"Bofellesskap" med barn

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg har en god venninne som eier en stor, fin og ny enebolig. Hun jobber i en annen by og er kun i huset sitt noen netter i måneden.

Selv leier jeg kun en liten leilighet på ca 50 kvm hvor jeg bor med min sønn på 1 år. Det er dyre leiepriser i byen vi bor i og jeg har derfor ikke råd til å leie noe større pr dags dato.

I dag ringte min venninne meg for å fortelle at hun lenge hadde tenkt å foreslå for meg at vi kunne flytte inn i huset hennes. Hun mente at det ville være vinn, vinn for begge parter. Jeg ville spare penger (ville va mye rimeligere leie enn det jeg leier nå), vi ville få det større og hun fikk samtidig noen som kunne følge med huset og leietakerne i sokkelleilighetene når hun ikke var der.

Jeg synes tanken er fristende. Vi er begge i begynnelsen av 30 årene, hun har kjæreste i en annen by og det er ikke aktuelt at kjæresten flytter til "vår" by. Faren til barnet mitt er en god venn av oss begge som ofte er på besøk hos både meg og min venninne. En veldig god tone med andre ord.

Det eneste jeg tenker er om det er et "nederlag" å bo i en form for kollektiv som voksen? Vet ikke helt hva jeg mener.. Hva tenker dere? Er det en dårlig ide?

Anonymous poster hash: ab841...b5e

[Kjibba]

Tykkjer det høyrdes ut som ein god ordning

[AnonymBruker]

Høres ut som en god løsning!

Anonymous poster hash: fcf11...54d

[AnonymBruker]

Hva gjør du om hennes situawjon endrer seg, og hun selger huset, eller får en mann som flytter inn?

Bør du ikke prøve å komme deg inn på eiemarkedet? Dette er mine tanker, andre kan ha andre tanker. Personlig ville jeg ikke flyttet inn.

Anonymous poster hash: e882f...914

[AnonymBruker]

Hva gjør du om hennes situawjon endrer seg, og hun selger huset, eller får en mann som flytter inn?

Bør du ikke prøve å komme deg inn på eiemarkedet? Dette er mine tanker, andre kan ha andre tanker. Personlig ville jeg ikke flyttet inn.

Anonymous poster hash: e882f...914

TS her.

Hun har kjøpt huset som en investering og blir ikke å selge i de nærmeste årene. Hun blir ikke å få en mann som flytter inn da hun liker kvinner. Som sagt så bor kjæresten hennes i en annen by og det er uaktuelt at hun flytter til "vår" by.

Med rimeligere leie vil jeg få mulighet til å avsette penger til egenkapital. Det gjør jeg jo selvfølgelig i dag også, men vil kunne avsette enda mer.

Det jeg tenker kan være negativt er om jeg vil føle meg som hjemme der eller om jeg vil føle at vi bare er på besøk. Synes det er vanskelig. Vi er mye på besøk der nå, og kan egentlig komme å gå som vil vil. Hun er som en søster for meg, men det er hun ikke og derfor er jeg usikker.

Jeg er kanskje mere redd for hva andre vil mene om vi bor på denne måten?

Anonymous poster hash: 9802b...f9a

[AnonymBruker]

Hva tenker hennes kjæreste om at dere skal bo sammen?

Anonymous poster hash: 95735...f95

[AnonymBruker]

Syntes det hørtes ut som en strålende ide jeg. Selv vurderte jeg å leie et stort hus sammen med en annen alenemor for å spare utgifter, men det ble til at det ordnet seg mellom meg og gubben.

Anonymous poster hash: ffdc5...8a4

[AnonymBruker]

Hva tenker hennes kjæreste om at dere skal bo sammen?

Anonymous poster hash: 95735...f95

TS her.

Tror ikke min venninne hadde tatt det opp med meg uten å ha diskutert det med kjæresten sin først. Men dette må jeg selvfølgelig ha avklart på forhånd før vi evt flytter inn. Jeg liker menn så er ingen trussel. Går godt overens med kjæresten hennes også.

Anonymous poster hash: 9802b...f9a

[Colargol]

Hadde glatt flyttet inn

-du får en voksen samtalepartner i hverdagen

-du får en som sannsynligvis kan avlaste deg i ny og ne

-sønnen din er så liten at han ikke vil tenke noe mer over det enn at han får enda en person rundt seg å bli glad i

-sønnen din får mer plass å boltre seg på (og sannsynligvis en hage siden det er et hus?)

-du/dere åpner for enda en ledig leiebolig for noen andre på det enn så trange markedet

-det er en stor økonomisk fordel for både deg og venninna di både i leiepris ol. og sannsynligvis også med felles mat (og matlaging) og andre typiske hverdagslige innkjøp

Endret 6. mars 2015 av Colargol

[AnonymBruker]

Som enslig mor er du prioritert mht. Gunstig kommunalt lån og tilskudd. Har du undersøkt denne muligheten! Med tanke på å komme deg inn på eiemarkedet?

