Hva syns du er best (oppdragelse)

[snoker]

Jeg og min mann er litt uenige i fremgangsmåten på oppdragelsen her i hus.
Vi har nå en gutt på 8 som tester grenser veldig mye og er inne i en periode der han blir sint, slår, gråter og låser seg inne hvis ikke han får det slik han ønsker.

Tar et eksempel her, han tisser på seg om natten og må derfor vaske seg ekstra godt på morgenen før skole.
I dag sa jeg at han måtte gå å vaske seg da han hadde glemt dette, men da ble han sint og gikk å satt seg i trappen, 15 minutter før han måtte gå til skolebussen.

Jeg snakker rolig til han og forklarer at sånn oppførsel ikke er grei og at han ender opp med å lukte tiss hvis han går slik på skolen, og at vi ikke kan sende han på besøk til kameraten han skulle til etter skolen når han lukter tiss.
Jeg sa at han 1: kan gå å vaske seg godt selv med en gang også glemmer vi det å går videre.
2: Vente til siste liten, vi vasker han med tvang og det blir ingen besøk etter skolen å han kan sitte oppe på rommet når han kommer hjem fra skolen og frem til middagen for at han skal lære at vi ikke finner oss i disse sinne utbruddene.

Hele tiden pratet jeg rolig til han og sa at det er de valgene han hadde.

Akkurat denne situasjonen reagerer ikke mannen på da jeg tok den, men han reagerer med å bli sint når guttungen får disse utbruddene (som gjerne kommer av lekser, feil mat, må ut med søppelen, legge seg, pusse tennene, feil klær ol, altså ingen store ting) også sende han på rommet.
Der raser guttungen fra seg mens far flyr opp og ned å kjefter for at guttungen ødelegger.
Så kommer guttungen ned etter hvert, sier unnskyld også får han ture frem som han vil frem til neste gang.

Jeg mener at det er bedre å prate rolig, gi to valg også kan barnet selv velge god konsekvens eller dårlig, alt etter som hvor lenge han ønsker å trasse.

Hva mener dere?
Konsekvens valg eller sitte på rommet til man er blid?

[AnonymBruker]

Jeg er heller ikke noe for å straffe sinnet hans. Det er en ganske sunn og normal følelse.

Om han slår og sparker er en ting. Men å bli høylydt og sint er ikke verdens undergang.

Ellers syns jeg resten var forholdsvis greit.

Anonymous poster hash: b7968...b3e

[AnonymBruker]

hvorfor tisser han på seg om natten?

Anonymous poster hash: 1a97f...c8d

[AnonymBruker]

Jeg og min mann er litt uenige i fremgangsmåten på oppdragelsen her i hus.

Vi har nå en gutt på 8 som tester grenser veldig mye og er inne i en periode der han blir sint, slår, gråter og låser seg inne hvis ikke han får det slik han ønsker.

Tar et eksempel her, han tisser på seg om natten og må derfor vaske seg ekstra godt på morgenen før skole.

I dag sa jeg at han måtte gå å vaske seg da han hadde glemt dette, men da ble han sint og gikk å satt seg i trappen, 15 minutter før han måtte gå til skolebussen.

Jeg snakker rolig til han og forklarer at sånn oppførsel ikke er grei og at han ender opp med å lukte tiss hvis han går slik på skolen, og at vi ikke kan sende han på besøk til kameraten han skulle til etter skolen når han lukter tiss.

Jeg sa at han 1: kan gå å vaske seg godt selv med en gang også glemmer vi det å går videre.

2: Vente til siste liten, vi vasker han med tvang og det blir ingen besøk etter skolen å han kan sitte oppe på rommet når han kommer hjem fra skolen og frem til middagen for at han skal lære at vi ikke finner oss i disse sinne utbruddene.

Hele tiden pratet jeg rolig til han og sa at det er de valgene han hadde.

Akkurat denne situasjonen reagerer ikke mannen på da jeg tok den, men han reagerer med å bli sint når guttungen får disse utbruddene (som gjerne kommer av lekser, feil mat, må ut med søppelen, legge seg, pusse tennene, feil klær ol, altså ingen store ting) også sende han på rommet.

