For smart for mitt eget beste?

[AnonymBruker]

Mer generelt: http://en.wikipedia.org/wiki/Illusory_superiority

Anonymous poster hash: ed9fb...977

[Gjest]

Vil det hjelpe å ta et mer krevende studie?

Det er jo dette som er problemet med norsk skole - de flinkeste blir ikke utfordret, så de lærer seg ikke gode vaner og problemløsing, og blir tapere på sikt. På mange måter ikke din skyld, men i dag, som voksen, er det kun du, og du alene, som kan gjøre noe med det! Du må gjøre noe så vanskelig som å skjerpe deg, og lære deg det vi andre lærte på barneskolen - gode arbeidsvaner.

[AnonymBruker]

Nei, smart er du ikke. Jeg fikk for det meste 4-5, til og med 6, i enkelte fag på videregående, og det uten forberede meg til prøver (annet enn en time med effektiv lesing dagen før). Det gjør meg absolutt ikke smart. Jeg har god hukommelse, men det er klart at jeg ikke får med meg dybden. Og det er klart at det meste forsvinner like fort.

Jeg har studert i snart seks år, dvs. mastergrad +, og har klart å komme meg gjennom uten å endre studiemønster. Det er jeg absolutt ikke stolt over. Jeg har for det beste C, noe B og to D-er. Samme strategi. Leser dagen før. Det er flaut at jeg tar så lett på det å studere, skammelig at jeg misbruker en mulighet til å lære på den måten. For meg handler det om mangel på motivasjon. Jeg synes det jeg studerer er interessant, men jeg er svært behagelig anlagt, så når jeg heller kan slappe av, velger jeg det.

Hadde jeg vært smart, hadde jeg fokusert på å lære enda mer. På å utvikle mitt potensial. Leverer alt i tide, da, er altfor pliktoppfyllende til at noe annet kunne ha skjedd.

Anonymous poster hash: 54922...3e9

[AnonymBruker]

Hei,

Først må jeg få si at det ikke er spesielt sterk korrelasjon mellom intelligens og rasjonalitet. Dvs at du kan godt være meget intelligent og fremdeles gjøre dumme ting. Det er ikke et ukjent fenomen at de mange høyt intelligente sliter med konsentrasjon og motivasjon på grunn av kjedsomhet. For å oppnå mestring, glede, iver, stolthet osv trengs det utfordringer.

Hvorvidt du faktisk er normalt, litt eller meget intelligent skal jeg ikke spekulere i, du kan få en pekepinn ved å ta iq tester på feks mensa no se dk, hvis det så viser seg at du har rett har du funnet en plausibel unnskyldning for deg selv. Men det du trenger er motivasjon og selvkontroll til å stå på i livet og oppnå det du ønsker. Hvordan du skal klare det vet ikke jeg, men du har forhåpentligvis tatt det første skrittet ved å skrive ned at du er udugelig.

Lykke til!

Anonymous poster hash: b103c...f4c

[AnonymBruker]

Kjenner en som gjorde dette, og han studerte Sivilingeniør fysmat. Mensa medlem med høy IQ, jobbet 100% med eget selskap. Leste som oftest 2-3 dager før eksamen, og gikk alltid ut med A eller B.

Anonymous poster hash: ed9fb...977

Uansett må han ha jobbet noe gjennom semesteret, for i de fleste fysmat-fagene må man ha 8 av 12 innleveringer godkjent for å i det hele tatt få lov til å ta eksamen.

Anonymous poster hash: f602b...3ed

[sukkerspinnn]

"Smart" er jo et diffust begrep, men de elevene kan ofte deles opp i to typer - de som svarer på spørsmål og de som stiller spørsmål. Den første typen er flinke til å pugge, lære seg utenat og de blir tilfredsstilt av å bli ferdige. Den andre typen er mer opptatt av å forstå ting fullt ut og det er læringen i seg selv, ikke det å bli ferdig, som tilfredsstiller.

Debatten om de "flinke barna" blir ofte latterliggjort og foreldrene blir sett på snobber med alt for høye tanker om egne barn. Derfor er det viktig å presisere at det ikke handler om de smarte, men om de lærelystne. Det høres ut som du faller under den kategorien, TS. De gjør det ofte bra på barneskolen, men kan oppleve skolen som et "spill der jeg aldri kommer til neste level" (sitat fra en aftenposten(?)-artikkel om akkurat dette). De lærer seg aldri den kanskje viktigste lærdommen fra barneskolen - å jobbe hardt. Og det slår tilbake når de blir eldre og skolen begynner å bli mer utfordrende og de ender ofte opp som skoletapere.

