Har det jævlig i ny jobb

[AnonymBruker]

Først vil jeg si at jeg elsker oppgavene jeg har på jobben, trives veldig godt med de - men sjefen min og kollegaer gjør alt verre.
Jeg har jobbet der i litt over en uke og gjorde enorm fremgang allerede de første dagene, fikk også beskjed om dette.
Men de siste dagene føler jeg min "sjef" har begynt å mislike meg, personen hevder at det ikke virker som jeg har lyst til å jobbe for de og mangler engasjement og at jeg har mye å bevise for henne. Men kjære vene, jeg står på på jobb HELE dagen - og valgte denne jobben fremfor en annen i tillegg..
Jeg får ikke lenger skryt for alt det bra jeg gjør, bare det negative.
I tillegg til dette, kollegaene jeg jobber med på dagtid er fæle, de er så lite inkluderende og indirekte frekke og har en dårlig holdning... Jeg holder snart ikke ut..
Sitter og tenker på å søke nye jobber og har heldigvis fått 2 jobbintervjuer - men jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å holde ut til jeg finner noe nytt... Jeg får lov til å gå på dagen hvis jeg ikke ønsker å jobbe hos de mer, samtidig konstanterte de i et intervju at de kunne sende meg ut på dagen om de følte jeg ikke passet.
Jeg mener, jeg har jobbet i underkant av 2 uker - fikk aldri ordentlig opplæring og ble kastet ut i det med en gang. - jobbet selvstendig siden dag 1.
Jeg ser ingen motivasjon til å jobbe her til jeg finner noe nytt, bortsett fra lønnen - den er ganske bra..

Huff, trenger litt støttende og motiverende ord fra noen i samme situasjon.....

Anonymous poster hash: 56228...e87

[AnonymBruker]

Hva er lønna

Anonymous poster hash: 3a34d...0b1

[AnonymBruker]

Det er rett over 300.000 i året, jeg har kun 1 års utdanning fra universitet da jeg har et friår nå. Jobben er ikke relevant for studiet

ts

Anonymous poster hash: 56228...e87

[AnonymBruker]

Jeg har det ikke like fælt som deg da, men mistrives også på jobben. Jobber det i ca 6 mnd (litt mindre) men det har vært mye tull og dårlig ledelse noe som har gjort at jeg ikke liker meg lengre.

Det er 40 min kjøring, jeg kan få en lignende jobb innenfor 5 min kjøring men det var litt mer utfordrende enn andre jobber innenfor mitt yrkesområde. Føler de 40 min ikke lengre er verdt det, samt det var veldig annderledes enn jeg selv så for meg da jeg startet.

Har også begynt å søke nye jobber og nesten krysser fingrene for at jeg eventuelt får tilbud snart for om jeg leverer jeg oppsigelse innen en bestemt dato som nærmer seg har jeg bare 1 mnd oppsigelse.

Ser det er spurt om lønn, uansett hva den er så vil jeg si at det ikke er verdt det om dette er måten du føler. En skal ikke mistrives på jobb hvor en tilbringer så store deler av dagene.

Savner å være i en jobb jeg trives i! Håper det snart dukker opp, også for deg.

Krysser fingrene for deg på jobbintervjuene du skal på. Ellers så bare prøv å hold ut til du får deg ny jobb

Anonymous poster hash: 81519...19f

[AnonymBruker]

Jeg har det ikke like fælt som deg da, men mistrives også på jobben. Jobber det i ca 6 mnd (litt mindre) men det har vært mye tull og dårlig ledelse noe som har gjort at jeg ikke liker meg lengre.

Det er 40 min kjøring, jeg kan få en lignende jobb innenfor 5 min kjøring men det var litt mer utfordrende enn andre jobber innenfor mitt yrkesområde. Føler de 40 min ikke lengre er verdt det, samt det var veldig annderledes enn jeg selv så for meg da jeg startet.

Har også begynt å søke nye jobber og nesten krysser fingrene for at jeg eventuelt får tilbud snart for om jeg leverer jeg oppsigelse innen en bestemt dato som nærmer seg har jeg bare 1 mnd oppsigelse.

Ser det er spurt om lønn, uansett hva den er så vil jeg si at det ikke er verdt det om dette er måten du føler. En skal ikke mistrives på jobb hvor en tilbringer så store deler av dagene.

