sweg Skrevet 24. februar 2015 #1 Skrevet 24. februar 2015 (endret) Jeg har hatt spiseforstyrrelser før, men har gjennom terapi kommet meg over den lange perioden med konstant overspising der jeg kunne spise 4000-5000 kalorier på en dag og hate meg selv resten av uka. Og denne prosessen kunne gjerne gjenta seg selv 5 ganger i uka, i 2 år. Før dette, hadde jeg anoreksi. De siste 3-4 månedene har vært ganske bra. Jeg har spist til jeg følte meg mett, og spiste kun når jeg var sulten. Dessverre har disse siste tre ukene vært dritt. Overspiser stadig, føler meg sulten og rastløs hele tiden og klarer ikke å slutte selv om jeg ble mett for lengst. Jeg trener en del, men motivasjonen daler når jeg ser hvordan maten tar knekken på resultatene mine av styrketrening. Begynner å føle meg feit og ekkel igjen, og magen er konstant oppblåst pga. all den maten som gjerne består av masse karbohydrater. Er livredd for å havne i den onde sirkelen igjen som tar fra meg all livsglede... Hadde blitt kjempeglad om noen hadde det på samme måte som kunne delt sine erfaringer om hvordan jeg kan slutte med dette, eller om noen kunne kommet med tips. Terapi blir litt vanskelig da jeg gikk til skolens psykolog, og nå er jeg ferdig på videregående og kan derfor ikke dra til henne igjen... Og forklare problemet på nytt til noen andre synes jeg er så vanskelig. Skal så mye til før noen tar det seriøst... Endret 24. februar 2015 av sweg
Gjest Ketchupjenta Skrevet 24. februar 2015 #2 Skrevet 24. februar 2015 (endret) Det skal ikke mye til før noen tar det seriøst! Ta kontakt med et senter for spiseforstyrrelser. Er veldig mange som havner i overspisingssirkelen etter anoreksi. Spiseforstyrrelsene henger sammen. Få deg hjelp sier jeg. Har selv hatt anoreksi og senere bulimi (som jeg enda har). Psykiatere og psykologer innen dette feltet har jo masse peiling på akkurat dette! Jeg fikk en oppskrift som jeg følger steg for steg. Begynte med å skrive opp alt jeg spiste og når og utvikler seg stadig til f.eks. å gjøre gøye ting når trangen for å overspise kommer osv. Endret 24. februar 2015 av Ketchupjenta
sweg Skrevet 25. februar 2015 Forfatter #3 Skrevet 25. februar 2015 Det skal ikke mye til før noen tar det seriøst! Ta kontakt med et senter for spiseforstyrrelser. Er veldig mange som havner i overspisingssirkelen etter anoreksi. Spiseforstyrrelsene henger sammen. Få deg hjelp sier jeg. Har selv hatt anoreksi og senere bulimi (som jeg enda har). Psykiatere og psykologer innen dette feltet har jo masse peiling på akkurat dette! Jeg fikk en oppskrift som jeg følger steg for steg. Begynte med å skrive opp alt jeg spiste og når og utvikler seg stadig til f.eks. å gjøre gøye ting når trangen for å overspise kommer osv. Takk for svar! Har egentlig bare vært hos helsesøster, psykolog gjennom skolen og fastlegen. Helsesøster skjønte ikke hvorfor jeg var så trist, for jeg "hadde mye å gå på", så hun sendte meg videre til psykolog. Psykologen har egentlig bare snakket med meg om selvbilde og slikt, og det var bare en gang hun la frem en "plan" om hvordan jeg skulle spise. Rakk ikke å gå videre med den før jeg ble ferdig på vgs da... Fastlegen min bare så på meg som et spørsmålstegn, og hjalp meg egentlig ikke noe særlig... Og jo mer skeptiske de blir til meg, jo mindre åpen blir jeg for å snakke om problemene mine. Skal sjekke ut senter for spiseforstyrrelser, og håper virkelig at de finnes i byen her. Kan også prøve fastlegen en gang til, men jeg kjenner at jeg gruer meg allerede ved tanken...
Gjest Daenerys Skrevet 25. februar 2015 #4 Skrevet 25. februar 2015 Kjære ts, Jeg må dessverre stenge tråden din. Årsaken til det er at vi moderatorer ikke kan passe tråden din konstant og luke ut svar du kan få som kan være skadelig for deg i den situasjonen du er i nå. En annen grunn er at vi ikke vet noe om hvilke kompetanse som ligger til grunn for de svarene du måtte få. Du kan også ta kontakt med Rådgivning Om Spiseforstyrrelser. De kan du kontakte på både mail og telefon. De har bred erfaring med spiserelaterte problemer, og kan være gode å snakke med når man er i en vanskelig situasjon, slik du beskriver. Snakk også gjerne med legen din eller noen du kjenner om problemene, det er vondt å sitte med slike ting alene. Hvis du synes det er vanskelig å ta opp, kan du vise dem det du har skrevet her. Håper du får hjelp til å bil frisk, ingen skal måtte ha det sånn som du har det nå. Mvh, Daenerys, mod.
Fremhevede innlegg