Stebarna hører ikke.

[AnonymBruker]

Stebarna mine hører ikke etter. ett eksempel: Sier jeg at vi ikke skal spise i den nye sofaen, så ser jeg de løpende mot kjøkkenet hver gang jeg kommer hjem. Og da er det gjerne smuler og flekker i sofaen.

Dette skjer omtrent med hver ting jeg sier de ikke må gjøre..

Før så dro vi på mye gøy sammen, badeland, bowling, lekeland osv, men nå har jeg begynt å legge slike aktiviteter til de ukene de ikke er hos oss.. Fordi jeg ikke føler at de vil gjøre enkle ting for meg, så føler jeg at de ikke fortjener dette fra min side heller.

Anonymous poster hash: 4a747...a28

[AnonymBruker]

Du oppfører deg utrolig barnslig!

Et tips er å fokusere på hva de skal og kan gjøre og ikke hva de ikke skal gjøre. Barns hørsel og hjerne er ganske selektiv.

Et annet tips er at vi her på KG begynner å bli veldig lei stemortrådene!

Anonymous poster hash: 213d6...d57

[AnonymBruker]

Du oppfører deg utrolig barnslig!

Et tips er å fokusere på hva de skal og kan gjøre og ikke hva de ikke skal gjøre. Barns hørsel og hjerne er ganske selektiv.

Et annet tips er at vi her på KG begynner å bli veldig lei stemortrådene!

Anonymous poster hash: 213d6...d57

jeg har sagt at vi skal spise PÅ Kjøkkenet, ikke i stua.. men når de gjør det likevell 7 dager i uka, mens jeg ikke ser på, og jeg blir litt oppgitt, så er jeg barnslig?

Og når jeg sier at vi må pakke ut våte håndklær fra gymbagger, men de hver uke blir ødelagte og muglet, og blir irritert så er jeg barnslig?

Slik kan jeg fortsette i det uendelige.

Anonymous poster hash: 4a747...a28

[AnonymBruker]

Sett dem til å støvsuge opp smuler etter seg, og få dem til å vaske vekk flekkene. bare rett og rimelig at de vasker møkka si selv når de driter i beskjedene dine.

Anonymous poster hash: 36b77...3fd

[AnonymBruker]

Hva med faren? Hvor gamle er barna?

Husk at barna skal føle seg trygge og hjemme hos deg og far, prøv å ros barna for det de får til.

Har du forklart dem hvorfor de ikke skal spise andre steder enn på kjøkkenet?

Anonymous poster hash: e3a06...146

[AnonymBruker]

jeg har sagt at vi skal spise PÅ Kjøkkenet, ikke i stua.. men når de gjør det likevell 7 dager i uka, mens jeg ikke ser på, og jeg blir litt oppgitt, så er jeg barnslig?Og når jeg sier at vi må pakke ut våte håndklær fra gymbagger, men de hver uke blir ødelagte og muglet, og blir irritert så er jeg barnslig?Slik kan jeg fortsette i det uendelige. Anonymous poster hash: 4a747...a28

Når jeg skrev at du var barnslig så siktet jeg til at du legger alle hyggelige aktiviteter som lekeland mm. til de ukene barna ikke er hos dere.

Det blir fort en vond sirkel når man begynner på den måten.

Når det gjelder gymbagger så hadde jeg helt sluttet å mase. De lærer ikke noe av det. Men de lærer ganske fort av at gymklærne er våte og mugne når de skal bruke dem igjen.

Det er rett og slett ikke ditt ansvar.

Anonymous poster hash: 213d6...d57

[AnonymBruker]

Hva med faren? Hvor gamle er barna?

Husk at barna skal føle seg trygge og hjemme hos deg og far, prøv å ros barna for det de får til.

Har du forklart dem hvorfor de ikke skal spise andre steder enn på kjøkkenet?

Anonymous poster hash: e3a06...146

Barna er 12 og 15.. Faren sier ifra han også.. Jada, har forklart at det er kjipt med flekker på ny sofa og at vi må støvsuge den mye oftere om vi spiser i den.

Anonymous poster hash: 4a747...a28

[AnonymBruker]

Når jeg skrev at du var barnslig så siktet jeg til at du legger alle hyggelige aktiviteter som lekeland mm. til de ukene barna ikke er hos dere.

Det blir fort en vond sirkel når man begynner på den måten.

Når det gjelder gymbagger så hadde jeg helt sluttet å mase. De lærer ikke noe av det. Men de lærer ganske fort av at gymklærne er våte og mugne når de skal bruke dem igjen.

Det er rett og slett ikke ditt ansvar.

Anonymous poster hash: 213d6...d57

Hvorfor skal jeg ta de med på alt mulig gøy når de aldri orker å gjøre noe som helst for å gjøre meg glad da?? De er jo såpass store at de burde forstå det.