Der raser guttungen fra seg mens far flyr opp og ned å kjefter for at guttungen ødelegger.

Så kommer guttungen ned etter hvert, sier unnskyld også får han ture frem som han vil frem til neste gang.

Jeg mener at det er bedre å prate rolig, gi to valg også kan barnet selv velge god konsekvens eller dårlig, alt etter som hvor lenge han ønsker å trasse.

Hva mener dere?

Konsekvens valg eller sitte på rommet til man er blid?

Jeg hadde nok heller valgt å overse dette i en periode og heller søkt hjelp hos lege for å få slutt på at han tisser på seg om natten.

For hvis dere klarer å løse det så tror jeg resten kommer av seg selv.

Anonymous poster hash: 47e61...971

[snoker]

hvorfor tisser han på seg om natten?

Anonymous poster hash: 1a97f...c8d

Det har ham gjort siden han sluttet med bleie, er ikke helt uvanlig for gutter, og det kan forekomme opp til ungdomsalderen.

Det eneste vi kan gjøre med det er positiv tilbakemelding når han er tørr.

Til over her:

Sinne er naturlig, men når det går over til å teste grenser, ikke høre etter når man blir snakket til og ikke respektere andre personer rundt seg så mener jeg at det må tas tak i.

Nytter ikke å bli sint for å slippe unna lekser, eller slippe å vaske seg, eller slippe å gå med søppelen, eller for å få lov til å bestemme film/tv, da må han lære at det ikke lønner seg å bli sint, men at det lønner seg å høre etter.

Hadde han blitt sint, men hørt etter/gjort som han fikk beskjed om så hadde det ikke vært noe problem med sinnet heller.

[snoker]

Jeg hadde nok heller valgt å overse dette i en periode og heller søkt hjelp hos lege for å få slutt på at han tisser på seg om natten.

For hvis dere klarer å løse det så tror jeg resten kommer av seg selv.

Anonymous poster hash: 47e61...971

Har pratet med lege og står på venteliste til spesialist nå.

Men dette med sinne/teste grenser er noe som har vart en stund, og som ikke bare er å overse da han bruker dette for å komme unna med ting.

Hva gjør man når han nekter å gjøre lekser feks, og bare snur seg når han blir snakket til uten å svare?

Da velger jeg å si at han kan sitte der så lenge han vil, men leksene skal gjøres før han legger seg og jeg sitter her med han, så enten kan han gjøre de nå og ha tid til barnetv senere, eller han kan drøye det med å være sint også måtte gå rett i seng når leksene er gjort, for de skal gjøres.

Det lengste han har sittet er en time, for han gjorde leksene og etter det var klokken så mye at han måtte legge seg, så når han begynner nå minner jeg han på den gangen, også sitter han gjerne en liten stund før han begynner på leksene.

(faren blir sint, kjefter og sender han på rommet, der sitter guttungen så lenge at når han kommer ned får han gjort litt lekse før det er natta, og da blir han enda sintere og vi bruker fort dobbelt så lang tid på å legge han)

[AnonymBruker]

Har pratet med lege og står på venteliste til spesialist nå.

Men dette med sinne/teste grenser er noe som har vart en stund, og som ikke bare er å overse da han bruker dette for å komme unna med ting.

Hva gjør man når han nekter å gjøre lekser feks, og bare snur seg når han blir snakket til uten å svare?

Da velger jeg å si at han kan sitte der så lenge han vil, men leksene skal gjøres før han legger seg og jeg sitter her med han, så enten kan han gjøre de nå og ha tid til barnetv senere, eller han kan drøye det med å være sint også måtte gå rett i seng når leksene er gjort, for de skal gjøres.

Det lengste han har sittet er en time, for han gjorde leksene og etter det var klokken så mye at han måtte legge seg, så når han begynner nå minner jeg han på den gangen, også sitter han gjerne en liten stund før han begynner på leksene.

(faren blir sint, kjefter og sender han på rommet, der sitter guttungen så lenge at når han kommer ned får han gjort litt lekse før det er natta, og da blir han enda sintere og vi bruker fort dobbelt så lang tid på å legge han)

Hva med å prøve å være litt positive , ikke bare kjefte, smelle og gi konsekvenser.

