shinyskindarksoul Skrevet 15. februar 2015 #1 Skrevet 15. februar 2015 Hei! Jeg har nylig fortalt min mor at jeg har slitt med bulimi i et par år. Hun kontaktet fastlegen min med engang og jeg måtte inn til time. Nå venter jeg på time hos psykolog. Ikke at jeg vet hva slags hjelp psykoterapi kan gi, men verdt et forsøk. Har også fått time til doktoren for å ta prøver, aner ikke hva slags prøver de har tenkt å ta. Jeg føler meg desperat etter hjelp og viljestyrke for å komme meg ut av denne vonde sirkelen som spiser opp livsgnisten min. Jeg ser ikke på meg selv som selvmordskandidat, men jeg ønsker ikke å fortsette å leve om det er slik livet skal være for meg. Jeg skriver ikke dette innlegget for noens sympati. Jeg bare lurer på om det er noen der ute som har slitt med bulimi og kommet seg ut av det? Har dere noen tips? Jeg kjenner ei jente som har hatt eller har det, men skammen er for stor til at jeg spør henne. Her kan jeg være annonym så det er enklere. Mvh skamfull jente som er stappmett på pizza
AnonymBruker Skrevet 15. februar 2015 #2 Skrevet 15. februar 2015 Ja jeg hadde bulimi i flere år. Er en voksen dame nå. Jeg fikk hjelp av psykolog og psyk sykepleier. Det tok tid men blir regnet som frisk i dag. Det er godt du får hjelp og husk at det kan ta litt tid før bedring kommer. Man må jobbe en del med seg selv. Du høres ung ut, ta i mot den hjelpen du får. Du får nok et opplegg som er basert på ditt behov. Er kjempebra at du har tatt tak i dette sånn at du kan få det bedre. Anonymous poster hash: 92864...cce
Shai Skrevet 15. februar 2015 #3 Skrevet 15. februar 2015 Har aldri hatt det selv, men en nær venninne av meg har slitt med det, til tross for at hun nå er 3 år "clean". Hun går til psykolog og gjorde det under hele perioden. Lykke til
AnonymBruker Skrevet 15. februar 2015 #4 Skrevet 15. februar 2015 Så flott du har en mor som bryr seg! Da min mor fikk vite at jeg hadde anoreksi, sa hun bare: "Åja, jeg og tante trodde bare du mista babykiloene dine" Temaet har aldri blitt snakket eller nevnt siden Ja, hatt både anoreksi og bulimi. Kom meg i terapi til slutt og er 'frisk' nå Anonymous poster hash: 2bec6...346
shinyskindarksoul Skrevet 15. februar 2015 Forfatter #5 Skrevet 15. februar 2015 Takk for støttende ord. Jeg trengte å høre at noen sier det kommer til å gå bra, fordi jeg har leste så mange innlegg nå hvor folk sier de aldri kommer seg ut av det, selv med hjelp. Jeg skjønner det kommer til å ta tid, og jeg burde nok ha spurt om hjelp tidligere. Nå er jeg på det punktet at ting må begynne å gå bedre litt kjapt, for nå holder jeg på å gi opp alt. Akkurat nå sitter jeg i kjellerstuen min å drikker whisky. Skal foresten ta en tattovering på tirsdag, hvor det skal stå overcome på fingrene. Jeg vet det er klisje osv, men jeg tror jeg trenger noe som synlig kan minne meg på hver dag at jeg må overvinne dette og være viljesterk. Hva synes dere om det? Det skal selvfølgelig ikke andre rundt meg på vite, den skal bare være personlig.
shinyskindarksoul Skrevet 15. februar 2015 Forfatter #6 Skrevet 15. februar 2015 Har aldri hatt det selv, men en nær venninne av meg har slitt med det, til tross for at hun nå er 3 år "clean". Hun går til psykolog og gjorde det under hele perioden. Lykke til Så flott du har en mor som bryr seg! Da min mor fikk vite at jeg hadde anoreksi, sa hun bare: "Åja, jeg og tante trodde bare du mista babykiloene dine" Temaet har aldri blitt snakket eller nevnt siden Ja, hatt både anoreksi og bulimi. Kom meg i terapi til slutt og er 'frisk' nå Anonymous poster hash: 2bec6...346 Det var trist å høre at de ikke var mer støttende.. Kanskje din mor var veldig uvitende om hva spiseforstyrrelser innebærer, hvis ikke, en veldig usympatisk mor vil jeg si. Fint å høre at det gikk greit med deg til slutt, det er det respekt av. Takk for at du delte det meg meg.
