Stebarna hører ikke.

[AnonymBruker]

Jeg har stebarn i samme alder og her også har de fått klar beskjed; om de sitter i stua og spiser og det er smuler etter de så må de selv støvsuge. Men nå skal det også sies at før jeg kom inn i bildet så satt ingen i stua og spiste, faren satt alltid på kjøkkenet med de. Gymklær og matboks må jeg stadig mase om, men jeg begynner å slippe taket. Det er de som må vaske matkboksen om de finner den etter to måneder med sommerferie. Her også får det konsekvenser om det er ting de ikke gjør, det handler ikke om trusler.

Og til dere som er lei av stebarn/stemor-debatter; hvorfor leser dere debatten?? Har dere ikke andre ting å gjøre på?

Anonymous poster hash: 32120...66e

[AnonymBruker]

Vi her på KG begynner å bli lei? Ikke jeg! Snakk for deg selv[/quote

Ikke jeg heller. hvis man er lei av stemprtråder kan man fint hoppe over trådene. Man trenger ikke kommentere på alt heller.

Anonymous poster hash: ce35a...d6c

[AnonymBruker]

Hadde det samme med min stedatter. Hun var 15-16 år. Vi hadde ny sofa, og jeg sa til alle at mat ikke skulle spises i sofaen. Far hørte ikke, og da gjorde heller ikke stedatter det. Og den kan jeg forstå. Men dette var forferdelig urettferdig for våre barn på 8 og 10 år. Og far var enig i at ikke de skulle spise i stua, han sa ingenting om datteren sin. Jeg spiste selv ved spisebordet. For kan ikke barna gjøre det, må man gå foran med et godt eksempel. Så her var det faktisk far som var problemet.

Anonymous poster hash: ce35a...d6c

[AnonymBruker]

Ansvarliggjør faren deres. Han tørker sofa (og passer på og evt erstatter sofa), han fikser gymbagene, rydder etter dem eller oppdrar ungene sine til å gjøre det selv. Du har begrenset autoritet som steforelder. Det du opplever er også vanlig mellom biologiske foreldre og barn, men biologiske foreldre står mye friere til å disiplinere ungene når det trengs. Stemor har sjelden mulighet til å "vise muskler" i oppdragelsen når barna motarbeider det. Snakker selvfølgelig ikke om vold her, men at det er umulig å håndheve regler hvis barnas foreldre gjerne lar ting skure og gå. Barna oppfatter det som at de har foreldrenes støtte mot dine regler og fortsetter som før.

Enig i denne.

Du er en utenforstående person som ikke er en viktig del av barnas liv. Du bare er der, litt i veien.

Det er pappaen som må trå til her! Du bør rygge og holde deg unna oppdragelse og alt som likner en foreldrerolle!

Barna HAR en mor og en far. Hold deg unna barna, og hold deg til faren. Barna behøver sin far og mor og alenetid med de - og følelsen av familien de pleide å være. DET behøver barna. Du er i veien.

Anonymous poster hash: b56d4...c0c

[AnonymBruker]

Enig i denne.

Du er en utenforstående person som ikke er en viktig del av barnas liv. Du bare er der, litt i veien.

Det er pappaen som må trå til her! Du bør rygge og holde deg unna oppdragelse og alt som likner en foreldrerolle!

Barna HAR en mor og en far. Hold deg unna barna, og hold deg til faren. Barna behøver sin far og mor og alenetid med de - og følelsen av familien de pleide å være. DET behøver barna. Du er i veien.

Anonymous poster hash: b56d4...c0c

Men når det skal lages mat, vaskes klær etc, da er en stemor kjekk å ha da!! Så lenge mor og far ikke tar rollen som oppdragere blir det stemor som må trø til. Så vi stemødre må bo i et skittent hus fordi far ikke tar ansvar? Tull og vas! Bor man sammen så er man en familie sammen, uansett forsmådd mor! Alle må dra lasset!

Anonymous poster hash: 32120...66e

[Biloba]

Men når det skal lages mat, vaskes klær etc, da er en stemor kjekk å ha da!! Så lenge mor og far ikke tar rollen som oppdragere blir det stemor som må trø til. Så vi stemødre må bo i et skittent hus fordi far ikke tar ansvar? Tull og vas! Bor man sammen så er man en familie sammen, uansett forsmådd mor! Alle må dra lasset!

