Hunden min ble påkjørt i går kveld og døde,,,

[AnonymBruker]

Kondolerer TS. Jeg mostet også min hund for et par dager siden, å dette er helt grusomt, tårene tar aldri slutt. Han ble plutselig syk, avlivning var det beste for han.

Føler med deg i sorgen, vet akkurat hvordan du har det. Vi får ta vare på de gode minnene, min lille gutt kommer alltid til å ha en veldig stor og spesiell plass i hjertet mitt.

Anonymous poster hash: a599c...a27

[OppNedPåAlt]

Kondolerer masse TS! Må være forferdelig trist... Men uhell skjer, tror hunden din hadde 3 fine år der den fikk nyte livet. Så ta vare på minnene, også går det greit etterhvert

[Gjest Godjente]

Stakkars deg, TS. Kondolerer så mye

Hunden fikk iallefall leve fritt, gå fritt og døde sikkert lykkelig

[AnonymBruker]

Kondolerer så mye TS, det må være fryktelig trist for deg.

Fatter ikke at det er så mange premenstruelle bedrevitere på KG som ALLTID må komme med noe negativt.

Hjelper ikke å være etterpåklok når skaden har skjedd og det er vel ingen grunn til å gni det inn?

Anonymous poster hash: 069a7...2f2

[AnonymBruker]

Ts, jeg føler med deg, og det høres ut som en tragisk ulykke, som kunne skjedd den beste. Selv har jeg og hunden nesten blir kjørt i hjel - med hunden i bånd. Det er livsfarlige sjåfører der ute, både for mennesker og dyr. Og dyr kan plutselig finne på ting man ikke forutser, dessverre. Uansett, en hund som aldri får gå løs har ikke mye til liv. Jeg er sikker på at hunden din hadde et godt hundeliv den tiden den levde, og håper sorgen etterhvert blir litt lettere å bære

Anonymous poster hash: ed7e5...e99

Ryddet for sitering og svar til slettet innhold.

Tekola, mod.

Endret 4. mars 2015 av Tekola

[Majori]

Kondolerer TS. Jeg mostet også min hund for et par dager siden, å dette er helt grusomt, tårene tar aldri slutt. Han ble plutselig syk, avlivning var det beste for han.

Føler med deg i sorgen, vet akkurat hvordan du har det. Vi får ta vare på de gode minnene, min lille gutt kommer alltid til å ha en veldig stor og spesiell plass i hjertet mitt.

Anonymous poster hash: a599c...a27

Akkurat nå er sorgen og skyldfølelsen for stor til å kunne gjøre noe som helst.

Som du sier, tårene vil aldri ta slutt.

De sier at sorgen vil avta etter hvert og jeg får stole på det...

[Majori]

Takk for deres støttende ord, det hjelper i en mørk tid som dette.

Og til dere som ikke er fullt så støttende. Det er ingenting dere kan si eller påpeke som jeg ikke allerede har tenkt at jeg burde gjort annerledes og klandrer meg selv for.

Den dagen dere gjør en feil eller livet går i mot dere, så håper jeg dere møter mer forståelse enn hva dere gir uttrykk for.

Igjen takk til dere som har tatt dere tid til å skrive positive og oppumentrende ord, dere gjør verden til et bedre sted.

[AnonymBruker]

Kondolerer så mye, Majori!

Jeg mistet min forrige hund da hun var valp. Hun ble veldig syk, og døde før hun rakk å bli ett år.

Dette er nå mange år siden, men jeg feller fremdeles en tåre for henne i ny og ne. Jeg savner hun forferdelig mye, og selv om jeg nå har en ny hund, så er det vondt å tenke på at dersom hun forrige var frisk, ville hun antakeligvis levd i dag. Det tok meg 6 år å bli klar for en ny hund...

Det er helt forferdelig vondt til å begynne med, men smerten avtar litt etterhvert. Om den noen gang blir helt borte, kan jeg ikke svare på.

Stor klem til deg!

Anonymous poster hash: 3feee...03e

[Gjest Tekola]

Ryddet for avsporinger og hets av brukere under AnonymBruker-funksjonen. Flytter i tillegg tråden til Vi som sørger.

Tekola, mod.

[smalls]

Jeg har hatt ulike hunder løs i over tyve år, og aldri opplevd noe som dette. LIvskvalitet over kvanitet. TS var bare uheldig og dette er en uhyrlig kommentar å komme med for noen som har opplved noe sånt som dette.

TS, kondolerer så mye! Det må være forferdelig. Ta den tiden du trenger, etterhvert vil du sitte igjen med de gode minnene.

Enig. Det blir for dumt å komme med moralpreken i en slik tråd. Jeg tror absolutt ts er klar over det nå og er ikke noe dere trenger å si til ts.

Kondolerer så mye ts Det må være helt grusomt å ha opplevd noe sånt og på toppen av det hele måtte du være vitne til det. Jeg føler med deg.

[smalls]

Takk for alle deres svar.

Det er ikke båndtvang her jeg bor, men det spiller heller ingen rolle nå.

Jeg tenker hele tiden på hva jeg kunne ha gjort annerledes, men det endrer ikke faktumet at min lille venn nå er borte for alltid.

Jeg unner våre firbente venner å bevege seg fritt når de kan, for jeg vet hvor stor glede de har av det.

Denne gangen gikk det fryktelig galt og denne smertefulle erfaringen må jeg leve med resten av livet.

