Gå til innhold

Bunnløst ensom og fortvilet student


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg kjenner meg så veldig igjen i det du skriver TS. Det er nå 16 år siden jeg startet på jus på UiO, men det du skriver kunne jeg skrevet selv. Jeg var mye ensom på studiet, mye stressa for at andre skulle merke det og frustrert over å ikke kjenne de som alle kjente. Etter noen år på studiet (var seksårig dengang) var det følgende som reddet mitt sosiale liv på studiet sånn noenlunde, selv om jeg aldri fant min plass 100 %:

- Jeg møtte opp på et møte og ble veldig aktiv i ELSA, både lokalt og nasjonalt. De som var med her var i en stor grad en litt annen gjeng enn de i Juristforeningsstyrene, og ikke så klikkete. Fikk på den måten også gode venner ved de andre juridiske fakultetene og internasjonalt.

- Jeg var et halvår på utveksling sammen med mange andre jusstudenter fra UiO. Da var plutselig alle borte fra sine vanlige gjenger, og jeg fikk flere venner for livet blant de 13 nordmennene som reiste det semesteret.

- Etter å ha tatt et halvt år pause fra studiet kom jeg tilbake og det skulle settes sammen kollokvier. En foreleser initierte, og de fleste skulle henge med sine gamle grupper. Imidlertid var foreleseren veldig aktiv og spurte hvem som var nye og ikke hadde kollokvie, og satte aktivt sammen grupper. Dermed fikk jeg en grei kollokvie det året sammen med andre "outkasts" (selv om disse dessverre ikke skulle gå mer enn det ene året).

Dette var mine erfaringer, er ikke sikkert det er likt for deg. Men vit at jeg skjønner fortvilelsen godt, jeg kjente den på kroppen selv. Full klaff sosialt ble det aldri for meg på jusen, men dette gjorde det levelig for meg etterhvert. Etter at jeg kom ut i jobb har jeg snakket med flere med lignende erfaringer, og jeg ser det nevnt også her i tråden av flere. Så du er nok ikke alene der i dag heller, men utfordringen er å finne de andre. Arbeidslivet er bedre! Masse lykke til!!

Anonymous poster hash: 95657...e4b

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Ikke nøl med å snakke med SiO sin rådgivningstjeneste. De er superfine å snakke med! Får vanligvis tid raskt. Gjør det :)



Anonymous poster hash: c1e77...572
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg håper du vil være i stand til å muntre opp. Livet er gave fra Gud, så vi må nytte av de fantastiske tingene i det daglig.

Anonymous poster hash: ddf30...77d

Hva ER det du rører om?

Anonymous poster hash: c1e77...572

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke nøl med å snakke med SiO sin rådgivningstjeneste. De er superfine å snakke med! Får vanligvis tid raskt. Gjør det :)

Anonymous poster hash: c1e77...572

PS: Meld deg inn i Studentidretten (OSI)! De har masse fine tilbud og det er sosialt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var i akkurat samme situasjon som deg TS, det var veldig vondt. Jeg var alt for sjenert til å snakke med noen i forelesningene, men jeg forsøkte likevel iblant.. Vi hadde obligatoriske oppgaver, så i forelesningspausen, hvis noen av de som satt i nærheten av meg ble sittende, så spurte jeg kanskje noe om oppgaven. Samme på lesesalen og i gruppetimer. Jeg var ikke så flink til dette, men jeg tenker at om man veksler noen ord med folk jevnlig, om så bare tomt smalltalk, så er det lettere å bli inkludert over tid..?

Du sier dere har lite obligatorisk, og lite arrangert gruppearbeid. Kan du henge opp en lapp eller sende ut en epost om at du vil sette sammen en kollokvie-gruppe? Kanskje er det flere som deg på studiet, som ikke har så stort nettverk :)

Min redning i studietiden ble å få jobb på studiestedet. Jeg studerte IT, og fikk meg jobb i IT-helpdesk for studenter. Der jobbet det nesten bare andre studenter fra samme linje, både fra mitt kull og de over og under, og de igjen hadde venner på linjen, og de førte til at jeg fikk mange nye venner på studiet og en utrolig mye bedre studiehverdag. Kanskje jus har noe sånt, jussbuss eller noe?

