Hva bør jeg se etter ved intervju/ansettelse?

[Gjest GreenSky]

Det skal være en del folk til ansettelsesintervju neste uke. Egentlig skulle jeg bare bistå sjefen min under intervjuet, men hun ble opptatt med noen møter, og spurte om jeg kunne ta meg av det. Jeg ble glad for at hun viste meg den tilliten, og vil gjerne vise at jeg takler nye arbeidsoppgaver. Men så har jeg aldri hatt noe intervju før, da. Seff, jeg har jo vært på intervju, så jeg vet jo en del om hva jeg bør spørre om. Men hvilke andre ting er det jeg bør bite meg merke i? Den ene fyren som er kalt inn til intervju er jo søren meg 15 år eldre enn meg, så jeg, så det føles litt "weird". Er det noen spesielle "triks" en bruker med tanke på lesing av kroppspråk, osv? Slike ting?

[Gjest TomKrus]

Tror du skal være veldig flink hvis du skal lese noe ut av kroppsspråket. Mange kan være nervøse og da så klart virke litt mer forknytt enn de egentlig er. I så måte er et tips kanskje å få personen til å slappe av. Helt av. Litt mer av deres sanne jeg kommer nok fram da. Slapper han av og holder armer i kors er det en veldig forknytt person, og en som har store behov for å beskytte seg selv.

Ellers så ser man så klart etter om det er en person man kan tenke seg å jobbe med, og om personen virker skikket til jobben, men hva som er skikket eller ikke vet du nok mest om

Og så noen supertips: liten rykning over øynene indikerer løgn. Ser han opp i luften til venstre når han skal tenke så bruker han fantasien. Høyre hukommelsen. Eller så er det motsatt. Eller så er det hele statistisk og ikke en absolutt sannhet, og dermed bør du droppe det tipset.

[Gjest GreenSky]

Det har du rett i! Det stemmer det, at en ubevisst ser til venstre ved løgn. Jeg visste det jo egentlig, hadde bare glemt det ut. Det skal jeg (prøve å) se etter, ja!

[Fakse]

Om man ber bersoner fortelle litt om seg selv får man ofte svært forskjellige svar, men svarene gir deg ofte en god pekepinne på hvilke menneske du har med å gjøre. Jeg har plukket ut folk til å bo i samme kollektiv som meg flere ganger (skumle greier, man skal tross alt bo sammen med mennesket, og er avhengig av at vedkommende er til å stole på), og har funnet ut at magefølelsen er viktig. Har sagt nei til folk uten noen grunn å sette fingeren på, og har sagt ja uten å ha møtt vedkommende fordi jeg fikk positivt intrykk på mail. Hittil har magefølelsen vært totalt pålitelig, og vi har bare bodd sammen med koselige og ordentlige folk.

[Gjest GreenSky]

Sikkert lurt det, ja. Takk for tips!

[Gjest StoreSky]

Hvilket yrke/jobb er det snakk om?

Jeg er pedagogisk leder, og er oppi samme spørsmål... Jeg leser en bok av Gotvassli - mye om personalsamarbeid, samtaler, organisasjonsutvikling.

[Kalas]

Jeg ber også alltid folk fortelle litt om seg selv først - man lærer mye om dem utifra hva de velger å si, pluss at folk ofte gjerne slapper litt mer av. Det er klart at mange er nervøse, og det synes i hvert fall ikke jeg er noe minus - men folks personlighet kommer ofte bedre fram når de føler seg vel tilpass.

Ellers: vær flink å stille oppfølgingsspørsmål! I det hele tatt, vær nysgjerrig. Passer personen inn i deres miljø? Hva kan hun tilføre som ingen andre kan? Be henne gjerne komme med konkrete ideer hvis det dreier seg om et kreative yrke, det viser om hun har forberedt seg til intervjuet eller ikke.

Jeg skal for øvrig gjennomføre jobbintervjuer selv neste uke... :-)

[Gjest Er det rart?!]

