Barn og ikke barn!

[AnonymBruker]

Hei!

Tusen takk for overaskende mange gode og interesante svar! Ser at det i hovedsak er følelsesmessige grunner folk har og ikke har barn, og at det også er mange som har gode fornuftige grunner! Det samme for de som lar være!

For min del føles det foreløpig ganske fjernt. På en side ønsker jeg alle følelsene ved å gå gravid, føde og ha et lite barn, jeg vil også slippe å bli ensom som gammel.

På en annen side er det så mye annet jeg kan bruke kapasiteten min på. Hadde det ikke vært så jævlig håpløst å adoptere hadde jeg lett gjort det. og jeg har også sett på muligheten for å bli fosterforeldre. Av prinsipp synes jeg det er fært å sette nye barn til verden, når det finnes så mange mennesker på jorda som trenger hjelp allerede.

Det som taler aller mest imot for meg, er at jeg er grunnleggende uenig i det presset på å underholde, fotfølge og passe på barna sine 24 timer i døgnet som samfunnet krever idag. Jeg synes barn idag, uanset hvordan man er som foreldre, blir selvopptatte, klagete og egoistiske, med foreldre som springer etter for å gjøre dem glade. Og gjør du ikke det, da er du en dårlig mor... Det var igrunn det jeg siktet til da jeg snakket om "slave". Dessuten ser jeg mange foreldre bli blinde for omverdenen etter å ha fått barn, og går i en boble av stolthet og selvopptatthet!

Ser svarene til mange og tenker at dere har heldige barn, får se hva det blir til etterhvert. Hart som tidligere nevnt to stebarn, men sliter med at jeg ikke føler noen følelsesmessig tilknytning til dem, mer som en relativt artig jobb, og det synes jeg selv er ganske synd..

Svarer på det jeg har uthevet: Det blir hva du gjør det til. Jeg er absolutt ingen døgnåpen underholdningsmaskin. Jeg er sammen med barnet, stimulerer barnet og vi har det gøy sammen, men det er viktig å også oppdra et barn til å bli selvstendig, oppmuntre til uforskertrang, la barnet være kreativ på egne premisser og få kjenne på friheten. Vi er ikke som to dyr i bur som lever i symbiose med hverandre 24 timer i døgnet.

Mitt barn får både utfolde seg og lære seg selvstendighet. Det anser jeg som en svært viktig oppgave når man har barn. Ja, hun ramler, faller, får skrammer og sår. Sånt hører med til barndommen. Det hun får igjen er så utrolig mye verd: Hun lærer seg å ta valg, å beregne, å se hvor grensene går og at hun alltid har meg i bakhånd om planen skulle slå feil.

Min jobb er ikke å være mitt barns slave. Vi lever sammen. Jeg er mamma. Hun er barnet. Om jeg gjør det riktig vil vise seg om 10 år

#17

Anonymous poster hash: 05706...06e

[Tabris]

Jeg har valgt å ikke få barn. Dette fordi jeg ikke har noe ønske om det, det er ingenting med et liv med barn som frister meg, og jeg kjenner bare lettelse over at jeg slipper. Jeg føler ingen morsinstinkt, eller ønske om å holde, babyer. I stedet føler jeg slike følelser mot dyr.

Jeg ønsker også bruke min tid og mine penger på mine interesser og det livet jeg ønsker å leve, noe som ville nærmest forsvunnet om jeg hadde fått barn.

[AnonymBruker]

Syns det er så mye mas om dette temaet for tiden.. Kjenner flere som har valgt å ikke få barn, og de har aldri blitt plaget for det valget. Og mange av oss har fått barn, uten å måtte argumentere for hvorfor vi har gjort det valget. Ingen har noe med hvorfor andre par velger (eller må velge) som de gjør. Og jeg syns det er litt overdrevet at det er så veldig tabu/sett ned på, å velge bort barn. Nå bor jeg i Oslo da, mulig det er anderledes på bygda.

Anonymous poster hash: f4f33...de0

[Tellus]

Jeg var nok på ditt stadie ikke så lenge før vi bestemte oss for å få barn... Vi ønsket rett og slett ikke å bli gamle uten barn. Uten å ha en nær familie rundt oss. Hva hvis man bare satser på hverandre i forholdet og den ene dør uventet. Man har gjerne søsken men de har sikkert sitt eget travle liv og man ender kanskje opp ganske ensom. Itillegg hadde jeg veldig lyst å oppleve å være gravid og føde et barn, ta meg av et spebarn(sikkert instinkt). Uansett, vi har ikke angret:)

[FrkRose]

...

Å røske hodet opp av sin egen navle og sette noen andre foran en selv var en veldig forfriskende opplevelse for min del.

Hahaha Mafalda, du er så herlig altså! 😄