HATER jobben min som lærer

[Gjest Vampen]

Hehe…du kan være glad du ikke har meg som elev.

Si meg, er du lærer eller en "tøff" fjortis som tror det er kult å hate læreren?

Nå er det en gang slik at elever ikke bare er elever, de er mennesker. Og mennesker liker å føle seg sett, satt pris på og godt behandlet, uavhengig av alder. Klarer man å få dem til å føle seg sånn, og i tillegg er sånn nogenlunde rettferdig, tydelig og forutsigbar, så er mye gjort. Jeg behandler ikke elevene mine som guder, men jeg kan oppriktig si at jeg liker dem. Jeg synes de er en suveren gjeng og jeg trives med dem. Jeg har pr dags dato aldri blitt kalt noe stygt, og opplever at jeg har både støtte og lojalitet i klassene. Som lærer er du sjef. Alle yter bedre for en sjef de føler at liker og ser dem, og som de også liker. Verre er det ikke. Så her tror jeg faktisk du bør jobbe med dine egne holdninger.

[Gjest Vampen]

Du har rett i det. Men vet ikke om jeg orker enda en ny søkerunde for å finne en skole jeg tror har det jeg er ute etter, for så å gå i fella igjen. Ser heller ikke bra ut på CVen min. Kan jeg spørre hva du synes om at jeg tar møte med inspektøren for å ta opp noen av tingene? Har alltid vært veldig redd for å si fra, men jeg føler meg både dårlig og urettferdig behandlet her, og jeg er lei av å bli tråkka på. Men har jo kommet veldig skjevt ute med inspektøren, så vil jo ikke gi meg noe bedre skussmål. Ikke at jeg egentlig burde bry meg så veeldig om det. Selv om jeg kjenner jeg bryr meg litt likevel.. Anonymous poster hash: a71ef...f90

Nå er jeg ganske dårlig på å holde kjeft når jeg er misfornøyd, så jeg hadde nok tatt det opp. Hvor mye det har for seg en annen sak. Om det er en dårlig kultur i skolen som helhet, så er det en stor jobb å snu, spesielt om ledelsen også er på bærtur. Men det kan være at det nytter, og at du føler deg bedre om du får lagt fram det du ser.

Jeg hadde ikke bekymret meg for CV-en i dette tilfellet. Arbeidsmiljø er ekstremt viktig, så jeg hadde uten tvil begynt å se på andre muligheter. Og jeg hadde nok vurdert andre skoler før jeg vurderte andre yrker. For basert på det du skriver så høres det ut som det er skolekulturen som er problemet, ikke yrket i seg selv.

[Stjerneskudd 20]

Si meg, er du lærer eller en "tøff" fjortis som tror det er kult å hate læreren?

Nå er det en gang slik at elever ikke bare er elever, de er mennesker. Og mennesker liker å føle seg sett, satt pris på og godt behandlet, uavhengig av alder. Klarer man å få dem til å føle seg sånn, og i tillegg er sånn nogenlunde rettferdig, tydelig og forutsigbar, så er mye gjort. Jeg behandler ikke elevene mine som guder, men jeg kan oppriktig si at jeg liker dem. Jeg synes de er en suveren gjeng og jeg trives med dem. Jeg har pr dags dato aldri blitt kalt noe stygt, og opplever at jeg har både støtte og lojalitet i klassene. Som lærer er du sjef. Alle yter bedre for en sjef de føler at liker og ser dem, og som de også liker. Verre er det ikke. Så her tror jeg faktisk du bør jobbe med dine egne holdninger.

En tøff fjortis!

[Gjest Vampen]

En tøff fjortis!

Beklager, men nei.

[AnonymBruker]

Jeg kjenner en del som jobber som lærer i Oslo og har selv vært vikar på noen skoler (er ikke utdannet lærer selv).

Det er stor forskjell på skolene. Den ene skolen var jeg én dag, og jeg gav dem beskjed om at det de gjorde var uforsvarlig. De gav meg blant annet to klasser å ha i gym samtidig (jeg kunne ingen navn på elvene og hadde ikke fløyte), men ikke opplegg. Gymmen varte i 120 minutter, og jeg måtte bare improvisere. Elevene viste ingen respekt, og det var ikke mulig å organisere noe ordentlig for nærmere 50 barn.

Beklager avsporingen. Men jeg har vært på andre skoler som har vært mye bedre, og de jeg kjenner som er lærer i Oslo trives godt.

Tror du at en ny skole hadde hjulpet? Finn noen som jobber der før du begynner selv, og få noen ærlige svar om hvordan ledelsen er.

Anonymous poster hash: bd7fa...2a5

[AnonymBruker]

Er dere utdannet lærere? Merket dere ikke at det ikke passet for dere da dere hadde praksis? Jeg er nemlig lærerstudent nå og ELSKER praksis, men blir skremt og redd for at praksis er veldig lite reelt når jeg leser ting som dette. Anonymous poster hash: a1f69...6a2

Den største forskjellen mellom praksis og jobb er for min del arbeidsmengden. Jeg jobbet mye i praksis, men enda mer da jeg begynte å jobbe. I praksis får man ikke de mest krevende klassene, og man slipper oppfølgingen av elever som har høyt fravær, psykiske problemer, sliter på skolen, med livet generelt, telefonsamtaler og møter med foresatte og med skilte foreldre, lage ekstra prøver til elever som ikke møter opp, ha oversikt over om jeg har nok vurderingsgrunnlag til å sette alle karakterene osv.

Jeg bruker mye tid på noen få elever, og skulle gjerne hatt mer tid til de andre elevene, de som alltid møter opp og er forberedt, og mer tid til å lage gode undervisningsopplegg som kan engasjere.

Jeg var heller ikke forberedt på at mesteparten av rettingen måtte skje hjemme på kveldstid eller tidlig morgen fordi det ikke er mulig å få sammenhengende arbeidsro lenge nok til at man får rettet på jobb.

I praksis skjønte jeg heller ikke hvor mange karakterer jeg kom til å sette og hvor mye tid og krefter det tar. Denne terminen skal jeg sette ca 210 terminkarakterer, og dette gir i overkant av 450 prøver eller muntlige presentasjoner per halvår.

Jeg underviser i norsk og fremmedspråk på vgs.

Anonymous poster hash: 856cc...09a