Datteren stenger meg ut

[AnonymBruker]

Hun er 16 år.For 3 mnd siden bestemte hun seg å bo hos moren. Vi delte 50/50 i 4 år. Hun sier at hun ønsker mer stabilitet og det forstår jeg. Vi har 3 barn sammen og de 2 andre bor hos meg annenhver uke. Jeg har samboer og vi har 1 barn sammmen.

Datteren min og samboeren har et godt forhold og problemet ligger ikke der. Hun sier at jeg stresser henne pga jeg stiller helt normale krav. Hun skal gå på skole ( hun skulket mye), jobbe 1 dag i uken, delta og være en del av familien. Hos moren er mindre stress. Hun bryr seg ikke så mye, lar henne være i fred på rommet sitt, hun får overnattinger når hun vil, er ute så lenge hun vil... Der er det ingen struktur.

Jeg føler at jeg har fortsatt ansvar for henne og det er vanskelig å se at min egen datter bare sløver og bare chiller ( som hun sier).

Problemet er at hun orker ikke å treffe meg lenger. Jeg ringer henne ofte og vi avtaler tidspunktet men så ombestemmer hun seg. Jeg prøver virkelig å ikke mase og snakker bare om vanlige ting, men hun er respektløs og frekk mot meg. Hver gang vi treffes så vil hun at vi skal shoppe eller trenger noe. Hun har ingen interesse å tilbringe tid med meg.

Går det an å snu på dette ? Jeg savner henne og ønsker det beste for henne. Forigge gang hun var på besøk hos oss tok hun med seg en ipad som la på kjøkkenet uten å spørre om lov. Vi letet og letet og etter et par dager viste seg at hun tok den. Vi fikk den aldri tilbake og hun sa at hun gidder ikke å snakke om det. Det er bare et eksempel. Hver gang hun gjør noe og jeg prøver å snakke med henne blir hun sur og frekk.

Anonymous poster hash: 0a5c7...8b7

[AnonymBruker]

Tja, jeg vet ikke. SNAKK med datteren din, kanskje?

Anonymous poster hash: 71956...2bf

[AnonymBruker]

Hun velger minste motstands vei og bor hos moren fordi hun der får lov til å ture frem som hun vil altså. Hva sier moren til saken med iPaden da? Får det ikke konsekvenser, gjør dere henne begge en stor bjørnetjeneste.

Anonymous poster hash: 5d464...5b7

[Paeonia]

Ikke uvanlig at tenåringsjenter er litt rabiate.
Men at hun tar med seg ipaden er jo FAKTISK å stjele, og det må du ta tak i fort, så det ikke eskalerer.

Det er ofte veldig vanskelig å snakke med barna sine om temaene du nevner, men appeller til følelsene hennes kanskje? Fortell at du savner henne, fortell at du er bekymret osv.
Men for all del ikke bli sint eller frustrert, tenåringer reagerer med å bli dobbelt så sinte tilbake.

Det kan også være lurt å ta en prat med mor. Ikke om hva hun bør og ikke bør få lov til i huset hennes (da risikerer du å få en fiende), men om forholdet til deg og din datter. Kanskje mor kan oppmuntre datter til å ordne ting med deg?

[AnonymBruker]

Dere må jo dra og hente den iPaden. Alt det andre er problematisk og, selvfølgelig, men dere kan ikke la henne slippe unna med å stjele!

Anonymous poster hash: c8094...e9a

[AnonymBruker]

Ikke uvanlig at tenåringsjenter er litt rabiate.

Men at hun tar med seg ipaden er jo FAKTISK å stjele, og det må du ta tak i fort, så det ikke eskalerer.

Det er ofte veldig vanskelig å snakke med barna sine om temaene du nevner, men appeller til følelsene hennes kanskje? Fortell at du savner henne, fortell at du er bekymret osv.

Men for all del ikke bli sint eller frustrert, tenåringer reagerer med å bli dobbelt så sinte tilbake.

