Ukontrollerbar angst

[AnonymBruker]

Hei,

jeg og mann og barn skal flytte til en naboby. Et barn skal begynne på skolen, 2 andre i barnehage. Vi får stort hus, fine oppvekstomgivelser og alt skulle bare vært fryd og gammen. Men denne prosessen har utløst enorme mengder angst hos meg. Jeg er kvalm, uvel, tenker på ALT mulig ved dette, surrer med hverdagslige ting, og er ikke så lett å få kontakt med. Jeg føler meg også livredd og griner fort. Barna er robuste, sosiale og jeg tviler ikke på at det skal gå fint med de. Det eneste negative er å flytte fra nabogutten som er kompis med vår gutt Jeg lurer på hvorfor reaksjonen utløses. Er det pga barna? Er det pga at jeg må få ny jobb der om ca 1 år (noe som er relativt lenge til..)? Eller er det pga at jeg har flyttet så mye selv (totalt 5 ganger før), at nå rant begeret over? Jeg hadde en litt ustabil barndom, foreldre som flyttet fra og sammen igjen til stadighet, og flyttet selv i en sårbar alder (12 år), og følte aldri at jeg helt tilhørte det nye miljøet. Gjorde jo det, men følte meg liksom ikke fullgod. Men uansett barna mine nå er jo såpass små, og jeg vil jo at de skal gå hele livet på samme skole, og det er derfor vi gjør dette nå, så eldstemann kan begynne i 1.klasse der..

Huff, ikke lett det her... Frykter sterkere reaksjoner fra meg når selve flyttingen skjer, og frykter at dette bare blir verre og verre, helt til alle er integrert i ny barnehage og skole, dvs at jeg ikke får ro før i oktober....

Noen tips til hva jeg skal gjøre? Dette har nå vart i 3 måneder..

Anonymous poster hash: f3c04...e43

[Gjest FuturePrimitive]

Klarer du slappe av? Gjør du noe for deg selv? Er du avhengig av teknologi? Trener du? Spiser du sunt? Har du evne til konsentrasjon?

[AnonymBruker]

Klarer du slappe av? Gjør du noe for deg selv? Er du avhengig av teknologi? Trener du? Spiser du sunt? Har du evne til konsentrasjon?

Takk for svar! Jeg er i permisjon med en baby, så jeg får ikke slappet ordentlig av, den krever støtt og stadig noe, og får heller ikke hvilt ordentlig ut på morgenen. Men føler jeg får mer enn minstekravet hvile da, men nå er jeg forkjøla også og da har angsten blitt verre. Jeg prater ikke med voksne iløpet av dagen, bare mannen på kvelden, men da tar også barna mye plass. Jeg gjør ikke mye for meg selv, men sitter mye å funderer i sofaen mens jeg ser på netflix (tenker at det er egentid, men sitter jo mest å tenker og planlegger), jeg bruker mye teknologi og da kommer jeg stadig over ting som trigger angsten, hvor perfekte alle andre er, at det jeg gjør er feil, at jeg er mislykket etc. Trener ikke, spiser sunt. Kan konsentrere meg så mye at jeg blir helt oppslukt av noe og føler det bikker over, har kommet frem til mange konspirasjonsteorier på denne måten. Får liksom til å vri ting mot oss, som om jeg må finne ut hva det er som kommer til å gå galt.. Veldig merkelig! Får ofte følelsen av å stå på kanten av et stup, blir svimmel og kald og føler at herfra går det bare nedover (helt ulogisk, herfra skal det jo gå oppover, vi skal jo til det permanente hjemmet vårt). Jeg kan egentlig prøve å komme meg mer ut på tur og spise mindre sukker da. Kanskje det hjelper?

Anonymous poster hash: f3c04...e43

[Vival]

Jo fortere du får hjelp for angsten, jo lettere er den å bli kvitt. Kan anbefale kognitiv terapi. Det er mange grunner til at angst kan trigges, men du er nok sliten, kanskje litt søvn deprivert og mye alene. Da er det lett at angsten biter seg fast, og den gir ikke slipp. Håper du får skaffet deg hjelp nå tidligst mulig, så skal du se det blir bra God bedring!

