Er det prestisje å gå på NMH, på lik linje som medisin?

[AnonymBruker]

Det er stor prestisje i å studere utøvende på noen av de mest populære instrumentene som piano, fiolin, fløyte, trompet, etc. på musikkhøyskolen. Jeg synes også det er noe snodig med folk som ikke har hørt om NMH, men jeg er i et musikkmiljø og er kanskje preget av det

Anonymous poster hash: 4b9d3...652

[AnonymBruker]

Skulle likt å se deg prøvespille.

Å komme inn krever stort talent. Ikke rart norge har så få talenter innen musikk når det er så lite prestisje å være musiker.

Anonymous poster hash: 329df...2ff

Talenter og prestisje henger ikke sammen. Talent er du delvis født med, og det resterende er et resultat av at du brenner for det og dermed jobber hardt. De flinke folka (talentene) driter i om det ligger prestisje i det de holder på med, så lenge de får holde på med det.

TS: når du henvender deg til folk som ikke vanker i disse miljøene (KG) så er det en latterlig sammenlignig.

Anonymous poster hash: 6ba0f...8c9

[Cuckold]

Medisin har høy status, men som noen har vært inne på vil den status vi tillegger yrker avhenge av vår egen bakgrunn og posisjon. Det er ikke tilfeldig at visse grupper innvandrere krever at barna enten skal bli leger eller advokater, ikke noe annet er godt nok. Disse lykkejegerne kommer gjerne fra landlige og lite utviklede områder av sine hjemland, og der de kommer fra er det bare leger og advokater man kan se leve godt av sin utdannelse. Medisin og juss er jo de gamle store universitetsutdanningene som gir en profesjon man kan leve av hvor som helst, selv ute på landet og i små byer.

Det er for øvrig interessant hvordan synet på ulike yrker kan endres gjennom generasjonene selv her i Vesten. Går man tilbake i historien ser man at den generasjon som bygger seg opp gjennom forretninger ofte legger grunnlaget for at barn og barnebarn kan få en annen og bedre forståelse for det intellektuelle og kulturelle aspekt ved tilværelsen. Svært mange kunstnere, forfattere, vitenskapsmenn - det blir ekstra tydelig når vi ser på nobelprisvinnerne - kommer fra øvre middelklasse eller fra en svært rik familie.

For folk med liten kulturell kapital kan det kanskje fortone seg som at den som bygget opp familiens formue gjennom forretninger er mer å se opp til enn sønnen som ga viktige bidrag til sin vitenskapsgren eller som ble en stor kunstner eller intellektuell, men for andre er ikke dette like selvsagt. Hvordan du oppfatter ulike yrker avhenger av hvor du står.

[Gjest Vind]

Det er jo ikke akkurat enkelt å komme inn der, men det er ikke synonymt med at det er noe prestisjefylt. Flinke folk, men "prestisje" er det da virkelig ikke utenfor akkurat enkelte musikkretser. De fleste aner knapt hva NMH er, og de færreste aner noe om hvor vanskelig det er å komme inn der.

Anonymous poster hash: a5615...b9e

Ok, gode poeng. Ettersom jeg vanker med musikkfolk glemmer jeg litt verden utenfor og svarer etter det

Endret 21. februar 2015 av Vind

[Gjest Vind]

Talenter og prestisje henger ikke sammen. Talent er du delvis født med, og det resterende er et resultat av at du brenner for det og dermed jobber hardt. De flinke folka (talentene) driter i om det ligger prestisje i det de holder på med, så lenge de får holde på med det.

TS: når du henvender deg til folk som ikke vanker i disse miljøene (KG) så er det en latterlig sammenlignig.

Anonymous poster hash: 6ba0f...8c9

Nei, jeg tror ikke man er født med talent i det hele tatt. Jeg tror man kan være født med anlegg, også utvikles talentet dersom du investerer tid og krefter. Talent er et slikt skummelt ord fordi er en sosial konstruksjon som fordrer at noen er særlig utvalgte, og ettersom de er født med dette «noe», betyr det at ingen andre, som ikke er født med dette t- ordet, kan få til. Det kan også få folk til å slutte og prøve, ettersom de tenker at jeg har sikkert ikke talent likevel. Derfor anser jeg det som en sosial konstruksjon, som gagner noen få, isteden for anlegget som gagner flere og åpner opp dører for hardt arbeid som kan utvikle talent.