Anonymous poster hash: 47e61...971

[snoker]

Hva med å prøve å være litt positive , ikke bare kjefte, smelle og gi konsekvenser.

Anonymous poster hash: 47e61...971

Vi finner på gøye ting hele tiden, ved god oppførsel, slik som spillekvelder, lekestunder, kino, bowling, badeland, turer i skogen ol.

Og vi skryter masse når barna gjør bra ting, men man kan ikke bare overse negativ oppførsel når det gjentar seg til stadighet heller, da må det læres at det ikke er greit.

Jeg kjefter ikke men gir et valg til barnet, på en rolig måte.

Han/hun får da valget mellom å oppføre seg fint/gjøre det h*n får beskjed om også er alt glemt, eller fortsette negativ atferd og da miste en gode som feks nettbrett, tv-tid, lommepenger eller annet som er relevant for den oppførselen eller situasjonen barnet er i.

Da lærer barnet å ta riktig valg, og at god oppførsel lønner seg, for med god oppførsel finne vi på koselige ting sammen

Men man kan ikke bare være positive og smilende i en familie der barna skal opp og frem i livet, da må barna lære hvordan oppførsel som er greit og ikke, hva man kan og ikke kan gjøre og hvordan man viser respekt, blant annet.

Det er jo vår oppgave å lære barna alt barna skal vite før de går ut i verden, og det læres ikke med bare positivitet og smil

[Jade]

Kan godt hende at gutten trenger å få ut sinnet sitt, og at det er greit at han får det ut på rommet sitt.

Far trenger gjerne å få ut sinnet sitt også, men synes ikke noe om at det er foran barnet. Da bør han heller ta seg en tur ut. Skal man roe ned et sint barn, så må man faktisk være rolig selv!

Hvis dine metoder fungerer, så er det vel ikke så mye å lure på? Da kan du jo bare si til mannen din at det fungerer, så da gjør dere det slik heretter!

[AnonymBruker]

Vi finner på gøye ting hele tiden, ved god oppførsel, slik som spillekvelder, lekestunder, kino, bowling, badeland, turer i skogen ol.

Og vi skryter masse når barna gjør bra ting, men man kan ikke bare overse negativ oppførsel når det gjentar seg til stadighet heller, da må det læres at det ikke er greit.

Jeg kjefter ikke men gir et valg til barnet, på en rolig måte.

Han/hun får da valget mellom å oppføre seg fint/gjøre det h*n får beskjed om også er alt glemt, eller fortsette negativ atferd og da miste en gode som feks nettbrett, tv-tid, lommepenger eller annet som er relevant for den oppførselen eller situasjonen barnet er i.

Da lærer barnet å ta riktig valg, og at god oppførsel lønner seg, for med god oppførsel finne vi på koselige ting sammen

Men man kan ikke bare være positive og smilende i en familie der barna skal opp og frem i livet, da må barna lære hvordan oppførsel som er greit og ikke, hva man kan og ikke kan gjøre og hvordan man viser respekt, blant annet.

Det er jo vår oppgave å lære barna alt barna skal vite før de går ut i verden, og det læres ikke med bare positivitet og smil

Vi har seks barn, derav et tvillingpar, og jeg tror jeg kan telle på en hånd de gangene jeg har kjeftet eller gitt konsekvenser.

Vi overser negativ oppførsel og belønner den positive og det har fungert frem til nå. Spørs jo hvordan det blir nå som tenårene nærmer seg .

Og alle våre vet hva som er rett og galt og hvordan de skal oppføre seg. Det viktigste er vel at vi foreldre er gode eksempler og opptrer med respekt ovenfor barna.

Kjefting, straff og konsekvenser er ikke veien å gå. Da kommer man fort inn i en vond sirkel, med høylytte diskusjoner og enda mere kjefting.

Anonymous poster hash: 47e61...971

[snoker]

Vi har seks barn, derav et tvillingpar, og jeg tror jeg kan telle på en hånd de gangene jeg har kjeftet eller gitt konsekvenser.

