Irritert på DPS, hjelp?

[AnonymBruker]

Jeg var til utredning for asperger syndrom hos dps i 2012/2013 (ferdig i januar). Det ble ikke konkludert med noe.

Jeg ble så henvist til habiliteringstjenesten og fikk diagnosen der. I tillegg har jeg (og fikk igjen) depresjon og angstlidelser.

Har fått brev idag fra dps (er blitt sendt henvisning ang behandling) om at jeg har fått time hos psykologisk hjelpepleier som jeg skal gå til 1-3 ganger for vurdering av om jeg trenger hjelp.

Det står krystallklart i brevet at jeg har depresjon, sterkt redusert livskvalitet, er behandlingstrengende, trenger behandling for å kunne studere/jobbe og at jeg tenker på selvmord (altså ikke at jeg kommer til å gjøre det) hver dag.

Jeg vet at hun skrev det siste for å være sikker på at jeg skulle få plass.

Hva er dette for noe? Bare jeg som syns det er åndssvakt?

Forrige gang klarte ikke psykologspesialisten der å gjøre ferdig jobben sin, og nå skal da en mindre kvalifisert person bestemme om jeg i det hele tatt trenger behandling? Det står jo veldig tydelig forklart over 6 sider at jeg TRENGER det fra habiliteringstjenesten...

Er så ufattlig lei... Har snart gått 3 år siden jeg begynte på dette dritet, og enda har ikke noen løftet en finger for å faktisk gjøre meg BEDRE eller få meg til å fungere.

Blir rett og slett frustrert.

Anonymous poster hash: 5a7d2...def

[AnonymBruker]

Jeg var til utredning for asperger syndrom hos dps i 2012/2013 (ferdig i januar). Det ble ikke konkludert med noe.

Jeg ble så henvist til habiliteringstjenesten og fikk diagnosen der. I tillegg har jeg (og fikk igjen) depresjon og angstlidelser.

Har fått brev idag fra dps (er blitt sendt henvisning ang behandling) om at jeg har fått time hos psykologisk hjelpepleier som jeg skal gå til 1-3 ganger for vurdering av om jeg trenger hjelp.

Det står krystallklart i brevet at jeg har depresjon, sterkt redusert livskvalitet, er behandlingstrengende, trenger behandling for å kunne studere/jobbe og at jeg tenker på selvmord (altså ikke at jeg kommer til å gjøre det) hver dag.

Jeg vet at hun skrev det siste for å være sikker på at jeg skulle få plass.

Hva er dette for noe? Bare jeg som syns det er åndssvakt?

Forrige gang klarte ikke psykologspesialisten der å gjøre ferdig jobben sin, og nå skal da en mindre kvalifisert person bestemme om jeg i det hele tatt trenger behandling? Det står jo veldig tydelig forklart over 6 sider at jeg TRENGER det fra habiliteringstjenesten...

Er så ufattlig lei... Har snart gått 3 år siden jeg begynte på dette dritet, og enda har ikke noen løftet en finger for å faktisk gjøre meg BEDRE eller få meg til å fungere.

Blir rett og slett frustrert.

Anonymous poster hash: 5a7d2...def

Skjønner frustrasjonen din! Har lang erfaring med forskjellige behandlingstyper og behandlere, og min erfaring er at det å gå til feks en sykepleier istedet for psykolog, slett ikke trenger å være negativt. De sitter inne med mye kunnskap og erfaring og kan ofte gjøre en vel så godt jobb som en psykolog. For meg har kjemi hvert mye viktigere enn tittel. Lykke til!

Anonymous poster hash: c8505...c42

[AnonymBruker]

Jeg skjønner også uvkrfor du er frustrert. Du kan klage på vedtaket. Man har rett til nødvendig helsehjelp, og det kan betviles om en psykiatrisk hjelpepleier, som da ikke engang har sykepleierutdanning, kan gjøre den jobben. De har hjelpepleiere og sykepleiere fordi de vil spare lønnsutgifter. Men det sier seg selv at en psykolog(spesialist) eller psykiater vil ha langt mer kompetanse til å vurdere helsetilstanden din.

Jeg har selv erfaring med å bli henvist til en sosialarbeider på dps på en tid da jeg slet tungt. Personen klarte ikke å se hvor alvorlig situasjonen var, og jeg ble uglesett da jeg spurte om å få snakke med en psykolog i stedet. Det bidro til at jeg ikke fikk den hjelpen jeg trengte på et tidlig tidspunkt. I dag sliter jeg tungt, for å si det mildt, men får psykologbehandling.

Anonymous poster hash: 46853...e35

[Gjest Gjest_Erica]

Jeg har gått til en psykiatrisk sykepleier i 6 år, og hun er den jeg har gått lengst til, fått best kjemi med, fått mest hjelp av osv. Selv om det er en behandler med "lavere kompetanse", vil ikke dette si at du nødvendigvis får dårligere hjelp. På DPS-er jobber de i team, og den psykiatriske sykepleieren kan bli veiledet i hvordan gå videre med pasienten. Om den psykiatriske sykepleieren ser at h*n ikke kan hjelpe deg, vil jeg tro h*n overfører deg til en annen behandler. Det bør h*n i hvert fall.... Lykke til!

[AnonymBruker]

Det er vel DPS sine rutiner at man har 1-3 vurderingssamtaler. Det er jo positivt at du får tilbud om dette. Du bør dra på disse og legge frem hvordan du opplever situasjonen din. Dersom du har redd for å ikke huske å få med alt, anbefaler jeg deg å skrive ned alt du vil si og enten lese det opp for personen du skal snakke med, eller gi det til h*n.

Hva "nødvendig helsehjelp" angår, tror jeg det legges mange ulike definisjoner og vurderinger til grunn for hva som er nødvendig.

Anonymous poster hash: fbb1c...11f

[AnonymBruker]

Skjønner frustrasjonen din! Har lang erfaring med forskjellige behandlingstyper og behandlere, og min erfaring er at det å gå til feks en sykepleier istedet for psykolog, slett ikke trenger å være negativt. De sitter inne med mye kunnskap og erfaring og kan ofte gjøre en vel så godt jobb som en psykolog. For meg har kjemi hvert mye viktigere enn tittel. Lykke til!

Ja, men i henvisningen står det psykolog, og helst mann. Hehe, så får jeg en kvinnelig pleier istedenfor?

Det er jo heller ikke sånn at jeg skal gå til henne, det er jo bare at hun skal vurdere hvorvidt jeg trenger psykolog eller ikke. Føler meg ikke komfortabel med det. Greien er at jeg virker ikke psykisk syk, så hun kommer nok til å mene at jeg ikke trenger hjelp.

Jeg skjønner også uvkrfor du er frustrert. Du kan klage på vedtaket. Man har rett til nødvendig helsehjelp, og det kan betviles om en psykiatrisk hjelpepleier, som da ikke engang har sykepleierutdanning, kan gjøre den jobben. De har hjelpepleiere og sykepleiere fordi de vil spare lønnsutgifter. Men det sier seg selv at en psykolog(spesialist) eller psykiater vil ha langt mer kompetanse til å vurdere helsetilstanden din.

Jeg har selv erfaring med å bli henvist til en sosialarbeider på dps på en tid da jeg slet tungt. Personen klarte ikke å se hvor alvorlig situasjonen var, og jeg ble uglesett da jeg spurte om å få snakke med en psykolog i stedet. Det bidro til at jeg ikke fikk den hjelpen jeg trengte på et tidlig tidspunkt. I dag sliter jeg tungt, for å si det mildt, men får psykologbehandling.

Ja, altså, det jeg reagerer på er jo at jeg skal ha vurderingssamtale når jeg NETTOPP har blitt utredet og vurdet som "behandlingstrengdende" av en SPESIALIST. Så skal da en pleier revurdere det? Rett etterpå? Ingenting har forandret seg på de 4 ukene siden jeg ble ferdig på utredningen..

Så dumt at du hadde en dårlig erfaring.

Jeg har gått til en psykiatrisk sykepleier i 6 år, og hun er den jeg har gått lengst til, fått best kjemi med, fått mest hjelp av osv. Selv om det er en behandler med "lavere kompetanse", vil ikke dette si at du nødvendigvis får dårligere hjelp. På DPS-er jobber de i team, og den psykiatriske sykepleieren kan bli veiledet i hvordan gå videre med pasienten. Om den psykiatriske sykepleieren ser at h*n ikke kan hjelpe deg, vil jeg tro h*n overfører deg til en annen behandler. Det bør h*n i hvert fall.... Lykke til!

