Har lyst til å ha sex med en annen

[Rosa]

Syns Maike har endret noe på tankegangen de siste dager. jeg syns hun virket moraliserende den første dagen, men nå prøver hun å forstå.....

Jeg har ikke svarene selv som hun sier, men forsøker å finne de.

Jeg føler meg slett ikke fastlåst som du skriver. Kjenner meg ikke igjen.

jeg kjenner gleden hver dag over å være voksen. Jeg føler/er ikke ensom i min egen kropp heller. Mulig jeg misforstår budskapet ditt litt?

Ikke ment at alle menn i 40 åra dabber av, men det jeg prøvde å få frem er at kvinner rundt de 40 blomstrer og det går bare en vei oppover noen år, så gjør det ikke det med mennene.

Min mann er en erotisk mann, han er vel den elskeren enhver kvinne kan tenke seg.

Fra hva vi har hatt, til det som er nå er det STOR forskjell. Mulig jeg er bortskjemt?

Sex har vert en viktig del av hans liv. Jøss, vi har da sex nå også. Det er ikke det som er problemet. Jeg er en som har stor lyst, veldig lyst. Mange årsaker til det. Min mann har også lyster...

Mulig det blir slik for noen, gift i mange år. En har variert litt i årene. Spenningen forsvinner? Kommer tilbake?

Vi og kan ha vill og uhemmet sex. For ikke å si så mye har det noe med jobbsit. å gjøre. Kan gå lang tid.

Jeg har hatt mange muligheter til å gjøre sidesprang. Bor en del på hotell, men en vet hva som venter hjemme osv...Ikke har jeg truffet(før nå) noen som jeg har tenkt slike tanker om. Jeg er kresen når det gjelder menn. Sjelden jeg treffer på noen hvor du sier oi...

Ja, dette er sider av oss som en ikke skal overse. Man skal leve de ut, da helst med den du bor i lag med.

Du vil kutte bånd og gå/ta konsekvensene og leve videre. For et knull?

Ja en må ta et valg. Valget vil vi måtte ta etter ferien. Det tar jeg ikke alene. Han andre har sin kone å ta hensyn til, han kan ha endret mening/tanker i ferien.

Ja, det virker som Grønn er en erotisk mann. Sikkert et lufttegn..... (Sidespor)

Det slo meg etter noen av hans innlegg, kan det være noe med han siden kona ikke har lyst? Er han en dårlig elsker? Har kona smakt forbudte varer? Utolmodig,fort overkar? Jeg bare spør. Man er da to i et forhold.

Er jeg og min mann bare i en periode med lite spenning/gnist. Hvor lenge varer det?

Jeg vet ikke, for vi har ikke vert HER før....

Ønsket mitt om ikke å skille meg har ikke noe med penger,hus og hytte å gjøre. Fellesskapet vårt er av større betydning enn matrielle verdier.

En alenetilværelse vil jeg klare. Økonomisk er jeg selvstendig.

Det er nettopp rammen rundt et forhold som ansvar, moral og følelser (har i bøtter og spann) som får meg til å tvile på mine tanker for tiden. Hva gjør jeg? Skal jeg leve det ut ,?eller skal man lære seg bare til å undertrykke følelsene?

I min ungdom og tidlig voksenliv levde jeg værsnillpiketypen. Man gjør hva som forventer av deg av familie og samfunn forøvrig. Man gjorde pyntelige ting, for hva tror du "dem" sier ellers. Jeg var ikke typen til snillpike. Det var ikke lønnsomt for min del. heldigvis kom jeg meg ut av den "tvangstrøya"

I dag kan jeg stå på stolen og si min meing. jeg legger heller aldri noe mellom. Jeg er åpen for andre ting(skal jeg steines nå?)

Jeg er en flørtende kvinne. Vi vet alltid hvor grensen går.

Vi flørter hele tiden mine kolegaer og jeg. Hva er flørt for deg? Til noen kan det være alt fra 0 til knull!

