Er det vanskelig å ta bachelor?

[AnonymBruker]

Jeg droppet ut av vgs etter noen få mnd når jeg var 16. Har jobbet etter dette, men skal nå studere igjen til høsten. Først må jeg skaffe studiekompetanse og jeg håper jeg klarer det. Om jeg kommer inn har jeg lyst til å ta en bachelor i enten økonomi og admin, IT og informasjonssystemer, byggingeniør eller rettsvitenskap. Sistnevnte kan jeg vel se lenge etter.

Føler det er så lenge siden jeg gikk på skolen selv om jeg bare er 23. Har ekstremt dårlig selvtillit, og er redd jeg ikke skal klare dette. At man må være kjempeflink og smart for å klare å ta bachelor. Hvor stor er sjansen for å stryke? Hva gjør man om man stryker? Må man ta hele studiet på nytt? Er dette vanskelige studier? Kan ikke ta for krevende studier heller siden jeg er alene med et lite barn.

Anonymous poster hash: fd2a4...51a

[tekjerringa]

Det kommer helt an på hvilket fag/kurs du tar.

[AnonymBruker]

Går selv økonomi og administrasjon, og synes det er vanskelig.. Men alt er overkommelig! :-)

Anonymous poster hash: 1baa2...8a6

[AnonymBruker]

Har ikke erfaring med noen av de studiene, men hvis interessen er der går jo studiet lettere.

Jeg har en bachelor og syns selve bacheloroppg var det beste, for man får jobbe med det man selv vil. Syns noen eksamener har vært verre, spess de uten hjelpemidler. Men man kommer langt med å strukturere dagene sine og jobbe godt, sette seg selv mål.

Anonymous poster hash: 9af0a...1e4

[AnonymBruker]

Vanskelig og vanskelig... Du følger jo bare et løp sånn som på vgs, og vanskelighetsgraden stiger litt om gangen. Det er ikke vanskelig, men mye jobb. Jeg tror de fleste klarer å fullføre en bachelorgrad så lenge de jobber nok og interesserer seg for fagfeltet!

Anonymous poster hash: 3616a...89d

[Gjest Gjesp]

Det er stor forskjell på studier. Ingeniørstudier krever masse, man har knapt fritid om man vil henge med å gjøre det skikkelig.

[AnonymBruker]

Om man jobber kontinuerlig og ser på det som en fulltidsjobb er bachelorstudiet relativt overkommelig. Master, derimot, er vanskelig uansett om man jobber døgnet rundt.

Anonymous poster hash: e184a...27d

[PaulR]

Finn en utdanning som virkelig interesserer deg. noe som du omtrent kunne jobbet gratis for. Få opp selvtilliten. Ikke gi deg. Jobb hardt. Da klarer du alt, bare du bestemmer deg for det.

[letterbomb]

Hvis en virkelig vil noe og jobber godt med noe, så vil det gå veldig bra. Så lenge du er innstilt på å klare det, så tror jeg du har veldig gode sjanser!

[AnonymBruker]

Jeg går bioingeniør og syns det er vanskelig pga enorm arbeidsmengde.

Anonymous poster hash: 3ddd4...7c3

[AnonymBruker]

Det er det som er problemet. Vet ikke hva jeg vil. Føler jeg bare må velge det jeg tror passer meg best av det universitetet her tilbyr. Har ikke noe jeg brenner for..

TS

Anonymous poster hash: fd2a4...51a

[AnonymBruker]

Nå er jeg sær men for min del var VGS helt jævlig. Var ikke ferdig før først når jeg var 26 og tok det via 23/5 regelen. Fagene var totalt irrelevante og fag som norsk trakk meg kraftig ned siden jeg i praksis er dialektblind etter å ha flyttet så mange ganger. Å jobbe rævva av seg for å komme inn på ingeniørstudier når man blir trukket ned av dårlig evne til dikttolkning i Norsk og Engelsk men har 5ere og 6ere i samfunnsfag, matematikk, historie OL er veldig lite gøy. Og samtidig handler alt om detaljkunnskap og pugging heller enn forståelse, utforskning og læring.

Uni er klart hardere fagmessig sett og arbeidsmengden er mye større, men for min del syntes jeg allikevel det var mye enklere å være universitetsstudent enn å være vgs elev.

Anonymous poster hash: f8d4a...9fe

[Florence]

Det er det som er problemet. Vet ikke hva jeg vil. Føler jeg bare må velge det jeg tror passer meg best av det universitetet her tilbyr. Har ikke noe jeg brenner for..

TS

Anonymous poster hash: fd2a4...51a

Hva med å flytte?

Jeg synes ikke bachelorgraden var vanskelig. Jeg jobbet ekstra, hadde et godt sosialliv og gjorde det bra på studiene. Men det avhenger også av hvilket studie du velger. Noe er jævlig vanskelig, annet kan man seile gjennom (også avhengig av deg som person). Jeg tok også ekstra fag et år for å bli fort ferdig.

[AnonymBruker]

Om man ikke brenner for noe, kan man fokusere på personlighet. Hvordan liker du å jobbe? Turnus? Dagtid? Tett på mennesker? Liker du å være kreativ og finne løsninger på ting? Etc etc

Anonymous poster hash: 3616a...89d

[AnonymBruker]

Om man ikke brenner for noe, kan man fokusere på personlighet. Hvordan liker du å jobbe? Turnus? Dagtid? Tett på mennesker? Liker du å være kreativ og finne løsninger på ting? Etc etc

Anonymous poster hash: 3616a...89d

Jeg har sosial angst og liker ikke å jobbe med kunder, barn eller omsorgsyrker. Liker praktiske ting best. Kunne kanskje ha tenkt meg å bli arkitekt, men hater matte igjen. Det nærmeste jeg kommer den utdanningen her er vel byggingeniør. Liker å jobbe for meg selv egentlig. Må også ha en 8-4 arbeidsdag. Kan ikke flytte siden jeg har barn.

Anonymous poster hash: fd2a4...51a

[AnonymBruker]

Hva er det med arkitektyrket som tiltrekker deg? Byggingeniør har krav om full fordypning i matte fra vgs, pluss matte i studiene. Hvilke fag likte du best på vgs?

Anonymous poster hash: 3616a...89d

[AnonymBruker]

Hva er det med arkitektyrket som tiltrekker deg? Byggingeniør har krav om full fordypning i matte fra vgs, pluss matte i studiene. Hvilke fag likte du best på vgs?

Anonymous poster hash: 3616a...89d

Design delen. Likte best de praktiske fagene på skolen som sløyd, heimkunnskap osv. Var ikke glad i matte og norsk.

Føler også det er viktig å finne et yrke som sikrer jobb og god lønn. Du tenker jeg 450k ++

Anonymous poster hash: fd2a4...51a

[AnonymBruker]

Det er det som er problemet. Vet ikke hva jeg vil. Føler jeg bare må velge det jeg tror passer meg best av det universitetet her tilbyr. Har ikke noe jeg brenner for..

TS

Anonymous poster hash: fd2a4...51a

Velg deg noe som gir deg en jobb du vil trives med. Det er viktigere hva du skal holde på med de neste 40 årene, enn hva du skal holde på med de første tre årene.

Anonymous poster hash: ff083...ab1

[Gjest Badabing]

Nå er jeg sær men for min del var VGS helt jævlig. Var ikke ferdig før først når jeg var 26 og tok det via 23/5 regelen. Fagene var totalt irrelevante og fag som norsk trakk meg kraftig ned siden jeg i praksis er dialektblind etter å ha flyttet så mange ganger. Å jobbe rævva av seg for å komme inn på ingeniørstudier når man blir trukket ned av dårlig evne til dikttolkning i Norsk og Engelsk men har 5ere og 6ere i samfunnsfag, matematikk, historie OL er veldig lite gøy. Og samtidig handler alt om detaljkunnskap og pugging heller enn forståelse, utforskning og læring.

Uni er klart hardere fagmessig sett og arbeidsmengden er mye større, men for min del syntes jeg allikevel det var mye enklere å være universitetsstudent enn å være vgs elev.

Anonymous poster hash: f8d4a...9fe

Veldig enig. Det var gøy å begynne på en bachelor med noe man var interessert i. Master føles derimot uoverkommelig ut innimellom..

[AnonymBruker]

Jeg synes bacheloren var vanskelig; noen fag er lettere enn andre men den kostet meg mye innsats, hardt arbeid, blod, svette og tårer men veldig verdt det:-) kast deg ut i det TS! Så får du bruke den tiden det tar og ta fag på nytt hvis det trengs. Er du villig til å legg ned en real innsats så får du det til! Lykke til!

Anonymous poster hash: ec388...479