Fordel eller ulempe å være pen i jobbsøkingen?

[AnonymBruker]

Vi vet alle at det er både fordeler og ulemper ved å være pen, men jeg klarer ikke helt å bestemme meg hva det er i jobbsammenheng.

Selv har jeg fått et par jobber jeg IKKE er kvalifisert til. Disse jobbene har jeg fått av menn.

FORDEL, tenker jeg der.

Det er jo kjekt å ha erfaringer og listinger på CV som selv folk med master i feltet sliter med å få (jeg har ikke noe utdanning i de fagfeltene).

Å bli flørtet med i bedriften har jeg ikke noe imot så lenge profesjonaliteten opprettholdes.

Men jeg sliter med å få jobber der kvinner ansetter. Dette er i stillinger som "alle" er kvalifiserte til. Stillinger der jeg har alle kvalifikasjoner og mer til.

KJIPT, tenker jeg der.

Jeg har begynt med bilde på CVen min, men kom over dette avsnittet i en Aftenposten-artikkel:

"...Hun advarer særlig kvinner mot å bruke bilde på CV-en.

- Som ung kvinne ville jeg vært litt forsiktig med å ha det, for en del kvinner blir diskriminert på bakgrunn av det, sier Moe.

Forbudt i USA

I 2010 viste et forskningsprosjekt i Israel at mens det lønnet seg å ha bilde på CV-en for pene menn, gjaldt det motsatte for vakre kvinner. Årsaken skulle være at mange rekrutterere er kvinner, og at vakre kvinner fremprovoserte sjalusi.

- Studier fra USA viser at bilde på CV-en funker hvis du er pen og hvis du er en del av den etniske majoriteten. Jobbsøking er ingen skjønnhetskonkurranse, men blir det fort. Derfor har man forbudt bilde på CV-en i USA, sier Arnulf."

Kilde: http://www.aftenposten.no/jobb/karriere/Frister-arbeidsgiver-med-sporty-bilde--7142456.html

Jeg har nå en ganske ok deltidsjobb (ble selvfølgelig ansatt av en mann), men er på utkikk etter enda en jobb. Så jeg lurer litt på om jeg bør fjerne bildet fra CVen?

Hva er dine erfaringer her? Føler du at det har noe å si hvilket kjønn det er som ansetter i bedriften du har søkt i?

Vil høre fra både menn og kvinner. Vil ha en SAKLIG debatt. Ingen synsinger om andre, kjefting og pekefingre her. Vet at KG har litt mobbete ungdomsskoletendenser til tider...

Anonymous poster hash: 7eb74...a63

[Gjest kisskiss]

har ikke hatt problem, verken med menn eller kvinner. Har fått kommentarer på jobbintervju flere ganger at jeg er pen, men tror kanskje det er derfor jeg har fått jobbene. har jobbet mye i service/butikk så da er det jo en fordel med å være litt pen.

[MalloryK]

Det er ihvertfall en stor ulempe med å være stygg. Hun ene som skulle intervjue meg skrek da hun så meg. Kan trygt si at det ødela resten av intervjuet ja. Har blitt intervjuet av både kvinner og menn. Tok meg flere år å få fast jobb, og de som jobber der jeg er nå var ute etter en med mine kvalifikasjoner. Utseendet har heldigvis ingenting å si der

[AnonymBruker]

Kvinne.

Fått alle jobbene hvor intervjueren var mann, 2 har jeg ikke fått der intervjueren var kvinne.

Jeg liker ikke å si at jeg er pen (mer søt), men jeg prøver jo å se bra (bedre enn vanlig) ut på intervju, har merket det ikke er så greit alltid.

En av de to jobbene jeg ikke fikk så intervjueren rett ut at de var redde for at jeg kunne være en distraksjon i et mannsdominert miljø, og på den andre sa den nyansatte, unge, sjefen at det var "mange gode søkere". Jeg hadde jobbet der i 2 år tidligere, hadde strålende referanser fra tidligere sjef på samme arbeidsplass.

Fikk senere høre fra venner der at hun var redd for at jeg skulle ta over hennes plass som "den populære jenta" bare fordi jeg var god venn med mange av guttene som jobbet der.