Om man ber bersoner fortelle litt om seg selv får man ofte svært forskjellige svar' date=' men svarene gir deg ofte en god pekepinne på hvilke menneske du har med å gjøre. Jeg har plukket ut folk til å bo i samme kollektiv som meg flere ganger (skumle greier, man skal tross alt bo sammen med mennesket, og er avhengig av at vedkommende er til å stole på), og har funnet ut at magefølelsen er viktig. Har sagt nei til folk uten noen grunn å sette fingeren på, og har sagt ja uten å ha møtt vedkommende fordi jeg fikk positivt intrykk på mail. Hittil har magefølelsen vært totalt pålitelig, og vi har bare bodd sammen med koselige og ordentlige folk.[/quote']

Jeg er selv på mange jobbintervjuer for tiden i alle slags stillinger: alt fra konsulent-roller til andre ting. Jeg må si jeg er litt irritert på jobb-intervjuerne...

Det er det samme hver gang: min erfaring er at det er de, intervjuerne som er de mest forknytte- dessverre. Jeg mener, hvordan skal jeg kunne fremstå som kreativ og blid dersom intervjuerne ser innadvendte og forknytte ut..?

Derfor er første bud at en arbeidsplass som blir representert ved sjef/nest-sjef/+ de ansattes representant: ikke forvent dere en åpen og smørblid person so mer avslappet dersom dere selv sitter der som to (eller flere) brødhoder. (No fence)

Jeg har kommet dit at jobbintervjuer kjeder meg litt. Hvorfor? Fordi de som sitter der og skal intervjue en, har en standard-liste foran seg, og jeg vet på forhånd nøyaktig hvilke spørsmål som kommer...

Den store dødaren er: "nevn tre positive og negative ting ved deg selv" og "Hvorfor skal vi ansette deg?" (Hvorfor skal jeg jobbe med dem, liksom...?)

Når intervjuerne viser meg at de ikke eier kreativitet- hvordan kan de forvente å få spesielt gode nyrevolusjonerende svar?

Jeg opplever også stadig at de som stiller spørsmålene føler seg litt truet av meg, fordi jeg er bedre kvalifisert enn dem, formelt sett. Føler nesten at jeg må be om unnskyldning og bagatellisere den lange utdanningen min.

Nei, gi meg noen gode intervjuere som kan vise meg at de kan tenke selv, og jeg skal komme med gode svar.

[Gjest TomKrus]

Jeg mener, hvordan skal jeg kunne fremstå som kreativ og blid dersom intervjuerne ser innadvendte og forknytte ut..?

[..]

Den store dødaren er: "nevn tre positive og negative ting ved deg selv" og "Hvorfor skal vi ansette deg?" (Hvorfor skal jeg jobbe med dem, liksom...?)

Når intervjuerne viser meg at de ikke eier kreativitet- hvordan kan de forvente å få spesielt gode nyrevolusjonerende svar?

Slike enkle spørsmål vil da kunne skille de mindre kreative fra de som er det. Er man kreativ så er man kreativ.

Jeg opplever også stadig at de som stiller spørsmålene føler seg litt truet av meg, fordi jeg er bedre kvalifisert enn dem, formelt sett. Føler nesten at jeg må be om unnskyldning og bagatellisere den lange utdanningen min.

Eller kanskje du tror de føler seg truet? Uansett i en slik situasjon så skjønner du fort at den jobben ikke blir din. Enten er de redd deg, eller du framstår som arrogant.

[Gjest GreenSky]

Nei, gi meg noen gode intervjuere som kan vise meg at de kan tenke selv, og jeg skal komme med gode svar.

Jeg vet ikke med deg, men jeg søker bare på jobber jeg vil ha. Kommer jeg i en intervjusituasjon, betyr det altså at jeg vil ha jobben. Synes jeg intervjuer stiller teite spørsmål, ville jeg ikke vist det.

Og forøvrig; Hadde jeg intervjuet deg, og du hadde den holdningen, hadde du ikke fått jobben.

[Gjest GreenSky]

Hvilket yrke/jobb er det snakk om?

Vekter

[Tusenfryd]

Da er det jo å forvente litt spesielle situasjoner av og til kanskje?

Da kan du jo spørre om hvordan han eller hun ville taklet ulike situasjoner; hvis du ser en narkoman gjøre... hvis det ligger en uteligger og sover.... hvis en gjeng innvandrere kommer inn... alt etter som hvor personen evt skal være vekter, og hør godt etter hva som blir svart. De svarene vil avspeile en del av menneskesynet til den du intervjuer, og jeg tror du vil se om det menneskesynet rimer med det dere ønsker å ansette.