Jeg funker ikke med damer, og det er bare 1-3 vurderingssamtaler jeg skal til, ikke behandling. Hun skal bare si om jeg trenger psykolog eller ikke. Det er også med i henvisningen at det skal være en mann. Jeg er også ganske intelligent (nei, ikke ment som skryt), så det er presisert at jeg trenger en som takler det greit (har et par negative erfaringer ifbm med dette fra før).

Det er vel DPS sine rutiner at man har 1-3 vurderingssamtaler. Det er jo positivt at du får tilbud om dette. Du bør dra på disse og legge frem hvordan du opplever situasjonen din. Dersom du har redd for å ikke huske å få med alt, anbefaler jeg deg å skrive ned alt du vil si og enten lese det opp for personen du skal snakke med, eller gi det til h*n.

Hva "nødvendig helsehjelp" angår, tror jeg det legges mange ulike definisjoner og vurderinger til grunn for hva som er nødvendig.

Jeg trengte ikke vurderingssamtale forrige gang jeg ble henvist der. Jeg fremstår som jeg har nevnt over at jeg ikke fremstår som psykisk syk. Jeg virker helt normal. Ergo er sannsynligheten for at vedkommende mener jeg ikke trenger psykolog stor. Jeg suger også til å snakke om ting som plager meg, SPESIELT med kvinnfolk. Forstår meg ikke på de. Det er derfor det er søkt om en mann.

Anonymous poster hash: 5a7d2...def

[AnonymBruker]

Ja, men i henvisningen står det psykolog, og helst mann. Hehe, så får jeg en kvinnelig pleier istedenfor?

Det er jo heller ikke sånn at jeg skal gå til henne, det er jo bare at hun skal vurdere hvorvidt jeg trenger psykolog eller ikke. Føler meg ikke komfortabel med det. Greien er at jeg virker ikke psykisk syk, så hun kommer nok til å mene at jeg ikke trenger hjelp.

Ja, altså, det jeg reagerer på er jo at jeg skal ha vurderingssamtale når jeg NETTOPP har blitt utredet og vurdet som "behandlingstrengdende" av en SPESIALIST. Så skal da en pleier revurdere det? Rett etterpå? Ingenting har forandret seg på de 4 ukene siden jeg ble ferdig på utredningen..

Så dumt at du hadde en dårlig erfaring.

Jeg funker ikke med damer, og det er bare 1-3 vurderingssamtaler jeg skal til, ikke behandling. Hun skal bare si om jeg trenger psykolog eller ikke. Det er også med i henvisningen at det skal være en mann. Jeg er også ganske intelligent (nei, ikke ment som skryt), så det er presisert at jeg trenger en som takler det greit (har et par negative erfaringer ifbm med dette fra før).

Jeg trengte ikke vurderingssamtale forrige gang jeg ble henvist der. Jeg fremstår som jeg har nevnt over at jeg ikke fremstår som psykisk syk. Jeg virker helt normal. Ergo er sannsynligheten for at vedkommende mener jeg ikke trenger psykolog stor. Jeg suger også til å snakke om ting som plager meg, SPESIELT med kvinnfolk. Forstår meg ikke på de. Det er derfor det er søkt om en mann.

Anonymous poster hash: 5a7d2...def

De fleste fremstår jo normale. Du må jo legge fram plagene dine, så vil hun vurdere om de har mulighet til å hjelpe deg.

Anonymous poster hash: 8ea92...fcf

[AnonymBruker]

De fleste fremstår jo normale. Du må jo legge fram plagene dine, så vil hun vurdere om de har mulighet til å hjelpe deg.

Ja, men jeg tror kanskje jeg virker veldig tøff og hard, eller hva jeg skal si. Det skal veldig mye til for å nå gjennom hos meg. Er ikke sånn at jeg bare slipper skallet uten kamp. Er ikke med vilje altså, men det skal mye til for at jeg åpner meg for noen. Har skjedd med to personer i hele mitt liv, liksom (samboer + siste psykologen). Aldri fått det til hos psykolog før hun siste jeg var til, men hun var veldig spesiell.