Anonymous poster hash: 32120...66e

Hvem andre enn ts er det som drar lasset her, sa du?

Ingen av dem hjelper til hvis de ikke må, og det er noe som må tas opp på voksenplan, og deretter effektueres overfor barna.

[AnonymBruker]

Enig i denne.

Du er en utenforstående person som ikke er en viktig del av barnas liv. Du bare er der, litt i veien.

Det er pappaen som må trå til her! Du bør rygge og holde deg unna oppdragelse og alt som likner en foreldrerolle!

Barna HAR en mor og en far. Hold deg unna barna, og hold deg til faren. Barna behøver sin far og mor og alenetid med de - og følelsen av familien de pleide å være. DET behøver barna. Du er i veien.Anonymous poster hash: b56d4...c0c

Og der er du igjen. Du høres veldig bitter ut. Håper du snart kan legge ting som har skjedd bak deg, alle steforeldre er ikke onde skjønner du. Et steforeldre kan absolutt være en viktig del av barns liv. Den steforeldrene eventuelt kan være i veien for er en bitter x.

Anonymous poster hash: ce35a...d6c

[AnonymBruker]

Og der er du igjen. Du høres veldig bitter ut. Håper du snart kan legge ting som har skjedd bak deg, alle steforeldre er ikke onde skjønner du. Et steforeldre kan absolutt være en viktig del av barns liv. Den steforeldrene eventuelt kan være i veien for er en bitter x.Anonymous poster hash: ce35a...d6c

Signerer!

Anonymous poster hash: a9cc5...ab6

[Clara11]

Jeg som du svarte er ikke TS. Det at de ikke henger opp badetøyet gjør at de ikke kan dra på bading. Det er en konsekvens som hjelper. Bading er ikke noen nødvendighet. Og det er heller ikke dessert. Og hvordan mener du at man skal få barn/tenåringer til å høre på "riktig" måte da?

Anonymous poster hash: ce35a...d6c

Det du beskriver her er straff, ikke konsekvens. Straffen for at de ikke henger opp badetøyet er at de ikke kan dra på bading. Konsekvensen av at de ikke henger opp badetøyet er at badetøyet ikke tørker.

[frustrert70]

Vi har vært hos BUP, og vi har vært gjennom dette med konsekvens. Og at vi da velger å droppe bading fordi de ikke har gjort det de ble bedt om å gjøre er en konsekvens. Vi kalte det straff i utgangspunktet, men det ville ikke BUP kalle det. Og de burde vite hva de snakker om :-)

[AnonymBruker]

Vi har vært hos BUP, og vi har vært gjennom dette med konsekvens. Og at vi da velger å droppe bading fordi de ikke har gjort det de ble bedt om å gjøre er en konsekvens. Vi kalte det straff i utgangspunktet, men det ville ikke BUP kalle det. Og de burde vite hva de snakker om :-)

Takk liker ikke ordet straff.

Anonymous poster hash: ce35a...d6c

[AnonymBruker]

Det du beskriver her er straff, ikke konsekvens. Straffen for at de ikke henger opp badetøyet er at de ikke kan dra på bading. Konsekvensen av at de ikke henger opp badetøyet er at badetøyet ikke tørker.

Hvis man ikke henger opp badetøyet blir det ødelagt, og man kan ikke dra på svømming uten badetøy. Dermed blir det en konsekvens at de ikke kan bade før de har nytt badetøy.

Anonymous poster hash: ce35a...d6c

[AnonymBruker]

Hvorfor i alle dager kjøpe en sofa man er så redd for at man ikke kan sitte å spise i den?

Anonymous poster hash: 0be08...960

[AnonymBruker]

Men når det skal lages mat, vaskes klær etc, da er en stemor kjekk å ha da!! Så lenge mor og far ikke tar rollen som oppdragere blir det stemor som må trø til. Så vi stemødre må bo i et skittent hus fordi far ikke tar ansvar? Tull og vas! Bor man sammen så er man en familie sammen, uansett forsmådd mor! Alle må dra lasset!