Om du nå bor og sparer så er jeg redd prisøkningen på eiemarkedet er større enn din mulighet for å spare, dermed taper du mer økonomisk på å bo på denne måten enn å komme deg inn i eiemarkedet.

Nei, jeg ville ikke satset på dette.

Anonymous poster hash: e882f...914

[AnonymBruker]

Som enslig mor er du prioritert mht. Gunstig kommunalt lån og tilskudd. Har du undersøkt denne muligheten! Med tanke på å komme deg inn på eiemarkedet?

Om du nå bor og sparer så er jeg redd prisøkningen på eiemarkedet er større enn din mulighet for å spare, dermed taper du mer økonomisk på å bo på denne måten enn å komme deg inn i eiemarkedet.

Nei, jeg ville ikke satset på dette.

Anonymous poster hash: e882f...914

Jeg har selvsagt søkt om lån hos husbanken, men fått avslag på søknaden. Jeg har ikke dårlig økonomi, ingen betalingsannmerkninger, grei jobb osv, men prisene i byen vi bor i er ekstremt høye.

Jeg har også sjekket mulighetene for å få noen til å være kausjonister, men det gikk ikke. Så da må jeg bruke noen år til på å spare til nok egenkapital. Er jeg heldig får jeg kjøpt noe i min by, om ikke er jeg selvfølgelig villig til å kjøpe noe i en rimeligere by. Uansett får jeg ikke kjøpt noe de nærmeste årene.

Anonymous poster hash: 9802b...f9a

[Stråbærry]

Det er ikke slik at alle skal eie. Og uansett om TS er enslig mor og stiller godt til å få et kommunalt lån, er det faktisk ikke sikkert at hun får et så stort lån at hun kan kjøpe det hun ønsker akkurat nå. Jeg vil si at det er lurt å flytte inn i huset til venninnen, om TS likevel skal være ute på leiemarkedet en stund til kan hun like gjerne leie hos venninnen.

Men husk kontrakt og klare regler.

[AnonymBruker]

TS her.

Hun har kjøpt huset som en investering og blir ikke å selge i de nærmeste årene. Hun blir ikke å få en mann som flytter inn da hun liker kvinner. Som sagt så bor kjæresten hennes i en annen by og det er uaktuelt at hun flytter til "vår" by.

Med rimeligere leie vil jeg få mulighet til å avsette penger til egenkapital. Det gjør jeg jo selvfølgelig i dag også, men vil kunne avsette enda mer.

Det jeg tenker kan være negativt er om jeg vil føle meg som hjemme der eller om jeg vil føle at vi bare er på besøk. Synes det er vanskelig. Vi er mye på besøk der nå, og kan egentlig komme å gå som vil vil. Hun er som en søster for meg, men det er hun ikke og derfor er jeg usikker.

Jeg er kanskje mere redd for hva andre vil mene om vi bor på denne måten?

Anonymous poster hash: 9802b...f9a

Jeg syns det er en super ide! Skulle noe endre seg, for eksempel at du får kjæreste, huset skal selges, eller hennes kjæreste skal flytte inn, så er det jo bare å finne et nytt sted å bo. Men nå har du mulighet til å bo større og billigere og det høres bra ut.

Ta opp dine bekymringer med din venninne. Siden dere skal være der en del uten henne så tenker jeg at dere føler dere hjemme ganske fort.

Anonymous poster hash: e9e6d...438

[AnonymBruker]

Har venninna di tenkt på hvordan det er å bo sammen med et barn? Ikke bare å ha på besøk, men et barn som faktisk bor der, og er der hele tiden? Greit nok at hun bare er hjemme et par netter i måneden, men de nettene vil hun jo måtte ta veldig hensyn til barnet.

Da min lillesøster ble gravid flytta hun hjem, og bor nå hos våre foreldre sammen med sønnen sin, som er halvannet år. Hver gang jeg er hjemme er det jo selvfølgelig trivelig å leke med min nevø, men hverdagen der har blitt en helt annen. Alt er tilpasset min nevø, og jeg får stadig "kjeft" hvis jeg ikke følger de nye reglene. Naturlig nok, det skal være trygt for barnet, men absolutt alt hjemme handler nå om ungen. Det er ikke lenger "fritt" å være hjemme, det er en evig strøm av kjefting, barnegråt og viktigheten av å være ekstremt stille så jeg ikke forstyrrer.

Det jeg skal fram til, er at hverdagen endres for de som får barn. Helt naturlig, helt greit, det er sånn det skal være. For min del fikk jeg påprakket et barn, som jeg aldri hadde bedt om, men som jeg nå må forholde meg til. Og ja, selvfølgelig er jeg glad i nevøen min, men det er mye arbeid jeg ikke har valgt.