Det var et par fag jeg "hang foran" med som barn. Et par år satt jeg i hver eneste norsktime og så ut av vinduet uten noe å gjøre, fordi jeg måtte la de andre ta meg igjen. På ungdomsskolen kan jeg ikke huske å ha gjort en eneste lekse, men gikk ut med 5 i snitt. På VGS gikk jeg på en smell da jeg plutselig måtte gjøre en innsats. Det var helt nytt for meg.

Etter VGS var jeg så skolelei at jeg tok meg noen friår med jobb. For første gang i livet lærte jeg meg arbeidsrutiner og de har jeg tatt med meg nå som jeg har begynt å studere. Det funker å tenke at jeg skal være på lesesalen klokka x, være der x antall timer og være hjemme igjen klokka x. Det er det eneste tipset jeg kan gi.

[Puny]

Hørtes litt ut som de mennene som tror de har "for stor penis," nei den er ikke "for stor," du har bare ikke greid å gjøre henne våt nok.

Nei du er ikke FOR smart, du har bare ikke greid å tilpasse deg utdanningssystemet....

[Colargol]

Det finnes jo ikke bare en måte å være smart på sjekk denne lista, Link2, Link3

Vil det hjelpe å ta et mer krevende studie?

Det er jo dette som er problemet med norsk skole - de flinkeste blir ikke utfordret, så de lærer seg ikke gode vaner og problemløsing, og blir tapere på sikt. På mange måter ikke din skyld, men i dag, som voksen, er det kun du, og du alene, som kan gjøre noe med det! Du må gjøre noe så vanskelig som å skjerpe deg, og lære deg det vi andre lærte på barneskolen - gode arbeidsvaner.

Vel, det er endel av de jeg vil kalle skikkelig heldige også. Mange oppdager at det å være en utdannet "vinner", ikke er alt her i livet, og lever kanskje med mer glede i livet enn om de hadde "fått hjelp" til blitt presset oppover i utdanningssystemet.

Hadde vært mye morsommere om vi la opp utdanningssystemet etter hva slags ønsker, personlighet og intelligens barn har, lære dem litt om alt men la dem fokusere på det de virkelig interesserer seg for?

[AnonymBruker]

Høres litt som om du ikke er for interessert i det du studerer, eller at du rett og slett skulle tatt deg et år eller to med jobb, for å modnes litt, før du begynte på studier. bare synd at det ikke er så lett å få seg jobb, dersom du bare har almennfag eller er ufaglært.

Tror mange av oss har godt av å få modnes litt og tid til å bli ordentlig motiverte, før vi begynner å studere videre. Jeg fikk skikkelig dilla på å være student, da jeg studerte som voksen. Hadde det ikke vært for at jeg synes at jeg har et yrke som passer meg når det gjelder å få være i fysisk altivitet og innser at man ikke bare skal studere for å studere, så hadde jeg nok ihvertfall hatt en mastergrad og kanskje vært i gang med en doktorgrad nå.

Anonymous poster hash: 4548b...30d

[AnonymBruker]

Flere som har det sånn?

Ja, jeg vet det er skikkelig fy å si høyt at man er smart her i Norge, men la gå.

Jeg har alltid lært, forstått og tilegnet meg kunnskap fort. På ungdomskolen oppdaget jeg at jeg ikke trengte å hverken gjøre lekser eller lese til prøver for å få en grei karakter. Jeg hadde egentlig ingen ambisjoner om å få gode karakterer så lenge jeg besto og lå på rundt 3-4 i snitt både ungdomsskolen og videregående. Så var jeg også fryktelig skolelei. Jeg syntes det var så kjedelig å sitte på skolen og høre på en lærer prate i flere timer om noe jeg kunne lest meg til selv i løpet av kort tid.

Nå går jeg på høyskole og har det akkurat likedan. Jeg er bare drittlei av å studere og har lagt meg til et mønster som det er veldig vanskelig å bryte ut av: Leser kvelden før eksamen, får C eller D. Problemet er jo at jeg går glipp av mye når jeg ikke møter opp til forelesninger og har ikke kunnet ta eksamen i flere fag fordi jeg mangler arbeidskrav og lignende.

Så, er det flere som har eller har hatt det sånn? Hvordan forandret dere mønsteret? Og gjorde dere ferdig utdannelsen?