Vi overser negativ oppførsel og belønner den positive og det har fungert frem til nå. Spørs jo hvordan det blir nå som tenårene nærmer seg .

Og alle våre vet hva som er rett og galt og hvordan de skal oppføre seg. Det viktigste er vel at vi foreldre er gode eksempler og opptrer med respekt ovenfor barna.

Kjefting, straff og konsekvenser er ikke veien å gå. Da kommer man fort inn i en vond sirkel, med høylytte diskusjoner og enda mere kjefting.

Anonymous poster hash: 47e61...971

Jeg er imponert Kan du fortelle litt mer om hvordan dere overser negativ oppførsel og eksempler?

Det beste er jo hvis man kan leve i harmoni, men jeg kommer selv fra en familie der det ble gitt valg, ingen kjefting og smelling men saklig forklart hva alternativene var om jeg fortsatte, og det lærte jeg greit av.

Det er nok derfor jeg fører dette videre selv også

Men jeg vil gjerne lære og hvis du med 6 barn klarer å holde orden, få i alle mat, lekser gjort, leggetid uten protester og slikt så fortell gjerne hvordan, for det har ikke jeg klart.

Når jeg overser her hjemme blir han enda mer sur fordi han ikke får oppmerksomheten og ender opp med å ødelegge ting, derfor gav jeg meg fort på den biten og gikk over til hvordan jeg ble opplært

[AnonymBruker]

Jeg er imponert Kan du fortelle litt mer om hvordan dere overser negativ oppførsel og eksempler?

Det beste er jo hvis man kan leve i harmoni, men jeg kommer selv fra en familie der det ble gitt valg, ingen kjefting og smelling men saklig forklart hva alternativene var om jeg fortsatte, og det lærte jeg greit av.

Det er nok derfor jeg fører dette videre selv også

Men jeg vil gjerne lære og hvis du med 6 barn klarer å holde orden, få i alle mat, lekser gjort, leggetid uten protester og slikt så fortell gjerne hvordan, for det har ikke jeg klart.

Når jeg overser her hjemme blir han enda mer sur fordi han ikke får oppmerksomheten og ender opp med å ødelegge ting, derfor gav jeg meg fort på den biten og gikk over til hvordan jeg ble opplært

tror rett og slett dere må jobbe med vannlatingen på natta. Dette er ikke gøy for en gutt på 8 år. Så kommer det andre tror jeg.

Anonymous poster hash: 1a97f...c8d

[snoker]

tror rett og slett dere må jobbe med vannlatingen på natta. Dette er ikke gøy for en gutt på 8 år. Så kommer det andre tror jeg.

Anonymous poster hash: 1a97f...c8d

Det jobbes med hele tiden, både i form av positiv belønning når han er tørr og trøst når han er våt, samarbeid med legen som har henvist oss videre til spesialist, men det er ikke så mye å gjøre med det annet enn å ta tiden til hjelp, han får nattbleier på resept noe som fungerer bedre enn å ligge uten da han er oftere tørr med bleien.

[AnonymBruker]

tror rett og slett dere må jobbe med vannlatingen på natta. Dette er ikke gøy for en gutt på 8 år. Så kommer det andre tror jeg.

Anonymous poster hash: 1a97f...c8d

Noen barn er ikke moden til å holde seg om natten. Har du gode forslag til hvordan vi skal jobbe med det? Hvis du har en løsning hadde jeg vært deg evig takknemlig.

Vi har forøvrig en 7-årig jente som tisser seg ut hver natt. Hun er blid og fornøyd og lar seg ikke plage av dette. Vi har ikke stresset med det og legen sier at det ikke er unormalt og ingenting å bekymre seg over ennå.

Hvis dette ikke er normalt og jeg burde begynt å bekymre meg vil jeg gjerne ha tips.

Forøvrig har vi en til som var sengevætere, hun sluttet av seg selv når hun var moden til det i 8-års alder.

Anonymous poster hash: f13cd...f84

[AnonymBruker]

Jeg er imponert Kan du fortelle litt mer om hvordan dere overser negativ oppførsel og eksempler?

