Har levd med en vond hemmelighet i 12 år nå

[lille_myyy]

Nå har jeg hoppet over mange av sidene i denne tråden, men jeg vil gjerne skrike ut:

TS ER ikke ond. Hun VAR ondskapsfull, men den personen hun VAR, ER hun ikke lenger.

Og hjelpes; alle dere andre i tråden som ønsker TS' fremtidige barns død, ønsker henne kreft, ønsker henne livslange pinsler.... Er dere ikke rikig kloke?!?

Jeg fikk akkurat samme reaksjon som deg!!! Blir målløs av mennesker som har behov for å få ut frustrasjon, og tyr til nettet for å si grusomme ting. Det er helt sykt...

[Petra75]

Tja. Det er selvsagt bedre å angre enn å ikke gjøre det, men hvorfor gjør man egentlig det? For å lempe på sin egen samvittighet?

Å bidra til å ta en annens liv er uansett en stygg sak (ser da bortsett fra kritiske selvforsvarssituasjoner der man ikke har noe valg).

Anonymous poster hash: 8e76e...720

Nei, hvorfor angrer man? Fordi man vokser opp og modnes og ser at handlingene man gjorde ikke er akseptable?

[Gjest Coolaid]

Jeg har en hemmelighet jeg har båret på i snart 12 år.

Da jeg var 14, mobbet jeg en gutt som gikk i klassen vår. Jeg var ikke den eneste som mobbet ham, så jeg tror ikke andre husker meg som en av de største mobberne, men jeg var veldig utspekulert og mobbet han på diskrete måter som gjorde at jeg allikevel fremsto som den greie og veloppdragne jenta utad.

Denne gutten haltet på det ene benet (fødselsskade) og hadde dårlig hørsel, og var veldig stille og sjenert. Han var altså et lett bytte. Jeg mobbet særlig ved å stadig legge anonyme brev i sekken hans der jeg skrev hvor stygg og misformet han var, at ingen ønsket ham i klassen, at han burde drepe seg selv. Dette ga meg et slags "kick".. Ved et par anledninger helte jeg også yoghurt i jakkelommene hans og lignende.

Så en dag kom rektor inn i klasserommet og fortalte at denne gutten var død. Han hadde tatt sitt eget liv.

Jeg ble aldri konfrontert med denne mobbingen direkte, ettersom ingen egentlig visste hva jeg sto bak. Men i ettertid har dette gnagd og gnagd på meg. Spesielt nå i voksen alder har jeg tenkt utrolig mye på dette

Huff, det jeg spør om er altså hvordan man kan leve med dette. Hvordan man kan legge det bak seg og tilgi seg selv - og gå videre i livet..?

Anonymous poster hash: f0e7d...cbb

Det første jeg tenker, ts, er at det kunne vært meg... gutten altså.

Du velger selv hvordan du vil ta oppgjør med dette. Du skriver selv at det har vært vondt i 12 år, da er det på tide å gjøre noe med følelsene dine.

Du kan selv velge hvordan du lever livet ditt i dag. Så start med å betale tilbake på et eller annet vis. Ofte føles det bedre og det blir lettere å tilgi oss selv dersom vi kan gjør noe som har betydning for andre mennesker. Velg å gjøre noe godt for andre mennesker, engasjer deg i en frivillig sak. Vis for deg selv at du angre, ikke bare gjennom tanker men gjennom gjerninger.

[Strikkemamma]

Hvor lenge mener du hun skal slite? Hun har snart slitt halve livet.

Du var vel en gullunge da du var tenåring? Gjorde aldri noe galt?

Anonymous poster hash: eae1d...25f

Jeg mobbet hvertfall ikke noen til døde! Jeg mobbet faktisk ikke i det hele tatt! Tror TS kommer til å slite resten av livet for dette, det hadde hvertfall jeg gjort! For ikke å snakke om familien til avdøde.

[Frk.K]

Tråden er ryddet for hets og svar til dette.

Frk.K, mod.