Anonymous poster hash: bedc8...c0a

Nå håper jeg du tuller. Å få 3-4 i snitt på videregående er ikke noe å skryte av, selv om man ikke jobber. Du sier du går på høyskole, og på høyskolen/universitetet er det ganske vesentlig hvem de andre på kullet ditt er. Hvis du fikk 3-4 i snitt på videregående, kan du neppe gå et studium med spesielt kløgge/hardtarbeidende mennesker, dermed blir det lett å få C/D i snitt. Du ligger under gjennomsnittet.

De fleste synes skolen er kjedelig, men har selvkontroll som skal til for å komme seg gjennom. Barn som er altfor flinke for skolen, utmerker seg som regel tidlig.

Anonymous poster hash: 96bf4...5f0

[EDDABEDDAHEHEHE]

Jeg vil også bli med på skrytingen!!!

Hele barneskolen og ungdomskolen gjorde jeg aldri lekser hjemme, ble ferdig med alt på skolen. På videregående derimot var det umulig å gjøre alt på skolen. Jeg var i fare for å ikke få karakter i flere fag pågrunn av manglende innleveringer. Skippertak gjorde susen dog og jeg gikk ut med 4.2 i snitt. Senere startet jeg universitetet og der var det, det samme gamle. Lat som bare juling, men god til skippertak. Ble uteksaminert med B i snitt. Nå er jeg sivilingeniør har fått meg jobb med årslønn på ca. 500000 og kommer sikkert til å fortsatt være en lat smarting eller smart lating.

JA, JA. Jeg mener skolesystemet i Norge er ræva. Hele livet har jeg blitt fortalt at jeg er smart. Det er det dummeste du kan si til en unge.

http://nymag.com/news/features/27840/

Les den artikkelen.

[AnonymBruker]

Min historie er lignende din, TS.

Jeg gledet meg til å begynne på skolen og trivdes også i begynnelsen. Men trivselen ble til hat med tiden. Episoden jeg husker som ganske avgjørende for mistrivselen min, var en gang vi skulle ha det som nå er tilsvarende Nasjonal Prøve i matte. Vi fikk utlevert et hefte med flere kapitler i, men vi skulle kun gjøre første kapittel. Jeg gjorde ferdig hele heftet, også ting vi ikke hadde lært enda.

Læreren ble hysterisk og jeg ble sendt til rektor. Jeg husker at han satt og visket ut alt jeg hadde gjort utover 1.kapittel. Det var en grusom opplevelse, jeg skammet meg forferdelig.

Jeg gav opp hele skolearbeidet etter dette. På ungdomsskolen gjorde jeg minimalt, men fikk 5 i de fleste fag. På videregående var jeg enda sløvere, skulket masse og har til dags dato ikke bestått.

Jeg har absolutt ingen utdannelse.

Fikk meg jobb på gulvet i en fabrikk. Her ble jeg sett for den jeg er, for første gang. Evnene mine ble endelig verdsatt, både av meg og de rundt meg. Jeg har arbeidet meg oppover og har nå en lederstilling i et stort selskap, helt uten utdannelse.

Jeg mener at skolesystemet sviktet meg. Det føltes som om jeg ikke passet inn og at jeg ikke ble akseptert for den jeg var.

(Bare til opplysning: Jeg har tatt FRT-testen hos Mensa. Jeg har en IQ på 135 eller høyere. Så jeg vet ikke hvor høy IQ jeg har, 135 er det høyeste denne testen kan vise)

Til TS: Finn ut hva du brenner for og jobb hardt for å komme deg dit du vil!

Anonymous poster hash: d670d...8b7

[AnonymBruker]

"Smart" er jo et diffust begrep, men de elevene kan ofte deles opp i to typer - de som svarer på spørsmål og de som stiller spørsmål. Den første typen er flinke til å pugge, lære seg utenat og de blir tilfredsstilt av å bli ferdige. Den andre typen er mer opptatt av å forstå ting fullt ut og det er læringen i seg selv, ikke det å bli ferdig, som tilfredsstiller.

Debatten om de "flinke barna" blir ofte latterliggjort og foreldrene blir sett på snobber med alt for høye tanker om egne barn. Derfor er det viktig å presisere at det ikke handler om de smarte, men om de lærelystne. Det høres ut som du faller under den kategorien, TS. De gjør det ofte bra på barneskolen, men kan oppleve skolen som et "spill der jeg aldri kommer til neste level" (sitat fra en aftenposten(?)-artikkel om akkurat dette). De lærer seg aldri den kanskje viktigste lærdommen fra barneskolen - å jobbe hardt. Og det slår tilbake når de blir eldre og skolen begynner å bli mer utfordrende og de ender ofte opp som skoletapere.