Jeg var forøvrig nyforlovet da jeg søkte

Anonymous poster hash: 70ae5...cfb

[AnonymBruker]

Det er ihvertfall en stor ulempe med å være stygg. Hun ene som skulle intervjue meg skrek da hun så meg. Kan trygt si at det ødela resten av intervjuet ja. Har blitt intervjuet av både kvinner og menn. Tok meg flere år å få fast jobb, og de som jobber der jeg er nå var ute etter en med mine kvalifikasjoner. Utseendet har heldigvis ingenting å si der

Hahah, wtf.

Anonymous poster hash: 03809...be6

[AnonymBruker]

Det er ihvertfall en stor ulempe med å være stygg. Hun ene som skulle intervjue meg skrek da hun så meg. Kan trygt si at det ødela resten av intervjuet ja. Har blitt intervjuet av både kvinner og menn. Tok meg flere år å få fast jobb, og de som jobber der jeg er nå var ute etter en med mine kvalifikasjoner. Utseendet har heldigvis ingenting å si der

Åj, shit. Det høres ikke bra ut! Litt uprofesjonelt ut fra hennes side. Sånt må man jo holde for seg selv.

Bra du har fått fast jobb nå, i hvert fall

Anonymous poster hash: 7eb74...a63

[AnonymBruker]

Kvinne.

Søkt jobber der det kun har vært kvinnelige spørsmålstillere. Sykehjem. Alltid fått jobb. Aldri prøvd jobber der menn har vært. Vet ikke om det betyr at jeg er stygg eller lite pen?

Men, går jeg ute så er det ingen som løper vekk, og ingen som står langt unna meg noensteder heller, så jeg vet ikke helt jeg.

Anonymous poster hash: 579e7...d99

[AnonymBruker]

Kvinne.

Fått alle jobbene hvor intervjueren var mann, 2 har jeg ikke fått der intervjueren var kvinne.

Jeg liker ikke å si at jeg er pen (mer søt), men jeg prøver jo å se bra (bedre enn vanlig) ut på intervju, har merket det ikke er så greit alltid.

En av de to jobbene jeg ikke fikk så intervjueren rett ut at de var redde for at jeg kunne være en distraksjon i et mannsdominert miljø, og på den andre sa den nyansatte, unge, sjefen at det var "mange gode søkere". Jeg hadde jobbet der i 2 år tidligere, hadde strålende referanser fra tidligere sjef på samme arbeidsplass.

Fikk senere høre fra venner der at hun var redd for at jeg skulle ta over hennes plass som "den populære jenta" bare fordi jeg var god venn med mange av guttene som jobbet der.

Jeg var forøvrig nyforlovet da jeg søkte

Anonymous poster hash: 70ae5...cfb

Hehe, kvinnfolk. Vi er gjerne litt sånn Det er en svakhet.

Men mannfolk er nok også litt som hun beskriver det. Jeg tviler på at menn ville blitt distrahert fra sin egen jobb, men de hadde nok gitt deg som pen en helt annerledes oppmerksomhet enn en alminnelig jente ville fått

Anonymous poster hash: 7eb74...a63

[Sylvari]

Har alltid fått jobb når intervjueren var mann, aldri fått av en kvinne. Aldri tenkt at det har noe spesiell sammenheng.

[Puny]

Jeg pleier å prøve mest mulig å speile det arbeidstedet jeg søker jobb. Når det har vært i barnehage og helsevesen møter jeg opp uten sminke og i fornuftige klær, for å signalisere at 'jeg passer inn her'. Når jeg søker kontorjobber/hvitsnippjobber er jeg mer fan av powerdresding, og fremhever utseendet på en helt annen måte. Jeg tenker det kommer mer an på hvordan man presenterer seg, enn hvordan man faktisk ser ut...

Endret 2. mars 2015 av Zereta

[AnonymBruker]

Både fordeler og ulemper. ( Aldri blitt ansatt av middelaldrende damer) de kommenterte derimot det pene bildet mitt ( ? )

Anonymous poster hash: 7f419...a8b

[AnonymBruker]

Hehe, kvinnfolk. Vi er gjerne litt sånn Det er en svakhet.

Men mannfolk er nok også litt som hun beskriver det. Jeg tviler på at menn ville blitt distrahert fra sin egen jobb, men de hadde nok gitt deg som pen en helt annerledes oppmerksomhet enn en alminnelig jente ville fått

Anonymous poster hash: 7eb74...a63

Mannfolka der kjente meg allerede, og flere (menn og kvinner) sendte mail til denne sjefen om at de ville ha meg tilbake, noen kjefta til og med henne da jeg hadde blitt lovt stilling der av gamlesjefen, men hun sto på sitt. Verste er jo at vi begge blir invitert på mange av de samme festene, har unngått å gå så langt, men neste gang tror jeg bare at jeg skal dra og prøve å være hyggelig mot henne.

Jeg tror at alt skjer av en grunn, og vet at den jobben jeg har nå hadde jeg ikke fått om jeg hadde startet der. Bedriftens tap, jeg er faktisk en jævlig god arbeidstaker (alle de andre sjefene på jobben var enige om at jeg gjorde 3 personers jobb, i tillegg til å skape ekstremt god stemning der).

Er litt godt å vite at de savner meg, men litt surt når jeg kjenner jeg savner arbeidsmiljøet der også.

Jaja, skal ikke sminke meg neste gang jeg skal på intervju med en ung sjef

Anonymous poster hash: 70ae5...cfb

[AnonymBruker]

Kvinne her, kun blitt intervjuet av kvinner så lite sammenlikningsgrunnlag.

Men det er nok sannhet i det ja, og det er flere statistikker utenom den du linker til som viser at unge og vakre kvinner ofte kan bli offer for sjalusi for andre kvinner - selv når de ansettes opplever mange hakking fra eldre kvinner. Det var en artikkel om dette i Wall Street Journal om "dronningbietyranniet".

Ellers kommer det jo an på jobben. Er ingen hemmelighet at utseendet teller for resepsjonister og kvinner i eksklusive forretninger, gjerne innen mote. For en revisor som jobber alene er det selvsagt annerledes.

Anonymous poster hash: e91f7...4ec

[AnonymBruker]

Jeg ble mobbet ut av kvinner på en arbeidsplass for noen år siden. De angrep sminka mi (sminker meg ordinært og fargeløst) og mente jeg vakte stor oppmerksomhet på kontoret og at mennene der snakket mye dritt om min "fremtoning" på bakrommet. Ble helt knust av dette men når jeg ser tilbake tror jeg det var løgn alt sammen om den baksnakkingen fra menn. Og enda har jeg ikke tørt å jobbe med kvinner etter dette, så søker kun der jeg vet det er flest menn men har fortsatt traumer for sjalu damer på arbeidsplassen, har blitt redd for å jobbe rett og slett

Anonymous poster hash: c196e...bb2

[melly666]

Med tanke på all statestikken som er der ute vil jeg definitivt si at det å være pen er en fordel (så lenge man ikke er overnaturlig pen).

Se her, her og her for eksempel. Pene kvinner blir oftere ansatt, har bedre lønn og større sannsynlighet for å bli forfremmet.

[Gjest Reza08]

Trynefaktor er helt klart en vanlig begrep i slike situasjoner. Jeg kan med sikkerhet si at det finnes flere tilfeller av dette der ute. Selv om nevnte søker ikke i utgangspunktet ikke er kvalifisert til jobbne, kan denne personen faktisk gå foran mange andre med papirene i orden, utelukkende fordi hun/han er pen å se på. Urettferdig, ja i aller høyeste grad, men desverre en del av kulturen mange steder. Personlig egnethet, utdanning eller lang erfaring teller tydeligvis ikke, om du er en med utseendet i orden eller en slik eplekjekk verdensmester som snakker deg til en stilling.

Har flere ganger irritert meg over dette fenomenet, da det faktisk er mange kvalifiserte folk der ute, som ikke får jobben fordi de mangler en såkalt X-faktor, eller ikke er typen som skriker høyest i gangene. Helt absurde vurderinger fra sjefene, og så klart helt toskete idealer. Det skulle ikke vært lov å være så besatt av slikt. De som ikke får jobben, er kanskje de som ville gjort jobben best. Desverre så tenker enkelte sjefer mer med kølla, eller lar seg imponere så mye av verdensmestere at de virkelig ikke får med seg det viktigste blant kandidatene som er kalt opp til intervju. Hvorfor skal bare kjempepene og ufordragelige folk få jobb?

Dette sier mye om dem som legger opp til dette. Som sjef, bør man ta avgjørelser basert på faktiske kunnskaper og talent. Man må nesten la andre folk få slippe til og ha troen på dem, ikke skvise dem ut fordi du har ett eller annet problem eller et sykt ideal. Man må sette til side det enorme markeringsbehovet sitt, og begynne å ta skikkelige avgjørelser. Ville blitt et mye bedre arbeidsmiljø, og kjedene ville fått bedre resultater om alle fikk en sjanse. Det er min mening.