[AnonymBruker]

Denne tråden minner meg om det som skjedde i Norge etter 2. verdenskrig - hvor blant annet jenter som hadde forelsket seg i, og/eller fått barn med tyskere, ble mobbet, plaget og utstøtt. Det samme med barna deres. Årsaken? En følelse av en rettferdig harme - "dette har du fortjent", "ditt avskum", "MITT barn/MIN mann døde under krigen og slike som DEG støttet dem som gjorde det!". Neida, det er ikke helt sammenlignbart, men likevel. Har man ikke lært NOEN TING av mobbehistorier som denne?? Hvordan i all VERDEN mener dere at dere gjør situasjonen noe bedre ved å ønske TS og andre som var mobbere som barn død og sykdom og elendighet? Ingenting kan gi denne gutten livet tilbake eller gjøre det TS har gjort ugjort, men den eneste måten man i det minste kan komme et steg videre i verden på er å jobbe med tilgivelse og åpne for muligheter til forbedring.

TS er ikke ond eller uten empati. Hun har gjort onde og empatiløse handlinger - for mange år siden. Hun angrer fryktelig, men vet hun ikke kan forandre på forhistorien. Det eneste TS kan gjøre for å i noen grad forsøke å rette opp er å leve et liv hvor hun jobber for at denne historien ikke skal gjenta seg, og leve med angeren og samvittigheten. Men folk kan forandre seg, hvis ikke man kan tro på det så er jo ingenting mulig lenger ...

Anonymous poster hash: aa554...508

[Gjest Coolaid]

Det er vel ingen grunn til at noen av oss her inne viderefører sirkelen med å mobbe ts.

[Gjest Kili]

Jeg spør igjen - hvordan får det deg til å føle deg bedre at en annen har det vondt? I mine øyne sier det mer om deg enn om den andre.

Det er ingen som forsvare TS sine handlinger, men det går an å ha to tanker i hodet samtidig og se at mennesker forandrer seg.

En mobber må angre og ha dårlig samvittighet etter noe sånt. Hvorfor er det bare offera som skal ha det vondt?

Mens en mobber er det om å gjøre å skaffe hjelp til så hun slipper å ha dårlig samvittighet?

Jeg føler meg aldri bedre, men det kan føles litt rettferdig når mobberen får kjenne litt smerte, etter all den smerten h*n har gitt andre.

[AnonymBruker]

Det er vel ingen grunn til at noen av oss her inne viderefører sirkelen med å mobbe ts.

Enig i det, da er man ikke noe bedre selv. MEN å forvare mobbere eller mobbing, det er jeg ikke med på. Jeg er heller ikke med på å misbruke begrepet mobbing ved å kalle all kritikk av TS sine handlinger som mobbing.

Anonymous poster hash: 56635...c52

[AnonymBruker]

Jeg tenker at hvis jeg måtte legge livet mitt i hendene på noen i denne tråden, hadde det vært TS slik h*n er i dag heller enn mange av dere andre som har svart i denne tråden. H*n viser at h*n har lært. Dere andre - not so much.

Jeg er ikke av dem som har svart i sterke ordlag her. Men jeg har stor forståelse at de som er blitt mobbet gjør det. Det er en grusom historie, som vekker minner. Da kommer naturlig nok harmen frem. Selv om noen av utsagnene kan virke lite overveid her, betyr det ikke at noen akkurat ville drept TS. De sender ikke personlige brev hjem til TS heller, men ytrer seg på et forum. TS har gjort en grusom handling, selv om det er i fortid, og da må hun være forberedt på sterke reaksjoner. Hun skal ikke tas i med silkehansker. Om hun er et fornuftig menneske nå, så skjønner hun også at hun ikke skal ta alt som skrives her til seg bokstavelig.

Jeg har aldri mobbet eller blitt mobbet, men min sympati ligger hos mobbeofre. TS kan gjerne bearbeide dette, tilgi seg selv og gjøre det beste av sitt liv. Men kosesnakk på et forum kan hun ikke forvente seg å få.

Anonymous poster hash: ca858...725

[Berentsens]

Dette må du bare leve. Det er vel det nærmeste man kommer rettferdighet. Og du fortjener selvsagt å måtte leve med dette resten av livet. Du har selv valgt det, siden du som tenåring valgte å oppføre deg på en så jævlig måte.

[Gjest Coolaid]

Enig i det, da er man ikke noe bedre selv. MEN å forvare mobbere eller mobbing, det er jeg ikke med på. Jeg er heller ikke med på å misbruke begrepet mobbing ved å kalle all kritikk av TS sine handlinger som mobbing.

