I et øyeblikk.

[AnonymBruker]

Det er som om jeg plutselig er helt i kontakt med meg selv, med mitt innerste jeg, samtidig som jeg har mistet grepet fullstendig. Som om jeg kan se sjelen min sitte der, fysisk, ved siden av meg. Når jeg er alene og mine innerste tanker flyter til overflaten, og tårene kommer. Jeg lot dette skje, samtidig som det var helt utenfor min kontroll. Det som aldri skulle skje. Som et siste krampetak av selvbedrag sier jeg til meg selv at jeg ikke kan miste noe jeg ikke har hatt. Men jeg hadde. I et øyeblikk hadde jeg.

Jeg klarer ikke være sterk og sårbar samtidig. Når jeg lukker øynene om natten, da slipper jeg iallefall å se at du ikke er her. For jeg ga alt. Alt jeg hadde ga jeg deg. Resten er utenfor min kontroll. Det er eneste trøsten jeg har nå.

Anonymous poster hash: 433d3...39d

[AnonymBruker]

Det er som om jeg plutselig er helt i kontakt med meg selv, med mitt innerste jeg, samtidig som jeg har mistet grepet fullstendig. Som om jeg kan se sjelen min sitte der, fysisk, ved siden av meg. Når jeg er alene og mine innerste tanker flyter til overflaten, og tårene kommer. Jeg lot dette skje, samtidig som det var helt utenfor min kontroll. Det som aldri skulle skje. Som et siste krampetak av selvbedrag sier jeg til meg selv at jeg ikke kan miste noe jeg ikke har hatt. Men jeg hadde. I et øyeblikk hadde jeg.

Jeg klarer ikke være sterk og sårbar samtidig. Når jeg lukker øynene om natten, da slipper jeg iallefall å se at du ikke er her. For jeg ga alt. Alt jeg hadde ga jeg deg. Resten er utenfor min kontroll. Det er eneste trøsten jeg har nå.

Anonymous poster hash: 433d3...39d

Du skriver bra, men skjønte ikke helt...Er det en mann/kvinne i ditt liv som ikke er der lenger? En kjærlighetssorg...

Anonymous poster hash: 5691f...726

[AnonymBruker]

Du skriver bra, men skjønte ikke helt...Er det en mann/kvinne i ditt liv som ikke er der lenger? En kjærlighetssorg...

Anonymous poster hash: 5691f...726

Ja.

Anonymous poster hash: 433d3...39d

[AnonymBruker]

Jeg kan ikke forstå hvordan alle sangene plutselig har blitt så triste, det er som om jeg aldri egentlig har skjønt meningen med tekstene før.

Anonymous poster hash: 433d3...39d

[AnonymBruker]

Ja.

Anonymous poster hash: 433d3...39d

Er du en mann?

Hva skjedde? Kan du kontakte henne?

Anonymous poster hash: 5691f...726

[AnonymBruker]

Er du en mann?

Hva skjedde? Kan du kontakte henne?

Anonymous poster hash: 5691f...726

Jeg er jente. Og kontakten er der, men alt annet er borte.

Anonymous poster hash: 433d3...39d

[AnonymBruker]

Stemmen din er ikke den samme.

Etter at du sa ordene er alt endret. Du er ikke den samme for meg, og åpenbart er ikke jeg den samme for deg.

Lyv til meg. Si du vil. Bare en siste gang.

Anonymous poster hash: 433d3...39d

[AnonymBruker]

Aldri mer skal du si til meg at jeg lager for sterk kaffe. At du ikke liker den slik, og om jeg synes du var en slapping siden jeg til stadighet serverte deg krutt. Du sa det med et smil om munnen, og jeg smilte tilbake. Du holdt koppen med begge hendene, som et lite barn ville holdt et glass med melk. De lange, slanke fingrene dine. Jeg kan se det for meg.

Jeg savner deg.

Anonymous poster hash: 433d3...39d

[AnonymBruker]

Jeg kommer hjem til tomt hus og klarer ikke kvitte meg med følelsen av forventning. Det er som om du hvert øyeblikk nå skal komme inn døra her, du er midt i en setning allerede før du åpner døra. Med armene fulle skyver du døren igjen med foten. Du forteller raskt og mye. Jeg savner å høre om dagene dine, elsker hvordan du entusiastisk forklarte meg ting jeg har hørt tusen ganger før. Jeg smilte og nikket lyttende og du plukket meg opp og svingte meg rundt og sa spøkefult "hva får jeg til middag i dag da kjerring?". Jeg kysset deg og sa tilbake at du får akkurat det du vil og har ork til å lage. Du smilte og klapset meg lekende på rumpa og spurte om jeg hadde lest den-og-den nyheten i dag og hva jeg tenkte om det. Jeg elsker samtalene våre. Den brilliante hjernen din. Hvordan du alltid tok parti med det svake og ville belyse saker fra alle sider.

Skal det virkelig ikke være oss?! Hvert eneste bein i kroppen min skriker at dette er feil.

Anonymous poster hash: 433d3...39d

[AnonymBruker]

Jeg kjørte forbi jobben din i dag. Det var kø på ringveien og jeg ble sittende å stirre på vinduet til kontoret ditt. Jeg klarte ikke holde tårene tilbake med tanken på at du satt der inne. Jeg håper du har det bra. Også håper jeg at du er litt lei deg, fordi du ikke er min lenger. Men bare litt.

Husker du den kvelden i romjulen hvor vi ommøblerte hele stuen fordi vi kjedet oss? Du ville ha den brune skjenken inntil veggen ved døren. Jeg lurte på om du hadde gått fra vettet, om du ikke så hvor dumt det kom til å se ut.. Jeg har flyttet skjenken dit nå.

Anonymous poster hash: 433d3...39d

[AnonymBruker]

Jeg skulle ønske jeg visste om du i det hele tatt tenker på meg.

Anonymous poster hash: 433d3...39d

[AnonymBruker]

Lørdagskveld. Vanligvis ville vi delt en flaske vin nå. Jeg ville ligget med hodet i fanget ditt og vi ville hørt på god musikk og løst verdensproblemer. Du fyrte alltid så hardt i peisen at jeg ikke orket å gå i annet enn pysjamasbukse og singlet. Du ville hatt på deg den grå joggebuksen din og jeg ville mobbet deg litt fordi du hadde på deg wife beater.

Det er så stille her uten deg. Helt stille.

Hva gjør du i kveld? Hva tenker du på? Savner du meg? Er du trist? Er du glad? Er dette det du trengte?

Anonymous poster hash: 433d3...39d

[AnonymBruker]

Jeg dro på konserten din i går. Jeg måtte jo det. Jeg vet at du har øvd i månedsvis og jeg vet hvor nervøs du har vært. Og vennen min, du var så flink! Jeg sto helt bakerst ved utgangen, du så meg ikke. Jeg ville ikke bli sett. Jeg tørket tårer febrilsk mens du sjarmerte puplikum i senk. Er det merkelig at jeg er så stolt av deg når du ikke er min lenger? Du smilte mellom stykkene og du så virkelig lykkelig ut. På en måte gjorde det meg veldig trist å se deg så uberørt. Så glad. Egoistisk, ikke sant?

Når du fikk blomster på scenen og publikum reiste seg og appluderte gikk jeg. Jeg sneik meg ut og håpet i et øyeblikk at du hadde sett meg og ville komme løpende etter. Men det gjorde du ikke.

Jeg savner å ligge på sofaen og lese mens jeg hører tonene fra flygelet fylle huset. Stillheten er uutholdelig.

Anonymous poster hash: 433d3...39d

[AnonymBruker]

Jeg skulle ønske jeg visste om du i det hele tatt tenker på meg. Anonymous poster hash: 433d3...39d

Jeg også.

Anonymous poster hash: dd4d6...dcb