AnonymBruker Skrevet 15. februar 2015 #7 Skrevet 15. februar 2015 Det var trist å høre at de ikke var mer støttende.. Kanskje din mor var veldig uvitende om hva spiseforstyrrelser innebærer, hvis ikke, en veldig usympatisk mor vil jeg si. Fint å høre at det gikk greit med deg til slutt, det er det respekt av. Takk for at du delte det meg meg. Meget usympatisk mor, har ikke kontakt med henne lenger! Da jeg fortalte om aborten min da jeg var nesten 17 år, så sa hun: "Så bra!" Sleit lenge med den aborten, men er glad for det i dag. Da jeg fortalte om overgrepet brydde hun seg kun om det var en av hennes ekser eller ei, ikke noe annet. Vet du, det viktigste for å bli bedre er å innse at man har ett problem. Deretter å gjøre noe med det. For meg hjalp det å skrive i dagbok og lese to bøker av Finn Skårderup, den ene er Uro, og andre er Sterk/svak. Jeg meldte meg også inn i ROS, http://www.nettros.no/ Du kan klare dette Du er fremdeles ung. Jeg tror på deg! :D Anonymous poster hash: 2bec6...346
shinyskindarksoul Skrevet 15. februar 2015 Forfatter #8 Skrevet 15. februar 2015 Meget usympatisk mor, har ikke kontakt med henne lenger! Da jeg fortalte om aborten min da jeg var nesten 17 år, så sa hun: "Så bra!" Sleit lenge med den aborten, men er glad for det i dag. Da jeg fortalte om overgrepet brydde hun seg kun om det var en av hennes ekser eller ei, ikke noe annet. Vet du, det viktigste for å bli bedre er å innse at man har ett problem. Deretter å gjøre noe med det. For meg hjalp det å skrive i dagbok og lese to bøker av Finn Skårderup, den ene er Uro, og andre er Sterk/svak. Jeg meldte meg også inn i ROS, http://www.nettros.no/ Du kan klare dette Du er fremdeles ung. Jeg tror på deg! :D Anonymous poster hash: 2bec6...346 Såpass ja, det var leit å høre! Det virker som du har klart deg fint selv om du hadde en dårlig mor, beklager at jeg sier det, men det synes jeg helt ærlig. Jeg får vondt av å høre mangelen av støtte du har opplevd i såpass ung alder. Okei, takk for tips. De skal jeg ta til meg
AnonymBruker Skrevet 15. februar 2015 #9 Skrevet 15. februar 2015 Såpass ja, det var leit å høre! Det virker som du har klart deg fint selv om du hadde en dårlig mor, beklager at jeg sier det, men det synes jeg helt ærlig. Jeg får vondt av å høre mangelen av støtte du har opplevd i såpass ung alder. Okei, takk for tips. De skal jeg ta til meg Jeg har klart meg godt nok Det fine med motgang, er at man blir sterkere og man får mer innsikt i livet og skjønner at det er mange nyanser mellom sort og hvitt Med psykologen du venter på time til, det kan være at dere ikke finner tonen. Det er langt fra uvanlig å ha hatt flere psykologer. Så hvis du føler du ikke klarer å åpne deg for psykologen, så kan du be om en annen psykolog. Min opplevelse fra tiden i terapi: I begynnelsen følte jeg at det ikke hjalp i det hele tatt. Det ble bare verre og verre. Denne opplevelsen fant jeg ut at var jo bra. Vi snakka om ting som var virkelig tungt for meg og vi tok tak i det. Etter å ha vært på bunnen (selvmordsforsøk), er det kun en vei. Og det er oppover Vet du noe om ventetiden for å komme inn? Du vet du vil ha endringer, kanskje du skulle ha skrevet ned hvordan du vil ha det? Også kan du spinne litt på hva som skal til for å komme dit du vil? Det er veldig lett å si at" jeg vil ikke ditt, jeg vil ikke datt" osv. Prøv å si hva du vil ha og hva som skal til for å komme dit. Anonymous poster hash: 2bec6...346