Jeg har vært til sikkert 15 forskjellige psykologer før, så tviler på at en hjelpepleier får hull på meg når ikke de har fått det.

Noe av problemet mitt er jo nettopp det at jeg ikke får til å snakke om greier. Og nei, funker ikke skrive det ned heller, for jeg klarer ikke sitte å tenke på hva som er et problem når det ikke er akkurat der og da.

Anonymous poster hash: 5a7d2...def

[AnonymBruker]

Du kan ikke velge kjønn på behandler, så den må du bare legge fra deg med en gang. Gå til timen og se hva det innebærer, du kan jo si fra der også at du ønsker å snakke med psykolog.

Anonymous poster hash: 627a7...d20

[AnonymBruker]

Ja, men jeg tror kanskje jeg virker veldig tøff og hard, eller hva jeg skal si. Det skal veldig mye til for å nå gjennom hos meg. Er ikke sånn at jeg bare slipper skallet uten kamp. Er ikke med vilje altså, men det skal mye til for at jeg åpner meg for noen. Har skjedd med to personer i hele mitt liv, liksom (samboer + siste psykologen). Aldri fått det til hos psykolog før hun siste jeg var til, men hun var veldig spesiell.

Jeg har vært til sikkert 15 forskjellige psykologer før, så tviler på at en hjelpepleier får hull på meg når ikke de har fått det.

Noe av problemet mitt er jo nettopp det at jeg ikke får til å snakke om greier. Og nei, funker ikke skrive det ned heller, for jeg klarer ikke sitte å tenke på hva som er et problem når det ikke er akkurat der og da.

Anonymous poster hash: 5a7d2...def

Du trenger jo ikke å åpne deg så veldig, men du må jo klare å legge frem hva som er problematisk for deg. Ellers kan de jo ikke hjelpe deg.

Anonymous poster hash: 8ea92...fcf

[AnonymBruker]

Du kan ikke velge kjønn på behandler, så den må du bare legge fra deg med en gang. Gå til timen og se hva det innebærer, du kan jo si fra der også at du ønsker å snakke med psykolog.

Anonymous poster hash: 627a7...d20

Det er ikke jeg som har bedt om mann, det er psykologen som har utredet meg som har skrevet det i henvisningen. Noe av grunnen er fordi hun som hadde meg sist på dps der jeg er søkt inn er det helt kræsj med, men man kan ikke be om å ikke få et spesifikt navn. Uansett så er jo det hun som har skrevet det, ikke jeg, så det er isåfall hun som har tatt feil i så tilfelle.

Jeg kommer til å gå, men jeg bare syns det er TOTALT åndssvakt å "utredes" for om jeg trenger behandling når jeg NETTOPP har gått igjennom en LANG og veldig omfattende utredning og fått svar på at "ja, jeg er behandlingstrengende".

Du trenger jo ikke å åpne deg så veldig, men du må jo klare å legge frem hva som er problematisk for deg. Ellers kan de jo ikke hjelpe deg.

Anonymous poster hash: 8ea92...fcf

Ja, men det klarer jeg ikke til hvem som helst. Er det ikke derfor man har psykologer...?

Anonymous poster hash: 5a7d2...def

[AnonymBruker]

Det er ikke jeg som har bedt om mann, det er psykologen som har utredet meg som har skrevet det i henvisningen. Noe av grunnen er fordi hun som hadde meg sist på dps der jeg er søkt inn er det helt kræsj med, men man kan ikke be om å ikke få et spesifikt navn. Uansett så er jo det hun som har skrevet det, ikke jeg, så det er isåfall hun som har tatt feil i så tilfelle.

Jeg kommer til å gå, men jeg bare syns det er TOTALT åndssvakt å "utredes" for om jeg trenger behandling når jeg NETTOPP har gått igjennom en LANG og veldig omfattende utredning og fått svar på at "ja, jeg er behandlingstrengende".

Ja, men det klarer jeg ikke til hvem som helst. Er det ikke derfor man har psykologer...?

Anonymous poster hash: 5a7d2...def

Du virker egentlig bare ganske vanskelig.

Anonymous poster hash: 8ea92...fcf

[AnonymBruker]

Asperger eller ei, det er kun du som kan endre livet ditt -og det høres ut som om du er mer opptatt av å bli "godkjent" som sjuk enn å faktisk jobbe med deg selv. Og du skjønner selvsagt du også at du faktisk må kjempe FOR å bli frisk, ikke sette deg selv i kategorier som "tøff og hard".