Det kan også være lurt å ta en prat med mor. Ikke om hva hun bør og ikke bør få lov til i huset hennes (da risikerer du å få en fiende), men om forholdet til deg og din datter. Kanskje mor kan oppmuntre datter til å ordne ting med deg?

Jeg synes ikke akkurat hun virker rabiat, mer en typisk tenåring som trenger faste rammer og krav, men som har funnet en mulighet til å lure seg unna på.

Mitt forslag: Snakk først med moren, og håp at hun er enig med deg. Deretter setter dere ned datteren deres og forteller at "hei, sånn kan og skal det ikke være".

Anonymous poster hash: 71956...2bf

[Paeonia]

Rabiat var kanskje et hardt ord, men vanskelig å kommunisere med.

JEG var rabiat da jeg var 16, og ser jo det nå.
Tok unødvendige sjanser osv., men hos oss var det bare sinnafjes, og da reagerte jeg med å ble dobbelt så sinna tilbake fordi "de forstod jo ingen ting".

[AnonymBruker]

Hun er 16 år.For 3 mnd siden bestemte hun seg å bo hos moren. Vi delte 50/50 i 4 år. Hun sier at hun ønsker mer stabilitet og det forstår jeg. Vi har 3 barn sammen og de 2 andre bor hos meg annenhver uke. Jeg har samboer og vi har 1 barn sammmen.

Datteren min og samboeren har et godt forhold og problemet ligger ikke der. Hun sier at jeg stresser henne pga jeg stiller helt normale krav. Hun skal gå på skole ( hun skulket mye), jobbe 1 dag i uken, delta og være en del av familien. Hos moren er mindre stress. Hun bryr seg ikke så mye, lar henne være i fred på rommet sitt, hun får overnattinger når hun vil, er ute så lenge hun vil... Der er det ingen struktur.

Jeg føler at jeg har fortsatt ansvar for henne og det er vanskelig å se at min egen datter bare sløver og bare chiller ( som hun sier).

Problemet er at hun orker ikke å treffe meg lenger. Jeg ringer henne ofte og vi avtaler tidspunktet men så ombestemmer hun seg. Jeg prøver virkelig å ikke mase og snakker bare om vanlige ting, men hun er respektløs og frekk mot meg. Hver gang vi treffes så vil hun at vi skal shoppe eller trenger noe. Hun har ingen interesse å tilbringe tid med meg.

Går det an å snu på dette ? Jeg savner henne og ønsker det beste for henne. Forigge gang hun var på besøk hos oss tok hun med seg en ipad som la på kjøkkenet uten å spørre om lov. Vi letet og letet og etter et par dager viste seg at hun tok den. Vi fikk den aldri tilbake og hun sa at hun gidder ikke å snakke om det. Det er bare et eksempel. Hver gang hun gjør noe og jeg prøver å snakke med henne blir hun sur og frekk.

Anonymous poster hash: 0a5c7...8b7

Moren høres sløv ut: har hun ingen utdanning eller jobb? Bor hun alene/er single, moren altså?

Det du KAN gjøre er å ringe i dag til deres nærmeste Familievernkontor og bestille time til dere alle 3.

Legg frem problemstillingen i en EGEN TIME kun med deg tilstede, slik at terapeuten er forberedt før dere alle tre kommer til time.

Da kan en del løsne.

Inviter mor og datter ut og fortell hva du finner uakseptabelt og presenter løsninger.

Har ikke du og datteren aktiviteter/interesser/samtaletema som KUN dere to har, ikke noe bånd mellom dere?

Anonymous poster hash: b030f...cf8

[AnonymBruker]

Må føye til:

Høres ikke ut som om mor og du samarbeider så bra?!

Det vanlige er jo at mormor far avtaler like regler og rutiner. På den måten blir barnet/tenåringen møtt med de samme grensene hos både mor og far. Da har foreldrene en buffer!

Anonymous poster hash: b030f...cf8

[AnonymBruker]

Hva med å innføre faste avtaler om når dere skal treffes, selv om hun ikke bor hos dere lenger? Sikkert ikke populært hos jenta, men det er du som er faren og som bestemmer.

