Det er så mange som setter hunder foran mennesker

[AnonymBruker]

Imsdalen skrev (18 minutter siden):

Jeg driter vel langt faen i ungene til naboen 😅

Og vi driter langt faen i hunden din ! 😁

Anonymkode: 05936...21a

[Imsdalen]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Og vi driter langt faen i hunden din ! 😁

Anonymkode: 05936...21a

Og jeg har aldri forventet at noen skal redde den fremfor sine egne, så hva er poenget ditt?

[Isambard]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg tror ikke du vet hvor stor sorg noen kan ha over å miste et dyr. Du burde faktisk lese deg opp. Det finnes flere artikler der det står skrevet om den reelle sorgen noen opplever av å miste kjæledyret sitt. 

Så ikke snakk ned en slik sorg, selv om DU mener noe annet er verre. 

Anonymkode: 8062a...5d9

Jeg har mistet dyr selv. Halvparten at de jeg kjenner har opplevd å miste flere hunder. Klart det er en sorg, men livet går videre 

Jeg kjenner noen få som har mistet barn og de blir helt ødelagt.

Dine følelser er ikke mye større og viktigere enn andres. Du vil ha meg til å tro når DU mister en hund så er det noe helt spesielt som ingen andre kan forstå. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Jeg tror ikke du vet hvor stor sorg noen kan ha over å miste et dyr. Du burde faktisk lese deg opp. Det finnes flere artikler der det står skrevet om den reelle sorgen noen opplever av å miste kjæledyret sitt. 

Så ikke snakk ned en slik sorg, selv om DU mener noe annet er verre. 

Anonymkode: 8062a...5d9

Eller omplassere et dyr…Det har gått 8 år, men jeg sorger fortsatt. Det føltes faktisk som å miste et barn, selv om jeg er frivillig barnløs. Jeg føler at det der gjorde noe med meg, noe jeg ikke har klart å fikse. 

Anonymkode: 21b42...a02

[AnonymBruker]

Isambard skrev (4 minutter siden):

Jeg har mistet dyr selv. Halvparten at de jeg kjenner har opplevd å miste flere hunder. Klart det er en sorg, men livet går videre 

Jeg kjenner noen få som har mistet barn og de blir helt ødelagt.

Dine følelser er ikke mye større og viktigere enn andres. Du vil ha meg til å tro når DU mister en hund så er det noe helt spesielt som ingen andre kan forstå. 

Jeg har mistet mange dyr gjennom livet. Men å miste akkurat hunden kan ikke sammenlignes med noe som helst annet jeg har opplevd. Jeg ble så syk, både fysisk og psykisk, at jeg endte på legevakta. Hadde det vært enkelte å ta selvmord så hadde jeg ikke vært her i dag.

Anonymkode: e6ea5...7e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Min mor var ett spesielt menneske, ho kunne rundpryle deg gul og blå og sende deg uten mat på rommet for å gremmes over egne handlinger når du var 4 år. Og samtidig vere så øm og snill mot dyra att det var beint ut kvalmende. 

Men bare om de oppførte seg selvsagt , og etter noen runder med pryl lærte jo dyra seg redselen , derfor var dyr bedre enn mennesker fordi de var lydhøre ovenfor ho, og ikke minst fremdeles lojale og trofaste. 

Vi små mennesker derimot var i opposisjon, hørte aldri etter og unngikk ho som pesten, dermed måtte ho fremdeles ta den tunge jobben det trossalt var, og fortsatt slå og kjefte, og dermed var vi mennesker noe dårlige vesener, fordi ikke ikke vart lojale og trofaste. 

Jeg stoler rett og slett ikke på mennesker som sier de heller vil redde hunden enn barnet, jeg skjønner hunden er kjær for en, jeg har dyr selv, men nei, den vil fremdeles måtte ofres til fordel for ett menneske. Det har noe med ett kontrollbehov ovenfor mennesker å gjøre, - mennesker er ikke hunder som du kan kontrollere med mat og en klapp, de vil faktisk ha egne meninger og tanker som vil av og til kolliderere med ens egne. 

