Hvordan slutte å gråte?

[AnonymBruker]

Trenger litt hjelp her i sorgen. Hvordan slutte å gråte?

Vet at det ikke hjelper. Vet at det ikke endrer noe. Allikevel er øynene mine som en åpen kran som bare renner og renner. Vil ikke gråte, men klarer ikke la vær. Kan ikke noe for det.

Prøver å komme meg ut, men kan begynne å gråte midt i offentligheten også.

Noen tips til hvordan man kan slutte å gråte?
Eller bare oppmuntrende ord fra dere som har vært på bunnen selv?

Anonymous poster hash: 35f6e...0a1

[AnonymBruker]

Det er jo en måte å få ut noe på da..

Så om trangen til å gråte er der, er det bare å la det komme.

En stund hadde jeg det som deg. Kunne begynne å gråte hvor som helst og når som helst. Jeg gjorde det jeg kunne for å prøve å tenke på noe annet, holde inne tårene... Og det er nok ikke bra.

Senere gikk det over til at jeg ikke fikk til å gråte, og det føltes verre. Den nummenheten er jævlig.

Ikke tenk så mye på hva du burde gjøre, at det ikke passer seg osv. Bare flyt med på det kroppen gjør..

Anonymous poster hash: 4c02f...a6c

[melly666]

Trøst deg selv. Prøv å ikke la deg synke ned i tristheten men plasser deg litt utenfor deg selv (hvis du forstår) og trøst deg selv som om du var et lite barn. Si trøstende ting som at alt kommer til å løse seg, det vil gå bedre - hvis du sørger fordi noen er død så kan du si ting som at personen er på et bedre sted nå, det er greit å savne personen men du er glad for tiden dere fikk sammen, tenke på de fine minnene osv.. Klem deg selv og ta vare på deg selv - ta en lang dusj, gå en lang tur og nyt omgivelsene, spadag eller noe lignende.

Og ikke vær redd for å bruke andre. Ha gjerne en god venn/venninne hos deg som kan trøste deg og være der for deg når du trenger å snakke.

Og sist av alt - ikke stress med at du må "komme over det". Sorgprosessen tar tid, og det blir ikke noe bedre av å presse det. Bruk tiden. Håper det går bedre med deg snart!

[AmandaVI]

Du gråter, og du vil gråte til gråtingen er over. Sånn er det bare. Andre folk kan trøste deg, men de kan ikke fjerne det som har skjedd, eller konsekvensene av det. Det er helt opp til deg. Det der med å "bite tennene sammen" og "overleppa stram" kan gå og ta seg ei bolle. Gråt er en del av å takle det. Det er faktisk det som er å være en ansvarlig voksen og vare på seg selv. Å tillate seg å ha de følelsene man har og ta den tiden man trenger. Sorg er like "fysisk" som en brukken arm eller et brannsår. Forskjellen slik jeg ser det er at en og et sår alltid gror likt, mens sorg oppleves annerledes fra person til person.

Hvis det hjelper å høre (eller lese ) er det mulig å gråte og vaske huset samtidig. Og hente posten og gråte samtidig. Og alt annet. Hvis du lar deg selv føle det du føler samtidig som du gjør det som må gjøres, ta oppvasken, betale regninger og gå på jobb, vil du sakte men sikkert merke at livet går videre. Ingen vits i å klandre deg selv.