Når en diskuterer utroskap på Kg og andre steder så har vi det ofte stilte spørsmål: var ute og blei for full. Havna i seng med en fyr som var ukjent og ikke betydde noe. Hva gjør jeg.

Svarene er: glem han fort som F.. Ikke si noe til sambo/mann. Har inntrykk av at det er vanlig og havne i den situasjonen.

Så kommer jeg med mitt dilemma og blir dømt med en gang pga. dette er planlagt utroskap.Og det er mye VERRE på denne måten. Ja, sikkert for deg, men ikke for meg. En totalt fremmed mann i fylla? Der går min grense. Kan jo være en øksemorder på perm.(hi-hi)

Selv om jeg falt for en mann etter et glass rødvin og en middag, så gikk han hjem alene. Mulig jeg er rar der, men sånn er jeg.

Det gjør meg aldeles ikke noe prektigere enn de som havner i senga i fylla som nevnt.

Nå tror jeg at det ble en lett sammenblanding av mine skriverier.....nå en kaffekopp.

[Grønt]

Helt utrolig hvordan det futter av her - litt morsomt også. Jeg er enig i at Rosa har rett angående Maikens utvikling, noen andre har og begynt å følge opp.

Jeg ser jo problemet med å ha et spennende sexliv når du har levd sammen lenge. Vi har jo jobbet med det vi også, noe har vi fått til, men jeg ønsker så mye, mye mer. Tror nok at i et hvert forhold vil aktiviteten i sengen være temmelig stor, uansett (nesten) alder når forhold er nye. Det er mulig vi/ jeg virker fastlåst - og er det vel til en viss grad også. Det er ikke alt det ukjente som er like fristende, men noe lokker........ jeg kjenner mange menn som hadde ønsket et rikere sexliv, men vi er jo bare gamle griser, eller ? De opplever at koner/partnere ikke vil, hvorfor? Gjør vi oss så lite spennende for hverandre? Jeg vil ikke si at jeg blir møtt med motstand, eller er det det når partneren bare ikke er interessert. Har tenkt mye på å gå, det er bare det at livet har ikke bare vært lett hele tiden, hverken for henne eller meg og vi har hjulpet hverandre utrolig mye. Det er også ting som ikke må glemmes. Nå er heller ikke livet som en bankkonto med innskudd og uttak, når er det pluss i din favør? - er det da du går? Man må ikke glemme følelser heller. Som er noe ugreie saker. Jeg vet heller ikke om min kone forakter meg for min sexlyst, tror ikke det. Hvis jeg skulle ha sex med en annen tror jeg ikke det vil bli å "hoppe fra dame til dame". Så godt kjenner jeg meg selv, eller gjør jeg det? Skal forsøke å kjenne etter, helt ærlig.

Hvis vi skulle bryte opp vil det ikke være noen katastrofe økonomisk sett for noen av oss. Vi har begge trygge og gode jobber, ingen gjeld osv lenger - og vi vil nok klare oss godt alene. Riktignok er KVINNEN så viktig for meg at jeg nok ville forsøkt igjen, da med en med noe større sexlyst. Kan vanskelig forestille meg at min lyst forsvinner med det første. At kvinner blomstrer er spennende, litt synd at det ikke skjer sammen med partner - er vi så redde for hverandre? Kona og jeg har og hatt temmelig vill sex (tror jeg hun vil si) noen ytterst få ganger, særlig før vi fikk barn. Det er litt deilig å tenke tilbake på, litt vanskelig å leve rsten av livet på, men det "å gjøre det" har nesten alltid foregått nokså kvikt. Jeg savner å bruke tid på sex. Vi har og jobber hvor det av og til ikke er tid til å ha sex. Det kan gå tid mellom hver gang muligheten er der - og da blir det litt rart synes jeg når "alt" blir brukt nesten som for å slippe. Jeg tror hun rett og slett ikke tenker på det. Kanskje hun opplever et indirekte press fra meg, som er reelt nok, men gjør ting for å slippe. Hun kan være/er vanskelig å tenne, det vet jeg! Og det er ikke for at jeg ikke er attraktiv nok - jeg både dusjer og pusser tenner, hår har jeg i behold også. Vi er heller ikke tjukke eller ukledd. Jeg vet at (noen) kvinner vil ha meg, såpass har jeg fått med meg, men hittil ikke benyttet meg av. Jeg har som Rosa drukket rødvin og spist med kvinner, blitt heltent(begge) og gått hjem alene - så langt. Forøvrig kan jeg opplyse at jeg heller ikke er så "snill" lenger som i min ungdom.

[Rosa]

Si meg Grønn, er du den samme nå i 40 årsalderen som du var da du var 25?

Om du svarer ja, er det forde du er noe frustrert over sexlivet ditt og lysten sprenger på. Hvor mange ganger er normalt for dere i uka/mnd/år?

Noen har sex 2 g i året og det er normalt for dem, mens andre har 5 g i uka og det er normalt for de.

Hva er normalt. Når normalen for par er forskjellig, det er da det blir krøll.

Når partneren bare ikke er interesert skriver du, men hva er det som gjør det? Ikke interesert. Det ligger noe bak de ordene mener jeg.

Du har tenkt å gå? Pga manglende sex? Da spør jeg, er det da ikke på tide å gjøre noe med problemet?

Virker kansje noe provoserende det jeg skriver/spør om, men da kommer vi til mitt dilemma. Skal jeg forlate min mann pga. dette? NEI.

Derfor jeg sier at jeg vil aldri si noe om det skjer.

Om en person kan leve med lite sex, skal jeg da den andre parten fornekte følelser og lyster?

Grønn, når tok du med deg din kone i dusjen sist?

[Grønt]

hei Rosa.

hvis du leser de innlegg jeg har skrevet ville du se at jeg mener helt klart at jeg ikke er den samme nå som da jeg var 25. Har det ikke vært klart hper jeg det er det nå. Derfor hevder jeg også at de som mener noe når det er 25 sannsynligvis vil mene noe annet senere. Det er mange ting jeg ikke har den samme ork til nå som dengang, mange ting prioriterer jeg anderledes også. Kan ikke si at lysten sprenger på så veldig forskjellig, men tidvis sprenger det litt mer enn ellers - og det er vel normalt, selv for en 40-åring Normalen for sex i mitt parforhold er nok helt klart forskjellig på henne og meg, det har jeg innsett forlengst. Jeg har vurdert mange ganger om et manglende/skrantende sexliv skal ende opp i skilsmisse - og jeg har klart kommet til det svar at NEI. Derfor kommer jeg heller ikke til å si noe om jeg har sex med en annen. Til det er forholdet til kona for dyrebart. Men jeg ønsker likevel å gjøre noe med det. Spørsmålet blir bare hva? Derfor også disse frustrasjonutluftinger som sikkert ikke kommer til å gi noe svar, men det er godt likevel. Jeg synes det er veldig vanskelig å leve med så lite sex som min kone sannsynligvis kan. Grunnen til at jeg sier sannsynligvis er at jeg vet ikke med SIKKERHET om hun har løst sitt behov på "annen måte". Du spør om dusjen - jeg skulle mer enn gjerne ha hatt med kona i dusjen eller i vårt store badekar, "champis og stearinlys" f eks, men hun vil absolutt ikke dusje sammen med meg eller ungene den gang det var aktuelt. Men hun er på ingen måte redd nakenhet. Når vi er på reise sammen hvem tror du legger opp til å få rom med boblebad og deslike??!! Det blir undersøkt og bestilt - man kan jo aldri vite. Det skjedde for mange år siden! Jeg er klar for nesten hva som helst av sprell som det og mange andre også - kan være nokså leken sånn. Det er godt bare å tenke seg.

[Rosa]

Vill og gal sex? Er ikke det vi har med en person vi kjenner godt? Noe du har med din kone som du kjenner godt etter mange år?

Skal jeg ha sex med en mann jeg tenner enormt på, men som jeg aldri har hatt sex med, så tror jeg ikke det blir den ville gale sex vi snakker om.

Ikke sikkert det blir vellykket engang, vi kjenner ikke hverandre sexuelt.

Mye vi har lært igjennom år som vi vet mann/kone liker/tenner på. Mye jeg ikke vil ha gjort med en event. elsker som jeg gjør med min mann.

Om to mennesker tenner enormt på hverandre, så kan det bli mislykket bare pga. vi kjenner ikke hveandre.

Så hva er vilt og galt.? Det er ulikt fra person til person og kan vel ikke diskuteres.

Er det ikke sex først og fremst vi savner?

[Grønt]

Huff, dette bli vanskelig. Er helt enig med deg. Har uttrykt meg feil. Det jeg egentlig tenker mer på når det gjelder "vill og gal" burde vært rettet til utfoldelse, kanskje likeverd. Er nok ikke klar for de store eksperimenter da. Jeg ser også helt klart faren for at sex med en fremmed kan bli temmelig mislykket, men en gang må jo være den første her som andre steder. Tror også at første gang med en annen blir litt utprøving og neppe særlig vilt og galt, kanskje derimot koselig og godt. For noen vil kanskje også forventingspresset være mindre. Dessuten er det å ha vilje en god ting. Da får man til mye, det hjelper når det er god sex vi vil ha.

[Rosa]

:oops: Ja, var bare dette jeg ville få frem. :oops:

Travel i dag.

[Annie]

Har dere to Grønt og Rosa tenkt på hva som vil skje om dere faktisk er utro og deres elskede finner ut av det?

Vil det ikke bli skilsmisse da? Er tilgivelsen til den som er uskyldig i dette så stor?

Trekant/firkant swingersparty hva med det? Kanskje dette er noe partnerene deres tenner på? Tror uansett det er viktig for dere og sette dere i den andres posisjon. Hva om det hadde vært motsatt? Hva med og oppsøke en sexolog?

Syns uansett utroskap ødelegger et forhold. Jeg har vært i den situasjonen, Jeg var utro og forholdet tok slutt. Noe som har resultert i at min ex har problemer med å stole på andre kvinner i dag. Min nåværende vet om dette og har vel kanskje også problemer med å stole 100% på meg, selvom jeg faktisk HAR lært av det og aldri mer kommer til å sette hverken meg eller han i den situasjonen. Det er IKKE verd det!!!

[Gjest Maiken/uinnlogget]

Rosa - du forvirrer meg ihjel!!!!

Nå har du i flere innlegg hevdet at det er sex du mangler. Din appetitt har økt, mannen din sin appetitt har stagnert eller minsket; ihvertfall stiller ikke hans evner opp til dine krav.

Du vil ha sex,sex, sex. Tøft nok. Sex er OK, sex er kick, sex er orgasme, sex er behov som må tilfredstilles på samme måte som sult må stagges.

Du sier at du FÅR sex. Av og til mye sex, av og til lite sex. Men du får sex. Elsklingen din er klar over behovet ditt, dere prater og prater og han prøver. Dildo er et tåpelig tips, synes du. OK. Dildosex er sex det også. Hvis målet er å få sex, mener jeg. Sex kan være masturbasjon, tungelek, dildolek, penetrering, 69, porno, antrekk, lenker, håndjern og gudene vet hva. Du sier i et innlegg like over her at det du savner er SEX.

I et tidligere innlegg sier du at du savner intimiteten. Samtidig som du sier at kåtheten din glitrer ved tanken på denne andre mannen...

For å være helt blunt, så skinner det mer og mer igjennom at det du vil ha er sex med denne ene mannen. Hvilket raserer oppbyggingen mot at det egentlig er sex du vil ha. Nå har jeg søymfart innleggene her, og har store problemer med å komme frem til en annen konklusjon enn at du vil ha sex med denne bestemte mannen. Ergo så er "mannen" objektet, eller? Ikke hva han måtte ha mellom bena, men personifiseringen av denne ene, bestemte mannen.

Intimitet, hva? Jeg dømmer deg ikke. Men begynner å skjønne hvorfor frykten for å fortelle er så stor. For jeg tror ikke et sekund på at dette kun dreier seg om sex. Jeg tror dette dreier seg om en fascinasjon for ett konkret menneske som er så stor at han trigger kåtheten i deg. Derfor tror jeg ikke dette kan unnskyldes med alder, kvinnens oppblomstring og denslags. Jeg tror enkelt og greit at forklaringen ligger i at du har møtt en mann som er så spennende at nysgjerrigheten din har tatt over. Og setter mannen din i et lys hvor han må prestere uante mengder for å måle seg mot noe han ikke har nubbesjans for å måle seg mot. Fordi han ikke har den fjerneste ide om hva som rører seg.

Hvis jeg tar helt pillråttent feil, så er det helt greit. Men hvis jeg har et snev av rett, så begynner dette å dreie mot en helt annen debatt.

Maiken

[Viking]

Enig med deg Maiken, men det har jeg sett lenge. Jeg skrev i et av mine tidligere innlegg at jeg tippet Rosa ikke hadde kjent dette savne før ønske om sex med akkurat denne personen dukket opp.

Jeg kjenner situasjonen, har nettopp vært der, og jeg er bare 30. Var ikke forelska i karen, men var forelska i settingen. Han var råkåt på meg, kurtiserte meg, sendte meg søte meldinger osv. Jeg ble varm, fikk følelser jeg trodde var KUN forbeholdt min mann (der kommer de bombastiske meningene jeg hadde inn), og var en stund med på notene.

Det største problemet var at jeg ikke hadde noe å klage på hjemme, og det gjorde problemet større, måtte på en måte dikte opp unskyldninger for meg selv, og det ødela jo hjemme. Mistet delvis lyst på sex med min mann (jeg gikk aldri så langt at jeg var utro, heldigvis), og når vi hadde sex, var det halvhjertet. Det igjen gav meg nok en "unskyldning, vi hadde sex, men ikke GOD sex.

Dette gikk etterhvert, men jeg slet jammen meg med det. Redningen for oss ble at jeg satte meg ned og fortalte ALT til min mann. Vi har alltid hatt et veldig åpent forhold, og vært særs ærlige med hverandre. Han forsto og godtok, og gav meg på sett og vis frie tøyler, men ville helst ikke vite noe. Da forsvant spenninga, jeg så min gode mann i et nytt lys, for en raushet, men jeg kunne aldri vært så raus, og ville derfor aldri gjennomført det.

Dette gav forholdet vårt en ny vår, og var egentlig til det beste, men det kunne endt mye verre, og det var jo ikke det jeg ville.

Det jeg prøver å få fram her er at en på en måte forelsker seg litt i settingen, og når det fungerer greit på hjemmebane må en på en måte dikte opp unskyldninger for seg selv, og det gjør det hele mye verre. En leter etter feil i forholdet. Det er dette jeg tror skjer med Rosa.

Dette ble et sammensurium av egne opplevelser og tanker, men det er altså dette som har fått meg til å endre mening om utroskap etc. Det kan skje for alle, at vi en dag "får en murstein i hodet" og i et øyeblikk ser litt uklart, og gjør ting vi ikke ville, og slett ikke trodde vi skulle gjøre. Likevel kan det hjelpe og sette seg ned og vente til klarsynet kommer tilbake, og se hva du virkelig vil. For klarsynet kommer tilbake, sakte men sikkert.

[Rosa]

Jeg har egentlig ikke tid til å være på pc nå, ferietid, reising.

Sveipet innom da jeg var ferdig med nettbank......

Maiken du tar feil.

Viking, jeg leter ikke etter feil i mitt forhold.

Det verste med å åpne seg her inne er at en blir tillagt egenskaper en ikke har. Kjenner meg ikke igjen.

At det er ukjente mennesker som forteller meg HVORDAN jeg har det. uffa meg....

[Gjest Anonymous]

Problemet ditt Rosa, med at folk tilegner deg egenskaper du ikke har som du sier, er at du startet med å skrive et innlegg om at du tente på en annen mann. Du vil ha sex med denne mannen.

Så reagerer folk, som naturlig er og advarer mot utroskap. Du går i forsvar og klager over at din mann ikke strekker til. Så sier du plutselig at dere har sex, mannen din kan jo han, og gir oss andre endra mindre grunn til å forstå annet enn at det er den andre mannen som er kluet her.

Jeg er men Maiken og Viking, for meg virker det absolutt som om det er lysten på en annen mann du har, også leter du etter et motiv for å kunne ha sex med han.

[Gjest Anonymous]

Det er ikke lett å svare på alt dette her, ei heller komme med "bare" kloke komentarer. For Rosa's del antar mange at hun ikke har hatt dette savn før - ikke lett å vite for andre. Jeg har som mange andre her vært vært råkåt på "hunkjønn", rette settingen har vært der, alt har stemt, neppe noen som ville fått vite, ikke vært det jeg vil kalle forelsket - men ikke gått linen ut. Å, hvor vanskelig har det ikke vært å la være. Dessuten er det deilig, synes jeg å "gå rundt" å være kåt. Synd bare da at "det" ikke går ut over noen. Jeg er heller ikke så gammel/utdatert at jeg ikke husker hvordan det var å være forelsket. Dessuten har jeg enda slike følelser overfor kona - ikke så ofte og så heftig som i begynnelsen, men de er der. Jeg ønsker meg MER sex, ikke noe annet enn det. Og jeg synes ikke mine "krav"/ønsker er storforlangende. Resten har jeg hjemme. Men sex med en annen, kjent eller ukjent må være noe mer enn "ut/inn". Det må være slik at man liker hverandre også, tiltrukket av ytre og sikkert også måten vedkommende er på. Minst litt intimitet må være tilstede. Hvordan ligger det an med en mulig forelskelse da? En forelskelse man ikke vil ha! Er jeg litt skrudd eller? Jeg har ikke møtt hittil et hunkjønn jeg vil forlate min kone for(er jeg ærlig nå?), men jeg har møtt mange jeg kunne tenke meg å ha sex med - og som jeg tror vil kunne oppfylle mine "krav" til intimitet og tiltrekning. Hvorfor har jeg ikke gjort noe med det, selv når savnet har vært/er så sterkt - tror det har noe med moral og ansvarsfølelse å gjøre. I ett hvert forhold er det oftest noe som mangler, stor eller liten sak. Noe kan du leve med, andre ting er viktigere og du går å grubler på mulige løsninger. Nå er jeg litt over 45, hva vil/skal resten av livet bringe. Tror ikke det vil bli noen oppblomstring av sexlivet i mitt ekteskap og skal jeg da kaste resten på båten bare for å få et sexliv. Jeg må bare erkjenne at sex er faktisk litt viktig for meg - og jeg har mer enn en gang sluppet ALT hvis kona har signalisert at hun har lyst på sex. Det er så sjelden at de få tilfellene som dukker opp MÅ benyttes. Derfor har jeg grublet over om jeg ikke vil ta steget hvis rette anledningen byr seg nå. Rosa og andre sier at menn dabber kraftig av etter 40 mens kvinner blomster opp. Det er vel ikke akkurat min erfaring. De siste dager har gitt meg litt "blod på tann" og jeg har surfet mer enn noen gang, også på kontaktsider. Her er det jo ingen mangel på hverken virile og kåte kvinner eller menn som ønsker seg elsker/elskerinner - og som er gift. Diskresjon er jo et ønske og et gjennomgangstema. I våre internettider er det heller ikke noe problem. Hvorfor setter ikke jeg inn en annonse etter elskerinne eller svarer på en annonse. Alle (nesten) er jo så fristende! Og har ikke disse menneskene noe moral eller ansvar? Kanskje er de i samme situasjon som meg. Noen som vet?

Maiken drodler litt over hvilket situasjon Rosa setter sin mann i ved å kreve mer og mer sex. Jeg har heller latt tema ligge (når jeg klarer det) hjemme. Erfaringen viser vel at dess mer det mases dess mindre blir det, så best er det når intet sies lengre.

Annie nevner også gruppeopplegg av forskjellig slag. Der er nok ikke vår/min stil. Problemet mitt er som jeg har nevnt mange ganger at sex ikke akkurat er førstevalget til kona. Vi som liker? sex tenker nok oftere på det enn andre. Hvis man har sex med en annen er opplagt skilsmisse en aktuell problemstilling, selv om den ikke er ønsket. Dette er vel en av grunnene til at hvis det skjer for meg vil jeg ikke fortelle kona. Jeg har også sagt mye om hvorfor i tidligere innlegg. Kanskje jeg en dag får en "murstein" i hodet og gjør ting jeg kanskje egentlig ikke ville - eller vil jeg, men tørr ikke? Vet ikke, men av og til synes jeg at klarsynet ødelegger svært mye for utsikten.

[Grønt]

Siste innlegg, signert Gjest og sluttet med "utsikt" var faktisk skrevet av meg, Grønt. Glemte innlogging og alt det der. Med den "hete og tørre" sommeren vi har på Østlandet gror det til med GRØNT slik at vi nesten ikke ser.

[Grønt]

Har lest Annie's innlegg en gang til - og oppdaget hennes motto. Det er forvirrende det! Hvis du ikke skal tenke på hva som skjer i morgen, bare leve i dag, da er det vel bare å hoppe i det, dvs ha sex med andre så mye du vil. Man trenger i allefall ikke bekymre seg om tilgivelse/oppdagelse og annet "tull"

[Gjest Janna]

Ok, der røk det fortsettet om å ikke skrive mer i denne tråden

Jeg må ærlig si at jeg ikke har snøring på hva Rosa prøver å fortelle og forklare her, Rosa, kunne du være så snill å forklare det for meg, i korte, enkle setninger, hva du vil?

Eller er det det du ikke er sikker på?

Jeg prøver å forstå, jeg vrir hjernen min i forsøket på å forstå hvor du vil hen. Jeg leser hva du skriver, og så kjenner jeg på hva det du skriver vekker for følelser i meg. Mye nytt, må jeg innrømme.

Sånn jeg har forstått det, så er du ikke lenger kåt på din mann, psykisk. Har det å gjøre med at du kanskje har stemplet ham som "mannen som ikke liker sex" sånn helt for deg selv? Og så blir det så kjedelig at du lurer på hvordan det ville være å vekke opp de tankene og følelsene med en annen mann?

Jeg har ingen erfaring med en mann som ikke liker sex. Da jeg bare har hatt en, som er sexgal. Men jeg er flink til å sette meg inn i andres situasjon, og jeg skjønner at du er ganske fortvilet over dette. Eller ikke fortvilet, på leting er kanskje riktigere. Du leter etter en eller annen bekreftelse på at du har valgt riktig?

Jeg kan dessverre ikke gi deg den bekreftelsen, men en god klem kan du få med deg på veien, uansett hvilken du velger å ta

Sånn i all medmenneskelighet.

[OppNed]

Hei

Skal sende ett innlegg til på tråden. Og etter det så tror jeg ikke jeg har no'mer å bidra med.

Dette er en dyptpløyende streng. Masse erfaringer, masse vinklinger og en drøss med næring. Som både er opprørende og på samme tid litt meningsløs. På den måten at vi opererer med så forskjellige grader av integritet og erfaring. Det stikker i meg, og jeg kjenner at det gjør litt sånn fysisk vondt når jeg ser hvordan et så heavy tema så lett blir unnskyldt. Jeg likte dårlig å bli avfeid med en lettvint tese om at bedratte kvinner "er det verste som finnes". Fordi jeg oppriktig har gjort sterke forsøk på å forstå, lære, tolerere og akseptere hvordan tiltrekning og seksuelle dragninger kan kjøre oss mennesker inn i etiske dillemmaer som BESTANDIG resulterer i en forandring. Enten i den som utøver dette, den som blir "rammet" av dette eller den som er MED på dette som en tredjepart.

Jeg likte like dårlig å bli tolket som en som "utviklet" seg på temaet...det var en temmelig arrogant og snever måte å se dette på. Og gav meg en bekreftelse på at alder og erfaring ikke nødvendigvis kan måles i antall år. Synd å si, kanskje, men jeg respekterer ikke mennesker på bakgrunn av x antall år in persona eller i parforhold-sammenheng. Fordi jeg har møtt mennesker som er 68 år og like lite villige til å innse at verden er hva du gjør den til som en 14-åring. Samtidig så er det til stadighet en sjokk-opplevelse å se at voksne mennesker er feige. Fordi at feighet er en egenskap som jeg forakter. Mer og mer. Og jeg trodde faktisk at tøffhet og evnen til å se at ærlighet = styrke var en ting som kom med alderen.

Jeg føler meg pinadø mer voksen enn både deg, Grønt, og deg, Rosa. Fordi jeg er villig til å ta konsekvensen av situasjoner som enten har oppstått, eller situasjoner som vil kunne oppstå. Jeg har nesa programmert i fremmad-marsj-stilling, og tør. Hvilket ingen av dere gjør.

Dere har lullet dere inn i en slags tåke-stemning av forventninger. En "sett-at-hvis-at"-illusjon. Og er ikke sterke nok til å erkjenne at deres egne handlinger kan resultere i noe som helst. Og er heller ikke sterke nok til å ta valg.

Dette er jo kjernen jo!!! Hvem er dere EGENTLIG? Og hvilket inntrykk har dere gitt de nærmeste omgivelsene at dere er? Dere snakker om åpenhet, nærhet, andre bånd, tøffhet, styrke, blabla. Og overser at den totale åpenheten som ligger i den situasjonen hvor dere i et nakent samspill med partneren TAR og FORSYNER dere av kropp og reisning og våthet og det som faktisk skal til for å trigge tenningsmønstrene. Uten å ha evnen til å være ærlige nok til å si til det samme mennesket at "JEG ØNSKER Å KNULLE ANDRE ENN DEG".

Steike ta, for en egoisme. For en undervurdering av dette andre mennesket, for en lettvint egosentrisk vinkling. Når dere ikke engang tør si såpass; hva i heiteste vet dere om hva disse andre menneskene egentlig tenker? Og ønsker?

Feighet. Og frykt for konsekvenser.

Det er min konklusjon, etter å ha lest. Og forsøkt. Dette ekteskaps-greia...løfter om evig ære og troskap. Pføy! Dere er usannsynlig opptatte av å fortelle omverdenen hvor lite hytter og hus og økonomi betyr. Tja, kanskje har dere rett. Men jeg har nok ikke mindre rett når jeg sier at frykten for hva omverdenen vil måtte tro, oppgjørets time og tanken på et nytt og annerledes liv skremmer "liv-skitten" ut av dere. Og ikke minst frykten for at partneren skal oppdage disse sidene.

Tøft dillemma, det å håndtere individualitet kombinert med forventnigspress.

Grønt - jeg drodler ikke. Men vet nok litt mer om denne vinklingen enn hva du gjør pr i dag, og kankje noensinne vil oppleve.

Gudhjelpemeg. Så takknemlig jeg er for at jeg fikk sjansen til å begynne på nytt. Til tross for at sannheten gav meg nye perspektiver og noen nye linjer rundt øynene. Carpe Diem.

Puh! Lykke til med dere.

Klem Maiken

[Lilleba]

Puh! Dette var sterkt, Maiken!

Imponerende innlegg!

[Annie]

Du klarer å få sagt det de fleste av oss her mener Maiken. Takker for det!!! Du imponerer stort.

Til deg Grønt. Sitatet mitt "Live like there's no tomorrow" behøver ikke nødvendigvis bety at du MÅ være utro. Heller ikke at man slipper å ha dårlig samvittighet. Bruk det heller positivt. Lev med din kone som om dette var deres siste dag. Ville du da vært utro mot henne?

[Gjest Anonymous]

Hadde dette vært deres siste dag så hadde dere ikke sittet på nett å bestemt at slik er verden.

Du Maiken, du har sett lyset du?