Ønsker karriere og barn- men ikke mann!

[Gjest Anonym jente her]

Hjelp....hva er galt med meg (30)? Jeg ønsker å gjøre karriere og bruke hovedoppmerksomheten på en bra jobb- og gjerne et barn eller to (er glad i barn!)

Men tanken på en mann frister ikke! Det å ha en mann tett inne på seg, bo med ham og spare oppmerksomhet, sex og andre krevende ting går faktisk på bekostning av hva som virkelig betyr noe for meg: barn, jobb, reiser og ha det gøy med venner og kolleger.

Dette må høres merkelig ut for kvinner flest- for de aller fleste vil vel gjerne ha en mann å leve med?

Jeg liker jo menn og sex svært godt, men de krever mye energi å være i et forhold. Dessuten er de bare første månedene som er spennende, så blir det mer kjedelig etterhvert, masse krav og uenigheter.

Hva er egentlig "galt" her? Noen som forstår?

:-(

[nyibyen]

Hva? Krav og uenigheter, masing og forpliktelser, det er ikke noe jeg forbinder med menn, men derimot med BARN!

Jeg tror det er mange kvinner som er enige med deg, men jeg vil heller tilbringe livet i armkroken til en koselig mann, sitte sammen med et glass vin i vinduskarmen, og reise rundt i verden med ham, oppleve ting og nyte livet enn å være bundet til huset mitt alene og sliten av å ta vare på noen masete skrikerunger...

(for å sette det litt på spissen her...)

[Livets datter]

...går faktisk på bekostning av hva som virkelig betyr noe for meg: barn, jobb, reiser og ha det gøy med venner og kolleger....

Min første tanke her er: Hva tror du det er som virkelig betyr noe for barnet, da? Tror du ikke barnet kunne tenke seg en pappa?

Dessuten... er du virkelig klar for barn når du skriver dette:

Tror ikke det er så lett å få gjennomført alt på den listen der hvis du er alene med en liten baby...

[Gjest Anonymous]

Det som sjokkerer meg, er at kvinner dag skal ha barn, men mannen som kan gi dem nettopp det vil de ikke ha. Hva er egentlig feil med dagens kvinner?

[Gjest Fighter]

Barn + karriere - mann = Utrolig slitsomt.

Det må da være lettere å kunne kombinere jobb og barn hvis du har en mann som kan hjelpe deg i tillegg. Tror du at du bare kan reise hvor du vil og leve livets glade dager uten å måtte ta hensyn til barnet? Jeg sier ikke at livet slutter om du får barn, men du får da mye større frihet om du da også har en mann.

[Gjest TomKrus]

Må si meg enig med nyibyen, så forpliktelse og mas kan ikke akkurat være årsaken til et lite ønske om en mann.

[Gjest gjest1]

Å sette et barn til verden hvis du er så opptatt av karriere, vil være en utrolig egoistisk ting å gjøre - mann eller ikke!!

Kvalitetstid er et oppskrytt og fjollete begrep - det unger trenger og vil ha er kvantitet.

[Gjest Anonymous]

Synes ikke tankegangen er så urimelig jeg,du er ikke alene om å tenke sånn.

Jeg er sånn selv og har flere venner og venninner som tenker sånn og har satt det ut i praksis.

jeg vil ha barn men ingen mann og jeg har fått det som jeg vil.

Nå får jeg vel moralprekener så det står etter.

Dette med at ungen må ha en pappa og at jeg er egoist osv.

Men dere som er imot dette bør få opp øya,det finnes 1000 vis av kvinner som ikke vil leve med menn ,men som vil være fri og frank og selvstendige karrieremammaer.

Jippi for oss.

Vi er ikke avhengige av menn for å ha et fullverdig liv.

[Gjest TomKrus]

Vi er ikke avhengige av menn for å ha et fullverdig liv.

Ikke barnet ditt heller? Det er kanskje ikke så viktig. Barnet er jo der for deg. For å gi deg et fullverdig liv.

[Gjest GreenSky]

Samfunnet endrer seg stadig. Kjernefamilien med mor, far og barn er ikke hva den er. Vi trenger ikke menn. Vi klarer oss fint uten dem. Men! Personlig vil jeg gjerne leve sammen med en mann - en gang, men jeg vet jo at alle ikke tenker likt som meg.

Og - det må da finnes fyrer der ute som også tenker like utradisjonelt som deg? Som vil ha barn, og stiller opp for barnet, men som ikke er intr. i noe forhold. Faren trenger ikke nødvendigvis være ute av bildet, selv om dere ikke er et par. Men dere må kunne samarbeide og fungere som et team. :-)

Foresten, selv om tenker at en ikke trenger en mann (snakker gun generelt nå, ikke om deg), vil nok det forandre seg når en møter Han. En trenger jo den en er glad i! Tankene om stress osv, forandrer seg når en virkelig blir glad i et annet menneske.

[Gjest Amona]

Men dere som er imot dette bør få opp øya,det finnes 1000 vis av kvinner som ikke vil leve med menn ,men som vil være fri og frank og selvstendige karrieremammaer.

Jippi for oss.

Vi er ikke avhengige av menn for å ha et fullverdig liv.

Jippi for dere? Hva er det som er så enestående med dere at det er noe å juble for da?