Anonymous poster hash: 4a747...a28

[AnonymBruker]

Du oppfører deg utrolig barnslig!

Et tips er å fokusere på hva de skal og kan gjøre og ikke hva de ikke skal gjøre. Barns hørsel og hjerne er ganske selektiv.

Et annet tips er at vi her på KG begynner å bli veldig lei stemortrådene!Anonymous poster hash: 213d6...d57

Jeg er forsåvidt enig med deg i at alle typer tråder, enten det er mødre eller stemødre eller andre som repeterer det samme om og om igjen, er litt kjedelig. Ditt svar er ikke noe unntak, egentlig. Like forutsigbart og lite originalt som alt annet. Løsningen for oss som er lei, er å ignorere stemortråder. Så enkelt er det.

Til TS. Dette er en utvikling du ikke kan gjøre så mye med. Lev med det eller la være å kaste bort år av livet ditt på utakknemlige unger og en far som ikke gjør jobben med å oppdra sin egne unger til å oppføre seg ok mot andre. Det er ikke synd på unger som ikke får spise i sofaen, og det er en naturlig konsekvens at unger som ikke er ok at man ikke føler for å belønne dem med tur i svømmehallen som takk for saboteringen.

Basert på egen erfaring er du ganske maktesløs ift å bestemme over andres barn, som ikke har oppdragelse og ikke har lært å oppføre seg med respekt. Om det er synd på de, for at moren og faren deres har splittet familien er ikke din feil, du skal ikke ta straffen for det.

Beklager kynismen i det jeg skriver, men det får altså være grenser for hva en person skal tåle, som ikke har gjort annet mot barna enn å bli sammen med en far fra en splittet familie. Foreldrene får skylde seg selv for det, ikke pålegge stemor en selvutslettende rolle for liksom å skulle bøte på det "traumatiske" (som mange hevder det er og det kanskje er) foreldrene har utsatt barna for.

Folk får etter mitt syn slutte å unnskylde lite inkluderende og dårlig oppførsel, og begynne å plassere ansvaret for situasjonen der den høre hjemme, nemlig hos foreldre som har skilt lag og som ikke skjønner at det er utfordrende og krever ekstra innsats fra dem når de etablerer seg med ny partner. Hvis det blir for vanskelig for dem å gjøre livet til steforeldre ok også, kan de velge å leve uten partner. Alternativt danne ny familie pg anstrenge seg skikkelig for at den nye partneren blir respektert. Og gjør de ikke det, og ungene oppfører seg så det ikke er trivelig å være steforelder, ville jeg personlig valgt å satse på en annen mann eller kvinne. Dette mønsteret er det ikke lett å komme ut av, nemlig.

Til TS: barna har det inntrykk at de kan ta seg friheter og ikke respektere deg. Dette blir ikke bedre. Dere har alle en rolle i familien, og den endres ikke ved et trylleslag.

Anonymous poster hash: c1e1d...2a1

[AnonymBruker]

Jeg er forsåvidt enig med deg i at alle typer tråder, enten det er mødre eller stemødre eller andre som repeterer det samme om og om igjen, er litt kjedelig. Ditt svar er ikke noe unntak, egentlig. Like forutsigbart og lite originalt som alt annet. Løsningen for oss som er lei, er å ignorere stemortråder. Så enkelt er det.

Til TS. Dette er en utvikling du ikke kan gjøre så mye med. Lev med det eller la være å kaste bort år av livet ditt på utakknemlige unger og en far som ikke gjør jobben med å oppdra sin egne unger til å oppføre seg ok mot andre. Det er ikke synd på unger som ikke får spise i sofaen, og det er en naturlig konsekvens at unger som ikke er ok at man ikke føler for å belønne dem med tur i svømmehallen som takk for saboteringen.

Basert på egen erfaring er du ganske maktesløs ift å bestemme over andres barn, som ikke har oppdragelse og ikke har lært å oppføre seg med respekt. Om det er synd på de, for at moren og faren deres har splittet familien er ikke din feil, du skal ikke ta straffen for det.

Beklager kynismen i det jeg skriver, men det får altså være grenser for hva en person skal tåle, som ikke har gjort annet mot barna enn å bli sammen med en far fra en splittet familie. Foreldrene får skylde seg selv for det, ikke pålegge stemor en selvutslettende rolle for liksom å skulle bøte på det "traumatiske" (som mange hevder det er og det kanskje er) foreldrene har utsatt barna for.