Anonymous poster hash: 218da...a34

[AnonymBruker]

Har prøvd å snakke med moren, men hun ser ikke noe problem der. Moren er alt for opptatt med sitt eget liv, reiser, kjæresten... I alle disse årene har jeg fulgt opp barna og betalt alt når det gjelder skolen, fritidsaktiviteter, ferier... Og det er noe jeg trives med. Da tilbringer jeg mer tid med barna.

På andre siden mor sprer løgner om meg og det viser seg hver gang jeg prøver å snakke med min datter. Hun virker bitter, sier at jeg er kravstor og at hun trives bedre med moren. De har venninne-forhold.

Jeg har tenkt å avtale en time på familiekontoret, men det er ingen vits hvis de ikke dukker opp.

Jeg sier st jeg er glad i henne og savner henne og hun sier det samme tilbake...

Ts

Anonymous poster hash: 0a5c7...8b7

[AnonymBruker]

Føler med deg, det gjør vondt når barnet ditt avviser deg.

Men hun er på vei mot voksenlivet og tester seg selv og verden. Det er hormoner i kroppen hennes som gjør henne 'anderledes', humørsvingninger som hun kanskje ikke skjønner selv. Jeg var selv ei slik bombe og følte meg nærmest alene på jord... og hjernen til et så ungt menneske er ikke ferdig, og gir blant annet utslag i manglende evne til å håndtere stress.

Kunne du skrive et brev til henne? Da mangler kroppsspråket og hun kan ikke 'bestemme' hvilken stemning du er i, og du slipper øynerulling.

Maskinen hun stjal bør få konsekvenser og kommer hun ikke frivillig med den, bør hun erstatte den ved egne midler (lommepenger,jobb). Det er tyveri og bør slås hardt ned på, hun bør også beklage.

Håper så inderlig at det ordner seg for dere

Anonymous poster hash: 8759a...e2a

[79kreps]

Enig i mye av det som er blitt sagt her.

- Hent iPaden snarest. Dette burde dere gjort så snart dere fant ut at hun hadde tatt den.

- Bli enig med mor om like regler slik at hun ikke ser på ene stedet som et fristed og andre som et fengsel. Like innetider, samme krav til skole, gjøremål hjemme, lommepenger osv.

Problemet ditt blir om ikke mor vil samarbeide, da vil jo din datter fortsette å være der hun får gjøre som hun vil, og mor fremstår som "supermamma" i barnets øyne.

Det vil jo endre seg når hun bli eldre og ser at hun må ta ansvar selv, men det er jo for sent om utdanning er tapt, ingen jobb osv.

Skjønner godt din frustrasjon, må være forferdelig å føle seg så hjelpeløs.

[Neeli00]

Jeg synes du overreagerer.

Hun er 16 år, full av hormoner og er ikke interessert i å tilbringe tid med foreldre. Det er ikke et angrep på deg som person, det er et resultat av at hun er 16. Alle foreldre har opplevd det og man kan rett og slett ikke ta det personlig og bli "såret".

Da jeg var 16 var jeg riktignok pliktoppfyllende og alt det der, men jeg hadde lite interesse av å tilbringe tid med foreldre. Jeg fant dem gammeldagse og vanvittig irriterende, og jeg ville heller chatte med venner og med gutter og ta del i typisk tenåringsting. Jeg var ikke utagerende, drev ikke med dop eller annen uansvarlige ting - alt jeg ba dem om var at de lot meg i fred. Det finnes ingenting verre for en tenåring enn plikter som å "delta i familien". Tvungen sosialisering er et herk (det synes jeg for så vidt i voksen alder og, men man har et annet begrep om det).

Med mindre det er ting som faktisk er rot til bekymring - spiseforstyrrelser, utagerende sexliv, narkotika, overstadig drikking, temperementsutbrudd osv. - så synes jeg du faktisk skal ta et steg tilbake.

Hun er ikke 16 for alltid og alt hun krever her er faktisk litt 'space'.

[AnonymBruker]

Har du noen konkrete planer mht iPaden?

Anonymous poster hash: 5d464...5b7

[AnonymBruker]

Jeg synes du overreagerer.