Av og til får jeg inntrykk av at en del jenter missforstår dette med selvstendighet. Det virker som man tror at i det øyeblikket man blir sammen med en mann, så er man ikke selvstendig lenger?

"Vi vil være frie og franke og selvstendige karrieremammaer" høres ut som en mistolkning av likestillingsbegrepet det der. Fri og frank er feil begrep å bruke når man har barn, da man faktisk er langt mer bundet opp med et barn enn man noen gang vil bli med en mann. Og karrierekvinne, kan man ikke være det selv om man har en mann? Selvsagt kan man det.

Nei, det er nok du og din medsøstre som bør få opp øya!!!

[Gjest GreenSky]

Nei, det er nok du og din medsøstre som bør få opp øya!!!

Hvorfor kritisere henne? Hvis hun kan og vil leve uten en partner, må hun da få lov til det.

[Gjest Amona]

Hvorfor kritisere henne? Hvis hun kan og vil leve uten en partner' date= må hun da få lov til det.

Ingen kan nekte henne det nei, men når hun vil at vi andre skal rope jiipy og liksom applaudere at hun ikke vil ha en mann, så blir det feil for meg. Helt i orden om hun vil være en fri og frank karrierekvinne, men ikke når hun samtidig vil ha barn. Et barn krever veldig mye, og da passer ikke fri, frank og karrierekvinne inn i blidet.

Mange kvinner ønsker å fremstå som så selvstendige at mann nærmest ønsker å fjerne mannsrollen (unntatt enn som avlshingster), og dette syns jeg er en skremmende utvikling. Hvor mange av oss har tatt skade av å vokse opp med fedre? Hvor mange av oss kan egentlig si at "pappa har ikke betydd noen ting for meg under oppveksten, og pappa har ikke hatt noen innvirkning på den personen jeg er i dag?" Jeg mener barn trenger mannspersoner i livet sitt også, og ikke bare læreren på skolen. Jeg lurer på hvordan samfunnet vårt vil bli etter hvert jo mer denne utviklingen fortsetter. En haug av barn oppdratt kun av kvinner som tror at de kan og vet best om hva barn trenger å lære og hvordan de skal oppføre seg.

[aline]

jeg har vokst opp uten pappa som noen fast og stabil del av livet mitt, jeg vil gjøre ALT JEG KAN for å gi mitt/mine kommende barn en pappa!!!

Jeg vil ha barn såpass mye at dersom jeg dessverre ikke treffer en mann jeg kan dele livet med, så vurderer jeg sterkt å adoptere som singel! Men det er siste utvei!

Det er jobb å ha barn, og det er for mange en avlastning og støtte å ha en å dele denne jobben med.

En å gråte på skulderen til når man er utslitt og fra seg over barnegråt som ikke slutter, og når barnet blir sykt og man blir så redd at man går ut av sitt gode skinn, så er det trygt å ha en som man er sammen med om dette.

Men mest av alt så vil jeg ha en far til mine barn, fordi jeg av egne erfaringer tror at det beste for barn er å ha BÅDE kvinnelige og manlige rollemodeller dersom det er mulig.

Selvsagt er det mange som klarer seg som alenemammaer, og det blir da mennesker utav barna deres også! men jeg vet at jeg savnet en far, og jeg har fått "men" som både ungdom og voksen pga mangelen på en farsfigur i livet!

og mas, kragler, jag og mindre muligheter til å gjøre som du vil, blir det IKKE mindre av med barn uten mann! Jeg har ikke barn selv enda, men går det an å TRO det?

[Gjest GreenSky]

Ja, hvis en tenker tradisjonelt, så. Men hvem sier at det må være slik? Gidder ikke si det samme om igjen, så jeg siterer meg selv.

[Gjest GreenSky]

jeg har vokst opp uten pappa som noen fast og stabil del av livet mitt, jeg vil gjøre ALT JEG KAN for å gi mitt/mine kommende barn en pappa!!!

Jeg har vokst opp med en far (stefar) som ga totalt beng i meg. Ærlig talt ville jeg heller foretrukket å vært med kun en forelder som brydde seg, enn å være med to og bli oversett av den ene.

[Gjest TomKrus]

Jeg har vokst opp med en far (stefar) som ga totalt beng i meg. Ærlig talt ville jeg heller foretrukket å vært med kun en forelder som brydde seg, enn å være med to og bli oversett av den ene.

Eller hva med å vokse opp bare med en mor som vil leve det glade liv, reise og gjøre karriere?

[Gjest Amona]

Jeg har vokst opp med en far (stefar) som ga totalt beng i meg. Ærlig talt ville jeg heller foretrukket å vært med kun en forelder som brydde seg' date= enn å være med to og bli oversett av den ene.

[Gjest GreenSky]

Det er ingen umulighet å gjøre karriere som alenemor og i tillegg være en god mor. Det med reising osv, tror jeg en helt naturlig legger på is når en først får barn.

[Gjest GreenSky]

Jeg syns det er tragisk at man skal få et samfunn der man signaliserer at det er helt greit at man setter barn til verden, hvor det kun er en av forldrene som vil være tilstede for barnet uten at man en gang forsøker å skape et hjem for barnet hvor hun/han har både mor og far.

Men hva mener du om sitatet mitt som jeg klippet inn som svar i et av dine tidligere innlegg?