små terrorister

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke hva som skjer for tiden. Mine søte, små, og tidligere rolige barn har blitt det som desverre må kalles slitsomme, masete trollunger. Vi har alltid lagt vekt på å lære barna normal folkeskikk ,grei oppførsel mot andre og vi har alltid vært konsekvente i oppdragelsen. Eldstebarnet skjønner godt forskjell på god og dårlig oppførsel, men velger ofte sistnevnte for tiden. Krangling med minstebarnet, duellering i ALT, søskenrivalisering, slossing og herping er blitt hverdagen. Selv de enkleste beskjeder som "ta på sko" ignoreres og må gjentaes hvertfall 5 ganger før de blir gjennomført. Minstebarnet er trassig, illsint og gjør alt det motsatte h*n skal gjøre. Legging har blitt et mareritt med masing, roping, grining og en tilslutt pottesur, sliten mamma og pappa er resultatet. Klarer ikke å være pedagogisk når jeg er så lei.

Hva skal vi gjøre? Verken "straff", tilsnakk, snakke om ting, fokus på det positive funker. Jeg drukner her!

Noen råd?

Anonymous poster hash: a04ca...65e

[minister-mio]

Dessverre er det sånn det er. Man må gjenta beskjeder, men trikset er å ikke klikke ut i verdens mest sinna stemme fordi man må gjenta for femte gang, behold roen og gi beskjeden igjen.

[Maimira]

Det du beskriver er helt normalt TS. Ungene må prøve ut grenser for å finne sin posisjon. Tenk heller på hvor heldig du er som har fått barn med egen vilje, og ikke noen nikkedukker. Det kommer godt med senere i livet.

[AnonymBruker]

Det du beskriver er helt normalt TS. Ungene må prøve ut grenser for å finne sin posisjon. Tenk heller på hvor heldig du er som har fått barn med egen vilje, og ikke noen nikkedukker. Det kommer godt med senere i livet.

Blir bare ekstra sliten når omgivelsene begynner å vise irritasjon. Gjerne barnløse eller de med godt voksne barn som reagerer. Jeg føler meg som ei dårlig mor som ikke kan "kontrollere" barna mine. Jeg vil ikke at folk skal tro vi ikke setter grenser.

Men okei, vi rir vel av stormen tenker jeg=)

Anonymous poster hash: a04ca...65e

[Kittykat]

Sånn er det. Jeg har 2 gutter og vi må gjenta ting i det uendelige. De kan være nesevise, snakke tilbake til oss når vi snakker strengt til de, gidder ikke ditt og gidder ikke datt. Dette vil jeg tro bare en fase som forhåpentligvis går over. 3 av nevøene mine (som er brødre) var på samme måte, bare litt verre. Barn skal oppføre seg sånn. De prøver ut grenser og prøver å finne sin plass i familien.

[Kittykat]

Blir bare ekstra sliten når omgivelsene begynner å vise irritasjon. Gjerne barnløse eller de med godt voksne barn som reagerer. Jeg føler meg som ei dårlig mor som ikke kan "kontrollere" barna mine. Jeg vil ikke at folk skal tro vi ikke setter grenser.

Men okei, vi rir vel av stormen tenker jeg=)

Anonymous poster hash: a04ca...65e

De skal du bare overse ts. Det er bedre med litt uregjerlige barn enn barn som oppfører seg som om at de har vokst opp i en militærleir. Jeg snakker ikke om totalt fri barneoppdragelse her altså. Så lenge du tar tak i saken når den oppstår (når barna ikke oppfører seg/snakker til dem når de gjør noe de ikke skal), så trenger du ikke å bekymre deg. Mine 2 gutter kan være en håndfull enkelte ganger når vi er ute blant folk, men jeg tar dem når jeg ser dem gjøre noe de ikke har lov til. Ikke bry deg om hva andre synes.

[Gjest Vind]

Alle har slike perioder. Vesle, bjørnungen som er her i blant, var her med sin far her om dagen. Far spør om vi vil selge en rosemalt stol vi har stående, vi sier nei, og da ser bjørnungen på oss med et riktig ondt blikk (han er normalt verdens mykeste. ) - Det er greit det, da tar vi den når dere sover.

Endret 21. februar 2015 av Vind

[Maimira]

Blir bare ekstra sliten når omgivelsene begynner å vise irritasjon. Gjerne barnløse eller de med godt voksne barn som reagerer. Jeg føler meg som ei dårlig mor som ikke kan "kontrollere" barna mine. Jeg vil ikke at folk skal tro vi ikke setter grenser.

Men okei, vi rir vel av stormen tenker jeg=)

Anonymous poster hash: a04ca...65e

Ja, skjønner så altfor godt hva du mener. Jeg hadde det også sånn når barna var små. Ble vel litt kritisert for de jeg "ikke satt dem på plass".... Men jeg gjorde det som var riktig for meg, og ser nå at det har fungert. Over all forventning faktisk... Så ikke bry deg om hva folk sier, det er ditt liv og dine barn. Lykke til