Anonymous poster hash: 32120...66e

Ikke når det gjelder oppdragelse. Det er kun mor og far som styrer den.

Anonymous poster hash: b56d4...c0c

[AnonymBruker]

Og der er du igjen. Du høres veldig bitter ut. Håper du snart kan legge ting som har skjedd bak deg, alle steforeldre er ikke onde skjønner du. Et steforeldre kan absolutt være en viktig del av barns liv. Den steforeldrene eventuelt kan være i veien for er en bitter x.

Anonymous poster hash: ce35a...d6c

Det handler ikke om å være ond eller god - men om å kjenne sin rolle.

Hos oss er det kun mor og far som oppdrar barna, ingen andre. Dette har vi avtalefestet og i praksis.

Det er en utbredt misforståelse at det handler om snillhet eller slemhet - det er visse grenser en utenforstående må trå varsomt ved.

Forøvrig bør du holde deg for god til å angripe folk med meninger du ikke liker. Vi har alle like stor rett til å skrive innlegg her og dette er et tema som opptar meg. Hvis du fortsetter slik med dine anklager og mobbing ("der er du igjen", "så bitter du er") så vil jeg rapportere inn deg til KG.

Jeg er engasjert i dette temaet og skriver på en saklig måte (i motsetning til deg som angriper). Jeg har rett til å svare i alle tråder jeg vil om temaer som engasjerer meg.

Anonymous poster hash: b56d4...c0c

[AnonymBruker]

Det handler ikke om å være ond eller god - men om å kjenne sin rolle.

Hos oss er det kun mor og far som oppdrar barna, ingen andre. Dette har vi avtalefestet og i praksis.

Det er en utbredt misforståelse at det handler om snillhet eller slemhet - det er visse grenser en utenforstående må trå varsomt ved.

Forøvrig bør du holde deg for god til å angripe folk med meninger du ikke liker. Vi har alle like stor rett til å skrive innlegg her og dette er et tema som opptar meg. Hvis du fortsetter slik med dine anklager og mobbing ("der er du igjen", "så bitter du er") så vil jeg rapportere inn deg til KG.

Jeg er engasjert i dette temaet og skriver på en saklig måte (i motsetning til deg som angriper). Jeg har rett til å svare i alle tråder jeg vil om temaer som engasjerer meg.Anonymous poster hash: b56d4...c0c

Så det du mener er at steforeldre ikke har noe de skulle sagt i sitt eget hus? Hvordan virker dette i praksis? Syns steforeldrene at det er greit å holde seg unna?

Forstår ikke helt hvordan det går for seg og hvordan relasjonen med barnet blir om man skal holde seg unna alt som skjer med barnet.

Mitt stebarn har dessverre nesten fri oppdragelse hos mor. Barnet vasker ikke hendene etter han har vært på do og når man er 10år så er dette for meg en selvfølge! Far maste ikke om håndvask før jeg kom inn i bildet heller, så her må foreldrene ta skylden. Men for meg er det ikke aktuelt at barnet skal spre sine bakterier på alle dørhåndtak, møbler og ting i huset. Er ikke hysterisk for bakterier. Normal hygiene vil jeg kalle det. Har det ikke vært for meg som er stemor, har kanskje barnet fortsatt ikke vasket hendene. Hva gutten gjør hos mor er likegyldig for meg, men her i huset vasker vi hendene etter dobesøk alle mann.

Anonymous poster hash: a9cc5...ab6

[AnonymBruker]

Ikke når det gjelder oppdragelse. Det er kun mor og far som styrer den.

Anonymous poster hash: b56d4...c0c

Stemor er litt som den lille røde høna; du forventer at hun skal gjøre alt arbeid mens barna dine kan bare ligge og dra seg helt til det er på tide å høste fruktene.. Da klarer de plutselig å løfte rumpa.

Anonymous poster hash: 95dac...32e

[Gjest]

Det handler ikke om å være ond eller god - men om å kjenne sin rolle.

Hos oss er det kun mor og far som oppdrar barna, ingen andre. Dette har vi avtalefestet og i praksis.

Det er en utbredt misforståelse at det handler om snillhet eller slemhet - det er visse grenser en utenforstående må trå varsomt ved.