Det var et par fag jeg "hang foran" med som barn. Et par år satt jeg i hver eneste norsktime og så ut av vinduet uten noe å gjøre, fordi jeg måtte la de andre ta meg igjen. På ungdomsskolen kan jeg ikke huske å ha gjort en eneste lekse, men gikk ut med 5 i snitt. På VGS gikk jeg på en smell da jeg plutselig måtte gjøre en innsats. Det var helt nytt for meg.

Etter VGS var jeg så skolelei at jeg tok meg noen friår med jobb. For første gang i livet lærte jeg meg arbeidsrutiner og de har jeg tatt med meg nå som jeg har begynt å studere. Det funker å tenke at jeg skal være på lesesalen klokka x, være der x antall timer og være hjemme igjen klokka x. Det er det eneste tipset jeg kan gi.

På hvilken måte virker det som at TS er lærelysten?

Jeg vil kategorisere de fleste på kullet mitt (medisin), inkludert meg selv, som lærelystne. Det merker man svært godt i kollokvier og labøvelser, og også forelesningene. De fleste stiller spørsmål (gode og gjennomtenkte), og de fleste prøver også å resonnere seg frem til et riktig svar. Selvsagt finnes det også flere der som er av den typen som kun pugger og pugger og glemmer det meste etter eksamen. Det finnes også noen, som TS, som bare seiler gjennom uten å løfte en finger, det som er annerledes her er jo at de faktisk får gode resultater.

Å seile gjennom skolen (med et middelmådig snitt) uten noen ambisjoner, interesse eller nysgjerrighet vil hvertfall ikke jeg kategorisere som en lærelysten person. Dersom du leser innlegget er ikke dette bare hvordan situasjonen er nå. Det er slik den alltid har vært.

Anonymous poster hash: 7e2d6...2ec

[AnonymBruker]

Med fare for å tråkke på noens ego, så tror jeg mange skylder på at de er "for smarte", når de ikke er "skolepersoner". Er ikke så uvanlig å ligge på rundt en 3er på ungdomsskolen dersom man ikke leser noe særlig. Betyr definitivt ikke at man er spesielt smart. Og at man syns det er kjedelig å høre på læreren er heller ikke noe genistempel.

Selv ser jeg på meg selv som relativt oppegående. Hvis jeg ikke forberedet meg til prøver på ungdomsskolen og vgs fikk jeg ca 3, eller kanskje 4. MEN som regel leste jeg litt og var opptatt av karakterer, og jeg fikk 5/6 i alle fag. Har høy utdannelse nå, som jeg jobbet godt med slik at jeg fikk toppkarakterer.

Min erfaring er altså: de fleste klarer å surfe gjennom skole og studier og få middelmådige karakterer. Det betyr ikke at du er spesielt smart. Heller har dårlig innsats og arbeidsmoral..

Anonymous poster hash: 14c45...726

[AnonymBruker]

Med fare for å tråkke på noens ego, så tror jeg mange skylder på at de er "for smarte", når de ikke er "skolepersoner". Er ikke så uvanlig å ligge på rundt en 3er på ungdomsskolen dersom man ikke leser noe særlig. Betyr definitivt ikke at man er spesielt smart. Og at man syns det er kjedelig å høre på læreren er heller ikke noe genistempel.

Selv ser jeg på meg selv som relativt oppegående. Hvis jeg ikke forberedet meg til prøver på ungdomsskolen og vgs fikk jeg ca 3, eller kanskje 4. MEN som regel leste jeg litt og var opptatt av karakterer, og jeg fikk 5/6 i alle fag. Har høy utdannelse nå, som jeg jobbet godt med slik at jeg fikk toppkarakterer.

Min erfaring er altså: de fleste klarer å surfe gjennom skole og studier og få middelmådige karakterer. Det betyr ikke at du er spesielt smart. Heller har dårlig innsats og arbeidsmoral..

Anonymous poster hash: 14c45...726

Dette er jeg veldig enig i.

Anonymous poster hash: 7e2d6...2ec

[Eriks]

Jeg vil også bli med på skrytingen!!!