Selv er jeg mild mot dyra, jeg tror ikke på vold hverken mot dyr eller mennesker, og selv om hunden vil alltid ville vere enklere enn tenåringen, så elsker jeg opprørende unger, det får meg til å tro att de mener att jeg er trofast og lojal, siden de faktisk våger å vere det. 

Hunden er lydhør fordi den må vere det, mennesker fordi de faktisk vil vere det. Det gjør ikke mennesker mindre verdt. 

Anonymkode: 59d43...f2c

Din mor var jo slettes ikke øm og snill mot dyra, men jeg skjønner godt at du tolket det slik. ❤️

 

Anonymkode: dde7b...67b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg har mistet mange dyr gjennom livet. Men å miste akkurat hunden kan ikke sammenlignes med noe som helst annet jeg har opplevd. Jeg ble så syk, både fysisk og psykisk, at jeg endte på legevakta. Hadde det vært enkelte å ta selvmord så hadde jeg ikke vært her i dag.

Anonymkode: e6ea5...7e9

Mente så klart enklere.

Anonymkode: e6ea5...7e9

[AnonymBruker]

Isambard skrev (8 minutter siden):

Jeg har mistet dyr selv. Halvparten at de jeg kjenner har opplevd å miste flere hunder. Klart det er en sorg, men livet går videre 

Jeg kjenner noen få som har mistet barn og de blir helt ødelagt.

Dine følelser er ikke mye større og viktigere enn andres. Du vil ha meg til å tro når DU mister en hund så er det noe helt spesielt som ingen andre kan forstå. 

Bare å bytte ordene hund og barn her.

Anonymkode: dde7b...67b

[AnonymBruker]

Isambard skrev (46 minutter siden):

Det er kanskje lett å glemme barn langt borte, men her snakker vi om noen som drukner eller brenner ihjel rett foran deg. Der ligger kanskje forskjellen på en gjennomsnittsperson og en psykopat.

Hvis du ikke tåler det så bør du ikke ha hund. Hunder lever ikke lenge. Alle hundeeiere vil oppleve at flere hunder dør.

Det kan ikke på noen måte sammenlignes med å miste et barn. 

Hver vugge er en grav. 

Anonymkode: dde7b...67b

[Isambard]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg har mistet mange dyr gjennom livet. Men å miste akkurat hunden kan ikke sammenlignes med noe som helst annet jeg har opplevd. Jeg ble så syk, både fysisk og psykisk, at jeg endte på legevakta. Hadde det vært enkelte å ta selvmord så hadde jeg ikke vært her i dag.

Anonymkode: e6ea5...7e9

Hvis du hadde fortalt dette i en annen kontekst så ville jeg svart helt annerledes. Jeg vet jo godt at hunden kan bety mye for folk.

Akkurat vinklingen i denne tråden gjør at det bare blir provoserende. Det gjør meg rett og slett sint.

Det er en oppkonstruert problemstilling. Det hadde kanskje vært best for alle å droppe hele diskusjonen.

[AnonymBruker]

Isambard skrev (1 minutt siden):

Hvis du hadde fortalt dette i en annen kontekst så ville jeg svart helt annerledes. Jeg vet jo godt at hunden kan bety mye for folk.

Akkurat vinklingen i denne tråden gjør at det bare blir provoserende. Det gjør meg rett og slett sint.

Det er en oppkonstruert problemstilling. Det hadde kanskje vært best for alle å droppe hele diskusjonen.

Vel, hunden var alt for meg. Hele livet mitt. Når jeg mistet henne føltes det som å miste en del av sjelen. Jeg ber enda hver kveld om at jeg skal slippe å våkne i morgen. Jeg lever ikke lengre, jeg bare eksisterer. Men i denne tråden fremstilles jeg som en tilbakestående psykopat fordi jeg ville reddet henne fremfor en random unge. Jeg prøver bare å belyse at det finnes grader av sorg, også når det gjelder dyr, og at man ikke nødvendigvis er en grusom person selv om man velger sin egen hund fremfor et menneske. Det er ikke så svart hvitt.

Anonymkode: e6ea5...7e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Jeg har mistet mange dyr gjennom livet. Men å miste akkurat hunden kan ikke sammenlignes med noe som helst annet jeg har opplevd. Jeg ble så syk, både fysisk og psykisk, at jeg endte på legevakta. Hadde det vært enkelte å ta selvmord så hadde jeg ikke vært her i dag.

Anonymkode: e6ea5...7e9

 

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Vel, hunden var alt for meg. Hele livet mitt. Når jeg mistet henne føltes det som å miste en del av sjelen. Jeg ber enda hver kveld om at jeg skal slippe å våkne i morgen. Jeg lever ikke lengre, jeg bare eksisterer. Men i denne tråden fremstilles jeg som en tilbakestående psykopat fordi jeg ville reddet henne fremfor en random unge. Jeg prøver bare å belyse at det finnes grader av sorg, også når det gjelder dyr, og at man ikke nødvendigvis er en grusom person selv om man velger sin egen hund fremfor et menneske. Det er ikke så svart hvitt.

Anonymkode: e6ea5...7e9

Har du vurdert å få en annen hund? Det er selvfølgelig ikke den samme hunden, men det hjelper kanskje…? 

Anonymkode: 21b42...a02

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

 

Har du vurdert å få en annen hund? Det er selvfølgelig ikke den samme hunden, men det hjelper kanskje…? 

Anonymkode: 21b42...a02

Nei, dette traumet her utsetter jeg meg ikke for flere ganger.

Anonymkode: e6ea5...7e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Nei, dette traumet her utsetter jeg meg ikke for flere ganger.

Anonymkode: e6ea5...7e9

Skjønner ❤️

Anonymkode: 21b42...a02

[Alizee]

Hadde helt klart valgt å redde et fremmed barn fremfor egne dyr. Uansett hvor glad man blir i dyra, så dør de i de fleste tilfeller før oss uansett. Det er helt naturlig og er noe av det man vet når man skaffer seg kjæledyr.

For foreldre å miste et barn derimot er regnet som det verste tapet man kan oppleve

[Iso1]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg tror faktisk ikke på at noen hadde valgt å redde sitt eget dyr foran et menneske. 

Du befinner deg i et brennende hus og tar med deg hunden din ut og lar naboens naboens toåring brenne opp? 

Anonymkode: 3b60a...bd0

Men hvorfor er naboens barn mitt ansvar? Barnet har da foreldre? Man har da ansvar for å redde sitt eget før andres? I min situasjon blir det da viktigst å redde katten min enn at jeg skal skynde meg over til dem, blir bare tull egentlig. Så nei, folks tankegang er helt skrudd altså. Kan ikke like sånne folk som ikke har noe imot at dyr brenner inne. Det er syke folk i mine øyne. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Nei, dette traumet her utsetter jeg meg ikke for flere ganger.

Anonymkode: e6ea5...7e9

Det er er en ubeskrivelig sorg når man mister sin sjelehund. Men kanskje det er en hund der ute som trenger akkurat deg ❤

Anonymkode: dde7b...67b

[AnonymBruker]

Alizee skrev (24 minutter siden):

Hadde helt klart valgt å redde et fremmed barn fremfor egne dyr. Uansett hvor glad man blir i dyra, så dør de i de fleste tilfeller før oss uansett. Det er helt naturlig og er noe av det man vet når man skaffer seg kjæledyr.

For foreldre å miste et barn derimot er regnet som det verste tapet man kan oppleve

Vel, det er faktisk også helt naturlig at mange barn dør før sine foreldre. Noe man bør tenke på når man skaffer seg barn.

