikke! Hvorfor tror du jeg skriver her inne? Hvorfor tror du jeg desperat leter etter måter å takle dette på?

Tror du ikke jeg har prøvd før? Jeg har hatt dagjobber før og jeg har studert. Dette er også et problem når jeg må opp tidlig for å gjøre noe jeg virkelig gleder meg til. Ting som å reise til utlandet, møte min elskede kjæreste og you name it.

Uansett hvor motivert man er, så er det IKKE BARE BARE!

Anonymous poster hash: 2a397...9a1

[AnonymBruker]

Og du har sjekket ut at det ikke er slik at det er kjernetid mellom 9 og 15?

Da kunne du kommet 09:00 og jobbet til 17.... + eventuelt det det eller var behov for. Jeg regner med vi snakker om en fast ansettelse ja?

Jepp Kl. 09 er også for tidlig. Begynte 08.30 i min forrige jobb. Slet med å være punktlig, men siden jeg jobbet dobbelt så mye helt gratis alle dagene, ble skyldfølelsen litt mindre.

Hva faen? Håper ikke du får unger noen gang. Levere de før jobb også, gud a meg.

Anonymous poster hash: 40e30...6e4

For en meningsløs kommentar. Hva har dette med saken å gjøre?

Men for å svare på spørsmålet ditt;

Jeg er ikke klar for barn ennå, mest fordi jeg ikke er ferdig med å utvikle meg selv (ref. tråden). Om jeg ikke ender opp med en dagjobb trenger jeg vel ikke levere de i noe barnehage så innmari tidlig? Og om jeg ender opp med en dagjobb og ennå har den om noen år, så betyr det vel at jeg har funnet en måte å leve med den på?!

Å insinuere at noen vil bli en dårlig mor fordi de ikke klarer å være på topp klokken sju hver morgen er bare teit.

Anonymous poster hash: 2a397...9a1

[Gjest Livmora]

Dersom du ikke har problemer med å miste resten av dagen så får du jo bare snu om på døgnet. Legg deg når du kommer hjem fra jobb kl 16, så vil du våkne på nattestid og ha god tid før jobb

[AnonymBruker]

Hvis det er så vanskelig for deg å stå opp om morgenen hver eneste dag så ville jeg nesten tatt en tur til legen. Det er jo en veldig hemmende egenskap i hverdagen, og noe hjelp må det jo være mulig å få.

Anonymous poster hash: e7d97...8a0

[AnonymBruker]

TS, når hadde du sett for deg at du kunne begynne på jobb da?

Anonymous poster hash: f025a...6fc

[AnonymBruker]

Jepp Kl. 09 er også for tidlig. Begynte 08.30 i min forrige jobb. Slet med å være punktlig, men siden jeg jobbet dobbelt så mye helt gratis alle dagene, ble skyldfølelsen litt mindre.

For en meningsløs kommentar. Hva har dette med saken å gjøre?

Men for å svare på spørsmålet ditt;

Jeg er ikke klar for barn ennå, mest fordi jeg ikke er ferdig med å utvikle meg selv (ref. tråden). Om jeg ikke ender opp med en dagjobb trenger jeg vel ikke levere de i noe barnehage så innmari tidlig? Og om jeg ender opp med en dagjobb og ennå har den om noen år, så betyr det vel at jeg har funnet en måte å leve med den på?!

Å insinuere at noen vil bli en dårlig mor fordi de ikke klarer å være på topp klokken sju hver morgen er bare teit.

Anonymous poster hash: 2a397...9a1

Nei, man har ikke noe valg enn å stå opp da, du virker lat.

Anonymous poster hash: 40e30...6e4

[AnonymBruker]

Jeg pleier å sette ting i perspektiv på en litt komisk måte, når jeg blir sliten eller motløs ifm jobb så tenker jeg på krigsdokumentarer og lignende hvor folk har overkommet helt sinnsyke situasjoner, og så tenker jeg på hvor pussy jeg egentlig er i forhold som liksom ikke greier dette. Nå er jeg mann da, noe sier meg at denne litt banale motivasjonsteknikken ikke er spesielt unisex eller generaliserbar innenfor mitt eget kjønn en gang.

Anonymous poster hash: a4a31...f11

Den er vi nok flere som bør bruke

Anonymous poster hash: e61df...a67

[Gjest Lille-pus]

Jepp Kl. 09 er også for tidlig. Begynte 08.30 i min forrige jobb. Slet med å være punktlig, men siden jeg jobbet dobbelt så mye helt gratis alle dagene, ble skyldfølelsen litt mindre.

For en meningsløs kommentar. Hva har dette med saken å gjøre?

Men for å svare på spørsmålet ditt;

Jeg er ikke klar for barn ennå, mest fordi jeg ikke er ferdig med å utvikle meg selv (ref. tråden). Om jeg ikke ender opp med en dagjobb trenger jeg vel ikke levere de i noe barnehage så innmari tidlig? Og om jeg ender opp med en dagjobb og ennå har den om noen år, så betyr det vel at jeg har funnet en måte å leve med den på?!