Forøvrig bør du holde deg for god til å angripe folk med meninger du ikke liker. Vi har alle like stor rett til å skrive innlegg her og dette er et tema som opptar meg. Hvis du fortsetter slik med dine anklager og mobbing ("der er du igjen", "så bitter du er") så vil jeg rapportere inn deg til KG.

Jeg er engasjert i dette temaet og skriver på en saklig måte (i motsetning til deg som angriper). Jeg har rett til å svare i alle tråder jeg vil om temaer som engasjerer meg.

Anonymous poster hash: b56d4...c0c

Nå er det en gang slik at hele samfunnet (forhåpentligvis) kommer til å være med på å bidra til oppdragelesen av ditt barn - både skolen, arbeidsgiver, venner, eventuelle kunder, stemor, stefar, besteforeldre og alt annet barna kommer borti av motsatte meninger av sine egne opp igjennom.

Stebarna mine hører ikke etter. ett eksempel: Sier jeg at vi ikke skal spise i den nye sofaen, så ser jeg de løpende mot kjøkkenet hver gang jeg kommer hjem. Og da er det gjerne smuler og flekker i sofaen.

Dette skjer omtrent med hver ting jeg sier de ikke må gjøre..

Før så dro vi på mye gøy sammen, badeland, bowling, lekeland osv, men nå har jeg begynt å legge slike aktiviteter til de ukene de ikke er hos oss.. Fordi jeg ikke føler at de vil gjøre enkle ting for meg, så føler jeg at de ikke fortjener dette fra min side heller.

Anonymous poster hash: 4a747...a28

Det handler ikke om å være ond eller god - men om å kjenne sin rolle.

Hos oss er det kun mor og far som oppdrar barna, ingen andre. Dette har vi avtalefestet og i praksis.

Det er en utbredt misforståelse at det handler om snillhet eller slemhet - det er visse grenser en utenforstående må trå varsomt ved.

Forøvrig bør du holde deg for god til å angripe folk med meninger du ikke liker. Vi har alle like stor rett til å skrive innlegg her og dette er et tema som opptar meg. Hvis du fortsetter slik med dine anklager og mobbing ("der er du igjen", "så bitter du er") så vil jeg rapportere inn deg til KG.

Jeg er engasjert i dette temaet og skriver på en saklig måte (i motsetning til deg som angriper). Jeg har rett til å svare i alle tråder jeg vil om temaer som engasjerer meg.

Anonymous poster hash: b56d4...c0c

Vi har også tenåringer som nekter å følge visse regler hjemme, konsekvent. Jeg tror ikke det henger sammen med hvorvidt man er ste- eller ikke. De er tenåringer. De tar egne avgjørelser, og mener selv at de har vurdert konsekvensene av disse. Jeg tror steforeldre (og da kanskje særlig kvinner?) føler mer på det at barna faktisk ikke gidder å innrette seg, og tar det som er personlig ting. Far her i huset er etter ungene han også, men han er for det første mindre nøye enn meg, og for det andre så har vi åpenbart ikke konsekvenser som ungene vurderer som store nok i forhold til hvor deilig det er å se på TV (og sitte i sofaen) mens man spiser. Vi hadde også ny sofa. Den er ikke ny lenger. Når det gjelder akkurat det så har jeg innfunnet meg med situasjonen. Men jeg kan love deg at de fortsatt (både far og barn) får lov til å rydde etter seg når jeg "tar" dem i å ha lagt igjen spor/bevis

Når man har vært lenge i et ste-forhold, og jeg tenker da på et forhold hvor man har kommet til det punktet at man genuint er glad i barna og faktisk ikke ser for seg et liv uten dem, så slutter man å tro at dette er opprør mot seg selv som stemor. Det er enten opprør mot at jeg innfører regler som mor ikke har, opprør mot at jeg innfører regler som de ser at far ikke er så inmari nøye på, eller opprør mot regler fordi - "hvem bryr seg". Det er ikke opprør mot meg, som sådan. Og så må man velge sine kamper. Én ting er grunnoppdragelse. Der bidrar jeg like mye som mor og far. De lever med tre vokse, forholder seg til reglene og meningene til tre voksne, og trekker selv de lærdommene de vil ut av det og viderefører det de mener har verdi for dem.

