AnonymBruker Skrevet 20. februar 2015 #1 Skrevet 20. februar 2015 Tja, vet ikke helt hvor jeg vil med dette, men tenkte kanskje noen har noen råd? Jeg har alt jeg kan ønske meg, fint hus,ny bil, samboer, OK jobb, jeg trener, reiser på ferie en gang i året, ja alt man kan ønske seg. Allikevel så er jeg ikke glad.. Uten at jeg vet hvorfor. Jeg har også begynt å tenke på barn, (ønsker meg barn, men dette har kommet først siste par årene), men begynner å bli "gammel" i så måte. Jeg fyller 32 til sommeren, men føler meg så usikker på alt. I tillegg har jeg ingen mål, vet ikke hva jeg ønsker. Hva er egentlig meningen med noe? Jeg er også veldig preget av at jeg har blitt mobbet gjennom oppveksten, dette resulterte i at jeg først nå begynner å bli trygg på meg selv, og har begynt å finne ut litt hvem jeg er. Pretasjoner på jobb etc. har gjort at jeg har begynt å føle meg tryggere, men dette har altså tatt meg mange år, og jeg har fortsatt en vei å gå ift. dette. Jeg føler også at jeg har gått glipp av ungdomstiden min, har holdt meg mye hjemme pga. mobbingen, selv etter at jeg begynte å studere og mobbingen hadde opphørt. Jeg føler jeg har gått glipp av så mange opplevelser. Jeg er misunnelig på de som er unge nå, og det er SÅ mye jeg ville ha gjort annerledes om jeg var 18 og skulle begynt å studere nå (angrer ikke på valg av studieretning etc), men det er mye jeg ville gjort annerledes. Jeg er egentlig der at jeg (og ikke missforstå meg, for dette er aldri noe jeg ville gjort selv), men jeg er der at jeg tenker "om trikken hadde truffet meg nå, hadde det egentlig vært så farlig? Igjen, jeg vil ALDRI gjøre noe sånt, av mange grunner, så det er et ikke tema, men det er sinnstemningen min for tiden.. Anonymous poster hash: 5ede8...3e2
AnonymBruker Skrevet 20. februar 2015 #2 Skrevet 20. februar 2015 It is what it is. Tror mange som har opplevd mobbing føler som deg, det kan være vanskelig å finne mening eller livsgnist selv om man har det ok på nåværende tidspunkt. Man kan ikke forandre fortiden men man kan hvertfall gjøre sitt beste for å ha en fin hverdag og fremtid. Du er ikke 18 lenger men du er fortsatt relativt ung, og den eneste som holder deg tilbake fra å gjøre ting er deg selv. Anonymous poster hash: eff83...bd9
Gjest Vind Skrevet 20. februar 2015 #3 Skrevet 20. februar 2015 Det er tøft å bli mobbet, og det kan være hardt å komme seg over det. Likevel er livet her og nå. Du kan gjøre slik du ønsker nå og skape dine verdier. Fortiden er ikke noe man får gjort noe med, den er borte med sine lysglimt og skygger. Kanskje du kunne snakke med noen? Feks psykolog? Det hjalp med en periode for å akseptere og rydde litt 1
AnonymBruker Skrevet 23. februar 2015 #4 Skrevet 23. februar 2015 Takk for svar begge to! Andre som har noen råd eller erfaringer å komme med? Det er tøft å bli mobbet, og det kan være hardt å komme seg over det. Likevel er livet her og nå. Du kan gjøre slik du ønsker nå og skape dine verdier. Fortiden er ikke noe man får gjort noe med, den er borte med sine lysglimt og skygger. Kanskje du kunne snakke med noen? Feks psykolog? Det hjalp med en periode for å akseptere og rydde litt Jeg har tenkt litt på psykolog faktisk, men vet ikke helt hvordan jeg skal gå frem. Kontakter jeg fastlegen? Anonymous poster hash: 5ede8...3e2
Gjest Vind Skrevet 23. februar 2015 #5 Skrevet 23. februar 2015 Takk for svar begge to! Andre som har noen råd eller erfaringer å komme med? Jeg har tenkt litt på psykolog faktisk, men vet ikke helt hvordan jeg skal gå frem. Kontakter jeg fastlegen? Anonymous poster hash: 5ede8...3e2 Ja, fastlegen henviser deg videre til psykolog.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå