Veldig følsom - jobbe med mennesker?

[AnonymBruker]

Bør veldig følsomme personer utnytte denne egenskapen og jobbe med mennesker, eller bør man ta mest hensyn til seg selv og heller jobbe med noe annet? Jeg er veldig god på å snakke med mennesker som sliter og gi råd, liker å hjelpe med både emosjonelle og praktiske ting. Vet jeg hadde synes det var veldig meningsfylt og at jeg hadde vært god på det, for jeg setter meg fort inn i andres følelser og posisjon. Men er det lurt? Er redd jeg skal bli utbrent av dette fordi at jeg ikke greier å skille jobb og fritid. Har vurdert både sykepleie, sosionom, barnevern....

Anonymous poster hash: 8076f...f4b

[AnonymBruker]

Bør veldig følsomme personer utnytte denne egenskapen og jobbe med mennesker, eller bør man ta mest hensyn til seg selv og heller jobbe med noe annet? Jeg er veldig god på å snakke med mennesker som sliter og gi råd, liker å hjelpe med både emosjonelle og praktiske ting. Vet jeg hadde synes det var veldig meningsfylt og at jeg hadde vært god på det, for jeg setter meg fort inn i andres følelser og posisjon. Men er det lurt? Er redd jeg skal bli utbrent av dette fordi at jeg ikke greier å skille jobb og fritid. Har vurdert både sykepleie, sosionom, barnevern....

Anonymous poster hash: 8076f...f4b

Dessverre er hverdagen i slike yrker veldig tøff og man har sjelden tid til å ha de samtalene det er behov for. Følelsen av at man ikke har gjort nok er tøffere for oss som er følsomme, og det kan gå utover helsen. Jeg jobbet 2 år i nav og har nå vært sykemeldt i ett år og er fortsatt deprimert. Ønsker deg lykke til med yrkesvalg!

Anonymous poster hash: 652b6...e38

[AnonymBruker]

Er og veldig følsom. Jeg takler ikke å se at folk har det vondt, at de engang har vært oppegående og lykkelige mennesker, som ikke lenger er i stand til å ta vare på seg selv. Som føler seg glemt og forlatt. Jeg har litt lyst til å jobbe som helsearbeider, for det trengs og er bedre betalt en mansse annet har jeg inntrykk av. men jeg var en gang utplassert på et slikt sted, og ble så fort lei meg og fikk vondt i huet. Nå jobber jeg i service yrket, men det er sykt dårlig betalt.

Anonymous poster hash: d81f7...22a

[AnonymBruker]

Dessverre er hverdagen i slike yrker veldig tøff og man har sjelden tid til å ha de samtalene det er behov for. Følelsen av at man ikke har gjort nok er tøffere for oss som er følsomme, og det kan gå utover helsen. Jeg jobbet 2 år i nav og har nå vært sykemeldt i ett år og er fortsatt deprimert. Ønsker deg lykke til med yrkesvalg!

Anonymous poster hash: 652b6...e38

Det er nok det jeg også har mistanke om. Har lærerutdanning, men aldri jobbet som lærer da jeg ikke godtar å gjøre en middelmådig jobb når det gjelder andre menneskers fremtid.

Anonymous poster hash: 8076f...f4b

[AnonymBruker]

Dette kunne vært meg selv. Jeg utdannet meg som sykepleier men taklet ikke all den følelsesmessige belastningen det medførte (i tillegg til alle de andre belastningene). Man skal også tåle mye fra kolleger og overordnede i en stresset hverdag, så man kan ikke være for hårsår.

Innenfor helse ville jeg anbefalt ergoterapi, det er en utdannelse jeg selv ville tatt om jeg kunne startet på nytt. Da jobber man mer med "ufarlige" ting, med et positivt fokus for pasienten og man jobber mer selvstendig.

Anonymous poster hash: 6a96f...a25