Er det bare jeg som får dårlig samvittighet av å trives uten jobb?

[AnonymBruker]

Jeg går på skole, har 1 time om dagen. Ellers sitter jeg hjemme alene og driver med mitt.

Jeg trives veldig. Har hatt det slik i 1/2 år nå.

Anonymous poster hash: 8cd7d...9af

[AnonymBruker]

Jeg hater å jobbe jeg også. Det er et nødvendig onde, så jeg jobber, for å ha råd til mat og hus og dritt.

Kunne jeg valgt det vekk hadde jeg gjort det uten å blunke.

Anonymous poster hash: 84f0e...ea6

[AnonymBruker]

Jeg hater å jobbe jeg også. Det er et nødvendig onde, så jeg jobber, for å ha råd til mat og hus og dritt.

Kunne jeg valgt det vekk hadde jeg gjort det uten å blunke.

Anonymous poster hash: 84f0e...ea6

Haha, jeg kan ikke si at jeg hater å jobbe, men jeg liker å ha fri for øyeblikket. Akkurat i dag skal jeg ta vare på meg selv samt sette meg på en utsiktsplass og slappe av.

Anonymous poster hash: 65fc9...035

[Tvist]

Elsker å være arbeidsledig. Men blir nå lit bekymret for at det skal bli vanskelig å få jobb, om jeg er lenge arbeidsledig.

Søker flittig på jobber, og liker ikke å leve på NAV, så jeg tar hva som helst. Skal på intervju snart, så mulig jeg får en ringejobb. Det er ikke så verst, men jeg trenger en fast jobb, for å få vanlig inntekt igjen.

[globalagogo]

KG's mest forslitte kommentar .

Hvor stor sannsynlighet tror du det er for at alle tenker likt om noe?

Null.

Anonymous poster hash: 93719...f8b

Skjønner hva du mener, og TS sier at han/hun lever på oppsparte midler. Enn så lenge... Sparepenger tar nemlig slutt når man ikke har noen inntekt. Og skal man da gå på nav? Fordi man er lat? Det er i menneskers natur å være late, og jeg innrømmer glatt at jeg elsker å slappe av og styre livet mitt selv jeg også. MEN: Tenk på fellesskapet.

Vi som jobber betaler skatt, skatt er penger som går til "alle". Dette skal blant annet brukes til fellesgoder, støtte fra NAV til de som sliter med å komme seg ut i arbeid, eller de som er syke, og ikke kan jobbe. Da bør kanskje ikke pengene brukes opp på de som bare er... late?

Man kan slappe av ETTER jobb, også.

[AnonymBruker]

Skjønner hva du mener, og TS sier at han/hun lever på oppsparte midler. Enn så lenge... Sparepenger tar nemlig slutt når man ikke har noen inntekt. Og skal man da gå på nav? Fordi man er lat? Det er i menneskers natur å være late, og jeg innrømmer glatt at jeg elsker å slappe av og styre livet mitt selv jeg også. MEN: Tenk på fellesskapet.

Vi som jobber betaler skatt, skatt er penger som går til "alle". Dette skal blant annet brukes til fellesgoder, støtte fra NAV til de som sliter med å komme seg ut i arbeid, eller de som er syke, og ikke kan jobbe. Da bør kanskje ikke pengene brukes opp på de som bare er... late?

Man kan slappe av ETTER jobb, også.

Ts her. Ja det er sant!

Mine oppsparte midler tar slutt ganske snart dessverre, og da er det slutt på friheten. Kjenner at jeg gleder meg til å begynne på skole til høsten nå!

Anonymous poster hash: 65fc9...035

[AnonymBruker]

Er så sliten og lei av å jobbe. Hadde vært fantastisk å kunne gått hjemme og sullet.

I fjor på denne tiden ble jeg sykemeldt i ca 8 uker pga stor operasjon/ skummel diagnose. Kanskje merkelig for andre å høre det, men jeg nøt hver bidige sykedag. Jeg var jo "skikkelig" syk, og hadde god samvittighet for å være hjemme.

Anonymous poster hash: 4f48f...3f9

[AnonymBruker]

Er så sliten og lei av å jobbe. Hadde vært fantastisk å kunne gått hjemme og sullet.

I fjor på denne tiden ble jeg sykemeldt i ca 8 uker pga stor operasjon/ skummel diagnose. Kanskje merkelig for andre å høre det, men jeg nøt hver bidige sykedag. Jeg var jo "skikkelig" syk, og hadde god samvittighet for å være hjemme.

Anonymous poster hash: 4f48f...3f9

Hehe, jeg skjønner hva du mener:) Det er noe med det å faktisk bare nyte tiden man ikke arbeider og!