Men en ting som alltid går igjen i disse diskusjonene er denne "I eget hjem"-uttalelsen. Se på det som "vårt hjem". Så lenge det er barn i huset, om det så er dine barn eller han barn, eller deres barn - det er flere av dere som har dette som et hjem, og jeg håper at ale steforeldre innerst inne skal se på det som "våres hjem" - ikke som "sitt hjem", selv om de er voksne (jeg vet det var andre som brukte "hennes hjem", og ikke du, jeg snakker generelt til stemødre som leser dette). Det finnes mødre som glemmer dette også.

Jeg antar forøvrig at barna ikke sitter i sofaen for å være drittale mot deg. Kan du kjøpe inn et billig teppe og be barna legge det på sofaen før de setter seg der? Sette deg ned med dem og be alle være litt flinke til å være forsiktige med sofaen framover, så den holder litt lenge? Det var løsningen vår her, som mange andre løsninger som linker mistenkelig på kompromisser mellom meg og barna

Jo mer gøy jeg tar med barna på, jo mer har de lyst til å hjelpe meg og. Men jeg minner dem noen ganger på det ved å spørre hvorfor de tror at jeg skulle ha lyst til å bli med på noe, når de ikke har lyst til å gjøre noe for meg Generelt har de lyst til å hjelpe til, så lenge vi finner ut av hva det er vi faktisk vil ha ut av hverandre: Jeg vil ha en sofa uten flekker, de vil se på TV - løsning: teppe. Jeg vil at de ikke skal glemme gymtøy til uka etter, de vil gjerne slippe å vaske det selv - løsning: jeg vasker det dagen etter bruk, forutsatt at det ligger i vaskekurven - og det er sant, vi har hatt akkurat samme diskusjoner som dere... Dette tror jeg er en kombinasjon av personlighet og alder.

Det har tatt tid (år) å få "veloppdratte barn", og det er alltids noe å irritere seg over. Moren min sier at jeg ikke var ferdig oppdratt før jeg hadde bodd alene noen år

Så den eneste anbefalingen jeg har er å tenke kreativt og å velge sine kamper. Det er litt "sånn er livet", og jeg tror mange familier har det sånn, uavhengig av om de er ste- eller ikke

[AnonymBruker]

Det handler ikke om å være ond eller god - men om å kjenne sin rolle.

Hos oss er det kun mor og far som oppdrar barna, ingen andre. Dette har vi avtalefestet og i praksis.

Det er en utbredt misforståelse at det handler om snillhet eller slemhet - det er visse grenser en utenforstående må trå varsomt ved.

Forøvrig bør du holde deg for god til å angripe folk med meninger du ikke liker. Vi har alle like stor rett til å skrive innlegg her og dette er et tema som opptar meg. Hvis du fortsetter slik med dine anklager og mobbing ("der er du igjen", "så bitter du er") så vil jeg rapportere inn deg til KG.

Jeg er engasjert i dette temaet og skriver på en saklig måte (i motsetning til deg som angriper). Jeg har rett til å svare i alle tråder jeg vil om temaer som engasjerer meg.

Anonymous poster hash: b56d4...c0c

Herregud...

Anonymous poster hash: 57c17...3a2

[AnonymBruker]

Enig i denne.

Du er en utenforstående person som ikke er en viktig del av barnas liv. Du bare er der, litt i veien.

Det er pappaen som må trå til her! Du bør rygge og holde deg unna oppdragelse og alt som likner en foreldrerolle!

Barna HAR en mor og en far. Hold deg unna barna, og hold deg til faren. Barna behøver sin far og mor og alenetid med de - og følelsen av familien de pleide å være. DET behøver barna. Du er i veien.

Anonymous poster hash: b56d4...c0c

Det her er seriøst det bittreste innlegget jeg noensinne har lest i en slik debatt. Jeg tror jeg snakker for alle oppegående når jeg sier at man kan ikke forlange at folk skal reduseres til en møbel i sitt eget hjem så eksen til samboeren ikke skal bli grinete. Seriøst. Mitt liv, mitt hjem, mine regler.

Anonymous poster hash: 57c17...3a2