Savner å være i en jobb jeg trives i! Håper det snart dukker opp, også for deg.

Krysser fingrene for deg på jobbintervjuene du skal på. Ellers så bare prøv å hold ut til du får deg ny jobb

Anonymous poster hash: 81519...19f

Takk for svar Huff det var trist å høre at du ikke trives på jobb du heller. Jeg søker og søker jeg også, men egentlig så håper jeg på å finne noe innen neste uke. Skal heldigvis på 2 intervjuer imorgen.

Greia med lønn er at jeg leier en leilighet som er ganske dyr, jeg har selvfølgelig en samboer som er i full jobb - men han skal snart ut i studier igjen og da ønsker jeg en lønn man kan leve greit av. 300.000 er mer enn nok for meg ihvertfall, men ønsker ikke å gå under det. Men må jeg så må jeg..

Tusen takk, håper også at det dukker noen tilbud opp her - og at du også får en jobb du vil trives i så raskt som mulig. Det er fælt å holde ut når man er der stort sett hele dagen..

TS

Anonymous poster hash: 56228...e87

[AnonymBruker]

Takk for svar Huff det var trist å høre at du ikke trives på jobb du heller. Jeg søker og søker jeg også, men egentlig så håper jeg på å finne noe innen neste uke. Skal heldigvis på 2 intervjuer imorgen.

Greia med lønn er at jeg leier en leilighet som er ganske dyr, jeg har selvfølgelig en samboer som er i full jobb - men han skal snart ut i studier igjen og da ønsker jeg en lønn man kan leve greit av. 300.000 er mer enn nok for meg ihvertfall, men ønsker ikke å gå under det. Men må jeg så må jeg..

Tusen takk, håper også at det dukker noen tilbud opp her - og at du også får en jobb du vil trives i så raskt som mulig. Det er fælt å holde ut når man er der stort sett hele dagen..

TS

Anonymous poster hash: 56228...e87

Ja det er absolutt ikke bare bare da. Men selv tenker jeg at om jeg hadde hatt en ny jobb å trakte etter blir det gjerne litt lettere å holde ut.

Det er uansett verre enn å gå uten jobb, økonomisk sett hvertfall. Siden du får gå nokså kjapt så er jo det bra

Ja mente ikke at du skulle gå under noe, men tenkte at om jeg hadde hatet en jobb og tjent 350 000 mot en jobb jeg tjente i 300 000 og trivdes hadde jeg glatt valgt 300 000 Jeg må nok ned 10 000 i lønn om jeg starter i ny jobb faktisk, da de har 10000 ekstra på min nåværende arbeidsplass for de har slitt med å få folk.

Uansett Lykke til :D

Anonymous poster hash: 81519...19f

[AnonymBruker]

Ja det er absolutt ikke bare bare da. Men selv tenker jeg at om jeg hadde hatt en ny jobb å trakte etter blir det gjerne litt lettere å holde ut.

Det er uansett verre enn å gå uten jobb, økonomisk sett hvertfall. Siden du får gå nokså kjapt så er jo det bra

Ja mente ikke at du skulle gå under noe, men tenkte at om jeg hadde hatet en jobb og tjent 350 000 mot en jobb jeg tjente i 300 000 og trivdes hadde jeg glatt valgt 300 000 Jeg må nok ned 10 000 i lønn om jeg starter i ny jobb faktisk, da de har 10000 ekstra på min nåværende arbeidsplass for de har slitt med å få folk.

Uansett Lykke til :D

Anonymous poster hash: 81519...19f

Absolutt, helt enig med deg. For meg er trivsel så utrolig viktig, og så lenge jeg har en lønn jeg kan leve litt greit av velge jeg det glatt fremfor en lønn på et sted jeg mistrives.

Såpass ja, ja det er jo kjedelig å gå ned i lønn - men som du sier så veier en god arbeidsplass opp mot at man går litt ned i lønn..

Tusen takk, du også :D

TS

Anonymous poster hash: 56228...e87

[Daria]

Jeg beklager om jeg er hardt og brutal nå, men ærlig talt, du har jobbet der i en drøy uke og er allerede i gang med å søke deg bort? Høres jo ut som om sjefen din har rett i at du mangler engasjement og lyst. Å begynne i ny jobb er alltid tøft, det tar flere måneder å bli kjent med folk og arbeidsoppgaver og miljø og å føle at man har litt kontroll og oversikt. Alt er ikke en dans på roser etter tre dager.