Er ikke noe galt med det, så lenge det ikke blir for alltid. Mennesker skal jo jobbe, og slik kommer det alltid til å være.

Anonymous poster hash: 65fc9...035

[AnonymBruker]

Jeg er arbeidsledig for tredje gang. Jeg både trives og mistrives på en gang. Siden jeg har vært alene med ungene i flere år, er det deilig å få litt bedre tid i hverdagen, det er strevsomt å følge opp tre unger i skolealder med lekser og kjøring til fritidsaktiviteter alene.

Men det er langt flere negative sider. Det verste er at jeg sliter veldig økonomisk og bekymrer meg mye for dette. Etter å ha vært alene i flere år har jeg "alltid" hatt stram økonomi og normale ting som å gå til tannlege har jeg ikke kunne ta meg råd til. Både tenna, huset, bilen, ALT forfaller rundt meg. Vi kan ikke dra på ferier, kino og andre ting mange andre tar som en selvfølge.

Jeg skammer meg voldsomt over å være arbeidsledig og det er selvsagt ingen god følelse å føle seg som en taper. Det er flaut å ha lite penger (det er mye vi ikke kan være med på eller kjøpe, vi skiller oss ut) og det er flaut å ikke ha en jobb. Jeg HATER når bekjente spør hva jeg jobber med.

Jeg ser heller ingen løsning på situasjonen. Jeg har kort høyere utdannelse (2,5 år) og samtlige jobber jeg har søkt på har det vært minimum 70+ søkere!! Jeg har ingen mulighet til å ta mer utdannelse pga økonomien. Jeg har ingen oppsparte midler til å kunne starte opp noe. Jeg kan pga omsorgen for barna kun jobbe dagtid.

Jeg mistrives de gangene jeg er i jobb, for det er er sånne "neadertalerjobber" jeg må ta i påvente av bedre jobb (som tydeligvis aldri kommer), som å sitte i kasse, smøre baguetter (butikk, kafe) o l. Jeg hater sånne hjernetomme jobber, hvor butikksjefen er et nek på 20 år uten utdannelse overhode. Sånn sett trives jeg bedre hjemme.

Anonymous poster hash: 6c5a0...03d

[AnonymBruker]

Jeg er arbeidsledig for tredje gang. Jeg både trives og mistrives på en gang. Siden jeg har vært alene med ungene i flere år, er det deilig å få litt bedre tid i hverdagen, det er strevsomt å følge opp tre unger i skolealder med lekser og kjøring til fritidsaktiviteter alene.

Men det er langt flere negative sider. Det verste er at jeg sliter veldig økonomisk og bekymrer meg mye for dette. Etter å ha vært alene i flere år har jeg "alltid" hatt stram økonomi og normale ting som å gå til tannlege har jeg ikke kunne ta meg råd til. Både tenna, huset, bilen, ALT forfaller rundt meg. Vi kan ikke dra på ferier, kino og andre ting mange andre tar som en selvfølge.

Jeg skammer meg voldsomt over å være arbeidsledig og det er selvsagt ingen god følelse å føle seg som en taper. Det er flaut å ha lite penger (det er mye vi ikke kan være med på eller kjøpe, vi skiller oss ut) og det er flaut å ikke ha en jobb. Jeg HATER når bekjente spør hva jeg jobber med.

Jeg ser heller ingen løsning på situasjonen. Jeg har kort høyere utdannelse (2,5 år) og samtlige jobber jeg har søkt på har det vært minimum 70+ søkere!! Jeg har ingen mulighet til å ta mer utdannelse pga økonomien. Jeg har ingen oppsparte midler til å kunne starte opp noe. Jeg kan pga omsorgen for barna kun jobbe dagtid.

Jeg mistrives de gangene jeg er i jobb, for det er er sånne "neadertalerjobber" jeg må ta i påvente av bedre jobb (som tydeligvis aldri kommer), som å sitte i kasse, smøre baguetter (butikk, kafe) o l. Jeg hater sånne hjernetomme jobber, hvor butikksjefen er et nek på 20 år uten utdannelse overhode. Sånn sett trives jeg bedre hjemme.

Anonymous poster hash: 6c5a0...03d

Hvilken utdannelse har du siden den er kort?

Er det ingen jobbmuligheter der?

Anonymous poster hash: 65fc9...035

[AnonymBruker]

Kall meg gjerne en hippie, men er det en ting jeg elsker så er det null stress. Jeg elsker å styre dagene mine selv, gå meg lange turer, vaske og stelle hjemme mens jeg tar vare på hundene mine. Kan fint sitte alene på en utsiktsplass å skrive dikt, nyte solen evt bare nyte naturen mens jeg bader i frihet og hører på god musikk. Elsker å ha ingenting å gjøre, samt leve et enkelt liv. Har vært arbeidsledig i 4 måneder og føler at jeg "skal" være lei meg og slite fordi jeg ikke har jobb. Men sannheten er at jeg elsker å ikke jobbe. Veldig mange venner spør ofte om det går bra med meg osv, og noen ganger føler jeg meg tvingt til å late som jeg hater å være uten jobb..