Det beste er jo hvis man kan leve i harmoni, men jeg kommer selv fra en familie der det ble gitt valg, ingen kjefting og smelling men saklig forklart hva alternativene var om jeg fortsatte, og det lærte jeg greit av.

Det er nok derfor jeg fører dette videre selv også

Men jeg vil gjerne lære og hvis du med 6 barn klarer å holde orden, få i alle mat, lekser gjort, leggetid uten protester og slikt så fortell gjerne hvordan, for det har ikke jeg klart.

Når jeg overser her hjemme blir han enda mer sur fordi han ikke får oppmerksomheten og ender opp med å ødelegge ting, derfor gav jeg meg fort på den biten og gikk over til hvordan jeg ble opplært

For oss så tror jeg nøkkelordet er rutiner .

Alt i huset har sin faste plass, vi legger frem klær om kvelden, har faste rutiner på kvelden, faste leggetider avhengig av alder, står opp og gjør det samme hver morgen, vi samles til en liten og ganske rask fruktstund når de eldste ungene kommer hjem før de gjør lekser, så er det middag osv...

Vi bor på gård og det er alltid mye unger på besøk her, vi har mye dyr, alt fra kyllinger til hester og ungene er utrolig mye ute.

De ser stort sett aldri på tv og er veldig lite på data utover skolearbeid. Ikke fordi de har strenge regler på dette men fordi de trives ute.

Også tror jeg mye av grunnen til at mye går omtrent på skinner er at de yngste hermer etter de eldste .

Jeg føler noen ganger at mange barn aldri er ordentlige slitne. Det blir for mange mye tid forann tv og pc. Og da tror jeg mye energi går med på konflikter og utagering.

Her er de skikkelig slitne på en god måte på kvelden og syns det er deilig å få dusje/bade og legge seg.

Anonymous poster hash: 47e61...971

[snoker]

For oss så tror jeg nøkkelordet er rutiner .

Alt i huset har sin faste plass, vi legger frem klær om kvelden, har faste rutiner på kvelden, faste leggetider avhengig av alder, står opp og gjør det samme hver morgen, vi samles til en liten og ganske rask fruktstund når de eldste ungene kommer hjem før de gjør lekser, så er det middag osv...

Vi bor på gård og det er alltid mye unger på besøk her, vi har mye dyr, alt fra kyllinger til hester og ungene er utrolig mye ute.

De ser stort sett aldri på tv og er veldig lite på data utover skolearbeid. Ikke fordi de har strenge regler på dette men fordi de trives ute.

Også tror jeg mye av grunnen til at mye går omtrent på skinner er at de yngste hermer etter de eldste .

Jeg føler noen ganger at mange barn aldri er ordentlige slitne. Det blir for mange mye tid forann tv og pc. Og da tror jeg mye energi går med på konflikter og utagering.

Her er de skikkelig slitne på en god måte på kvelden og syns det er deilig å få dusje/bade og legge seg.

Anonymous poster hash: 47e61...971

Vi gjør mye det samme, med faste rutiner, men barna er nok mer inne her og det er mindre lekekamerater her så vi må kjøre de avsted når de skal leke med noen, dette gjør vi så ofte vi har mulighet til det men hvertfall en gang i uken, pluss vanlige aktiviteter som fotball og riding.

Dette med testing av grenser og sinne for små ting har egentlig utartet seg dette året her (2015) og startet vel for fult litt etter vi sa at vi skulle ha en liten til, begge er veldig glade og deltar mye i planleggingen, men jeg tror lillegutt tester oss for å se hvor han har oss hen, og da er det viktig for oss å vise han at han ikke vinner noe på å være trassig og dra strikken til den ryker.

Det er nok bare en fase han skal igjennom nå som han plutselig ikke blir minst lenger, og han er nok kanskje redd for hva det vil gjøre med han sin posisjon i familien.

Dette blir også pratet mye om at når minstebaby kommer så vil vi fortsatt være like glade i de også, men at vi alle sammen må ta vare på baby sammen og finne på ting alene og sammen med babyen.

Jeg tror nok at min måte ihvertfall er bedre enn mannen sin, for jeg blir hverken sint eller frustrert på han, bare saklig og rolig forteller jeg hva han kan gjøre.