[AnonymBruker]

Jeg beklager om jeg er hardt og brutal nå, men ærlig talt, du har jobbet der i en drøy uke og er allerede i gang med å søke deg bort? Høres jo ut som om sjefen din har rett i at du mangler engasjement og lyst. Å begynne i ny jobb er alltid tøft, det tar flere måneder å bli kjent med folk og arbeidsoppgaver og miljø og å føle at man har litt kontroll og oversikt. Alt er ikke en dans på roser etter tre dager.

Jeg tror ikke du helt forstår. Jeg står på og jeg gjør ALLE arbeidsoppgavene mine og gjør ALT jeg skal, er kjempehyggelig med kunder og er blid og står på HELE tiden. Likevel klager hun, og allerede bare nevner det negative jeg gjør. Skrev feil,har jobbet der i 2,5 uke. Ikke under en uke.

Det er en kjempelite arbeidsmiljø, med rundt 5 ansatte. De fryser ut, er frekke og det virker som hun som er vår "sjef" hater alle. De andre som er nyansatte er enige i at det er et forferdelig arbeidsmiljø, og at de føler seg så uvelkomne og at de føler de bare er i veien.

Sier ikke alt skal være som en dans på roser, men jeg mener at når man ansetter noen burde man først og fremst gi ordentlig opplæring, gi fine tilbakemeldinger og ikke BARE negative - inkludere de nyansatte og ikke fryse dem ut.. Men det er nå min mening.

TS

Anonymous poster hash: 56228...e87

[AnonymBruker]

Jeg beklager om jeg er hardt og brutal nå, men ærlig talt, du har jobbet der i en drøy uke og er allerede i gang med å søke deg bort? Høres jo ut som om sjefen din har rett i at du mangler engasjement og lyst. Å begynne i ny jobb er alltid tøft, det tar flere måneder å bli kjent med folk og arbeidsoppgaver og miljø og å føle at man har litt kontroll og oversikt. Alt er ikke en dans på roser etter tre dager.

Når hun i tillegg gir folk beskjed på intervjuer at de kan sparke en på dagen, er ikke det heller veldig gøy å høre. Og at hun etter 2,5 uke mener at jeg må begynne å bevise ting for henne når jeg faktisk står skikkelig på.

TS

Anonymous poster hash: 56228...e87

[AnonymBruker]

Hva er jobben? :-)

Anonymous poster hash: 8319e...730

[AnonymBruker]

Kundeservice, er en telebedrift.
Hvordan det?

Anonymous poster hash: 56228...e87

[AnonymBruker]

TS over her*

Anonymous poster hash: 56228...e87

[AnonymBruker]

Vet du, jeg ville prøvd å fungere i jobben, og samtidig fortsatt med å søke andre stillinger og gått på intervju. Livet er for kort til å bli i en kjip jobb når man har andre alternativer.

Det høres ut som det ikke er en krevende job med lang opplæringstid, og de er nok vant til endel utskifting av arbeidskraft siden man kan få gå på dagen eller bli oppsagt på dagen.

Men kan du ikke bonde litt med de andre nyansatte? Hvis de er enige med deg ang sjefen, så har dere jo allerede noe å bygge et kollegialt vennskap på. Det er utrolig hvor mye det har å si å ha noen venner på jobben.

Anonymous poster hash: ec0fe...987

[AnonymBruker]

Jeg var ansatt ved en helt rævva arbeidsplass for en del år siden, men jeg sluttet selvfølgelig så snart jeg fikk napp ett annet sted. Jeg holdt ut i kanskje syv eller åtte måneder. Eneste grunnen til at jeg i det hele tatt gadd å holde ut så lenge, var fordi jeg lette etter andre steder å jobbe. I tillegg hadde jeg overhodet ikke lyst til å havne på NAV, eller noe. Det "jobbet" ett par menn fra Somalia eller noe der. Jeg skriver jobber i parentes ettersom de egentlig ikke jobbet så veldig mye. De bare hang og slang, og var egentlig mest i veien for alle oss andre. Dersom noen trengte en håndsrekning, og lurte på om de kunne hjelpe til med en sak så sa de at Nei, det gidder jeg ikke..