Flere?

Anonymous poster hash: 65fc9...035

Jeg er med deg. Er som om jeg skulle skrevet det selv. Den eneste grunnen til at jeg ikke liker det er som du sier det - de "nedlatende" spørsmålene. "Hvordan går det med deg?" "Holder du ut?" Osv. Folk har medlidenhet med deg fordi du ikke har jobb, og det er ikke en posisjon jeg ønsker. Men ellers.. Ah, inni meg så nyter jeg det! Har du utdanning? Og hvordan klarer du deg økonomisk?

Anonymous poster hash: 11634...5a6

[AnonymBruker]

Vi som jobber betaler skatt, skatt er penger som går til "alle".

Vi som er arbeidsledige betaler også skatt. Mange som er arbeidsledige har mer i dagpenger enn mange som har lavtlønnsyrker, fordi jobben de har blitt ledige fra har vært greit/bra betalt. Dermed betaler mange av oss også minst like mye i skatt som folk i jobb. Så det går ikke an å si at arbeidsledige snylter.

Anonymous poster hash: 6c5a0...03d

[globalagogo]

Jeg er arbeidsledig for tredje gang. Jeg både trives og mistrives på en gang. Siden jeg har vært alene med ungene i flere år, er det deilig å få litt bedre tid i hverdagen, det er strevsomt å følge opp tre unger i skolealder med lekser og kjøring til fritidsaktiviteter alene.

Men det er langt flere negative sider. Det verste er at jeg sliter veldig økonomisk og bekymrer meg mye for dette. Etter å ha vært alene i flere år har jeg "alltid" hatt stram økonomi og normale ting som å gå til tannlege har jeg ikke kunne ta meg råd til. Både tenna, huset, bilen, ALT forfaller rundt meg. Vi kan ikke dra på ferier, kino og andre ting mange andre tar som en selvfølge.

Jeg skammer meg voldsomt over å være arbeidsledig og det er selvsagt ingen god følelse å føle seg som en taper. Det er flaut å ha lite penger (det er mye vi ikke kan være med på eller kjøpe, vi skiller oss ut) og det er flaut å ikke ha en jobb. Jeg HATER når bekjente spør hva jeg jobber med.

Jeg ser heller ingen løsning på situasjonen. Jeg har kort høyere utdannelse (2,5 år) og samtlige jobber jeg har søkt på har det vært minimum 70+ søkere!! Jeg har ingen mulighet til å ta mer utdannelse pga økonomien. Jeg har ingen oppsparte midler til å kunne starte opp noe. Jeg kan pga omsorgen for barna kun jobbe dagtid.

Jeg mistrives de gangene jeg er i jobb, for det er er sånne "neadertalerjobber" jeg må ta i påvente av bedre jobb (som tydeligvis aldri kommer), som å sitte i kasse, smøre baguetter (butikk, kafe) o l. Jeg hater sånne hjernetomme jobber, hvor butikksjefen er et nek på 20 år uten utdannelse overhode. Sånn sett trives jeg bedre hjemme.

Anonymous poster hash: 6c5a0...03d

Du mistet min respekt med det siste avsnittet... Neandertalerjobb? Really? Du har faktisk ikke LOV å komme her og klage over dårlig råd, når du ser ned på yrker som mange jobber med, og som kunne hjulpet deg ut av økonomitrøbbel

Skam deg

Du er ikke noe bedre enn de som har repetitive jobber i kundeservice.

[AnonymBruker]

KG's mest forslitte kommentar .

Hvor stor sannsynlighet tror du det er for at alle tenker likt om noe?

Null.

Anonymous poster hash: 93719...f8b

Nei, alle tenker ikke likt, og de er jævla bra! Noen må faktisk få samfunnet til å gå rundt mens enkelte mener det er helt ok å bare nyte å være arbeidsledig mens de får penger kastet etter seg av NAV (altså skattepengene til alle som jobber og holdet samfunnet igang!). Det er på grunn av de som jobber og sliter dere kan sitte på ræva og likevel se penger tikke inn hver måned.

Alle tenker selvsagt ikke likt om dette (HELDIGVIS), men det gjør det ikke greit å ikke hjelpe til å dra lasset. Dette var poenget med den forrige kommentaren.