Endret 21. februar 2015 av Vind

[Amarinda]

"Musikkonservatoriet" brukes hverken om Norges musikkhøgskole eller Barrat-Dues musikkinstitutt. Derimot het Norges musikkhøgskole før i tiden "Østlandets musikkonservatorium".

Nei, det er riktig, og det er derfor jeg skriver at slik jeg har oppfattet det er det mer status i musikkmiljøet å gå på musikkonservatoriet i Trondheim enn å gå i Oslo, men det er selvfølgelig litt andre musikkretninger på de ulike skolene. Har aldri nevnt noe om at noen av disse skolene heter musikkonservatoriet.

[Amarinda]

Hvorfor er det mer status å gå på Musikkonservatoriet enn NMH?

Hvor ligger Musikkonservatoriet?

Anonymous poster hash: b7545...8c7

Musikkonservatoriet har avdelinger både i Trondheim, Tromsø og (hadde hvertfall) i Kristiansand. Jazzlinja i Trondheim har hvertfall vært en av de tøffeste å komme inn på for de som er aktive i det miljøet.

[AnonymBruker]

Det er langt mer imponerende å gå på Norges musikkhøgskole enn å gå på medisin. Men jeg er altså innenfor musikkmiljøet. Det er sikkert noen som ikke vet hva det er? De har 600 studieplasser, og her kan vi snakke om et nåløye (på ditt instrument) som er LANGT smalere enn å komme inn på medisin.

Anonymous poster hash: de284...ae8

[Cuckold]

Det er jo ikke akkurat enkelt å komme inn der, men det er ikke synonymt med at det er noe prestisjefylt. Flinke folk, men "prestisje" er det da virkelig ikke utenfor akkurat enkelte musikkretser. De fleste aner knapt hva NMH er, og de færreste aner noe om hvor vanskelig det er å komme inn der.

Anonymous poster hash: a5615...b9e

Ok, gode poeng. Ettersom jeg vanker med musikkfolk glemmer jeg litt verden utenfor og svarer etter det

Men til ditt forsvar er det nok ikke bare folk i et snevert musikkinteressert miljø som vil anse det prestisjefylt å slippe gjennom nåløyet til Norges musikkhøskole. På samme måte som man ikke må være spesielt kunstinteressert for å oppfatte det prestisjefylt å komme inn på Kunstakademiet. Det handler mer om hva slags bakgrunn man har; i visse kretser oppfattes professorer, kunstnere, forfattere, intellektuelle å ha mindre prestisje enn i andre.

En del slike «åndsyrker» vil gjennomgående anses mer prestisjefylte av folk med høy kulturell kapital, men ikke slik at man selv trenger å tilhøre samme retning for å oppfatte yrket som prestisjefylt. En intellektuell vil kunne oppfatte en kunstnerisk posisjon som prestisjefylt og en person med musikalsk bakgrunn vil kunne oppfatte det som prestisjefylt og være forsker og en av verdens fremste på sitt felt.

Endret 21. februar 2015 av Cuckold

[Gjest Vind]

Men til ditt forsvar er det nok ikke bare folk i et snevert musikkinteressert miljø som vil anse det prestisjefyllt å slippe gjennom nåløyet til Norges musikkhøskole. På samme måte som man ikke må være spesielt kunstinteressert for å oppfatte det prestisjefyllt å komme inn på Kunstakademiet. Det handler mer om hva slags bakgrunn man har; i visse kretser oppfattes professorer, kunstnere, forfattere, intellektuelle å ha mindre prestisje enn i andre.

Takk, det er nok også sant. Jeg kan lite om Kunstakademiet, men får likevel litt åndenød av respekt dersom jeg møter noen som har kommet inn der

[AnonymBruker]

Ok, gode poeng. Ettersom jeg vanker med musikkfolk glemmer jeg litt verden utenfor og svarer etter det

Det skjønner jeg. Jeg drev med barokkmusikk i mange år, og jeg ble godt kjent med miljøet rundt. Jeg vet godt at det er veldig vanskelig å komme inn, og det er svært imponerende. Jeg hadde blitt imponert selv.