Det var vel mest når en av sjefene var i nærheten, og ba dem gjøre noe at de faktisk jobbet litt. Men det var bare når de mannlige sjefene sa noe, at det faktisk ble utført. Hvis en kvinne ga beskjed om noe, så var det ikke alltid de gadd å utføre dette på en best mulig måte. Grunnen til at disse folka faktisk fikk være der så lenge, var vel fordi bedriften hadde ein slags avtale med kommunen. Nå veit ikke jeg alle detaljene hva det gikk ut på, men det skal ha vært kommunen som betalte for dette, mot at disse folka fikk arbeidserfaring. Poenget var vel at de skulle komme seg ut, og sosialisere seg i det norske samfunnet. Vi var vel fjorten stykker i den avdelingen, og seks var etniske norske kvinner. Disse folka fra Somalia hadde vel begynt ett par uker eller ein måned før jeg begynte der, og allerede på den korte tiden hadde en av de norske kvinnene sluttet. Det var vel derfor jeg kom inn, tror jeg. Bedriften skulle ansatte noen til å ta over denne jobben.

Samtlige av de kvinnelige ansatte ble kalt Hore eller Fitte, og damene skal ha opplevd at de hele tiden ble tatt på puppene og rumpa. Selv om de prøvde å dytte dem unna og si bestemt nei. Så det var flere kvinnfolk som sluttet i jobbene sine, bare på de månedene jeg arbeidet der. Det var generelt en utrivelig og ukoselig arbeidsplass. Jeg er jo mann da, så jeg opplevde jo ikke noe slikt press eller noe. Men jeg opplevde å bli kalt Dritten og lignende, og jeg var ikke den eneste som fikk stygge kallenavn slengt etter meg på daglig basis. Det ble gjort fleire forsøk på å ta dette opp med ledelsen, og ett par ganger med en fagforening. Men ansatte som fortalte hva som skjedde var tydeligvis ikke nok, og det fantes strengt tatt ingen beviser på oppførselen deres. Alle kommentaren og slike ting skjedde selvfølgelig muntlig..

Hvordan dette egentlig gikk til slutt veit jeg ikke. Jeg sluttet som sagt så snart jeg fikk noe nytt. Men tilfeldigvis møtte jeg av sjefene fra denne arbeidsplassen på en slags konferanse noen måneder seinere. Han nevnte at ledelsen etterhvert la merke til den markante økningen i at ansatte sluttet, og det stadig måtte letes etter nye ansatte. Samarbeidet med asylmottaket / kommunen og den bedriftet jeg jobbet i, skal også ha blitt avsluttet en stund etter at jeg sluttet der. Jobben der var uansett veldig kjedelig, meningsløs og lite motiverende for å si det mildt. Så det er ikke overhengende sannsynlig at jeg fremdeles ville ha jobbet der, selv om arbeidsmiljøet hadde vært mye bedre. I mitt tilfelle var det bare å holde ut i denne gørr kjedelige jobben, frem til jeg fikk noe annet. Jeg gjentok stadig til meg selv at jobben bare var midlertidig, og at jeg ikke trengte å være der til evig tid..

Anonymous poster hash: 39082...1d6

[AnonymBruker]

Først vil jeg si at jeg elsker oppgavene jeg har på jobben, trives veldig godt med de - men sjefen min og kollegaer gjør alt verre.

Jeg har jobbet der i litt over en uke og gjorde enorm fremgang allerede de første dagene, fikk også beskjed om dette.

Men de siste dagene føler jeg min "sjef" har begynt å mislike meg, personen hevder at det ikke virker som jeg har lyst til å jobbe for de og mangler engasjement og at jeg har mye å bevise for henne. Men kjære vene, jeg står på på jobb HELE dagen - og valgte denne jobben fremfor en annen i tillegg..

Jeg får ikke lenger skryt for alt det bra jeg gjør, bare det negative.

I tillegg til dette, kollegaene jeg jobber med på dagtid er fæle, de er så lite inkluderende og indirekte frekke og har en dårlig holdning... Jeg holder snart ikke ut..

Sitter og tenker på å søke nye jobber og har heldigvis fått 2 jobbintervjuer - men jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å holde ut til jeg finner noe nytt... Jeg får lov til å gå på dagen hvis jeg ikke ønsker å jobbe hos de mer, samtidig konstanterte de i et intervju at de kunne sende meg ut på dagen om de følte jeg ikke passet.