[AnonymBruker]

Klarer du slappe av? Gjør du noe for deg selv? Er du avhengig av teknologi? Trener du? Spiser du sunt? Har du evne til konsentrasjon?

Avhengig av teknologi, kan det trigge angst?

Ts; synes du skal ta det opp med lege eller helsesøster. Alt kommer nok til å ordne seg skal du se. Snakk med mannen din om det. Snakk om at dere skal bo der for alltid og at du ønsker at dette skal være hjemmet deres fremover, kan det hjelpe?

Har du venninner å treffe i permisjonen? Det finnes mange tilbud for de i permisjonen permisjonen, spør helsesøster. Men de aller fleste stedene er det babysang og barselgruppe man kan bli med i.

Anonymous poster hash: eb787...52e

[Gjest FuturePrimitive]

Avhengig av teknologi, kan det trigge angst?

Ts; synes du skal ta det opp med lege eller helsesøster. Alt kommer nok til å ordne seg skal du se. Snakk med mannen din om det. Snakk om at dere skal bo der for alltid og at du ønsker at dette skal være hjemmet deres fremover, kan det hjelpe?

Har du venninner å treffe i permisjonen? Det finnes mange tilbud for de i permisjonen permisjonen, spør helsesøster. Men de aller fleste stedene er det babysang og barselgruppe man kan bli med i.

Anonymous poster hash: eb787...52e

Ja.

Skal prøve å svare bedre seinere

[AnonymBruker]

Ja.

Skal prøve å svare bedre seinere

Ok, hadde vært interessant å lese om

Anonymous poster hash: eb787...52e

[Gjest FuturePrimitive]

Ok, hadde vært interessant å lese om

Anonymous poster hash: eb787...52e

Det er mye å lese rundt temaet. Min egen erfaring rundt det dreier seg i stor grad om at man har så mye "ting" som må sjekkes og følges med på i en i utgangspunktet hektisk nok hverdag, slik at oppmerksomhetsnivået faller til nesten null. Om du ikke er slik selv, så kjenner du sikkert til mange som tar opp mobilen når du snakker med dem face2face, folk som sjekker facebook ti eller flere ganger om dagen, folk som ikke takler å se rett ut i lufta på t-banen men drar opp mobilen for å slippe "kleinheten".

Når folk holder på sånn så er det fordi de ikke takler nåtiden. De lever enten framover i tid eller en kombinasjon av framover og bakover. (fram=angst, bak=depresjon) Å leve i nuet høres kanskje ut som en klisje, men i dagens samfunn er det en luksus veldig få klarer få til. Og jeg må si..den enorme roen og tryggheten som kommer over en når man får til å leve i nuet (slik som vi egentlig skal), er så overveldende som antakelig det må føles å bli religiøs. (Har følt meg frelst en ganske god stund)

Så altså..tilgangen på gadgets, pads, phones, macer og sosiale medier overalt hele tiden har kortet ned oppmerksomheten vår. Vi klarer knapt se noe lenger video enn en vine eller kanskje en failvideo på 5 minutter. Men der stopper det også for endel. Noen klarer se tv-serier á 40min, men færre og færre klarer se filmer uten hundre avbrudd og sjekk på mobilen. Og når man blir overveldet av tanker og ikke har noe ro, så vil angsten få grobunn. Ikke alle som styrer på med alle mulige medier får angst, men risikoen for at man vil utvikle angst er stor, og om du HAR angst og holder på sånn, så må man slutte. Det er superviktig for å bli frisk.

Det betyr ikke at man IKKE skal bruke pcen, paden eller mobilen, men at man skal være MYE mer bevisst på hvordan man bruker dem. Ikke surfe hvileløst, ikke ta opp mobilen av gammel vane. På samme måte som at man er mindfull med tankene sine (lar dem passere og ikke lar det oppstå tankekaos) så burde man være det samme med medier. Når trangen til å ta opp mobilen oppstår, så tenk deg om..og la den ligge. Etterhvert vil du ikke ønske å ta den opp med mindre du skal sjekke noe viktig eller sende en melding.

http://www.huffingtonpost.com/2012/07/10/social-media-anxiety_n_1662224.html

http://www.adweek.com/socialtimes/attention-spans-have-dropped-from-12-minutes-to-5-seconds-how-social-media-is-ruining-our-minds-infographic/87484