Fortelle arbeidsgiver?

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg har akkurat fått fast ansettelse, og skal snart på utviklingssamtale med mellomleder. Jeg har bipolar lidelse, og nå lurer jeg på om jeg skal fortelle dette? Det hadde vært utrolig deilig å fått den informasjonen ut.

Sykdommen har minimal innvirkning på den jobben jeg gjør. Jeg tar medisiner, men det hender at nedturene blir litt voldsomme og jeg må være hjemme. Det er ikke ofte, og ikke lenge. Jeg kan også være litt unaturlig i sosiale settinger, men det er det jo mange som er, og det kommer heller ikke direkte fra bipolar diagnosen.

Jeg har veldig lyst til å lette hjertet mitt om dette, ettersom det er en så stor del av den jeg er, men jeg er også redd for å få sparken, at arbeidsgiver skal føle seg lurt osv.

Bør jeg ta sjansen på å fortelle dette, eller vente et år? Jeg har jobbet der over et år allerede. Jeg er lærer.

Anonymous poster hash: cebb5...362

[wintergirl]

Kan ikke sparke deg pga av det nei. Du har fått kontrakt som gir deg rettigheter, men også hva du selv skal overholde. Det er mange med bipolar lidelser i dag og alle fungerer forskjellig og mestrer ting forskjellig. Tror heller sjefen din setter pris på at du forteller om det. Du har ikke fått fast stilling for ingenting, altså, de er fornøyd med deg?

[Neutral90]

Du kan selvsagt risikere å bli stigmatisert, siden slike lidelser kan være skremmende for mange.

Kudos til deg for at du vil fortelle, jeg er for åpenhet og syns det er flott. Men det er ikke alle som "tåler" å høre det.

Jeg syns også at det er bedre å fortelle det nå, enn hvis det i tilfelle blir problemer med sykdom/fravær.

[AnonymBruker]

Jeg hadde muligens meldt meg inn i en fagforening først, bare i tilfelle siden man aldri kan vite hvordan folk reagerer på slikt.

Anonymous poster hash: ac2a8...647

[AnonymBruker]

Hvis de er fornøyd med deg, noe de tydeligvis er ettersom du fikk fast ansettelse.

Og det ikke går utover jobben din. Hvorfor føler du da behovet for å fortelle dette?

De fleste trenger en gang i blant å være hjemme pga sykdom, ikke noe annerledes

for deg enn for andre. Jeg forstår ikke helt behovet alle har for å fortelle arb.giveren

sin om personlige ting. Det er en grunn til at arb.giver ikke har krav på å vite

hvorfor du f.eks er sykemeldt i en sykemeldingsperiode. Det er ett valg å fortelle

dette, ikke noe arb.giver har krav på å vite, da personlige ting som sykdom m.m

ikke er noe arb.giver trenger å vite. Og det er mange som foretrekker å ikke være

sosiale med folk fra jobben. Jeg jobbet med en person en gang som sa klart fra at

han aldri deltok på noen sosiale ting i forbindelse med jobb, da det var mye som

alltid skjedde, og han foretrakk å ha det sosiale privat. Helt ok.

Anonymous poster hash: 3e3e7...b63

[AnonymBruker]

Åpenhet er jo alltid bra, og som du sier - da slipper du å føle at du skjuler noe. MEN arbeidsgiver har ikke krav på denne informasjonen. Videre kan dette komme opp når du senere søker andre jobber og skal bruke nåværende arbeidsgiver som referanse. Så du bør tenke deg godt om - er det virkelig nødvendig at de vet?

Anonymous poster hash: 185d0...27b

[Puny]

Det spørs jo helt hvilket forhold man har til sjefen da. Jeg ville nok sagt det til min sjef, bare fordi jeg vet at hun tåler å høre det og fordi det kan være greit å vite hvis det skulle få konsekvenser for jobben. Men har man et dårlig forhold til sjefen ville jeg holdt det for meg selv.

[AnonymBruker]

Jeg ville nok ventet litt med å fortelle det i det minste hvis du akkurat har startet. Om du har jobbet der lenge midlertidig før du ble fast så kan du jo vurdere det, men se an hvilket forhold du har til arbeidsgiver. Husk at det ikke er sikkert at sjefen reagerer slik du ønsker, selv om dere kanskje har et godt forhold nå så kan det være vanskelig for noen å forholde seg til diagnoser. Og selv om man ikke skal lyve, så ser jeg egentlig ikke at informasjonen er så relevant så lenge du gjør det du skal. Vurder heller å ta det opp dersom du ofte blir sykmeldt (for da er det jo relevant for den jobben du gjør).

Anonymous poster hash: dcd2f...35d

[AnonymBruker]

Takk skal dere ha. Etter å ha lest svarene deres her nå, så velger jeg å ikke fortelle noe. Som dere sier, så vet man aldri om forholdet til arbeidsgiver forandrer seg, og det som er sagt kan man ikke ta tilbake.

Anonymous poster hash: cebb5...362

[Lammelåret]

Siden det ikke påvirker arbeidssituasjonen din så ville jeg ikke fortalt det.

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke du skal si noe om det.

Det er noe du ikke vil kunne " ta tilbake " og min erfaring er at når du først har fortalt det, vil det komme ut til andre også.
Er det verdt å risikere at andre kollegaer, elever og elevenes foreldre får vite om din psykiske lidelse?

Du vil komme til å oppleve stigmatisering på grunn av din psykiske lidelse før eller siden.

