Skal begynne i ny jobb, men usikker på om jeg egentlig vil...

[AnonymBruker]

Har vært sykepleier i snart to år, og går i et vikariat som nærmer seg slutten. Har trivdes ganske godt på den arbeidsplassen (korttidsavdeling på sykehjem), og skulle gjerne ha fortsatt der. Har vært usikker på yrkesvalget flere ganger gjennom studietiden og i arbeidslivet. Føler meg ofte litt usikker og setter høye krav til meg selv ift. at jeg skal kunne "alt" 100% hele tiden.

Søkte på flere stillinger nå nylig, og ble tilbydt en stilling på en sengepost. Stillingen er på 90% og varer i et år. Takket ja til denne, selv om magefølelsen ikke var særlig god. Nå kjenner jeg at jeg gruer meg veldig for å begynne i jobben. Jeg har ikke så gode praksiserfaringer fra sykehuset, følte meg utilpass og veldig usikker der, at jeg var litt i veien (når jeg var student). Men jeg må jo ha en jobb... Tenkte også at det hadde vært litt fint å klare å jobbe på et sted jeg har mistrivdes tidligere, på en måte "komme over" en dårlig erfaring.

Jeg trivdes godt i psykiatri når jeg var der i praksis. Jeg følte at jeg fikk bruke meg selv og at jeg var kommet litt på rett sted. Synes psykiatri generelt er spennende. Og nå er det utlyst ledig stilling på en psykiatrisk institusjon litt unna der jeg bor. Har lyst til å søke kjenner jeg, men samtidig synes jeg det er vanskelig iom. at jeg har skrevet under kontrakt på et vikariat allerede. Er veldig stresset nå og tenker mye på hva jeg skal gjøre. Er så redd for å grue meg til å gå på jobb og føle at jeg ikke får det til.

Bør jeg bare gå for vikariatet jeg har takket ja til? Eller bør jeg følge "magefølelsen" og prøve meg innenfor psykiatri, som jeg har følt meg mer "hjemme" i tidligere.

Anonymous poster hash: b7a0a...cfc

[AnonymBruker]

Har vært sykepleier i snart to år, og går i et vikariat som nærmer seg slutten. Har trivdes ganske godt på den arbeidsplassen (korttidsavdeling på sykehjem), og skulle gjerne ha fortsatt der. Har vært usikker på yrkesvalget flere ganger gjennom studietiden og i arbeidslivet. Føler meg ofte litt usikker og setter høye krav til meg selv ift. at jeg skal kunne "alt" 100% hele tiden.

Søkte på flere stillinger nå nylig, og ble tilbydt en stilling på en sengepost. Stillingen er på 90% og varer i et år. Takket ja til denne, selv om magefølelsen ikke var særlig god. Nå kjenner jeg at jeg gruer meg veldig for å begynne i jobben. Jeg har ikke så gode praksiserfaringer fra sykehuset, følte meg utilpass og veldig usikker der, at jeg var litt i veien (når jeg var student). Men jeg må jo ha en jobb... Tenkte også at det hadde vært litt fint å klare å jobbe på et sted jeg har mistrivdes tidligere, på en måte "komme over" en dårlig erfaring.

Jeg trivdes godt i psykiatri når jeg var der i praksis. Jeg følte at jeg fikk bruke meg selv og at jeg var kommet litt på rett sted. Synes psykiatri generelt er spennende. Og nå er det utlyst ledig stilling på en psykiatrisk institusjon litt unna der jeg bor. Har lyst til å søke kjenner jeg, men samtidig synes jeg det er vanskelig iom. at jeg har skrevet under kontrakt på et vikariat allerede. Er veldig stresset nå og tenker mye på hva jeg skal gjøre. Er så redd for å grue meg til å gå på jobb og føle at jeg ikke får det til.

Bør jeg bare gå for vikariatet jeg har takket ja til? Eller bør jeg følge "magefølelsen" og prøve meg innenfor psykiatri, som jeg har følt meg mer "hjemme" i tidligere.

Anonymous poster hash: b7a0a...cfc

Først av alt er denne i psykiatrisk institusjonen fast? Da tenker jeg at du ikke har noe å lure på en gang, vikariat opp mot fast stilling.

