Trenger så støtte/råd nå! mistrives i jobben, sliter med kontakt, vet ikke om jeg har oppsøke riktig hjelp, destruktive tanker :(

[AnonymBruker]

Ja, jeg er en kvinne i 20 årene, som føler på at jeg burde vært i gang med en utdannelse for lengst! Men..jeg har ikke karakterer i det hele tatt for det jeg virkelig vil. Jeg tar opp fag nå, men det føles utilstrekkelig, men jeg SKAL klare det. Ble mobbet på vgs, hadde en voldelig stefar og var også da ulykkelig forelsket, og dette ødela så konsentrasjonen! Så flyttet jeg langt vekk for å begynne på vgs, og kunne jobbe opp til 36 timer med en fremføring fordi jeg skulle få god karakter, fikk likevel bare 3. Har klart å få 6 i ETT fag. Så strøk jeg i matte, jobbet mens jeg tok opp igjen matten, så flyttet jeg hjemmefra, fordi det ble for psykisk utmattende å bo der, trives ikke på stedet jeg er fra! Flyttet hit da som jeg så lenge har drømt om, som jeg har litt venner og...hadde kjempeflaks og fikk denne jobben, var jo veldig bekymret for at jeg kom til å blakke meg helt på husleien. Men problemet nå...jeg trives ikke. jeg har ikke engang 50% stilling, så inntekten er litt ustabil :/ betaler husleie og. Der jeg fikk jobb er skikkelig stress, og jeg føler jeg er litt for oppegående til å drive med akkurat det der..men, inntekt må jeg ha. Jeg blir så utmattet av å jobbe der! Det var ikke som jeg trodde i det hele tatt. Jeg lyver om alderen til de som spør om alderen min og.. vil ikke si jeg er over 20 og ikke har klart mer. Og så...er jeg blitt så forelsket i en venn. Vi ses av og til, men pga at både jeg og han jobber og studerer, gjør jo det sitt. Vi har det veldig fint sammen, og han har jo sitt også å tenke på. Jeg hater bare at mine beste år skal gå bort på denne jobben, utmattelsen og bekyrmingene. Jeg skal søke nye jobber, noe jeg vet jeg kan trives mye bedre med. For dette her er ingen fremtid!! Pga de jævla kravene om utdannelse og alt, så vet jeg ikke hvor hverken han eller jeg er neste år, da vi begge kanskje må flytte om vi skal studere videre. Jeg har også mange destruktive tanker som kommer uten forvarsel, jeg ser for meg ting som ikke har skjedd i virkeligheten. Rett og slett katastrofetenking. Nå føler jeg bare at jeg er såå ferdig med denne jobben! og har trua på at jeg vil få noe annet. Og flytte hjemme igjen er uaktuelt! Hva gjør jeg da, om jeg i verste fall ikke får meg annen jobb med det første, og blir utbrendt her? Går det å få støtte hos nav på dekke husleie? eller må jeg bruke opp alt jeg har spart? Forresten, går til en coach og psykoterepeut, men vet aldri hva som er den riktige hjelpa. Gikk hos psykolog i ungdomstiden, hjalp ikke stort, til og med prøvd healing, det tror jeg ikke helt på, og nå coach. Noen råd her? Er redd jeg kan pådra meg stressyndrom.

Anonymous poster hash: 44e99...d24

[AnonymBruker]

Jeg vil anbefale deg å søke på ny jobb, samtidig som du beholder den gamle. Ved å ha en jobb er det enklere å få en ny en gjennom 《ønsker nye utfordringer》 eller 《dette er jobben jeg ønsker å være i》. I forhold til rådgivningen du får, virker ikke coaching som områder du burde få hjelp fra. Jeg er utdannet veileder, og ut fra det du beskriver ville jeg gått tilbake til psykolog for å få ut tanker og følelser (rundt alt du har opplevd). Om du ikke føler for det, kan absolutt coaching eller veiledning hjelpe, men pass på at coaches har rett utdannelse og vet hva vedkommende drive med... Det er det ikke alle som gjør.

Anonymous poster hash: 1c0d2...fb3

[AnonymBruker]

Jeg vil anbefale deg å søke på ny jobb, samtidig som du beholder den gamle. Ved å ha en jobb er det enklere å få en ny en gjennom 《ønsker nye utfordringer》 eller 《dette er jobben jeg ønsker å være i》. I forhold til rådgivningen du får, virker ikke coaching som områder du burde få hjelp fra. Jeg er utdannet veileder, og ut fra det du beskriver ville jeg gått tilbake til psykolog for å få ut tanker og følelser (rundt alt du har opplevd). Om du ikke føler for det, kan absolutt coaching eller veiledning hjelpe, men pass på at coaches har rett utdannelse og vet hva vedkommende drive med... Det er det ikke alle som gjør.

Anonymous poster hash: 1c0d2...fb3

hva koster psykolog? coachen er dyr!!!!

Anonymous poster hash: 44e99...d24