Hun er 16 år, full av hormoner og er ikke interessert i å tilbringe tid med foreldre. Det er ikke et angrep på deg som person, det er et resultat av at hun er 16. Alle foreldre har opplevd det og man kan rett og slett ikke ta det personlig og bli "såret".

Da jeg var 16 var jeg riktignok pliktoppfyllende og alt det der, men jeg hadde lite interesse av å tilbringe tid med foreldre. Jeg fant dem gammeldagse og vanvittig irriterende, og jeg ville heller chatte med venner og med gutter og ta del i typisk tenåringsting. Jeg var ikke utagerende, drev ikke med dop eller annen uansvarlige ting - alt jeg ba dem om var at de lot meg i fred. Det finnes ingenting verre for en tenåring enn plikter som å "delta i familien". Tvungen sosialisering er et herk (det synes jeg for så vidt i voksen alder og, men man har et annet begrep om det).

Med mindre det er ting som faktisk er rot til bekymring - spiseforstyrrelser, utagerende sexliv, narkotika, overstadig drikking, temperementsutbrudd osv. - så synes jeg du faktisk skal ta et steg tilbake.

Hun er ikke 16 for alltid og alt hun krever her er faktisk litt 'space'.

Skal jeg bare la henne være i fred og se at hun skulker skole, sløver og gjøre akkurat sånn som hun vil ?

Jeg føler at det er min plikt som forelder å følge opp barna helt de klarer å stå på sine egne bein og klarer seg i det voksne livet.

ts

Anonymous poster hash: 0a5c7...8b7

[AnonymBruker]

Har du noen konkrete planer mht iPaden?

Anonymous poster hash: 5d464...5b7

Hun lovet at hun skal levere den tilbake, men det skjedde aldri. Hun vil ikke snakke om det lenger. Ja, det er best at jeg henter den selv. Har mistanke at den er solgt pga hun har egen ipad.

ts

Anonymous poster hash: 0a5c7...8b7

[AnonymBruker]

Det er ikke opp til henne å bestemme om det skal snakkes om eller ikke. Er den solgt, bør det få konsekvenser.

Anonymous poster hash: 5d464...5b7

[Neeli00]

Skal jeg bare la henne være i fred og se at hun skulker skole, sløver og gjøre akkurat sånn som hun vil ?

Jeg føler at det er min plikt som forelder å følge opp barna helt de klarer å stå på sine egne bein og klarer seg i det voksne livet.

ts

Anonymous poster hash: 0a5c7...8b7

Ja, men rent realistisk så er de fleste tenåringer ikke veldig mottakelige for råd fra foreldre. Hverdagen kommer uansett og erfaring er den beste undervisning. Dere kan forberede henne ved å ikke sy puter under armene på henne eller gi henne materielle ting gratis, hvilket betyr at overgangen blir noe lettere, men hun må erfare ting selv. En dag flytter hun hjemmefra og uavhengig av om hun akkurat nå er interessert i deltidsjobb, vil hun trenge det en dag. Jeg hadde selv foreldre som er flinke med penger og fortalte meg det ene og det andre, men jeg måtte ut der for å virkelig forstå det. Akkurat nå er dere rett og slett av en annen generasjon og relativt irrelevante for hennes lille verden/boble.

Du kan sette rimelige grenser selvsagt. Men akkurat den tvungne sosialiseringen hadde jeg droppet. Du mister henne ikke for alltid, hun foretrekker bare mor akkurat nå fordi alt hun vil ha er fred og ro. Hvilket er helt naturlig.

[79kreps]

Angående tvunget sosialisering så er jeg helt enig, her kan en gi henne pusterom.

Når det kommer til skole så må dere finne ut av det. Kanskje folkehøgskole hadde vært tingen for henne? Komme seg vekk fra foreldre, nye impulser, nye venner og en skole som gir henne opplevelser.

Barn innser ikke selv hvor viktig en utdannelse er, og hvor hardt de blir straffet i ettertid uten. Masing hjelper dessverre ikke på det, så vet faktisk ikke hva som må til her.