Jeg mener, jeg har jobbet i underkant av 2 uker - fikk aldri ordentlig opplæring og ble kastet ut i det med en gang. - jobbet selvstendig siden dag 1.

Jeg ser ingen motivasjon til å jobbe her til jeg finner noe nytt, bortsett fra lønnen - den er ganske bra..

Huff, trenger litt støttende og motiverende ord fra noen i samme situasjon.....

Anonymous poster hash: 56228...e87

Ignorer de andre her. Man har litt å bevise i ny jobb, det forstår jo alle men en sjef som hele tiden konstanterer det er ikke hyggelig.

Det siste jeg uthevet om at man kan bli kastet ut på dagen sier for så vidt mer enn nok og hadde jeg vært på et intervju og hadde flere alternativer så hadde jeg aldri tatt jobben. (Nei, arbeidsgiver kan ikke kaste deg ut på dagen med mindre du har gjort f. eks underslag eller lignende lovbrudd på jobben)

Anonymous poster hash: f92b4...aa0

[AnonymBruker]

Ignorer de andre her. Man har litt å bevise i ny jobb, det forstår jo alle men en sjef som hele tiden konstanterer det er ikke hyggelig.

Det siste jeg uthevet om at man kan bli kastet ut på dagen sier for så vidt mer enn nok og hadde jeg vært på et intervju og hadde flere alternativer så hadde jeg aldri tatt jobben. (Nei, arbeidsgiver kan ikke kaste deg ut på dagen med mindre du har gjort f. eks underslag eller lignende lovbrudd på jobben)

Anonymous poster hash: f92b4...aa0

Vet du hva, jeg er fullstendig klar over at man har litt å bevise i en ny jobb - men jeg har stått på fra DAG 1, UTEN opplæring! Hun sa selv hun ble sjokkert over hvor fort jeg lærte osv. Plutselig bestemte hun seg for at jeg ikke var engasjert mer, selvom jeg er kjempehyggelig med kunder og alltid er blid og står på. Såå vet du hva, jeg beviser dag ut og dag inn - men når hun bare skal trekke frem negative ting, og er nedlatende mot meg og flere andre kollegaer synes jeg ikke det er ok - og jeg vil ikke holde ut i en slik jobb. Jeg har fått 3 intervjuer nå og drar på de. Var på et senest i dag, og det gikk så utrolig bra.

Jeg er rett og slett utslitt, og har blitt fysisk og psykisk dårlig av min nåværende jobb. De driver utfrysing der, og "sjefen" har ikke tatt ansvar for at vi som er nye skal føle oss velkomne. Hun er nedlatende, tar ofte opp negative sider kollegaene mine har i plenum. Det er IKKE ok.

Jeg vet at de ikke kan kaste meg ut på dagen, men da det er deres ord - går jeg på dagen om jeg skulle funnet noe nytt. Det alene fikk meg til å tvile, men jeg ville bare ha en jobb jeg kunne starte i omgående..

TS

Anonymous poster hash: 56228...e87

[AnonymBruker]

Jeg var ansatt ved en helt rævva arbeidsplass for en del år siden, men jeg sluttet selvfølgelig så snart jeg fikk napp ett annet sted. Jeg holdt ut i kanskje syv eller åtte måneder. Eneste grunnen til at jeg i det hele tatt gadd å holde ut så lenge, var fordi jeg lette etter andre steder å jobbe. I tillegg hadde jeg overhodet ikke lyst til å havne på NAV, eller noe. Det "jobbet" ett par menn fra Somalia eller noe der. Jeg skriver jobber i parentes ettersom de egentlig ikke jobbet så veldig mye. De bare hang og slang, og var egentlig mest i veien for alle oss andre. Dersom noen trengte en håndsrekning, og lurte på om de kunne hjelpe til med en sak så sa de at Nei, det gidder jeg ikke..