Jeg tror bare likevel at dersom du stopper 1000 tilfeldige nordmenn på gaten og sier ordet "prestisjestudium", da går tankene automatisk til de store profesjonsstudiene ved landets universiteter. De man alltid hører om at har så høye karakterkrav, rett og slett. Selv hvis du forteller dem litt om NMH vil de antagelig ikke tenke mer enn at det "sikkert er bra".

Noe av grunnen er nok at alle faktisk har en følelse av hva et karaktersnitt på fem komma mye er, mens de færreste aner hvor vanskelig en opptaksprøve til musikkhøgskolen er og hvor tøff konkurransen er. Alle vet hvor langt unna de selv var grensen for medisinstudiet og gjerne også en del andre profesjonsstudier. Med NMH har de ikke noe som helst å sammenligne med.

Anonymous poster hash: a5615...b9e

[Gjest Vind]

Det skjønner jeg. Jeg drev med barokkmusikk i mange år, og jeg ble godt kjent med miljøet rundt. Jeg vet godt at det er veldig vanskelig å komme inn, og det er svært imponerende. Jeg hadde blitt imponert selv.

Jeg tror bare likevel at dersom du stopper 1000 tilfeldige nordmenn på gaten og sier ordet "prestisjestudium", da går tankene automatisk til de store profesjonsstudiene ved landets universiteter. De man alltid hører om at har så høye karakterkrav, rett og slett. Selv hvis du forteller dem litt om NMH vil de antagelig ikke tenke mer enn at det "sikkert er bra".

Noe av grunnen er nok at alle faktisk har en følelse av hva et karaktersnitt på fem komma mye er, mens de færreste aner hvor vanskelig en opptaksprøve til musikkhøgskolen er og hvor tøff konkurransen er. Alle vet hvor langt unna de selv var grensen for medisinstudiet og gjerne også en del andre profesjonsstudier. Med NMH har de ikke noe som helst å sammenligne med.

Anonymous poster hash: a5615...b9e

Det er nok helt sant, jeg beundrer veldig dere som kan musikk. Barokkmusikk er rett og slett bare vakkert

[Frøken I]

Musikkonservatoriet har avdelinger både i Trondheim, Tromsø og (hadde hvertfall) i Kristiansand. Jazzlinja i Trondheim har hvertfall vært en av de tøffeste å komme inn på for de som er aktive i det miljøet.

"Musikkonservatoriet" er ikke én bestemt intitusjon slik du hinter om. I Trondheim f.eks. har det som før het musikkonservatoriet blitt en del av universitetet, og heter nå NRNU Institutt for musikk, selv om de som går der gjerne omtaler det som "konsn"...

Jazzstudiet i Trondheim har i flere år nå vært regnet som det mest attraktive innen denne retningen. Nest etter dette er nok Nmh det mest populære stedet. Nå det kommer til den klassiske utdannelsen kan ikke noe annet sted i Norge måle seg med Nmh.

[Frøken I]

Det er fryktelig vanskelig å komme inn på Nmh, men enda vanskeligere å få jobb etterpå. Jeg kjenner mer enn én musikkstudent som har gitt opp musikkstudiene fordi det var for krevende, og for vanskelig jobbmarked, og heller begynt på medisin eller juss...

[Frøken I]

"Musikkonservatoriet" er ikke én bestemt intitusjon slik du hinter om. I Trondheim f.eks. har det som før het musikkonservatoriet blitt en del av universitetet, og heter nå NRNU Institutt for musikk, selv om de som går der gjerne omtaler det som "konsn"...

Jazzstudiet i Trondheim har i flere år nå vært regnet som det mest attraktive innen denne retningen. Nest etter dette er nok Nmh det mest populære stedet. Nå det kommer til den klassiske utdannelsen kan ikke noe annet sted i Norge måle seg med Nmh.

*NTNU skulle det stå

[AnonymBruker]

Haha, dagens!

Nei, NMH kokurrerer med en del andre "subbe"-høgskoler om bunnplassering prestisjemessig,

Anonymous poster hash: cb8da...220

Er du ute etter å bare ødelegge? Her er det åpenbart at du ikke vet noe om hva du uttaler deg om.

Det finnes bare 1 NMH og det er høyere utdannelse for de som vil jobbe innen norsk musikkliv.

Har du problemer med at det er høye opptakskrav ved NMH - eller er det noe annet i livet som plager deg spesielt?

Anonymous poster hash: 3bfa9...6ba

[AnonymBruker]

Er du ute etter å bare ødelegge? Her er det åpenbart at du ikke vet noe om hva du uttaler deg om.

Det finnes bare 1 NMH og det er høyere utdannelse for de som vil jobbe innen norsk musikkliv.

Har du problemer med at det er høye opptakskrav ved NMH - eller er det noe annet i livet som plager deg spesielt?

Anonymous poster hash: 3bfa9...6ba

Pust dypt. Det innlegget du besvarte bygget på en misforståelse. Vedkommende trodde NMH sto for Markedshøyskolen, og h*n både beklaget og modererte seg kraftig bare fire minutter senere. Sjekk selv.

Det var ikke meg du siterte, altså, om du ser på AB-kodene ser du at jeg ikke har hatt et vondt ord å si om NMH, men greit å få med seg at det hele var en misforståelse.

Anonymous poster hash: a5615...b9e

[AnonymBruker]

Det er fryktelig vanskelig å komme inn på Nmh, men enda vanskeligere å få jobb etterpå. Jeg kjenner mer enn én musikkstudent som har gitt opp musikkstudiene fordi det var for krevende, og for vanskelig jobbmarked, og heller begynt på medisin eller juss...

Jeg kjenner en jente som gikk på NMH og spilte fiolin, men etter endt utdannelse ble hun heller tannlege - hun hadde allerede en fordel ved at hun var flink med fingrene.

Ellers kjenner jeg en cellist og en fiolinist som begge jobber som musikklærere, og ellers tar oppdrag i ny og ne. De klarer seg bra.

Anonymous poster hash: b7545...8c7

[AnonymBruker]

Pust dypt. Det innlegget du besvarte bygget på en misforståelse. Vedkommende trodde NMH sto for Markedshøyskolen, og h*n både beklaget og modererte seg kraftig bare fire minutter senere. Sjekk selv.

Det var ikke meg du siterte, altså, om du ser på AB-kodene ser du at jeg ikke har hatt et vondt ord å si om NMH, men greit å få med seg at det hele var en misforståelse.

Anonymous poster hash: a5615...b9e

Dette sier også litt om hvor lite kjent NMH er... Jeg forstår at det er svært høye opptakskrav for å komme inn (ut ifra denne tråden), og at det er svært prestisjefullt i musikkmiljøet å gå på denne høgskolen, men så fort man kommer utenfor musikkmiljøet er ikke dette anerkjent eller prestisjefullt i det hele tatt. Men hvorfor spiller dette en så stor rolle egentlig?

Jeg tror svært mange forbinder det med å gjøre det bra innen musikk, skuespill og lignende med å bli kjent. Dette er jo ganske vanskelig i Norge og nåløyet er lite. Dette kan ha en sammenheng.

Anonymous poster hash: aa1a9...fa4

[AnonymBruker]

Nei, det er riktig, og det er derfor jeg skriver at slik jeg har oppfattet det er det mer status i musikkmiljøet å gå på musikkonservatoriet i Trondheim enn å gå i Oslo, men det er selvfølgelig litt andre musikkretninger på de ulike skolene. Har aldri nevnt noe om at noen av disse skolene heter musikkonservatoriet.

Jeg har også fått inntrykk av at Jazzlinja i Trondheim er veldig bra og at det er enormt mange flinke søkere per plass der. R

Rent generelt så har jeg den oppfatningen at det å komme inn på offentlige skoler sine kreative linjer er vanskelig. Både skuespiller, kunstner, designer og lignende fag ved de offentlige skolene har mange søkere.

På den andre siden har jeg også fått inntrykk av at de private alternativene (Norges Kreative Fagskole etc), er oppbevaringssteder for ungddom som ikke helt vet hva de vil mer enn seriøse utdanningsinstitusjoner.

Forøvrig så forstår jeg godt AB som tok feil og trodde det var snakk om Norges Markedshøgskole, det trodde jeg også først. Og det er definitivt ikke noe prestisje forbundet med den skolen.

Anonymous poster hash: 2ca73...530