Å insinuere at noen vil bli en dårlig mor fordi de ikke klarer å være på topp klokken sju hver morgen er bare teit.

Anonymous poster hash: 2a397...9a1

Bare en tanke som slår meg... du har vært hos legen og sjekket at du ikke er lav på noen vitaminer eller er blodfattig?

Spør fordi jeg blir veldig trett og veldig sliten om jeg kommer litt lavt på blodprosent (som ikke er det begrepet som brukes lenger, men jeg tror du forstår hva jeg mener?).

Innenfor såkalt normalnivå for kvinner er 'lavt' for meg (ligger til min fars side av familien).

[AnonymBruker]

Jeg har full forståelse. Det er ikke alle menneskers biologiske klokke som er skapt for å stå tidlig opp, og jeg synes arbeidslivet i større grad burde ta hensyn til det.

Kartlegg søvnvanene dine. Snakk med lege om f.eks Melatonin. Ta jobben, skjerp deg skikkelig og kjør strengt regime.

Og om det ikke går, så må du akseptere at dagjobb ikke er for deg, og kanskje se deg om etter kvelds- eller nattjobb.

Men ønsker deg masse lykke til!

Takk Hva er det? Jeg er ikke så interessert i å ta noen medisiner, men det kan godt hende at legen har noen gode råd, ja. Eller kanskje en psykolog? Eller kanskje gå til hypnose?

Ja, jeg skal prøve, og om det ikke funker må jeg bare akseptere det, som du skriver. Men skal prøve hardt, for dette vil jeg gjerne klare.

Så du tror det finnes en løsning på problemet ditt med å komme for sent?

Da er jo spørsmålet - hva er det som er problemet? Hører du ikke vekkerklokka? Skrur du den bare av og sovner videre? Eller bruker du for lang tid om morgenen?

At løsningen er å komme for sent? Nei, et av problemene er å komme for sent. Jeg må motvirke det. Jeg må finne lure løsninger på å unngå å komme for sent.

Nei, jeg hører ikke vekkerklokka. Eller, på en måte. Jeg skrur den av i søvne. Derfor starter den oftest fire timer før jeg bør stå opp, sånn at jeg blir mer og mer til stede. Men nå har jeg fått kjæreste, så synes litt synd på han om jeg skal holde på sånn

Jeg bruker ofte for lang tid om morgenen også, ja. Men tror jeg har funnet en god løsning på det. Jeg dusjer alltid i forveien sånn at jeg ikke må bruke tid på det om morgenen, jeg finner alltid frem klær kvelden før, jeg har øyensminken klar når jeg legger meg (bruker falske vipper, så trenger ikke noen pekefingre på hvor farlig maskara er ) og jeg pakker sammen det jeg skal ha med meg. På den måten trenger jeg mindre tid, sånn at det er litt mindre sannsynlig for en forsinkelse.

Men det er ikke bare forsinkelsen som er et problem, Tabris Det er den følesen som ødelegger dagen min. Den følelsen som gjør at det svir i magen fordi jeg gruer meg sånn til å gjøre det samme morgenen etter. Får dårlig samvittighet av å sitte oppe, stresser av å komme meg i seng og får "angst" om jeg ikke får sove.

Det går alltid bra når jeg er kommet på jobb, for jeg trives som oftest i jobbene mine. Er flink i det jeg gjør og er vant med et godt arbeidsmiljø. Det er bare driten utenfor som plager meg

Anonymous poster hash: 2a397...9a1

[AnonymBruker]

Jeg pleier å sette ting i perspektiv på en litt komisk måte, når jeg blir sliten eller motløs ifm jobb så tenker jeg på krigsdokumentarer og lignende hvor folk har overkommet helt sinnsyke situasjoner, og så tenker jeg på hvor pussy jeg egentlig er i forhold som liksom ikke greier dette. Nå er jeg mann da, noe sier meg at denne litt banale motivasjonsteknikken ikke er spesielt unisex eller generaliserbar innenfor mitt eget kjønn en gang.

Anonymous poster hash: a4a31...f11

Hehe, den var litt kul. Kanskje jeg skal prøve den!

Takk for kult innspill! (=

Dersom du ikke har problemer med å miste resten av dagen så får du jo bare snu om på døgnet. Legg deg når du kommer hjem fra jobb kl 16, så vil du våkne på nattestid og ha god tid før jobb

Men problemet der er at jeg da mister alt av det sosiale og all kjærestetid :/ Liker å jobbe, men jobben skal ikke bli det eneste livet jeg har.

TS, når hadde du sett for deg at du kunne begynne på jobb da?

Anonymous poster hash: f025a...6fc

Etter klokken 12 kan fungere. På kvelden er det aller beste. Altså rundt 10 timer etter denne jobben starter :P

Bare en tanke som slår meg... du har vært hos legen og sjekket at du ikke er lav på noen vitaminer eller er blodfattig?

Spør fordi jeg blir veldig trett og veldig sliten om jeg kommer litt lavt på blodprosent (som ikke er det begrepet som brukes lenger, men jeg tror du forstår hva jeg mener?).