Anonymous poster hash: 6193e...ce3

[Gjest Mariahamm]

Synes det høres ut som en veldig bra løsning! Og at du har en veldig snill venninne som tilbyr det Jeg ville gjort det, uten tvil.

[AnonymBruker]

TS her.

Takk for alle svar. Min venninne kommer til uka, da skal jeg sette meg ned med henne å snakke igjennom det. Så får vi se hva som skjer :-)

Anonymous poster hash: 9802b...f9a

[AnonymBruker]

Det er ikke slik at alle skal eie. Og uansett om TS er enslig mor og stiller godt til å få et kommunalt lån, er det faktisk ikke sikkert at hun får et så stort lån at hun kan kjøpe det hun ønsker akkurat nå. Jeg vil si at det er lurt å flytte inn i huset til venninnen, om TS likevel skal være ute på leiemarkedet en stund til kan hun like gjerne leie hos venninnen.

Men husk kontrakt og klare regler.

Nordmenn tror dette med å eie bolig er en selvfølge, og det er det IKKE! Dette er en veldig norsk greie at alle skal eie, ellers i verden er det mer vanlig å leie.

Anonymous poster hash: df8f1...b44

[AnonymBruker]

Har venninna di tenkt på hvordan det er å bo sammen med et barn? Ikke bare å ha på besøk, men et barn som faktisk bor der, og er der hele tiden? Greit nok at hun bare er hjemme et par netter i måneden, men de nettene vil hun jo måtte ta veldig hensyn til barnet.

Da min lillesøster ble gravid flytta hun hjem, og bor nå hos våre foreldre sammen med sønnen sin, som er halvannet år. Hver gang jeg er hjemme er det jo selvfølgelig trivelig å leke med min nevø, men hverdagen der har blitt en helt annen. Alt er tilpasset min nevø, og jeg får stadig "kjeft" hvis jeg ikke følger de nye reglene. Naturlig nok, det skal være trygt for barnet, men absolutt alt hjemme handler nå om ungen. Det er ikke lenger "fritt" å være hjemme, det er en evig strøm av kjefting, barnegråt og viktigheten av å være ekstremt stille så jeg ikke forstyrrer.

Det jeg skal fram til, er at hverdagen endres for de som får barn. Helt naturlig, helt greit, det er sånn det skal være. For min del fikk jeg påprakket et barn, som jeg aldri hadde bedt om, men som jeg nå må forholde meg til. Og ja, selvfølgelig er jeg glad i nevøen min, men det er mye arbeid jeg ikke har valgt.

Anonymous poster hash: 6193e...ce3

veldig merkelig opplegg hjemme hos deg: være musestille rundt barn - aldri hørt om. Barn må tåle lyder som alle andre...

Anonymous poster hash: df8f1...b44

[Lillemini]

Høres ut som en kjempegod idè syns jeg. Og veldig hyggelig av din veninne. Jeg regner med at hun ikke hadde tilbudt deg dette om hun ikke hadde tenkt over hvordan det vil være å bo med to andre, ett av dem et barn. Hun har sikkert hatt deg og barnet på overnatting før og vet hvordan dette er? Om hun uansett bare er hjemme et par netter i måneden har hun jo mer enn nok av egentid, så da er det sikkert koselig å få skikkelig kvalitetstid med "familien" når hun er hjemme. Sidens ette er et hus er det kanskje til og med plass nok til at dere slipper å gå oppå hverandre hele tiden? Tenker det f.eks er fint for din veninne om dere prøver å holde hovedandlelen av leker og "rot" til andre steder enn stuen. Vår stue ser stort sett ut som en bombet leketøysbutikk mens lille er våken, ser for meg det ikke er like sjarmerende for de uten barn. 😜 Hadde vi eid et større hus hadde vi definitivt lagd et eget lekerom.

Det med lån i husbanken er jo en god ting, men de jeg kjenner som har fått den type lån har ikke fått mer enn til å kjøpe veldig små leiligheter. Da må det jo være bedre å flytte et sted der du betaler mindre leie, og så heller kunne spare mer i måneden.

[AnonymBruker]

veldig merkelig opplegg hjemme hos deg: være musestille rundt barn - aldri hørt om. Barn må tåle lyder som alle andre...

Anonymous poster hash: df8f1...b44

Jepp, det er særdeles merkelig. Men han våkner hvis man så mye som går forbi soverommet der han sover. Litt irriterende når de har ett bad, og det ligger ved siden av rommet hans. Så da lister man seg rundt, tørr knapt å si noe. Noen ganger sover han middagslur i en dagseng på stua, og da kan ingen snakke i huset i det hele tatt.

Poenget mitt var, uavhengig av hvor mye merkelig familien min gjør for ungen, at livet blir annerledes med små barn i huset. Andre hensyn må nødvendigvis tas enn det man kan som singel.

Anonymous poster hash: 6193e...ce3