Er jeg urimelig ?

[AnonymBruker]

Ungene gjør ingenting selv. Hvis de ikke får mat så går de rundt og plukker alt fra cornflakes til kjeks og nugati. De er i alder 7, 8 (2 stk) og 10. Sønnen min er han på 10 og han gjør alt jeg spør om. Men han synes det er urettferdig at det er bare han som hjelper. Faren sier at det er normalt at vi stiller opp for hverandre og at vi er en familie og det er er jeg enig i. Men han forventer at jeg skal gå rundt og servere og krever ingenting av barna.

Ts

Anonymous poster hash: 593d5...38a

[AnonymBruker]

Da sier du til faren at du blir sliten av det, og er ikke spurt, derfor er det nå ny rutine i huset at du og minstemann har trilletur til lekeplassen hver dag på akkurat det tidspunktet. Handling og middagslaging foregår også da, så du kan ikke forventes å være hjemme eller tilgjengelig overhodet før kl.16 eller når det nå skal være.

Anonymous poster hash: b041f...308

[AnonymBruker]

Enig med mange her - dette er fars og mors ansvar, ikke ditt! Jeg ville sagt klart i fra at du har mer en nok med deg og ditt, og at du ikke vil eller har ork til ansvaret for andres barn.

Anonymous poster hash: a620c...82f

[AnonymBruker]

Jeg fikk nok i dag, pakket tingene, babyen og er på hotellet nå

Han bare klager og jeg er så så trøtt at jeg holder på å eksplodere. I går hadde vi hans søster på besøk og ungene var ganske urolige og babyen sutrete... Jeg tok meg av babyen,hjalp å lage mat sånn at han kunne sitte og prate lenge med søsteren. I tilleg fikk han sove lenge mens jeg sto opp kl. 6. Istedenfor å være takknemlig og glad begynte han han morningen med at han er så sliten , mye som skjer på jobben og det er mye styr hjemme også osv. Jeg bare kjente at jeg må komme meg vekk...

Har ingen familien og ingen sted å gå. Han vil komme og prate om tingene, men jeg er så lei.

Jeg har virkelig prøvd mitt beste og jeg er så lei alt kritikken.

Ts

Anonymous poster hash: 593d5...38a

[AnonymBruker]

Jeg fikk nok i dag, pakket tingene, babyen og er på hotellet nå

Han bare klager og jeg er så så trøtt at jeg holder på å eksplodere. I går hadde vi hans søster på besøk og ungene var ganske urolige og babyen sutrete... Jeg tok meg av babyen,hjalp å lage mat sånn at han kunne sitte og prate lenge med søsteren. I tilleg fikk han sove lenge mens jeg sto opp kl. 6. Istedenfor å være takknemlig og glad begynte han han morningen med at han er så sliten , mye som skjer på jobben og det er mye styr hjemme også osv. Jeg bare kjente at jeg må komme meg vekk...

Har ingen familien og ingen sted å gå. Han vil komme og prate om tingene, men jeg er så lei.

Jeg har virkelig prøvd mitt beste og jeg er så lei alt kritikken.

Ts

Anonymous poster hash: 593d5...38a

Uff TS, så leit å høre. Men ta vare på deg selv og babyen din, og ikke gi etter om du ikke er sikker på at ting virkelig forandrer seg! Still konkrete krav og få han til å bevise at det blir endring!

Anonymous poster hash: a620c...82f

[StineN]

Du går hjemme? Du har ikke noe å klage på

[Jobbermedbarn]

Uff, så kjedelig situasjon, TS, men dere er jo bare nødt til og snakke sammen!

Det er greit man er en fam og skal hjelpe hverandre, men da skal selvfølgelig

du også være med på avgjørelser som SFO/ikke SFO! Vær ærlig, si at dette

går ikje, dere må finne en annen løsning!

[AnonymBruker]

Og med konkrete krav. så kan det være at barna skol tilbake i SFO.

Anonymous poster hash: a620c...82f

[AnonymBruker]

Du går hjemme? Du har ikke noe å klage på

Herregud for et hejrnedødt svar. Du har tydeligvis ikke vært med verken en baby alene eller flere barn i tillegg.

Anonymous poster hash: a620c...82f

[StineN]

Herregud for et hejrnedødt svar. Du har tydeligvis ikke vært med verken en baby alene eller flere barn i tillegg. Anonymous poster hash: a620c...82f

OK.

Mannen skal stå opp tidligere for å hjelpe sin hjemmeværende kone med barn? Hva slags mor er hun som ikke klarer å håndtere dem selv mens han er på jobb? De største går jo vel på skole meste parten av dagen. Lat mor.

[AnonymBruker]

jeg trengte bare litt hjelp og avlastning. Fra dag 1 tok jeg meg av babyen og han tok det som selvfølge. Han tar meg for gitt. Jeg prøver så godt jeg kan, men hver gang jeg gjør noe feil blir jeg kritisert for det. Hele hans familie står der som publikum og leter etter hva jeg gjør feil. Fra dag 1 vi flyttet sammen tok jeg meg av barna hans som mine egne. Organiserte bursdager, bakte flotte bursdagskaker, gjorde lekser, kjøpte det de manglet... Men det er aldri godt nok.