Og i ditt tilfelle -hva er det du egentlig øsnker behandling for??

Jeg har mye større trua på at du vil komme deg på beina om du begynner å legge om tankemønsteret ditt litt -det handler om å ønske seg lykke og glede, og JOBBE for det. Alle må det -til og med oss som har masse skit å slite med.

Kom deg ut å reis sier jeg bare -beste kuren for alle med depresjoner/angst/post-traume/div.diagnoser som asberger, ad(h)d osv.

Du kan virkelig ikke skylde på systemet når du jobber så hardt for å forbli sjuk -over 15 forskjellige behandlere sier du, vel folk er forskjellige og jeg tviler på at de fleste forventer å finne en "tvillingsjel" i en psykolog. Du må rett og slett ta i et tak selv, det er bare unnskyldninger at du ikke kan skrive ned eller prate om det, dt er bare å bestemme seg for det og GJØRE DET.

Gjør, gjør, gjennomfør!

Heier på deg!

Anonymous poster hash: 0c20b...cf6

[AnonymBruker]

Du virker egentlig bare ganske vanskelig.

Anonymous poster hash: 8ea92...fcf

Ok, det syns jeg var trist.

Jeg har ikke så lett for å åpne meg, og hvis det gjør at jeg er vanskelig, får jeg ikke gjort noe med det. Jeg har hatt en ganske spesiell oppvekst, og jeg er mye lei meg pga det, og at folk da skal kalle meg vanskelig fordi jeg ikke snakker om det til alle og enhver, gjør det ikke noe bedre.

Men greit. Hvis noen andre har noe stygt å si håper jeg de kan la være. Orker ikke.

Anonymous poster hash: 5a7d2...def

[AnonymBruker]

Asperger eller ei, det er kun du som kan endre livet ditt -og det høres ut som om du er mer opptatt av å bli "godkjent" som sjuk enn å faktisk jobbe med deg selv. Og du skjønner selvsagt du også at du faktisk må kjempe FOR å bli frisk, ikke sette deg selv i kategorier som "tøff og hard".

Og i ditt tilfelle -hva er det du egentlig øsnker behandling for??

Jeg har mye større trua på at du vil komme deg på beina om du begynner å legge om tankemønsteret ditt litt -det handler om å ønske seg lykke og glede, og JOBBE for det. Alle må det -til og med oss som har masse skit å slite med.

Kom deg ut å reis sier jeg bare -beste kuren for alle med depresjoner/angst/post-traume/div.diagnoser som asberger, ad(h)d osv.

Du kan virkelig ikke skylde på systemet når du jobber så hardt for å forbli sjuk -over 15 forskjellige behandlere sier du, vel folk er forskjellige og jeg tviler på at de fleste forventer å finne en "tvillingsjel" i en psykolog. Du må rett og slett ta i et tak selv, det er bare unnskyldninger at du ikke kan skrive ned eller prate om det, dt er bare å bestemme seg for det og GJØRE DET.

Gjør, gjør, gjennomfør!

Heier på deg!

Anonymous poster hash: 0c20b...cf6

Ser du har funnet ut hva problemet mitt er. Og jeg skal bare ut å reise? Så blir alt bra? Seksuelle overgrep, traumer, mishandling, psykisk terror, død og alt bare forsvinner hvis man drar på ferie da?

Jeg har ikke inntekt til å reise, og jeg har mest av alt i hele verden angst for å reise.

Anonymous poster hash: 5a7d2...def

[AnonymBruker]

PS: Man blir ikke frisk av asperger.

Anonymous poster hash: 5a7d2...def

[AnonymBruker]

Ser du har funnet ut hva problemet mitt er. Og jeg skal bare ut å reise? Så blir alt bra? Seksuelle overgrep, traumer, mishandling, psykisk terror, død og alt bare forsvinner hvis man drar på ferie da?

Jeg har ikke inntekt til å reise, og jeg har mest av alt i hele verden angst for å reise.

Anonymous poster hash: 5a7d2...def

PS: Man blir ikke frisk av asperger.