[AnonymBruker]

Trynefaktor er helt klart en vanlig begrep i slike situasjoner. Jeg kan med sikkerhet si at det finnes flere tilfeller av dette der ute. Selv om nevnte søker ikke i utgangspunktet ikke er kvalifisert til jobbne, kan denne personen faktisk gå foran mange andre med papirene i orden, utelukkende fordi hun/han er pen å se på. Urettferdig, ja i aller høyeste grad, men desverre en del av kulturen mange steder. Personlig egnethet, utdanning eller lang erfaring teller tydeligvis ikke, om du er en med utseendet i orden eller en slik eplekjekk verdensmester som snakker deg til en stilling.

Har flere ganger irritert meg over dette fenomenet, da det faktisk er mange kvalifiserte folk der ute, som ikke får jobben fordi de mangler en såkalt X-faktor, eller ikke er typen som skriker høyest i gangene. Helt absurde vurderinger fra sjefene, og så klart helt toskete idealer. Det skulle ikke vært lov å være så besatt av slikt. De som ikke får jobben, er kanskje de som ville gjort jobben best. Desverre så tenker enkelte sjefer mer med kølla, eller lar seg imponere så mye av verdensmestere at de virkelig ikke får med seg det viktigste blant kandidatene som er kalt opp til intervju. Hvorfor skal bare kjempepene og ufordragelige folk få jobb?

Dette sier mye om dem som legger opp til dette. Som sjef, bør man ta avgjørelser basert på faktiske kunnskaper og talent. Man må nesten la andre folk få slippe til og ha troen på dem, ikke skvise dem ut fordi du har ett eller annet problem eller et sykt ideal. Man må sette til side det enorme markeringsbehovet sitt, og begynne å ta skikkelige avgjørelser. Ville blitt et mye bedre arbeidsmiljø, og kjedene ville fått bedre resultater om alle fikk en sjanse. Det er min mening.

Nåvel, jeg har vært pen og innadvendt hele livet og det har aldri gitt meg fordeler, har heller ødelagt mye. Men enig i at de som skriker høyest kommer lengre frem enn andre, veldig trist.

Anonymous poster hash: c196e...bb2

[Gjest Evans]

Jeg har søkt på noen jobber hvor det har vært valgfritt å legge ved bilde. Da blir jeg alltid litt skeptisk og tenker at de kanskje vil gå etter utseende. Antageligvis er det nok heller for å skille kandidatene fra hverandre.

Jeg har aldri hatt bildet mitt på søknaden, og kunne heller ikke tenke meg å ha det. Jeg syns rett og slett det ikke er relevant i en søknadsprosess, hvor de skal velge ut kandidatene i første omgang på grunnlag av cv og søknadsbrev.

[AnonymBruker]

Jeg er en stygg kvinne som har opplevd alle kombinasjonene:

Intervjuer kvinne - fikk jobben.

Intervjuer kvinne - fikk ikke jobben.

Intervjuer mann - fikk jobben.

Intervjuer mann - fikk ikke jobben.

Jeg tenker det er med utseende og jobbsøking som det er med utseende ellers - det blir mer betydningsfullt jo lengre vekk fra gjennomsnittet man kommer - i begge retninger. Min største utfordring er det aller første førsteinntrykket. Det intervjuer opplever før jeg overhodet har sagt hei og håndhilst. Hvis vedkommende "rygger baklengs" da, har jeg ikke sjans til å hente meg inn, for da starter jeg så uendelig langt på minussiden.

Anonymous poster hash: 53127...bfb

[AnonymBruker]

har vært på to intervju som servitør, kvinner begge gangene. Jeg vil kategorisere meg selv som litt for overvektig med ett fint ansikt. Så ikke direkte attraktiv. Fikk en av to jobber.

Men har intervjuet en del folk selv, dømmer ikke direkte utseendet. Om du er naturlig pen eller stygg bryr jeg meg ikke så mye om, men om du møter opp med svært uanstendige antrekk og ett tjukt lag brunkrem, tupert blondt hår osv så dømmer jeg. Da tenker jeg du er en person som ikke passer inn i miljøet, og at du kanskje er for fisefin til å ta i ett tak på vaskingen osv.

Anonymous poster hash: 29b7f...3ae