Han forstår ikke at jeg trenger litt hjelp, oppmerksomhet, støtte, positive tilbakemeldinger

Ts

Anonymous poster hash: 593d5...38a

[AnonymBruker]

OK.

Mannen skal stå opp tidligere for å hjelpe sin hjemmeværende kone med barn? Hva slags mor er hun som ikke klarer å håndtere dem selv mens han er på jobb? De største går jo vel på skole meste parten av dagen. Lat mor.

Kjære deg. Hun er jo ikke mora. Barna det er snakk om har en mor!

Anonymous poster hash: a620c...82f

[AnonymBruker]

jeg trengte bare litt hjelp og avlastning. Fra dag 1 tok jeg meg av babyen og han tok det som selvfølge. Han tar meg for gitt. Jeg prøver så godt jeg kan, men hver gang jeg gjør noe feil blir jeg kritisert for det. Hele hans familie står der som publikum og leter etter hva jeg gjør feil. Fra dag 1 vi flyttet sammen tok jeg meg av barna hans som mine egne. Organiserte bursdager, bakte flotte bursdagskaker, gjorde lekser, kjøpte det de manglet... Men det er aldri godt nok.

Han forstår ikke at jeg trenger litt hjelp, oppmerksomhet, støtte, positive tilbakemeldinger

Ts

Anonymous poster hash: 593d5...38a

Litt sent nå, men hvorfor fikk du barn med denne selvopptatte fjotten?

uansett er jeg enig med deg - dette er ikke noe du skal finne deg i! Stå opp for deg selv og still krav, du er et mennesker du og med behov og ønsker!

Anonymous poster hash: a620c...82f

[AnonymBruker]

OK.

Mannen skal stå opp tidligere for å hjelpe sin hjemmeværende kone med barn? Hva slags mor er hun som ikke klarer å håndtere dem selv mens han er på jobb? De største går jo vel på skole meste parten av dagen. Lat mor.

Hun stiller opp for sine barn, men hun må da kunne regne med at far og mor stiller opp for sine barn???

Anonymous poster hash: fe6c8...daa

[Gjesten]

jeg trengte bare litt hjelp og avlastning. Fra dag 1 tok jeg meg av babyen og han tok det som selvfølge. Han tar meg for gitt. Jeg prøver så godt jeg kan, men hver gang jeg gjør noe feil blir jeg kritisert for det. Hele hans familie står der som publikum og leter etter hva jeg gjør feil. Fra dag 1 vi flyttet sammen tok jeg meg av barna hans som mine egne. Organiserte bursdager, bakte flotte bursdagskaker, gjorde lekser, kjøpte det de manglet... Men det er aldri godt nok.

Han forstår ikke at jeg trenger litt hjelp, oppmerksomhet, støtte, positive tilbakemeldinger

Ts

Anonymous poster hash: 593d5...38a

Du har absolutt rett til å forvente hjelp og avlastning. Bruk tiden på hotell nå til å virkelig finne ut hva du trenger, og bestem deg for om du tror det på noen måte kan løses med mannen, eller om du føler at det virkelig er slutt nå. Hvis det er helt over for din del, så sier du det. Hvis du er villig til å komme tilbake med visse endringer, så gjør det helt tydelig hva du trenger at må endres, og ikke godta noe mindre.

[Tante-Sofie]

Sfo? Altså skolebarn? Jeg ser ikke helt problemet med å ha de hjemme i noen timer. De kan jo bare finne seg noe mat og så sette seg og gjøre lekser eller gå ut og leke. Og 9 mnd er jo ikke akkurat en baby lenger.

Jeg synes 9 mnd. var den desidert mest slitsomme alderen til nå, så all sympati til TS. Min gutt var hundre ganger lettere å takle da han var nyfødt enn da han var 9 mnd.

[Harlekin]

Sfo? Altså skolebarn? Jeg ser ikke helt problemet med å ha de hjemme i noen timer. De kan jo bare finne seg noe mat og så sette seg og gjøre lekser eller gå ut og leke. Og 9 mnd er jo ikke akkurat en baby lenger.

Joda, de er baby frem til ett år

Det er vel ikke det at skolebarn ikke kan klare seg selv noen timer, men at det her helt klart blir merarbeid for TS i en periode der hun allerede er sliten. Dette har mannen og ekskonen bestemt over hodet på henne, da synes jeg hun er i sin fulle rett til å sette foten ned.

[Harlekin]

Du går hjemme? Du har ikke noe å klage på

Hun går ikke hjemme. Hun sliter hjemme.

[AnonymBruker]

Du får jo la være å hjelpe til med alt og servere alt på et sølvfat.

Anonymous poster hash: 5060d...468

Enig i det, men det er jo heller ikke TS sitt ansvar å oppdra ungene og ta den "bøygen" alene. Da blir det jo fort slik at hun er den strenge stemammaen.

Anonymous poster hash: eaeae...79f

[AnonymBruker]

Hva er dette for noen håpløse barn? Da jeg var 7 hadde jeg nøkkel til huset selv, ordnet mat selv og klarte meg helt fint i de tre-fire timene til mamma kom hjem fra jobb.

Anonymous poster hash: 3f0dd...003