Jeg syns uansett at du skal søke på den andre stilling, nettopp fordi det virker som det er her du vil være rett og slett.

Jeg gjorde den tabben for snart et år siden. Hadde jobbet ved en avdeling for lenge, ble lei og det hadde skjedd mye forandringer på godt og vondt i livet mitt så jeg trengte helt ny start. Jeg søkte ny jobb, var veldig usikker men valgte og takke ja pga nye utfordringer osv. 2 mnd før jeg skulle starte dukket det opp en stilling på en avdeling jeg hadde veldig lyst å jobbe, men pga andre jobben og for å ikke virke rar valgte jeg å ikke søke. Den dag idag angrer jeg, for meg dukket det opp ny stilling som jeg søkte på heldigvis og venter nå på intervju. Men det er ikke sikker du er like heldig.

Tenk hvor du vil jobbe og hvor du tror du trives er mitt råd til deg!

Anonymous poster hash: 742a0...dac

[AnonymBruker]

Først av alt er denne i psykiatrisk institusjonen fast? Da tenker jeg at du ikke har noe å lure på en gang, vikariat opp mot fast stilling.

Jeg syns uansett at du skal søke på den andre stilling, nettopp fordi det virker som det er her du vil være rett og slett.

Jeg gjorde den tabben for snart et år siden. Hadde jobbet ved en avdeling for lenge, ble lei og det hadde skjedd mye forandringer på godt og vondt i livet mitt så jeg trengte helt ny start. Jeg søkte ny jobb, var veldig usikker men valgte og takke ja pga nye utfordringer osv. 2 mnd før jeg skulle starte dukket det opp en stilling på en avdeling jeg hadde veldig lyst å jobbe, men pga andre jobben og for å ikke virke rar valgte jeg å ikke søke. Den dag idag angrer jeg, for meg dukket det opp ny stilling som jeg søkte på heldigvis og venter nå på intervju. Men det er ikke sikker du er like heldig.

Tenk hvor du vil jobbe og hvor du tror du trives er mitt råd til deg!

Anonymous poster hash: 742a0...dac

Trådstarter her, takk for godt svar!

Stillingen i psykiatrien er fast ja. Mens den på sengeposten er fra mars i år til januar 2016. Kjenner litt på at det kan bli krevende å sette seg inn i et nytt team og nye rutiner og så blir det bare for en kort stund.

Har mye som skjer ellers i livet nå, så det er så slitsomt at det skulle bli slik med jobbsituasjonen min. Kunne egentlig tenke meg å fortsette der jeg har jobbet hittil, men vikariatet er over og nå har jeg levert oppsigelse slik at jeg kan begynne i ny jobb så fort som mulig…

Føler meg rett og slett fortvilet, for det føles så rotete og usikkert. På jobbintervjuet på sengeposten sa jeg jo selvfølgelig at jeg veldig gjerne ville ha jobben, men jeg kjente samtidig litt inni meg at "er det dette jeg vil?"

Jeg har ikke så mye erfaring fra psykiatri, men igjen er de erfaringene jeg har gode.

Akkurat nå frister det mest å bare si opp vikariatet jeg har takket ja til, for jeg føler jeg er altfor vinglete og ambivalent til å skulle hoppe inn i den stillingen. Føles ikke som om jeg klarer det

Anonymous poster hash: b7a0a...cfc

[AnonymBruker]

Anonymous poster hash: b7a0a...cfc

Off føler deg altså.

Hvertfall søk på den innenfor psykiatrien. Fleste ville nok takket ja dersom de blir tilbudt fast ovenfor vikariat. Ingen kan dømme deg for å ønske fast jobb! Heller søk og si nei enn å angre du ikke søkte.

Det kan hende du må starte i den jobben for en stund da, mens du leter etter noe nytt. Vett ikke om det blir rett og anbefale at du skal si opp vikariatet og stå uten noe heller.

Det finnes ingen vikariater ved ditt gamle arbeidssted som du kan gå i en periode mens du søker? Snakk med sjefen hvertfall.

Det er hvertfall ikke godt å gå å styre og ikke trives på jobb, dersom du også har andre ting som skjer i livet.

Anonymous poster hash: 742a0...dac