Anonymous poster hash: 5a7d2...def

Jeg vet at man ikke blir frisk av asperger, derfor vil heller ikke en psykolog/psykiater kunne hjelpe deg med mer enn samtale og piller. Og du vil jo ikke snakke.

Jeg kjenner forørig til mange med asperger som fungerer helt fint og har det bar med seg selv, selv om de har utfordinger -men de JOBBER for det, de KJEMPER FOR å gjøre sitt eget liv godt. Det tar tid for de fleste å komme over traumer, men du kommer ingen vei om du hele tiden står på stedet hvil -du må faktisk gå selv.

nei, de er ikke snakk om å dra på en to-ukers ferie, det jeg snakker om er å virkelig komme seg bort og "starte på nytt". Og du trenger faktisk ikke så himla mye penger, folk er på reise i 6mnd i asia med 10-20.000 (inkl. fly) i lomma, og om du allerede er på nav eller i jobb så får du ordnet dette om du bare vil. Det handler om å møte andre mennesker her i verden og forstå at du ikke er alene om å være et menneske med en fortid. Og ja, det å sitte alene på en strand langt borte fra alle du kjenner hjelper faktisk, det handler om å finne sin indre ro -hva tenker du da, at du skal være avhengig av andre resten av livet for å klare å "leve"? Du kan faktisk ta tak i dette selv, om du bare VIL.

Jeg er ikke kristen, og bytter ut jesus med kraften inni meg selv som er villig til å kjempe, for meg selv. Det finnes ingen andre fysiske personer som kan hjelpe deg slik du kan hjelpe deg selv -les denne:

Spor i sanden

En natt var det en mann som hadde en drøm. Han drømte at han gikk langs stranden med Jesus. Ovenfor skyene viste det seg scener, han la da merke til to sett med fotavtrykk i sanden: et par som tilhørte ham selv, og et par til Jesus.

Når den siste scenen i hans liv var passert, så han tilbake på fotavtrykkene i sanden. Han la merke til at mange ganger på veien i hans liv var det bare et par fotavtrykk. Han så også at dette skjedde i de vondeste og vanskeligste periodene i sitt liv.

Dette plaget han veldig mye og han spurte da Herren om dette. "Herre, Du sa engang at hvis jeg bestemte meg for å følge Deg, skulle Du gå sammen med meg hele veien. Men jeg har sett at i de vondeste tider av mitt liv, er det bare et sett med avtrykk i sanden. Jeg kan ikke forstå hvorfor Du, når jeg trengte Deg som mest, skulle forlate meg."

Herren svarte, "Min sønn, mitt dyrebare barn, jeg elsker deg og ville aldri forlate deg. Under dine tider med prøvelser og skuffelser, når du bare ser et par fotspor, var da jeg bar deg."

Og den lista du skreiv over alt som har skjedd i din fortid, den er helt lik min -bortsett fra at jeg kunne plusset på enda mer.

Har du ingen drømmer? Ingen ønsker for livet? Ingenting du har lyst til å prøve, lære eller oppleve? Kom igjen, det må da være NOE i deg som er villig til å kjempe for ditt eget liv?

Anonymous poster hash: 0c20b...cf6

[AnonymBruker]

Det er vel DPS sine rutiner at man har 1-3 vurderingssamtaler. Det er jo positivt at du får tilbud om dette. Du bør dra på disse og legge frem hvordan du opplever situasjonen din. Dersom du har redd for å ikke huske å få med alt, anbefaler jeg deg å skrive ned alt du vil si og enten lese det opp for personen du skal snakke med, eller gi det til h*n.

Hva "nødvendig helsehjelp" angår, tror jeg det legges mange ulike definisjoner og vurderinger til grunn for hva som er nødvendig.

Anonymous poster hash: fbb1c...11f

Anonymous poster hash: fbb1c...11f

[AnonymBruker]

Jeg vet at man ikke blir frisk av asperger, derfor vil heller ikke en psykolog/psykiater kunne hjelpe deg med mer enn samtale og piller. Og du vil jo ikke snakke.