Fordelen med å holde tett om diagnosen er at du slipper å være bekymret for at andres oppførsel skyldes at de vet om diagnosen din.
F.eks dersom du skulle miste jobben, så slipper du å være bekymret for at det skyldes at du har en psykisk lidelse

Sykefravær knyttet til diagnosen din, har ikke arbeidsgiver noe med.
Selv om det er enklere å si at du har vært hjemme på grunn av influensa...

Anonymous poster hash: d1da4...39e

[AnonymBruker]

Så lenge det ikke påvirker det arbeidet du gjør, og leder ikke har sagt annet, så hadde jeg ikke fortalt det!

Anonymous poster hash: fd9f8...0b3

[AnonymBruker]

Nei, ikke fortell.

Jeg blir sykmeldt rundtom 2 uker i halvåret for å hente meg inn når jeg er på det verste. Har en kollega som er åpen om sine problemer, og hun sliter mer med forståelse fra ledelsen enn jeg som ikke har fortalt.

Anonymous poster hash: de509...e49

[AnonymBruker]

Har du fortalt Ts ?

Anonymous poster hash: d0fb7...b8a

[AnonymBruker]

Jeg har en kronisk sykdom som ikke går veldig utover mitt arbeid - men jeg trenger hjemmekontor og er hos legen litt oftere enn de fleste. Jeg syns det var naturlig å fortelle - og som sjefen min sier: "dere som er kronisk syke i bedriften har mye lavere fravær enn de som er helt friske".

Anonymous poster hash: 251f0...345

[AnonymBruker]

Ikke fortell! Du vet aldri hva som kan bli brukt mot deg i fremtiden selv om alle skulle virke forståelsesfulle akkurat nå. Slike ting kan du få snudd mot deg i situasjoner du aldri hadde ventet det, av personer du aldri hadde ventet det fra. Pluss at om du forteller at du er bipolar, kan det godt hende at den du snakker med hører "psykotisk, rabiat og utilregnelig". Jeg var en gang åpen overfor en overordnet om noe langt mindre alvorlig enn din tilstand og fikk noen måneder senere vite at det hadde blitt spredd videre og blåst opp til noe mye verre enn det egentlig var. Litt som når en flis i fingeren blir til at man må amputere armen.

Anonymous poster hash: 21c27...738

[AnonymBruker]

Har du fortalt Ts ?

Anonymous poster hash: d0fb7...b8a

Hei.

Nei, jeg har tatt avgjørelsen om å ikke fortelle. Det er godt å få satt ting litt i perspektiv, så takk for svar alle sammen

Anonymous poster hash: cebb5...362

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg har akkurat fått fast ansettelse, og skal snart på utviklingssamtale med mellomleder. Jeg har bipolar lidelse, og nå lurer jeg på om jeg skal fortelle dette? Det hadde vært utrolig deilig å fått den informasjonen ut.

Sykdommen har minimal innvirkning på den jobben jeg gjør. Jeg tar medisiner, men det hender at nedturene blir litt voldsomme og jeg må være hjemme. Det er ikke ofte, og ikke lenge. Jeg kan også være litt unaturlig i sosiale settinger, men det er det jo mange som er, og det kommer heller ikke direkte fra bipolar diagnosen.

Jeg har veldig lyst til å lette hjertet mitt om dette, ettersom det er en så stor del av den jeg er, men jeg er også redd for å få sparken, at arbeidsgiver skal føle seg lurt osv.

Bør jeg ta sjansen på å fortelle dette, eller vente et år? Jeg har jobbet der over et år allerede. Jeg er lærer.

Anonymous poster hash: cebb5...362

Tenk deg nøye om før du gjør det. Jeg har lært og ikke fortelle min framtidige arbeidsgiver om min lidelse eller sykdommer. Det har slått tilbake på meg og mista jobben ene gangen pga det. Selvsagt under dekke av noe annet. Måtte ha advokat og ble et fæle styr selv om jeg vant saken.

Anonymous poster hash: fc071...7c4

[Gjest Tingelinling]

For arbeidsgiver kan det være greit å vite om kroniske lidelser. Dette kan fortelles i en fortrolig samtale der man ber om at ikke noen andre skal vite om det. Arbeidsgiver får refundert lønnen din fra NAV fra første fraværsdag dersom du har en kronisk lidelse.

Når det gjelder referanser til eventuell ny arbeidsgiver, vil det ofte være spørsmål om fravær uansett. Da vil det komme fram at du har høyt fravær dersom dette er et faktum.

Jeg har vært referanse mange ganger og har aldri fortalt den som innhenter referanse om diagnoser til den de spør om. Jeg anser det som taushetsbelagt og noe jeg i utgangspunktet ikke har krav på å vite og heller ikke har anledning til å videreformidle.

[AnonymBruker]

Jeg har en kronisk sykdom som ikke går veldig utover mitt arbeid - men jeg trenger hjemmekontor og er hos legen litt oftere enn de fleste. Jeg syns det var naturlig å fortelle - og som sjefen min sier: "dere som er kronisk syke i bedriften har mye lavere fravær enn de som er helt friske".

Anonymous poster hash: 251f0...345

Med mindre sjefen din har fått innsyn i samtlige legejournaler til alle ansatte kan han ikke komme med et utsagn om at dere kronisk syke har mindre fravær enn de "friske". Jeg har en kronisk fysisk lidelse. Som hverken kolleger eller sjefen vet, eller trenger å vite om, da jeg er "frisk" nok til å stå i min 100% stilling. Ergo: jeg er helt "frisk" iflg din sjef.

Ikke alle har behov for å kringkaste til gud og enhver at man er "syk".

Anonymous poster hash: 372d2...633