[Gjest Étoile]

Og smil til den du skal intervjue!

Var på et jobbintervju en gang uten å bli smilt til en eneste gang, fyren virket i tillegg totalt uinteressert i hele intervjuet. Har i grunnen aldri følt meg så anpent, vanskelig å forsøke å vise hvem man er i løpet av 30 min da.

[Dreyer]

Ja, dårlige intervjuere er noe dritt. Men likevel, det er de som skal ansette deg.

Kommentar til Tom Krus ang. løgn og rykninger: Var på et intervju en gang, nervøs som vanlig - men tror likevel jeg fremsto som rolig og avbalansert. Så helt på slutten kom spørsmålet om hvor stor lønn jeg forventa meg, "kan vi spørre hva du har i lønn i nåværende jobb?" sa intervjueren. Jeg sa det riktige beløpet, og DA fikk jeg rykninger!!! Så pinlig, han trodde vel jeg dikta opp høy lønn for å få dem til å betale mere....

Så ikke ta rykninger for å være tegn på lønn. Kanskje man bare er dritnervøs for hele intervjusituasjonen.

[Gjest Embla s]

Det viktigste er vel hvilke menneskesyn vedkommende har, og om det er en person som kommer til å gli inn i miljøet og som er positiv og åpen for å tilpasse seg. Om det skulle vise seg at personen kommer med en liten hvit løgn, er vel ikke det så mye å vektlegge - de fleste av oss gjør jo det i pressede situasjoner og det betyr jo ikke at personen ikke er til å stole på, generelt.

Sånne standardspørsmål er ganske forutsigbare, de kan man tenke ut bra svar til på forhånd, og man skjønner også ofte hva som er "rett" svar. Så jeg tror jeg ville lagt mest vekt på ting som kommer fram "mellom linjene" ang personlighet. (man kan jo sitte og si at man har et flott menneskesyn, og kommet med fine eksempler på hvordan man vil løse situasjoner, men det er ikke dermed gitt at det er slik man faktisk tenker eller ville gjort det i praksis..).

Jeg slutter meg til de andre som sier at du bør legge vekt på magefølelsen. Tror kroppspråk og slike ting ofte fanges opp i underbevisstheten og er med på å styre magefølelsen, uansett hvilke fine og "riktige" ord som blir uttalt.

[Gjest GreenSky]

Takk for tips, folkens!

[Gjest agurk]

Ofte når jeg har vært på intervju har intervjuer begynt med å fortelle om arbeidsplassen. Det kan kanskje lønne seg i og med at den som søker jobben får tid til å trekke pusten og slappe litt av. Han får og muligheten til å virke intresert og stille spørsmål før du begynner å spørre han ut.

[Gjest GreenSky]

Ja, det skal jeg gjøre, det var lurt. :-)

[Gjest Anonymous]

Kanskje det er lurt å spørre etter konkrete eksempler på hvordan personen har løst ulike oppgaver før? Dersom du spør hvordan en person vil løse en vanskelig oppgaver, kan mange komme med et politisk korrekt svar, men det er lettere å se hvordan personen virkelig er dersom du ber om et konkret eksempel på hvordan han/hun har opptrådt i en lignende situasjon før.

[Fru Blå]

Det er veldig greit å begynne intervjuet med å fortelle litt om arbeidsplassen, men helst ikke trekke det for langt ut slik jeg opplevde en gang. Jeg følte at jeg var på en forelesning og fikk ikke med meg halvparten av det som ble sagt.

Jeg slapper best av på et intervju der intervjuer er jordnær og avslappet. Ikke ha en "sjefsmaske" som får personen til å føle seg liten.

En gang fikk jeg mange vanskelig spørsmål og følte meg grillet. Jeg svarte etter beste evne, men følte meg dum og ble mer nervøs. Det endte med at jeg fikk jobben, men takket nei fordi jeg ikke har lyst å jobbe med en slik sjef.

Jeg forbereder meg veldig lite til et jobbintervju, men det som jeg er forberedt på er spørsmål som går ut på å fortelle om meg selv og personlige egenskaper.