Hypotetiske spørsmål.

[Gjest Herr Heftig]

Etter å ha lest ganske ange tråder i dett underforumet har jeg funnet på to hypotetiske problemstillinger som jeg gjerne vil lese deres mening om.

1: Den ene parten i et forhold skal flytte inn til den andre, som eier bolig, men boligen er ferdig nedbetalt. Den som flytter inn har ikke råd til å kjøpe seg inn. Hva blir husleien?

2: I et samboerpar er den ene parten arbeidsledig eller har av annen grunn liten inntekt, men vedkommene har sparepenger. Den andre parten tjener nok til at den første ikke trenger å bruke sparepenger for å få det til å gå opp. Er det rettferdig at den med lav/redusert inntekt skal bruke sparepengene på den daglige driften av Samboerparet AS?

[Ok2k]

Dette ble for hypotetisk for meg.

[Neutral90]

1. Leie nok til å dekke halvparten av alle faste utgifter, også kommunale og evnt husleie. Avtalen må også være at enten skal husleie også dekke slitasje på invetar, eller så må vedkommende også hjelpe til innkjøp om nødvendig.

2. Det blir veldig hypotetisk. Hvor mye har hun/han i sparepenger? 30.000 eller 1 mill? Stor forskjell. Det går uansett an å gjøre en avtale på det, at pengene nr 1 bruker på den arbeidsledige er et lån uten renter, som f.eks blir slettet ved inngått ekteskap osv.

Helt hypotetisk. Min samboer er nok helt uenig med meg igjen.

[Gjest Vaniljekjeks]

1. Litt diffust spørsmål, her må de involverte bare bli enig men synes ikke leien skal være så veldig høy ingen grunn til å være grisk.

2. Utregnes i % etter inntekten dere begge har i mnd. Sparepenger burde holdes utenfor det er privat.

[AnonymBruker]

1. Hadde jeg vært den med nedbetalt leilighet hadde hvertfall ikke jeg hatt samvittighet til å kreve penger av kjæresten min for at han skulle bo der. Da ville jeg heller at han skulle fått spart, så kunne vi kjøpt noe større/hus sammen senere.

2. Denne er verre. På en side føles det urimelig at noen må bruke av sparepengene sine for å overleve hverdagen, på en annen side er det jo også urettferdig at en person må betale alt av utgifter til begge når den andre tross alt har penger. Jeg tenker det spørs litt på sparepengene.. Sitter du med en mill eller to på bok, så skulle det vel bare mangle at også den personen bidro litt. Men her er jeg som sagt mer usikker.

Anonymous poster hash: 1cf18...60b

[Gjest]

1. Vedkommende som flytter inn bør betale et beløp for å bo der. Samtidig har denne ikke fått velge standard og størrelse på bolig, eller noe som helst annet. Jeg ville spurt hva vedkommende betaler for å bo i dag. Om vedkommende f.eks. leier for 10.000,- i Oslo, og har en relativt liten leilighet, så bør husleien på det nye stedet være mindre enn det. Man må se på gjengs markedsleie, hva personen får for pengene, og hva som er nå-status. Det er ikke gratis å bo, så det er rimelig at vedkommende betaler noe.

2. Hva skulle den arbeidsledige gjort om vedkommende ikke hadde samboer? Hvor lenge har samboerparet vært sammen? Er det felles økonomi i utgangspunktet?

Vanskelig å komme med noen fasit her, men igjen, det koster å leve. Urimelig om den ene skal la den andre betale alt mens man selv har penger i banken. Samboeren bør uansett være behjelpelig med å kutte alle unødige utgifter, slik at levestandarden kan tilpasses den med lav inntekt, om den med høgere inntekt ikke er villig til å sponse noen.

[Gjest Herr Heftig]

1. Vedkommende som flytter inn bør betale et beløp for å bo der. Samtidig har denne ikke fått velge standard og størrelse på bolig, eller noe som helst annet. Jeg ville spurt hva vedkommende betaler for å bo i dag. Om vedkommende f.eks. leier for 10.000,- i Oslo, og har en relativt liten leilighet, så bør husleien på det nye stedet være mindre enn det. Man må se på gjengs markedsleie, hva personen får for pengene, og hva som er nå-status. Det er ikke gratis å bo, så det er rimelig at vedkommende betaler noe.

2. Hva skulle den arbeidsledige gjort om vedkommende ikke hadde samboer? Hvor lenge har samboerparet vært sammen? Er det felles økonomi i utgangspunktet?

Vanskelig å komme med noen fasit her, men igjen, det koster å leve. Urimelig om den ene skal la den andre betale alt mens man selv har penger i banken. Samboeren bør uansett være behjelpelig med å kutte alle unødige utgifter, slik at levestandarden kan tilpasses den med lav inntekt, om den med høgere inntekt ikke er villig til å sponse noen.

Veldig enig i tankegangen din på begge spørsmålene.

[Nullfilter]

Begge svarene avhenger av hvor glad man er i det menneske som flytter inn. Hvilken fremtidsperspektiver man ser i forholdet og om man godtar grunnen for at vedkommende ikke har jobb eller eier nåla i veggen.

1. Ingen skal bo gratis, men man skal vel heller ikke gjøre business av partneren? En rimelig husleie i forhold til utgifter og vedkommenes inntekt er en mulighet. Hvis forholdet planlegges langsiktig kan den vel kjøpe seg inn med månedlige "avdrag"? Feks. etter ti år eier vekdommende en prosentvis andel av boligen etter investerte penger?

2. Selvfølgelig skal vedkommende bruke sine egne sparepenger. Man skal aldri bruke andres penger hvis man ikke trenger det?

Siden spørsmålene er hypotetiske så regner jeg med at det ikke er snakk om de samme personene her? For hvis noen lar en som ikke eier nåla i veggen og ikke har mulighet for å ta opp lån, flytte inn, vel viten om at den også er arbeidsledig og har nutt i inntekt, men sparepenger den gjerne vil ha for seg selv, da kan man jo begynne å lure haha

[AnonymBruker]

1: Halvparten av netto rentekostnad på boligtakst + halvparten av boligutgifter.

- Grunnlag: Ingen fortjeneste på samboer noen av veiene. Vil hun ha avkastning i form av verdistigning kan hun kjøpe en utleie leilighet eller kjøpe seg inn. Om dette ikke er mulig er heller ikke grunnlaget for den avkastningen der for personen den gjelder.

2: Dekke sin andel av forbruk med sparepenger.

- Grunnlag: Dekk sitt eget forbruk uavhengi av hvor pengen kommer ifra. Likestiller dette med om den ene parten har provisjonsbasertlønn, da lever man ikke på kjæresten de månedene man har lav lønn, men bruker oppsparte middler fra den gode perioden. Et annet eksempel er min egen situasjon der jeg har satta av noen årslønner over en godtid, skulle jeg slutte I jobben for å gjøre noe annet ville det jo bli feil å relalisere dette ved å bruke av samboerens penger.

Føler ivertfall dette er logisk korrekt. Betyr ikke at jeg nødvendigvis hadde praktisert det, ville vektlagt en del flere variable I en sånn setting i virkeligheten.

Anonymous poster hash: d50cd...888