Folk får etter mitt syn slutte å unnskylde lite inkluderende og dårlig oppførsel, og begynne å plassere ansvaret for situasjonen der den høre hjemme, nemlig hos foreldre som har skilt lag og som ikke skjønner at det er utfordrende og krever ekstra innsats fra dem når de etablerer seg med ny partner. Hvis det blir for vanskelig for dem å gjøre livet til steforeldre ok også, kan de velge å leve uten partner. Alternativt danne ny familie pg anstrenge seg skikkelig for at den nye partneren blir respektert. Og gjør de ikke det, og ungene oppfører seg så det ikke er trivelig å være steforelder, ville jeg personlig valgt å satse på en annen mann eller kvinne. Dette mønsteret er det ikke lett å komme ut av, nemlig.

Til TS: barna har det inntrykk at de kan ta seg friheter og ikke respektere deg. Dette blir ikke bedre. Dere har alle en rolle i familien, og den endres ikke ved et trylleslag.

Anonymous poster hash: c1e1d...2a1

Veldig bra svar. Takk

Anonymous poster hash: 4a747...a28

[Biloba]

Ansvarliggjør faren deres. Han tørker sofa (og passer på og evt erstatter sofa), han fikser gymbagene, rydder etter dem eller oppdrar ungene sine til å gjøre det selv. Du har begrenset autoritet som steforelder. Det du opplever er også vanlig mellom biologiske foreldre og barn, men biologiske foreldre står mye friere til å disiplinere ungene når det trengs. Stemor har sjelden mulighet til å "vise muskler" i oppdragelsen når barna motarbeider det. Snakker selvfølgelig ikke om vold her, men at det er umulig å håndheve regler hvis barnas foreldre gjerne lar ting skure og gå. Barna oppfatter det som at de har foreldrenes støtte mot dine regler og fortsetter som før.

[minister-mio]

Jeg tror du er sykelig opptatt av stefamilier og trenger terapi. Slutt med alle disse trådene

[Calleia]

Barna er såpass store at det bør være konsekvenser for å ikke høre / gjøre som man får beskjed om.

Vær konsekvent, og rådfør deg med faren om hvordan dette kan løses.

[AnonymBruker]

Hvorfor skal jeg ta de med på alt mulig gøy når de aldri orker å gjøre noe som helst for å gjøre meg glad da?? De er jo såpass store at de burde forstå det.

Anonymous poster hash: 4a747...a28

Fordi du er voksen og de er tenåringer?

Anonymous poster hash: ce584...14f

[AnonymBruker]

Fordi du er voksen og de er tenåringer? Anonymous poster hash: ce584...14f

Jeg har egne barn, og dersom de ikke hører på meg, får det konsekvenser. Så jeg sier til de at dersom ikke badetøyet blir hengt opp, blir det ikke noe bading. Blir det spist i stua, får de ikke dessert etter maten osv..,

Anonymous poster hash: ce35a...d6c

[AnonymBruker]

Jeg har egne barn, og dersom de ikke hører på meg, får det konsekvenser. Så jeg sier til de at dersom ikke badetøyet blir hengt opp, blir det ikke noe bading. Blir det spist i stua, får de ikke dessert etter maten osv..,

Anonymous poster hash: ce35a...d6c

Konsekvenser ja, men om du tror at barnas oppgave er å gjøre deg glad så vil du gå på mange smeller.

ps. jeg hører du sier konsekvenser, jeg leser at du kommer med trusler....

Anonymous poster hash: ce584...14f

[AnonymBruker]

Konsekvenser ja, men om du tror at barnas oppgave er å gjøre deg glad så vil du gå på mange smeller. ps. jeg hører du sier konsekvenser, jeg leser at du kommer med trusler.... Anonymous poster hash: ce584...14f

Jeg som du svarte er ikke TS. Det at de ikke henger opp badetøyet gjør at de ikke kan dra på bading. Det er en konsekvens som hjelper. Bading er ikke noen nødvendighet. Og det er heller ikke dessert. Og hvordan mener du at man skal få barn/tenåringer til å høre på "riktig" måte da?

Anonymous poster hash: ce35a...d6c

[AnonymBruker]

ZZzzzzzZzZz

Enda en "jeg får ikke respekt, fordi jeg ikke fortjener det, men skjønner det ikke selv"-trådene fra en stemor...

Anonymous poster hash: 35fa6...cf3

[MariaHP]

Du oppfører deg utrolig barnslig!

Et tips er å fokusere på hva de skal og kan gjøre og ikke hva de ikke skal gjøre. Barns hørsel og hjerne er ganske selektiv.

Et annet tips er at vi her på KG begynner å bli veldig lei stemortrådene!

Anonymous poster hash: 213d6...d57

Vi her på KG begynner å bli lei? Ikke jeg! Snakk for deg selv

[MariaHP]

Konsekvenser ja, men om du tror at barnas oppgave er å gjøre deg glad så vil du gå på mange smeller.

ps. jeg hører du sier konsekvenser, jeg leser at du kommer med trusler....

Anonymous poster hash: ce584...14f

De har bare godt av å lære seg at ikke alt dreier seg om dem!