shinyskindarksoul Skrevet 15. februar 2015 Forfatter #10 Skrevet 15. februar 2015 Jeg har klart meg godt nok Det fine med motgang, er at man blir sterkere og man får mer innsikt i livet og skjønner at det er mange nyanser mellom sort og hvitt Med psykologen du venter på time til, det kan være at dere ikke finner tonen. Det er langt fra uvanlig å ha hatt flere psykologer. Så hvis du føler du ikke klarer å åpne deg for psykologen, så kan du be om en annen psykolog. Min opplevelse fra tiden i terapi: I begynnelsen følte jeg at det ikke hjalp i det hele tatt. Det ble bare verre og verre. Denne opplevelsen fant jeg ut at var jo bra. Vi snakka om ting som var virkelig tungt for meg og vi tok tak i det. Etter å ha vært på bunnen (selvmordsforsøk), er det kun en vei. Og det er oppover Vet du noe om ventetiden for å komme inn? Du vet du vil ha endringer, kanskje du skulle ha skrevet ned hvordan du vil ha det? Også kan du spinne litt på hva som skal til for å komme dit du vil? Det er veldig lett å si at" jeg vil ikke ditt, jeg vil ikke datt" osv. Prøv å si hva du vil ha og hva som skal til for å komme dit. Anonymous poster hash: 2bec6...346 Du virker veldig fornuftig og klok. Jeg liker deg! Hm, legen trodde jeg skulle få time innen prøvene som skal tas på torsdag, men har ikke fått noe brev i posten. Så usikker. Men bor på en liten plass, så skulle ikke tro det kan ta alt for lang tid.
AnonymBruker Skrevet 15. februar 2015 #11 Skrevet 15. februar 2015 Meget usympatisk mor, har ikke kontakt med henne lenger! Da jeg fortalte om aborten min da jeg var nesten 17 år, så sa hun: "Så bra!" Sleit lenge med den aborten, men er glad for det i dag. Da jeg fortalte om overgrepet brydde hun seg kun om det var en av hennes ekser eller ei, ikke noe annet. Vet du, det viktigste for å bli bedre er å innse at man har ett problem. Deretter å gjøre noe med det. For meg hjalp det å skrive i dagbok og lese to bøker av Finn Skårderup, den ene er Uro, og andre er Sterk/svak. Jeg meldte meg også inn i ROS, http://www.nettros.no/ Du kan klare dette Du er fremdeles ung. Jeg tror på deg! :D Anonymous poster hash: 2bec6...346 Manglende empati høres det heller ut som. Grusomt å ikke ha en støttende mor gjennom alt det du nevner, og jeg håper du har andre støttespillere i livet ditt! Anonymous poster hash: 7e41b...084
Gjest Daenerys Skrevet 15. februar 2015 #12 Skrevet 15. februar 2015 Kjære Trådstarter, Jeg må dessverre stenge tråden din. Årsaken til det er at vi moderatorer ikke kan passe tråden din konstant og luke ut svar du kan få som kan være skadelig for deg i den situasjonen du er i nå. En annen grunn er at vi ikke vet noe om hvilke kompetanse som ligger til grunn for de svarene du måtte få. Jeg vil oppfordre deg til å ta kontakt med Mental Helse, som er en telefon- og netttjeneste for alle som trenger noen å snakke eller skrive med noen om livets utfordringer. Du kan ringe til dem døgnet rundt på 116 123 eller benytte deg av nettsiden deres. Her vil du treffe mennesker som du kan prate med og få råd av, og du kan ta kontakt som anonym. Du kan også ta kontakt med Rådgivning Om Spiseforstyrrelser. De kan du kontakte på både mail og telefon. De har bred erfaring med spiserelaterte problemer, og kan være gode å snakke med når man er i en vanskelig situasjon, slik du beskriver. Snakk også gjerne med legen din eller noen du kjenner om problemene, det er vondt å sitte med slike ting alene. Hvis du synes det er vanskelig å ta opp, kan du vise dem det du har skrevet her. Håper du får hjelp til å bil frisk, ingen skal måtte ha det sånn som du har det nå. Daenerys, mod.
Fremhevede innlegg