Anonymkode: dde7b...67b

[AnonymBruker]

Mr X skrev (2 timer siden):

Her er det mange forskullete "kvinner", fordi jeg tror rett og slett ikke menn er skapt til slik tankegang. Mennesker er mennesker og dyr er dyr. Jeg hadde ikke nølt ett sekund med å redde et menneske, det ligger i min natur og innstinkt. Et dyr hadde jeg mer enn gjerne reddet hvis det ikke var til fare for meg selv eller andre mennesker. 

Mannen min er helt enig i at han heller redder vårt dyr enn et fremmed menneske. Men han sliter også med å se for seg en situasjon der det skulle bli aktuelt å velge - at man ikke kan redde begge. 

 Broren min ville også valgt sitt dyr foran andre mennesker. Ha la til at han også heller vil redde naboens katt, enn å redde naboen.

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Og vi driter langt faen i hunden din ! 😁

Anonymkode: 05936...21a

Ja og så? Ingen har vel krevd at du skal bry deg om hundene våre? 

Isambard skrev (1 time siden):

Jeg har mistet dyr selv. Halvparten at de jeg kjenner har opplevd å miste flere hunder. Klart det er en sorg, men livet går videre 

Jeg kjenner noen få som har mistet barn og de blir helt ødelagt.

Dine følelser er ikke mye større og viktigere enn andres. Du vil ha meg til å tro når DU mister en hund så er det noe helt spesielt som ingen andre kan forstå. 

Jeg kjenner mange som har mistet dyr og gått videre, noen få som har mistet barn og gått videre, to som har mistet dyr og er ødelagt, ute av arbeid og psykisk syke fortsatt mange år senere, og en som har mistet barn og er psykisk syk og ødelagt fortsatt mange år senere. De fleste kommer seg videre i livet uansett, men de fleste tar det betraktelig hardere om et barn dør enn et dyr. Men for enkelte barnløse er dyrene som barn.

Alizee skrev (40 minutter siden):

Hadde helt klart valgt å redde et fremmed barn fremfor egne dyr. Uansett hvor glad man blir i dyra, så dør de i de fleste tilfeller før oss uansett. Det er helt naturlig og er noe av det man vet når man skaffer seg kjæledyr.

For foreldre å miste et barn derimot er regnet som det verste tapet man kan oppleve

Ah ok, så da tenker du man kan droppe å redde barn med kreft eller lignende? Siden man ikke kan regne med at de skal leve lenger enn katten…?

Anonymkode: 84ae5...f40

[Gry H.]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Vel, det er faktisk også helt naturlig at mange barn dør før sine foreldre. Noe man bør tenke på når man skaffer seg barn.

Anonymkode: dde7b...67b

Når en ser på den hurtig eskallerende sykeligheten til dagens unger og unge voksne, ville jeg faktisk blitt særdeles overrasket om dette ikke vil bli stadig mer vanlig.. 

For min egen del, er hunden og kattene mine de individer på planeten jeg kunne ha ofret livet for, og derav de jeg setter aller høyest i hht oppofrelse. Dette er ikke ensbetydende med at jeg ikke har en familie jeg står svært nær, men dette går snarere på at jeg har ansvar for de firbeintes ve og vel, samt at de ikke er i nærheten av å ha den juridiske beskyttelsen som er oss mennesker til del. Her kan også skytes inn at min samboer og jeg ikke hadde vært sammen om han hadde hatt meg som første pri i så måte..  

For mange er jo dette kontroversielt, for som art, har jo mennesket utviklet en selvopphøydhet uten sidestykke. Men denne opphøyde verdien et menneskeliv angivelig skal ha er jo ikke annet enn noe vi selv har funnet på, forutsatt at det ikke skulle dukke opp en rangeringsliste over jordisk liv som ble nedtegnet av universet selv ved solsystemets tilblivelse.  - Og sannsynligheten for noe sånt er vel sånn ca like ikke-eksisterende som at det er noe vårherre/Allah har bestemt, så..