Ønsker karriere og barn- men ikke mann!

[Gjest Amona]

Ja, hvis en tenker tradisjonelt, så. Men hvem sier at det må være slik? Gidder ikke si det samme om igjen, så jeg siterer meg selv.

Dette kan selvsagt fungere, dersom det er 2 personer med samme ønske. Man ser at flere par som har gått i fra hverandre og som har samværsordninger med barna fungerer meget godt. Desverre er det like mange eksempler på det motsatte.

Men vil vi ha et samfunn hvor en familie bor splittet på denne måten?

Uansett tror jeg ikke det er et slik forhold gjest her snakket om, hun skulle jo være helt uten en mann i livet sitt.

[Gjest GreenSky]

Jeg tror det kan fungere jeg, bare vi tør å tenke litt annerledes og utradisjonelt. :-)

Forøvrig tror jeg at gjest, som startet innlegget ikke hadde tenkt grundig nok gjennom situasjonen. Ser for meg en som sitter ved tastaturet og tenker "girl power, haha! " eller noe sånt.

[aline]

Det der kan selvsagt fungere, da har jo barnet både kvinnelig og mannlig rollemodeller i livet sitt.

men er det slik trådstarteren tenkte det da?

[Gjest Fighter]

Jeg fikk inntrykk av at hun villa ha barn, men at livet hennes ikke skulle forandre seg.

[Gjest GreenSky]

Jeg fikk inntrykk av at hun villa ha barn' date=' men at livet hennes ikke skulle forandre seg.[/quote']

Ja, men det er en naiv tankegang som jeg tror vil endre seg etterhvert.

[Gjest Hillary..]

Tja, det er fase kanskje... Om et år eller to, så er du kanskje klar for en mann igjen?

[Anders26år]

karriere , ingen mann og barn . Hvordan skal du da ta vare på barnet?

Hva med faren?

Litt egoistisk tanke kanskje?

[ivanka]

tross alt:

de fleste barn i norge fødes utenfor ekteskap.

de fleste ekteskap oppløses.

andelen samboerforhold med felles barn som oppløses er enda høyere enn for ekteskap.

de fleste barn som blir født i norge vil altså oppleve at foreldrene skiller lag på ett eller annet tidspunkt - og skal jeg synse vilt, tror jeg faktisk det kan være mer opprivende enn å ha bare en forelder inne i bildet.

når det er sagt: du som startet tråden åpnet med å si at du vil gi hovedoppmerksomheten din til jobben. hvis du satser på å være aleneforelder og sette jobben foran eventuelle barn er det både umodent og egoistisk. at du ikke har lyst til å leve med noen mann men like fullt vil ha barn, har jeg ikke noe problem med. men å prioritere karrieren over et barn du har eneansvar for... du skjønner at det blir feil, ikke sant?

[Gjest Anonymous]

Les Garps World: Moren hans hadde samme ønsker som du som startet denne tråden og fikset det som følger: Hun var sykepleier og hadde sex med en krigsskadet døende mann - til glede for alle; han døde lykkelig, hun ble gravid og Garp kom til verden

God bok!

[Gjest Anonymous]

Det er jo ikke rart at enkelte kvinner vil ha en god jobb, et/to barn, et bra bosted, osv., men ikke en mann.

Ofte er det et pes å bo med en mann/noen, samme hvor hyggelig og flink h*n måtte være.

Det er greiere å bare ha seg selv å passe på, i tillegg til barnet, for da får en mer energi og overskudd.

Det er masete å måtte ta hensyn til et annet voksent menneske i tillegg og det å komprimissere hele tiden... :-x

Kjedelige greier, det eneste en får er sex- noe en faktisk kan klare seg uten, eller begrense til en sjelden gang. Så får en total frihet til seg selv og sitt barn. Deilig med husfred!

Med menn blir det bråk- enten er de passive og kjedelige eller de er overaktive, oversosiale og dominerende.