Innenfor såkalt normalnivå for kvinner er 'lavt' for meg (ligger til min fars side av familien).

Takk for innspill

Jo, det kan tenkes at det er noe sånt. Jeg sliter veldig med kostholdet mitt, så er ofte innom legen for å sjekke om alt er i orden. Får utrolig nok alltid grønt lys, men han sier at det er ikke alt som slår ut på prøvene. Så det kan godt være mangelvare på noe.

Jeg jobber forøvrig med disse spiseforstyrrelsene, så når jeg klarer å bli bedre i matveien kan det hende at jeg takler morgenen bedre.

Anonymous poster hash: 2a397...9a1

[AnonymBruker]

Kanskje svaret ligger her: http://forskning.no/menneskekroppen-sovn/2008/02/b-menneskegenet-er-funnet

Anonymous poster hash: e61df...a67

[Leini]

Jeg er ikke noe a-menneske, men jeg har hatt jobber som starta kl. 7. Med reisetid etc var det opp kl 6, men det er hovedsaklig med innstillinga å gjøre. Det at det er hver dag, gjør det litt lettere å vri døgnrytmen.

Prøv å tenke positivt!

Jeg har ei bekjent som er kronisk naver. Hun har så vondt i vilja at hun ikke har jobbet på flere år. Grunn? Hun klarer ikke å stå opp før etter 12.... Ikke bli slik..

[Gjest Livmora]

Er det slik at du ikke klarer å legge deg tidlig på kvelden? Muligens sovepiller kan hjelpe deg til å komme i rutine

[AnonymBruker]

Men altså TS... Hvorfor søkte du på denne jobben om du visste at det var en dagstidsjobb? Og om ikke klarer å forholde deg til tidspunktene som det opereres med i den bransjen du vil jobbe i, kanskje du bør tenke på noe annet?

Anonymous poster hash: f025a...6fc

[Amarinda]

Jobb med gode søvnrutiner. Legg deg i rett tid, ikke bruk PC og se TV rett før du legger deg. Jeg har aldri klart å snu døgnrytmen min helt og legger meg når det passer, men sover heller litt på ettermiddagen. Har alltid vært sånn. Men mannen har vært samme type og har klart å snu døgnrytmen. Har forresten aldri noe problem med å stå opp om morgenen, men drøyer det så lenge jeg kan. Og har flexitid så kan komme en time senere ved behov.

[bobler]

er ikke det helt vanlig tidspunkt å starte på da?

[AnonymBruker]

Du sier du har hatt sånne jobber før? Har det vært hver dag over lang tid?

Jeg regner med at sånt blir man vant til etterhvert. Jeg var vant med i flere år å starte på skole ikke senere enn 9.15. Så begynte jeg på et annet studie, hvor jeg bodde lengre unna skolen og vi hadde forelesninger fra kl 8.15!! Jeg var sikker på at hver dag kom til å bli ødelagt, jeg måtte jo stå opp enda tidligere og, siden jeg hadde lengre vei å gå enn tidligere!

De første dagene var jeg trøtt og jævlig, men ble vant med det etterhvert. Det er bare å legge seg litt tidligere om man trenger visse timer med søvn. Om du legger deg tidligere enn vanlig skal ikke ha noen ting å si når du har kommet inn i rytmen. Det er ikke sånn at livet blir automatisk bedre for alle av å legge seg kl 01.00 og stå opp kl. 9. Bare man får nok timer med søvn kan man jo legge seg kl 15 og stå opp kl 24 hvis man vil.

I en periode på noen uker måtte jeg stå opp kl 6 pga praksis, lang reisevei , og vi begynte tidlig. Jeg var kjempetrøtt de første dagene, men gikk bedre etterhvert. La meg kl 21 hver kveld.

Anonymous poster hash: b0e7f...0ca

[AnonymBruker]

ikke tidligere enn* hehe

Anonymous poster hash: b0e7f...0ca

[AnonymBruker]

Åh, ble så glad når jeg så at det var opprettet en tråd om dette, for jeg sliter med det samme. Har begynt å øve meg allerede, skal snart legge meg (22.15). Har også begynt å tenke at alt blir en vane til slutt.

Anonymous poster hash: 8c4fd...124

[daemonia]

Du vil helst begynne å jobbe en gang ette klokka 12, og aller helst klokka 21 på kvelden.
Og før det sier du at du vil starte for deg selv, og det i en noenlunde lik bransje som du har fått jobb i nå.

Hvordan skal du klare å få den bedriften til å gå rundt? Hvis kjernetid i den bransjen er 8-16 så sier det seg jo selv at når du starter for deg selv så må du uansett forholde deg til de tidene.
Du må ta tak i dette.

Jeg er heller ikke noe A-menneske. På ingen måte! Før kunne jeg lett sove til etter 12. Men nettop på grunn av jobb og senere barn ble jeg nødt til å stå opp tidlig. Jeg måtte lære meg rett og slett. Jeg sliter enda litt med det og har et morratryne som jeg ikke unner noen å se, men med wake-up light og radio om morgenen så går det helt OK.