Bør jeg gå?

[Eisath]

Jeg har 3 små barn og min samboer ble misbrukt i utallige år av sin stefar og andre i familien. Det har påført traumer og en personlighetsforstyrrelse som nå barnevernet har tatt barna som grunn av.

Jeg innrømmer at jeg har prøvd over det lengste å støtte min samboer på bekostning av mine barn, jeg ville bare få en "hel" familie om dere forstår mitt uttrykk, jeg ville at mine barn skulle ha både mor og far. Men faktum er at min samboer er syk, vedkommende viker unna og jeg har sett mange ganger at vedkommende ikke responderer på at barna snakker til h*n.

Nå er jeg kommet til det valget føler jeg, det er mine barn eller min samboer, håpet om å få guttene mine er lite uansett. Men jeg hsr gitt uendelig mye mer enn jeg har fått og det har slitt meg ut pga skader fra overgrep som min samboer sliter med. Mine barn er mitt liv, og jeg føler svaret er åpenbart men føler meg som en dritt for å måtte "sparke" en som ligger nede etter overgrep og alt..... Men vedkommende er bare ikke der i dag..... Jeg føler jeg kan ikke stole på vedkommende og h*n klarer ikke snakke med meg og var utro kort tid før vårt bryllup som jeg oppdaget og resulterte i at barna ble tatt fra oss.

Jeg stoler ikke på h*n, men føler meg samtidig som en dritt om jeg må gå, på en måte er vi så like men skadene h*n er påført....... gjør alt så håpløst for meg og barna.

Jeg trenger deres støtte og råd........

hilsen

Eia

[AnonymBruker]

Jeg har 3 små barn og min samboer ble misbrukt i utallige år av sin stefar og andre i familien. Det har påført traumer og en personlighetsforstyrrelse som nå barnevernet har tatt barna som grunn av.

Jeg innrømmer at jeg har prøvd over det lengste å støtte min samboer på bekostning av mine barn, jeg ville bare få en "hel" familie om dere forstår mitt uttrykk, jeg ville at mine barn skulle ha både mor og far. Men faktum er at min samboer er syk, vedkommende viker unna og jeg har sett mange ganger at vedkommende ikke responderer på at barna snakker til h*n.

Nå er jeg kommet til det valget føler jeg, det er mine barn eller min samboer, håpet om å få guttene mine er lite uansett. Men jeg hsr gitt uendelig mye mer enn jeg har fått og det har slitt meg ut pga skader fra overgrep som min samboer sliter med. Mine barn er mitt liv, og jeg føler svaret er åpenbart men føler meg som en dritt for å måtte "sparke" en som ligger nede etter overgrep og alt..... Men vedkommende er bare ikke der i dag..... Jeg føler jeg kan ikke stole på vedkommende og h*n klarer ikke snakke med meg og var utro kort tid før vårt bryllup som jeg oppdaget og resulterte i at barna ble tatt fra oss.

Jeg stoler ikke på h*n, men føler meg samtidig som en dritt om jeg må gå, på en måte er vi så like men skadene h*n er påført....... gjør alt så håpløst for meg og barna.

Jeg trenger deres støtte og råd........

hilsen

Eia

skjønner ikke at noen kan velge en mann over barna sine! Og barnevernet tar ikke barna uten grunn selvom den ene forelderen sliter psykisk eller fordi han har vært utro! Her er det mer som du ikke forteller!!!

Anonymous poster hash: 9e190...23b

[79kreps]

Jeg tror også det er mer om ligger til grunn enn det som blir fortalt.

Og hvorfor har du ikke gått i fra din mann FØR barna ble tatt?

[AnonymBruker]

Skjønner ikke at du ikke flyttet fra samboer så fort barna ble tatt fra barnevernet? Det var muligens din eneste sjanse til å få barna tilbake. Men du valgte samboer foran barna høres det ut som. Dette er helt uforståelig for meg. Jeg elsker samboer, men om han hadde vært årsak til at barnevernet ville overta omsorgen, hadde jeg flyttet på flekken og kjempet for å beholde foreldreretten.

Anonymous poster hash: 8e77e...94a

[AnonymBruker]

Jeg tror også det er mer om ligger til grunn enn det som blir fortalt.

Og hvorfor har du ikke gått i fra din mann FØR barna ble tatt?

Her er det nok MYE TS ikke forteller oss!

Anonymous poster hash: 9e190...23b

[AnonymBruker]

Skjønner ikke at du ikke flyttet fra samboer så fort barna ble tatt fra barnevernet? Det var muligens din eneste sjanse til å få barna tilbake. Men du valgte samboer foran barna høres det ut som. Dette er helt uforståelig for meg. Jeg elsker samboer, men om han hadde vært årsak til at barnevernet ville overta omsorgen, hadde jeg flyttet på flekken og kjempet for å beholde foreldreretten.

Anonymous poster hash: 8e77e...94a

Tror nok ikke TS forteller hele sannheten, de tar ikke barna sånn uten videre fra begge foreldrene.

Anonymous poster hash: 9e190...23b

[AnonymBruker]

Tror nok ikke TS forteller hele sannheten, de tar ikke barna sånn uten videre fra begge foreldrene. Anonymous poster hash: 9e190...23b

Kjenner til flere saker der barna har blitt plassert i beredskapshjem uten at foreldrene er forberedt. Ofte er det det ene foreldre som er årsaken(vold). Men flytter det andre forelderet ut har det i enkelte tilfeller fått hele foreldre omsorgen for barnet.

Anonymous poster hash: 8e77e...94a

[AnonymBruker]

Tja, jeg vet ikke helt. Tenkte først som dere andre sier at det er ting TS ikke forteller.

Har dog vært borti en historie hvor et barn ble hentet ut og to barn sendt til besteforeldrene, mens far ble holdt borte fra barn og kone i 6 mnd. Dette var pga mistanke om voldtekt hjemme. Det var ikke tilfellet.

Anonymous poster hash: 217cc...f18

[AnonymBruker]

Det er mye TS ikke har sagt her. Uansett så om du er sånn halv veis smart med nogenlunde empatiske evner, så setter du barna dine først. Da går du fra han, uansett hvor mye kjærlighet du enn må kjenne ifhorld til han. Han har vært utro er jo nesten en grunn i seg selv, men når han ikke responderer på barna snakke til han.. da er det på tide å våkne opp for deg før du også mister muligheten til å være med barna.

Elsker du barna dine? Hvis du gjør, så får du vise det til dem. De er små og har ikke mulighet til å si hva de mener selv, da KREVES det en oppegående forelder som kan ta gode valg.

Anonymous poster hash: 9ed81...eaa