[Gjest Anonymous]

Skulle nok ha holdt ut med bare sex iblandt , ja

[Anders26år]

Skulle nok ha holdt ut med bare sex iblandt ' date=' ja [/quote']

Min post !

[Gjest Anonymous]

Hvor mange av oss kan egentlig si at "pappa har ikke betydd noen ting for meg under oppveksten, og pappa har ikke hatt noen innvirkning på den personen jeg er i dag?"

Jeg kan med hånden på hjertet si at faren min betydde utrolig mye for meg da jeg vokste opp og han betyr noe i dag. Og jeg er vokst opp uten far da han døde like etter at jeg var født. Men savnet under oppveksten måtte jeg leve med. Av den grunn har jeg virkelig stått på for at mine unger skulle ha en far i livet deres. Det er verdt alle kameler jeg har svelget når jeg i dag ser hvilket forhold ungene mine har til faren sin.

[Anders26år]

Aldri bodd sammen med fattern .

Føler ikke at jeg har tapt noe p.g.a det

[Gjest gjesta]

Det var jeg som var gjesten over og som savnet faren min da jeg vokste opp.

[Gjest 2-nje]

Når jeg leser spalten din blir jeg litt iritert.Jeg er selv 24 og er alenemor til en gutt, om du tror det er en lett oppgave å ha alene ansvar for barn og ha en kariere ved siden av tar du skammelig feil.Jeg arbeider morgen,kveld og helg for at vi skall ha det godt og sitter med dårlig samvittighet hvær dag.Og tanken på at dine

barn ikke skal ha en far er en egoistisk tanke fra deg. Til å være 30 er du ikke særlig smart i tankegangen din.

[Gjest Bjørnsdatter]

Jeg synes mye er sagt om mødrene og ungene her, men hva med pappan da?

Hvor kult er det for en mann å bli rægga opp på byen "fordi han ser ut som han har gode gener", og få beskjed ni måneder etterpå at "nå må du begynne å betale barnebidrag, og jeg vil ikke ha noe mer med deg å gjøre." Far har da også rettigheter i forhold til et barn?!

Nå begynte vi jenter å se på mannfolk som spermbanker? Jeg hører gutta i klubben til Bjørnemannen prater om at de har blitt rundlurt av damene sine - og de mener seriøst at de har blitt utnyttet og brukt som donorer og pengemaskiner og ingenting annet. De har møtt ei jente, blitt glad i henne, gifta seg og fått barn - og så var det kroken på døra og brev fra advokaten med beløp og kontonummer. Det er ikke noe problem for en mor å gjøre det vanskelig for far å treffe ungen sin hvis hun vil det.

Jeg synes det er en utrolig kynisk og utnyttende tankegang, både med tanke på barna og med tanke på far. For han er et individ han også!

Jeg blir flau over å være jente av og til...

[MunichMachine]

Og hva er galt meg da ?

Jeg ønsker en dame på armlengdes avstand, som jeg kan nå når jeg vil ha det.

Etter 17 år i samboerskap med to kvinner (etter hverandre) er jeg helt enig, men fra mitt ståsted.

Jeg ønsker barn, jeg også. Men ingen kvinne kommer til å bo sammen med meg mer. Ikke fordi jeg misliker dem, men fordi tapet av frihet er for stort.

Jeg er blitt 45, min far ble pappa til meg når han var 52. Så jeg er ung enda, men all erfaring tilsier at kvinner vil gå videre etter et visst antall måneder, som flere skriver her inne.

Jeg respekterer kvinner av all min verdighet og kraft, men søker ditto. Barn vil elske sine foreldre uansett, hvis de ser et fungerende system som holder år ut og år inn. Uansett system !

Barn skal ha KJÆRLIGHET og KONTINUTET satt i kjærlig SYSTEM på så mange plan som mulig.

Kun da vil barnet kunne se verdiene som blir det fremlagt !