Anonymous poster hash: 5d2a7...4d7

[AnonymBruker]

Du mistet min respekt med det siste avsnittet... Neandertalerjobb? Really? Du har faktisk ikke LOV å komme her og klage over dårlig råd, når du ser ned på yrker som mange jobber med, og som kunne hjulpet deg ut av økonomitrøbbel

Skam deg

Du er ikke noe bedre enn de som har repetitive jobber i kundeservice.

Jeg sier ikke at jeg er bedre, men jeg trives ikke i slike jobber. Jeg har hatt slike jobber, både som vanlig medarbeider og sjef. Det er kjedelig og dårlig betalt (unntaket på lønn kan være butikksjef i dagligvare, evt noen store varehus, men jobben er GJESP). Jeg sier ikke nei til slike jobber når jeg ikke har noe annet, det var din tolkning. (BTW har man hatt en bedre betalt jobb før, kan man faktisk sitte igjen med mindre penger totalt om man tar en lavtlønnsjobb, får reiseutgifter til jobb, kanskje parkeringsutgifter osv, framfor å gå hjemme med dagpenger.)

Når jeg sier at unge mennesker er nek som jobber i butikk framfor å ta utdannelse, mener jeg det fordi de ikke tenker så langt. Man blir gjerne møkk lei i slike jobber, hvor hver dag er lik den forrige og utfordringene er små. Har man ikke utdannelse, har man ikke valgmuligheter når man til slutt blir lei.

Anonymous poster hash: 6c5a0...03d

[AnonymBruker]

Nei, alle tenker ikke likt, og de er jævla bra! Noen må faktisk få samfunnet til å gå rundt mens enkelte mener det er helt ok å bare nyte å være arbeidsledig mens de får penger kastet etter seg av NAV (altså skattepengene til alle som jobber og holdet samfunnet igang!). Det er på grunn av de som jobber og sliter dere kan sitte på ræva og likevel se penger tikke inn hver måned.

Alle tenker selvsagt ikke likt om dette (HELDIGVIS), men det gjør det ikke greit å ikke hjelpe til å dra lasset. Dette var poenget med den forrige kommentaren.

Anonymous poster hash: 5d2a7...4d7

Tror du seriøst folk trives med å ha såpass lite penger som man får i dagpenger over tid? Man får ca 60% av tidligere lønn, dvs bare drøyt halvparten av det man hadde før. Hvis du har en gjennomsnittlig, kanskje t o m en dårlig betalt jobb fra før, klarer du å tenke deg at det faktisk ikke er en ønskesituasjon å prøve å leve av så lite penger? Prøv å tenke deg at du bor alene og skal betjene alt av utgifter på halvparten av lønna du har i dag. Med unger. (Man får ikke noe særlig ekstra fra NAV når man har barn, det er snakk om under hundrelappen pr barn.)

Tror du seriøst at folk frivillig lever med så lite penger over tid? Man kan nemlig ikke kjøpe noe ekstra med alle pengene man får kastet etter seg fra NAV. Det er en hel masse man ikke har råd til på dagpenger. Jeg skulle f eks gjerne vært hos tannlegen en tur. Ungene ønsker å drive med en fritidsaktivitet hver. Bare å glemme, inntil videre.

Og ellers; vi som får dagpenger betaler også skatt! Dessuten, folk på dagpenger er ikke en ensartet gruppe mennesker som får utbetalt samme sum. Utbetalingene er individuelle, baser på lønnen man hadde før. Derfor kan noen på dagpenger bidra mer til fellesskapet med sin skatt enn andre folk i dårlig betalte jobber gjør.

Anonymous poster hash: 6c5a0...03d

[AnonymBruker]

Kan aldri se for meg at jeg kommer til å elske det å jobbe 100% resten av livet. Men ja, jeg ser jo fram til å jobbe igjen. Er bare ikke så glad i stress!

Jeg har tidligere brukt forferdelig mye tid på å søke jobb, men dessverre så møtte jeg veggen til slutt. Ble derfor sykmeldt og nå går jeg på AAP. Har det egentlig helt fantastisk, men føler jeg ikke har lov til å ha det bra..

Anonymous poster hash: 65fc9...035

Du ble sykmeldt fordi du som arbeidsledig ble sliten av å søke jobber?

Jeg skjønner at det føles veldig bra å ikke jobbe. Jeg har alltid jobbet 100 % fordi jeg må det for å tjene til livets opphold. Men helst skulle jeg gjort akkurat hva jeg vil om dagene! Det virker som du har kommet i en veldig dårlig sirkel med å ikke få jobb kanskje fordi du har vært langtidsledig. Det er viktig at du får kommet deg ut i arbeidslivet for at du ikke skal miste muligheten for jobb senere. Jeg synes ikke det er akseptabelt at du skal fortsette i situasjonen du er i i dag fordi du synes det er deilig. Det er å snylte på samfunnet.

Anonymous poster hash: ad494...459