Å gå rundt å tenke på hva en kunne gjort annerledes og hva hvis, er ikke bra. Da blir helt gal til slutt. Ikke sitt igjen med skyldfølelse. Prøv å tenk på alle de gode minnene dere har sammen og at hunden din har levd et god liv Jeg vet det er helt jævlig. Jeg har selv mistet dyr opp igjennom.

[AnonymBruker]

Kondolerer så mye ts

Anonymous poster hash: 9d4ca...e41

[AnonymBruker]

Håper ikke du klandrer deg selv for dette. Det er lett å tenke "Om jeg bare hadde gjort ditt i stedet for datt" eller "om vi bare hadde gått tur litt senere.."

Men det forandrer ingenting. Det var nok egentlig ingenting du kunne gjort annerledes.

Det er så fælt å miste dyr. At det skjer så brutalt, mens man er tilstede også.. Må være helt grusomt. Føler med deg!

Anonymous poster hash: 96c4c...59e

[Gjest Bud]

Uff, kondolerer.

De dyra blir som barna våre.

[Gjest Amémonos]

Det høres ut som en trist opplevelse. Føler med deg.

Og så håper jeg at du tar med deg litt lærdom fra dette videre i livet.

Bånd bruker vi på hundene like mye for hundens trygghet som for omgivelsenes.

Du som eier har ansvar for å ivareta den tryggheten.

Beklager, jeg bare måtte si det.

Hun skriver at det mest smertefulle er å føle at hun skulle forhindret det. Hva gir det deg å være belærende i en tråd som dette?

TS, du har min dypeste medfølelse. Du må ikke klandre deg selv. Ulykker kan skje hvem som helst.

[Tøytigern]

Hunden min Zoe rakk å bli 3 og 1/2 år. Hun har alltid gått løs og vi har gått den samme turen tusen ganger. Men i går ble hun redd og løp ut i veien og døde momentant...

Den enorme sorgen jeg føler er overveldende. Det mest smertefulle er å sitte igjen med følelsen at jeg burde ha forhindret det.

Det hele skjedde så brått og uventet. Hun var min første hund og det var bare henne og meg.

Jeg er ikke god på å snakke om følelser og tenkte det ville hjelpe å skrive om det.

Kanskje noen av dere har opplevd det samme?

Opp i det hele var det mange fine mennesker som kom bort til meg og trøstet meg da jeg satt ved veikanten og gråt - noe fint skjedde samtidig.

Så forferdelig trist å høre.

Jeg føler med deg.

Det var nok ingenting du kunne gjort for å forhindre dette.

Det var en tragisk ulykke som ingen kunne vite at skulle hende.

Varme tanker til deg i sorgen.

[drue]

Så utrolig trist. Føler med deg. Mistet min første hund til hjerteproblemer og kreft, og det var helt uutholdelig vondt. Det blir bedre etter hvert, men det er lov å være veldig trist. Ta vare på deg selv, og vær så snill, ikke klandre deg selv. Stor klem fra meg

Endret 8. mars 2015 av drue

[Tøytigern]

Takk for alle deres svar.

Det er ikke båndtvang her jeg bor, men det spiller heller ingen rolle nå.

Jeg tenker hele tiden på hva jeg kunne ha gjort annerledes, men det endrer ikke faktumet at min lille venn nå er borte for alltid.

Jeg unner våre firbente venner å bevege seg fritt når de kan, for jeg vet hvor stor glede de har av det.

Denne gangen gikk det fryktelig galt og denne smertefulle erfaringen må jeg leve med resten av livet.

Husk at hunden din hadde det fint på alle turene dere gikk.

Hverken du eller hunden kunne vite at den skulle bli redd og springe til et farlig sted og treffes av en bil.

Det er forferdelig vondt å oppleve dette.

Mitt råde er å tillate deg å sørge. Ikke la noen si til deg at "det var bare en hund."

Den hadde glede av å gå uten båndet og du gjorde ditt beste for å gi den et godt liv. Noe jeg tror den hadde.

Dessverre ble det et kort liv.

Men det var ikke et liv der hunden gikk mye i bånd.

Ulykken skjedde og du må gå videre.

Det er smertefullt til å begynne med, men det blir bedre.

Du sier du ikke har lett for å snakke om følelser. Men kanskje du kan gå noen turer der du og hunden gikk og bare være i tankene og følelsene. Min erfaring er at det blir lettere å håndtere sorgen etterhvert, når man gjør dette og tillater seg å sørge mens man går turen.

Så forsøker du å ikke la det ta over tankene i løpet av dagen mens du har andre gjøremål og aktiviteter.

Men bruk tiden når du går turen til å minnes din venn.

Stopp litt der ulykken hendte og tillat deg å føle på det vonde. Etterhvert vil tramet bli svakere.

Legg gjerne ned en blomst eller tenn et lite lys. Fortell hunden alt du tenker og om du er lei deg og vil be om tilgivelse for noe og alle sånne ting.

Så går du videre og hjem.

Sorgen vil gradvis bli svakere og du vil etterhvert huske de fine tingene og de glade minnene aller best.

[tussi84]

Kondolerer så mye ts. Vet godt hvordan det er å miste et kjæledyr så føler med deg. Vet det ikke er lett akkurat nå men vil anbefale deg å tenke på alle de gode minnene du har sammen med hunden din. Det virker som hunden din hadde et godt liv og det skal du tenke på.

[sportsidiot]

Jeg tror man bare må tenke på alle de fine minnene når noe sånt skjer.. Hun har sikkert hatt et nydelig liv siden hun har fått løpe så mye fritt. Kan ikke forestille meg hvordan du har det... 🌹Hvil i fred, Zoe🌹

//Sportsidiot