Det var vel mest når en av sjefene var i nærheten, og ba dem gjøre noe at de faktisk jobbet litt. Men det var bare når de mannlige sjefene sa noe, at det faktisk ble utført. Hvis en kvinne ga beskjed om noe, så var det ikke alltid de gadd å utføre dette på en best mulig måte. Grunnen til at disse folka faktisk fikk være der så lenge, var vel fordi bedriften hadde ein slags avtale med kommunen. Nå veit ikke jeg alle detaljene hva det gikk ut på, men det skal ha vært kommunen som betalte for dette, mot at disse folka fikk arbeidserfaring. Poenget var vel at de skulle komme seg ut, og sosialisere seg i det norske samfunnet. Vi var vel fjorten stykker i den avdelingen, og seks var etniske norske kvinner. Disse folka fra Somalia hadde vel begynt ett par uker eller ein måned før jeg begynte der, og allerede på den korte tiden hadde en av de norske kvinnene sluttet. Det var vel derfor jeg kom inn, tror jeg. Bedriften skulle ansatte noen til å ta over denne jobben.

Samtlige av de kvinnelige ansatte ble kalt Hore eller Fitte, og damene skal ha opplevd at de hele tiden ble tatt på puppene og rumpa. Selv om de prøvde å dytte dem unna og si bestemt nei. Så det var flere kvinnfolk som sluttet i jobbene sine, bare på de månedene jeg arbeidet der. Det var generelt en utrivelig og ukoselig arbeidsplass. Jeg er jo mann da, så jeg opplevde jo ikke noe slikt press eller noe. Men jeg opplevde å bli kalt Dritten og lignende, og jeg var ikke den eneste som fikk stygge kallenavn slengt etter meg på daglig basis. Det ble gjort fleire forsøk på å ta dette opp med ledelsen, og ett par ganger med en fagforening. Men ansatte som fortalte hva som skjedde var tydeligvis ikke nok, og det fantes strengt tatt ingen beviser på oppførselen deres. Alle kommentaren og slike ting skjedde selvfølgelig muntlig..

Hvordan dette egentlig gikk til slutt veit jeg ikke. Jeg sluttet som sagt så snart jeg fikk noe nytt. Men tilfeldigvis møtte jeg av sjefene fra denne arbeidsplassen på en slags konferanse noen måneder seinere. Han nevnte at ledelsen etterhvert la merke til den markante økningen i at ansatte sluttet, og det stadig måtte letes etter nye ansatte. Samarbeidet med asylmottaket / kommunen og den bedriftet jeg jobbet i, skal også ha blitt avsluttet en stund etter at jeg sluttet der. Jobben der var uansett veldig kjedelig, meningsløs og lite motiverende for å si det mildt. Så det er ikke overhengende sannsynlig at jeg fremdeles ville ha jobbet der, selv om arbeidsmiljøet hadde vært mye bedre. I mitt tilfelle var det bare å holde ut i denne gørr kjedelige jobben, frem til jeg fikk noe annet. Jeg gjentok stadig til meg selv at jobben bare var midlertidig, og at jeg ikke trengte å være der til evig tid..

Anonymous poster hash: 39082...1d6

Huff, for en situasjon.. Skjønner godt at du ikke orket mer av det

Trist lesing..

Jeg har samme tankegang, at jeg skal jo ikke være der til evig tid - så jeg holder ut så lenge jeg kan - men jeg kommer aldri til å klare å jobbe der i 2 år - som var planen. Så jeg må bare søke videre, jeg kan ikke utsette meg selv for det her.

Selvom man har mye å bevise i starten; jeg har hatt andre jobber, og jeg har alltid blitt godt tatt imot og aldri opplevd noe lignende som det her.

TS

Anonymous poster hash: 56228...e87

[AnonymBruker]

Jeg var i samme situasjon for ca. ett år siden, og ja, det var helt grusomt. Grudde meg noe helt hinsides til å gå på jobb. Følte ikke jeg levde opp til forventningene som var satt, og fikk heller ingen opplæring. Var også i ferd med å søke meg bort ganske tidlig.

Gi det i hvertfall ett år. Å begynne i ny jobb er ikke bare-bare, og det krever mye av deg. Ingen lett prosess i det hele tatt. Sitter du fortsatt igjen med en vond følelse etter ett år, kan du heller tenke tanken på å slutte. Jeg gjorde nylig det, og angrer ikke - samtidig som jeg ikke angrer på at jeg i hvertfall prøvde på min tidligere arbeidsplass.

Anonymous poster hash: 3c8eb...7f8

[AnonymBruker]

Herregud for en elendig sjef du har. Og dårlige kolleger.. Du må bare bite tennene sammen og holde ut. Gå på de intervjuene og let det du kan etter andre jobber.

Anonymous poster hash: e8e0e...70e