Hele barneskolen og ungdomskolen gjorde jeg aldri lekser hjemme, ble ferdig med alt på skolen. På videregående derimot var det umulig å gjøre alt på skolen. Jeg var i fare for å ikke få karakter i flere fag pågrunn av manglende innleveringer. Skippertak gjorde susen dog og jeg gikk ut med 4.2 i snitt. Senere startet jeg universitetet og der var det, det samme gamle. Lat som bare juling, men god til skippertak. Ble uteksaminert med B i snitt. Nå er jeg sivilingeniør har fått meg jobb med årslønn på ca. 500000 og kommer sikkert til å fortsatt være en lat smarting eller smart lating.

JA, JA. Jeg mener skolesystemet i Norge er ræva. Hele livet har jeg blitt fortalt at jeg er smart. Det er det dummeste du kan si til en unge.

http://nymag.com/news/features/27840/

Les den artikkelen.

Hjalp det ikke med en heltidsjobb? Trodde man kanskje ble litt mer strukturert og mindre lat av gode rutiner.

[AnonymBruker]

Jeg forstår ikke hvordan noen som går ut med 3 i snitt fra videregående kan være "for smart for sitt eget beste".. Vet ikke hvor du bor, men i Oslo kommer man vel ikke inn på noen av de studiene som regnes som "tyngre" studier med 3 i snitt?

Og unnskyld meg - men det er forskjell på å være smart og på å være god på å huske ting. De med klisterhjerne trenger ikke nødvendigvis være så forbanna smarte. Men du har jo ikke klisterhjerne heller - for du fikk altså 3 i snitt, noe som er ganske middelmådig. Usikker på hvorfor alle dere selverklærte smartinger har så utrolig dårlig karakterer..

Anonymous poster hash: 96111...c4a

[AnonymBruker]

Hadde det ganske likt som deg på både barne-, ungdomsskole og vgs, men på universitetet er det annerledes. Jeg møter ikke opp i forelesningene (føler at jeg kjeder livet av meg), men leser en god del hjemme i løpet av semesteret. Får A eller B i karakter. Hvis du ønsker en god jobb etter utdannelsen anbefaler jeg deg å jobbe litt mer med pensum i løpet av semesteret, men du trenger ikke nødvendigvis gå på forelesninger for å gjøre dette, da ikke alle lærer av denne undervisningsformen (det første semesteret gikk jeg på alle forelesningene og så godt som sov meg gjennom dem, men har sjeldent vært på en forelesning siden).

Anonymous poster hash: 58db8...624

[AnonymBruker]

Hadde det ganske likt som deg på både barne-, ungdomsskole og vgs, men på universitetet er det annerledes. Jeg møter ikke opp i forelesningene (føler at jeg kjeder livet av meg), men leser en god del hjemme i løpet av semesteret. Får A eller B i karakter. Hvis du ønsker en god jobb etter utdannelsen anbefaler jeg deg å jobbe litt mer med pensum i løpet av semesteret, men du trenger ikke nødvendigvis gå på forelesninger for å gjøre dette, da ikke alle lærer av denne undervisningsformen (det første semesteret gikk jeg på alle forelesningene og så godt som sov meg gjennom dem, men har sjeldent vært på en forelesning siden).

Anonymous poster hash: 58db8...624

Utrolig enig i denne .

Vær bevisst på hvordan du disponerer tiden din. Ikke alle lærer best ved å bruke tiden på forelesninger, mange av oss greier faktisk å lære ting helt av oss selv, og gitt at man har x antall timer til rådighet for å lære, er en time forelesninger helt bortkastet, når den fortrenger 1 time selvstudie - gitt at selvstudie er måten akkurat du lærer best.

Hilsen en bare 1xc på vitnemålet og resten A'er og B'er.

Meeeen.... de aller fleste av oss må faktisk legge inn en innsats på høyskole og universitetsnivå, skal vi ligge på A/B snitt..

Anonymous poster hash: baed5...8fd

[AnonymBruker]

Høres ikke ut som om du egentlig interesserer deg for det du studerer. Hva med å finne noe som du virkelig brenner for å jobbe med, slik at du får opp motivasjonen for å tilegne deg kunnskap?

Tror ikke at problemet ditt er at du er FOR smart, men altfor uengasjert og likegyldig. Dette må du ta tak i hvis du vil ha en endring.

Hva vil du med livet ditt?

Hva er dette hysteriet om at alle skal studere og jobbe med noe de "brenner for"? Det er ikke alle forunt.

Anonymous poster hash: 47b60...c6f