Jeg kjenner forørig til mange med asperger som fungerer helt fint og har det bar med seg selv, selv om de har utfordinger -men de JOBBER for det, de KJEMPER FOR å gjøre sitt eget liv godt. Det tar tid for de fleste å komme over traumer, men du kommer ingen vei om du hele tiden står på stedet hvil -du må faktisk gå selv.

nei, de er ikke snakk om å dra på en to-ukers ferie, det jeg snakker om er å virkelig komme seg bort og "starte på nytt". Og du trenger faktisk ikke så himla mye penger, folk er på reise i 6mnd i asia med 10-20.000 (inkl. fly) i lomma, og om du allerede er på nav eller i jobb så får du ordnet dette om du bare vil. Det handler om å møte andre mennesker her i verden og forstå at du ikke er alene om å være et menneske med en fortid. Og ja, det å sitte alene på en strand langt borte fra alle du kjenner hjelper faktisk, det handler om å finne sin indre ro -hva tenker du da, at du skal være avhengig av andre resten av livet for å klare å "leve"? Du kan faktisk ta tak i dette selv, om du bare VIL.

Jeg er ikke kristen, og bytter ut jesus med kraften inni meg selv som er villig til å kjempe, for meg selv. Det finnes ingen andre fysiske personer som kan hjelpe deg slik du kan hjelpe deg selv -les denne:

Og den lista du skreiv over alt som har skjedd i din fortid, den er helt lik min -bortsett fra at jeg kunne plusset på enda mer.

Har du ingen drømmer? Ingen ønsker for livet? Ingenting du har lyst til å prøve, lære eller oppleve? Kom igjen, det må da være NOE i deg som er villig til å kjempe for ditt eget liv?

Anonymous poster hash: 0c20b...cf6

Du vet virkelig INGENTING om meg eller hvordan jeg fungerer.

Det jeg kan fortelle deg er at jeg ikke skal reise noe sted, for det er som sagt det jeg har mest angst for i hele livet.

Jeg fungerer helt fint, det er jo en grunn for at jeg sier de ikke kommer til å ta meg inn.

Jeg presiserte vel bare at jeg ikke er av typen som gråter over mine problemer til hvem som helst. Jeg lever helt fint med tingene jeg har blitt utsatt for (og når ble dette en konkurranse om hvem som hadde det verst? Jeg bare ble provosert over du mente alt skulle løses ved å reise, derfor listet jeg opp et par ting for å spørre deg om du virkelig mener at det forsvinner av å reise).

Hva jeg trenger hjelp til er vel forsåvidt heller ikke din sak. Det er en psykolog som har vurdert at jeg trenger hjelpen, og det jeg stiller spørsmål ved er hvorfor en hjelpepleier skal ha en mening som overgår den personens vurdering. Ingenting annet.

Og du vet virkelig INGENTING om hva jeg gjør eller hva jeg har jobbet for. Heller ikke hvorfor jeg har hatt mange behandlere eller hva som er problemene mine, så jeg ville foretrekke at du ikke snakker som om du vet det heller.

Anonymous poster hash: 5a7d2...def

[AnonymBruker]

Det er vel DPS sine rutiner at man har 1-3 vurderingssamtaler. Det er jo positivt at du får tilbud om dette. Du bør dra på disse og legge frem hvordan du opplever situasjonen din. Dersom du har redd for å ikke huske å få med alt, anbefaler jeg deg å skrive ned alt du vil si og enten lese det opp for personen du skal snakke med, eller gi det til h*n.

Hva "nødvendig helsehjelp" angår, tror jeg det legges mange ulike definisjoner og vurderinger til grunn for hva som er nødvendig.

Anonymous poster hash: fbb1c...11f

Etter å ha lest ts sine svar om vanskeligheter med å åpne seg, samt at du har aspberger, synes jeg mitt forslag om å skrive ned ting og ha med til samtalen, virker veldig bra.

Men. Dersom du har vært til 15 ulike behandlere virker det som at du er en del av "problemet". Du er klar over at en behandler ikke kan "fikse" deg, GJØRE deg bedre eller FÅ deg til å fungere? Det er du selv som må gjøre jobben, men en behandler kan hjelpe deg. En annen ting er at det på mange DPS'er er lange ventelister og man på prioritere. Dersom dette gjelder for "din" DPS og de har informasjon om hvor mange behandlere du har hatt, kan dette være en grunn til vurderingssamtalen, rett og slett vurdere din evne, vilje og motivasjon til å motta hjelp.

Anonymous poster hash: fbb1c...11f