Anonymous poster hash: 56635...c52

Det kan være helt greit å forsvare en mobber men ikke selve handlingen.

Jeg har ikke kalt all kritikk for mobbing av ts - men det kan virke som om du ikke skiller ting fra hverandre siden du tar det opp ? Jeg advarer simpelt hen mot at enkelte her inne gjør det.

Vi vet alle hva mobbing er: En negativ handling fra én eller flere, rettet mot en annen. Denne negative handlingen gjentas, går for seg over tid, og kan på denne måten bli en systematisk krenkelse

Det er ikke min mening at all kritikk av ts går innunder mobbe begrepet.

Endret 23. februar 2015 av Coolaid

[AnonymBruker]

Er det en grunn til å ødelegge en annens liv?

Anonymous poster hash: f2602...8c7

Det har jeg aldri påstått. Jeg skriver at mange her oppgir det som forklaring. Jeg syns det er en elendig forklaring, som unnskylder motbydelige handlinger.

Anonymous poster hash: 9d410...122

[Gjest Freckle]

Kjære TS.

Hvis du trenger noen å snakke med, må du gjerne sende meg en PM. Jeg vet mer enn de fleste om å slite med dårlig samvittighet for en handling som aldri kan gjøres godt igjen.

[AnonymBruker]

Jeg har aldri klart å tilgi et eneste menneske som har mobbet kraftig. Jeg har prøvd, men klarer det ikke. Jeg klarer å tilgi de som har mobbet bittelitt og ikke noe særlig alvorlig. Så lenge de angrer selv. Men når mobbinga har ødelagt eller tatt liv så klarer jeg ikke å tilgi.

Ja det var jævlig skrevet. Vi skal aldri håpe at noen dør uansett, og det er ikke det uskyldige barnet som skal få igjen for noe mora har gjort. Men det er lov å være forbanna på hun som har gjort noe utilgivelig. Men det skal ikke gå utover barnet.

Forstår det er vanskelig å tilgi mobbing, men husk nå at det var 14 åringen som gjorde dette. Mest sannsynlig hadde TS aldri gjort dette idag

Anonymous poster hash: da0fe...966

[Gjest Snuppi]

En mobber må angre og ha dårlig samvittighet etter noe sånt. Hvorfor er det bare offera som skal ha det vondt?

Mens en mobber er det om å gjøre å skaffe hjelp til så hun slipper å ha dårlig samvittighet?

Jeg føler meg aldri bedre, men det kan føles litt rettferdig når mobberen får kjenne litt smerte, etter all den smerten h*n har gitt andre.

Ts føler smerte.

Burde ikke du være litt fornøyd da?

Du er en av dem som har langet ganske så kraftig ut mot Ts.

[waco]

Ts føler smerte.

Burde ikke du være litt fornøyd da?

Du er en av dem som har langet ganske så kraftig ut mot Ts.

Folk føler jo rettferdighet for å mobbe mobbere. Det er den mest naturlige forklaring i verden. Alle mobbere har selv blitt mobbet, - det er jo derfor de har lyst til å mobbe!

[Gjest Hummels]

Folk føler jo rettferdighet for å mobbe mobbere. Det er den mest naturlige forklaring i verden. Alle mobbere har selv blitt mobbet, - det er jo derfor de har lyst til å mobbe!

Tull, de som mobbet meg, ble aldri mobbet selv.

[Gjest Hummels]

Forstår det er vanskelig å tilgi mobbing, men husk nå at det var 14 åringen som gjorde dette. Mest sannsynlig hadde TS aldri gjort dette idag

Anonymous poster hash: da0fe...966

14 åringer har vett nok til å forstå, når små barn har vett nok til å forstå hvordan man skal oppføre seg mot andre!

Ts føler smerte.

Burde ikke du være litt fornøyd da?

Du er en av dem som har langet ganske så kraftig ut mot Ts.

Mobbere har ødelagt min respekt til de. Nei jeg blir aldri fornøyd. Jeg blir bare evig forbanna på de. Ingenting kan få meg til å endre det etter det jeg opplevde av mobbere.

[Gjest Bud]

See you in hell, bitch!