Jeg ble også med i en studentforening, og selv om jeg ikke var superaktiv meldte jeg meg frivillig inn i noen komiteer for å arrangere ting. Det var litt flaut når jeg ikke kjente noen, men det ble iallfall slik at jeg fikk flere bekjente siden man måtte prate sammen for å få gjort det som skulle gjøres, som det da var lettere å slå av et ord med i en pause, eller sette seg med i kantinen... :)

Jeg synes forresten det er helt greit å snakke med rådgivningen! Jeg snakket med en rådgiver på mitt studiested om dette, og selv om jeg ikke fikk så konkret hjelp så var det fint å kunne prate med noen. De er garantert kjent med problemstillingen.



Anonymous poster hash: 93ab3...d3e
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går på jussen i Bergen, og har det på samme måte som deg. Har gått her i tre år nå. Vi har jo mye mer obligatorisk enn det dere har, men det er likevel vanskelig for meg å få skikkelig kontakt med mennesker. Når folk først blir kjent med meg er jeg pratsom og åpen, men jeg sliter litt med det å faktisk bli kjent med noen, og er f.eks utrolig dårlig med smalltalk.

Jeg prøver nå å bli mer engasjert i en forening - det er den eneste foreningen på jussen jeg føler jeg kunne ha passet inn i - men de tre gangene jeg har vært der så langt viser bare at de også der er ganske klikkete. Jeg er jo "den nye", men synes det er synd at de som er "veteranene" der ikke gjør mer for at vi nye skal føle oss velkommen.

Har i alle fall bestemt meg for at jeg skal utnytte mulighetene vi har til utveksling så langt jeg bare klarer, jeg kommer ikke til å takle de siste årene her i Bergen uten en skikkelig vennegjeng. Jeg har en to - tre venner på studiet mitt, men de er aldri på fakultetet fordi de heller vil sitte hjemme å lese / har hund osv., så å sitte på fakultetet å lese er for meg ikke særlig kjekt siden jeg da neppe har noen å spise lunsj med som "alle andre" har...



Anonymous poster hash: ae00f...b1a
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Uff da. Dette høres ikke greit ut. Det viktigste er at du ikke tenker at det er forsent, for det er det absolutt ikke. Nå går jeg kun første året på et annet studie, men etter hva jeg har hørt fra andre andre- og tredjeårsstudenter er at omgangskretsen deres øker for hvert år som går, og de kan plutselig bli kjent med noen som de aldri snakket med det første året.

Av og til når jeg kommer noen minutter forsent til forelesning setter jeg meg litt bak så jeg ikke skal forstyrre. Da sitter jeg vanligvis ved siden av noen jeg aldri har snakket med før. Da synes jeg det er litt hyggelig å slå av en liten prat. Det første man sier trenger ikke være så superinteressant. Av og til spør jeg om hvordan de synes forelesningen/foreleseren var (da vi bytter forelesere hele tiden). Ikke så spennende spørsmål, men det åpner jo hvertfall for samtale. Ellers kan man spørre om de gleder seg til påskeferien da det ikke er så lenge til og hva de evt. skal gjøre. Eller så kan du jo bruke denne muligheten til å spørre om de er med i noen studentorganisasjoner da du selv er på utkikk etter noe. :) De fleste er veldig åpne for samtale og er hyggelige mennesker. Selvsagt finnes det unntak, men du må ikke la det knekke deg.

Lykke til!



Anonymous poster hash: da6ef...b37
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er jus jeg går på.

Anonymous poster hash: da5a2...c70

Hvis du vil kan du sende meg en personlig melding så kan vi snakke litt. Det er alltid plass rundt bordet vårt i lunchen og ved siden av oss på lesesalen. Jeg er riktignok litt lenger fremme i løpet enn deg, men vi er til gjengjeld veldig snille og aldeles ikke snobbete og stive :-)

Endret av SansaS
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...