Cilla Skrevet 11. august 2004 #21 Skrevet 11. august 2004 Jeg hadde tilbydd meg og betale hadde min unge ødelagt noe, men sannsynligvis hadde jeg hatt vett og flyttet den vekk selv innen noe hadde skjedd. Vi har selv et sjakkbrett i keramikk som er ganske spesielt for meg og mannen min, og som vi er litt redde for. Alle barn elsker det, og mange brikker har blitt knust (og limt). Min mening er at har vi besøk som varer f.eks en time fjerner vi ikke brikkene, da klarer mor/far og passe på barnet unna brikkene, men har vi besøk en helg e.l. fjerner vi brikkene, så foreldrene kan slappe av. Jeg setter stor pris på om foreldrene finner seg til rette og fjerner ting som de vet ungen deres kan ødelegge. Lettere for dem og se hva som frister. Ikke har vi leker heller enda, takk og pris har vi tegnefilmkanaler, ellers hadde besøk hjemme hos oss vært en kjedelig affære.........
Anki1971 Skrevet 11. august 2004 #22 Skrevet 11. august 2004 Så klart jeg ville tilbudt meg å betale. Eller rettere sagt, jeg skulle betalt for det min unge ødela. Trodde det var helt vanlig jeg ...
julibrud 2004 Skrevet 11. august 2004 #23 Skrevet 11. august 2004 Ville absolutt tilbydt meg å betale for skaden,men har en liten en som rører absolutt alt han kommer over. Jeg pleier å spørre de jeg er på besøk om jeg kan ta dyre vaser bort fra bordet. Men nå er jeg meget sjelden på besøk hos folk jeg ikke kjenner veldig godt.. Og de som kjenner oss og min lille "katastrofe" , vet å gjemme unna dyre krystallvaser som står midt på bordet.
Gjest Lea Skrevet 11. august 2004 #24 Skrevet 11. august 2004 Dette hadde ikke skjedd i mitt hjem. For det første eier vi ikke ting som vi ikke har råd til å knuse. For det andre hadde jeg satt bort slike ting før ungen kom i nærheten av dem. HVIS denne ungen likevel hadde klart å knuse noe dyrt, så hadde jeg nok følt at jeg hadde litt av skylden selv. Tror faktisk ikke at jeg hadde insistert på at moren skulle betalt noe som helst. Men det er jo ikke så lett å sette seg inn i situasjonen heller, når man ikke eier slike dyre ting.
Gjest celine Skrevet 11. august 2004 #25 Skrevet 11. august 2004 Dette hadde ikke skjedd i mitt hjem. For det første eier vi ikke ting som vi ikke har råd til å knuse. For det andre hadde jeg satt bort slike ting før ungen kom i nærheten av dem. HVIS denne ungen likevel hadde klart å knuse noe dyrt, så hadde jeg nok følt at jeg hadde litt av skylden selv. Tror faktisk ikke at jeg hadde insistert på at moren skulle betalt noe som helst. Men det er jo ikke så lett å sette seg inn i situasjonen heller, når man ikke eier slike dyre ting. Som om jeg skulle sagt det selv
Gjest Tex Skrevet 11. august 2004 #26 Skrevet 11. august 2004 Tanken slo meg da jeg sist fikk besøk av nydelige lille Ida`en til Qlio. Vi fikk noen digre krystall-lysestaker i bryllupsgave, som stod på bordet da Ida var på besøk. Ida bryr seg søtten om både lysestaker og å dra i duker, og er en særs veloppdratt liten frøken. Men jeg kom til å tenke på noen andre barn jeg kjenner, og at det sansynligvis ikke hadde gått like bra......
diddi Skrevet 11. august 2004 #27 Skrevet 11. august 2004 Jeg hadde oppfattet det som et mareritt. Først hadde jeg blitt helt fra meg (har ikke så dyrt selv, så jeg ser på det som at det var noe et av mine barn gjorde hos andre.), så hadde jeg nok tilbydt meg å betale. (Hadde ikke ant hvordan jeg skulle greie å betale over 5000!!!) Hadde vært rask med å komme derifra! Hadde vært nedtrykt resten av dagen. Så hadde vel mannen min kommet hjem fra jobb. Jeg hadde gråtende fortalt hva som hadde skjedd. Han hadde beroliget meg med at vi har forsikring som dekker dette. Jeg hadde følt det litt lettere, men fremdeles vært fortvilet. Jeg hadde hatt vond følelse i magen ihvertfall en uke fremover. Hadde ikke besøkt vedkommende igjen før ihvertfall et halvt år!!! Og aldri mer med barna. (Utenom å komme med pengene.) Og hadde vel antagelig mistet denne vennen. Denne påminnelsen trengte jeg, siden nr 2 nå snart begynner på denne "trekke i duken alderen". Miner meg om da eldstemann dro en diger bolt langsetter bilen til svigers (4 mnd gml. bil!!). :veldigsur: De tok det pent, og vi var kjempenedtrykt. Forsikringen dekket det ikke, siden han var for liten til å forstå hva han gjorde. Og loven sier at vi ikke er erstatningsansvarlig av samme grunn. Men så var det dette med moralen da!!! (Deres forsikring dekket det heller ikke.) Nå lot det seg skjule ved en rubbing, og det var svigermor som gikk sammen med han da det skjedde. (Hun så på hva han hadde i hendene, og gikk deretter fra ham da de kom til bilen. :o Jeg så ham i det han dukket frem da han rundet bilen med en drabevegelse. Han dro bolten lengs hele siden; begge dører og forskjermen.)
Elle Melle Skrevet 12. august 2004 #28 Skrevet 12. august 2004 Jeg hadde erstattet det barnet mitt knuste. Hvis de ikke ville ha erstatning, hadde jeg funnet på en oppmerksomhet i stedet. Hvis foreldrene ikke hadde giddet å passe skikkelig på ungen sin og noe ble knust her hjemme, hadde jeg forventet erstatning. Hvis de hadde passet skikkelig på men det skjedde et uhell likevel, hadde jeg ikke ønsket erstatning. Det er forskjell på slurv og uhell.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå