Senabort... erfaringer?

[AnonymBruker]

Har egentlig mange spm rundt dette, men først og fremst lurer jeg på om noen her har erfaring med å ta senabort? Eller om noen her har søkt om dette å fått avslag, såfall hvorfor?

Håper dere kan spare dere for dømmende kommentarer, syns dette er utrolig vanskelig..

Anonymous poster hash: ba4be...a8c

[AnonymBruker]

Hei. Har ikke noen erfaring med dette selv - har "bare" tatt provosert abort innenfor grensen. Det var i uke 11, og da fikk jeg sånne tabletter. Regner med abort etter uke 12 blir utskrapning, og det er nok en fordel, for det var ikke noe særlig å se et lite foster komme ut av kroppen. I full narkose så merker man ikke noe før det er over, og man slipper å "være med på" prosessen selv - sånn sett trenger det ikke være så traumatisk tenker jeg. Uten at man har noen garanti for ens egen reaksjon i etterkant da. Har du tatt abort før?

Jeg kan jo dele noen tanker jeg har i hvert fall. Jeg er fortsatt sammen med han jeg ble uplanlagt gravid med, og aborten var litt tung for meg. Merket det på sexlysten ganske lenge etterpå - mistet liksom helt tenningen. Men det er jo bare for en periode - og i et godt forhold, så kommer man over kneiken sammen. I utgangspunktet trodde jeg at abort ville være helt uproblematisk for psyken min, men man reagerer gjerne ikke som man har tenkt.

Ellers er det vel en søknad man må sende inn, vil tro fastlegen din kan veilede deg (eller de på sykehuset, om du tar kontakt der direkte). Du har jo ikke lenger rett på selvbestemt abort etter så mange uker, og det er andre som vurderer søknaden din. Vil tro økonomisk/sosial situasjon vil kunne være en begrunnelse (om man er under utdannelse), ung alder, voldtekt, skader på fosteret, at graviditeten ikke ble oppdaget før (fordi man har hatt blødninger/mensen), legeskrekk som har utsatt at man har kontaktet helsevesenet osv. Og så gjøres det en helhetsvurdering. Lurer på om det faktisk er sånn at man er inne på et slags intervju...

Jeg tror det skal ganske gode argumenter til for å få gjennom en sånn søknad, så det er sikkert en del som får avslag.

Ellers har jeg full forståelse for at dette er vanskelig for deg. Hvor langt på vei er du? Og hva er grunnen til at du ikke har tatt abort før fristen?

Anonymous poster hash: 8385d...e5b

[Gjest Vevila]

Har ikke erfaringer med det selv, og det kommer jo an på hvor langt du er på vei. Det blir jo en medisinsk abort, og som å anse for en minifødsel. Tror de aller fleste får innvilget senabort så langt de faktisk har en grunn.

[AnonymBruker]

Hei. Har ikke noen erfaring med dette selv - har "bare" tatt provosert abort innenfor grensen. Det var i uke 11, og da fikk jeg sånne tabletter. Regner med abort etter uke 12 blir utskrapning, og det er nok en fordel, for det var ikke noe særlig å se et lite foster komme ut av kroppen. I full narkose så merker man ikke noe før det er over, og man slipper å "være med på" prosessen selv - sånn sett trenger det ikke være så traumatisk tenker jeg. Uten at man har noen garanti for ens egen reaksjon i etterkant da. Har du tatt abort før?

Jeg kan jo dele noen tanker jeg har i hvert fall. Jeg er fortsatt sammen med han jeg ble uplanlagt gravid med, og aborten var litt tung for meg. Merket det på sexlysten ganske lenge etterpå - mistet liksom helt tenningen. Men det er jo bare for en periode - og i et godt forhold, så kommer man over kneiken sammen. I utgangspunktet trodde jeg at abort ville være helt uproblematisk for psyken min, men man reagerer gjerne ikke som man har tenkt.

Ellers er det vel en søknad man må sende inn, vil tro fastlegen din kan veilede deg (eller de på sykehuset, om du tar kontakt der direkte). Du har jo ikke lenger rett på selvbestemt abort etter så mange uker, og det er andre som vurderer søknaden din. Vil tro økonomisk/sosial situasjon vil kunne være en begrunnelse (om man er under utdannelse), ung alder, voldtekt, skader på fosteret, at graviditeten ikke ble oppdaget før (fordi man har hatt blødninger/mensen), legeskrekk som har utsatt at man har kontaktet helsevesenet osv. Og så gjøres det en helhetsvurdering. Lurer på om det faktisk er sånn at man er inne på et slags intervju...

Jeg tror det skal ganske gode argumenter til for å få gjennom en sånn søknad, så det er sikkert en del som får avslag.

Ellers har jeg full forståelse for at dette er vanskelig for deg. Hvor langt på vei er du? Og hva er grunnen til at du ikke har tatt abort før fristen?

Anonymous poster hash: 8385d...e5b

Tusen takk for svar det setter jeg pris på. Er nok redd for jeg kommer til å ta dette veldig tungt, men jeg har heldigvis en god mann som støtter meg oppi alt dette, det er jeg veldig takknemlig for. Jeg er 15uker på vei nå, vil ikke si grunnen med tanke på at jeg kan bli gjenkjent, men det er det beste for oss i den situasjonen vi er i, et barn ville vært veldig tungt nå, jeg vil så gjerne gi et barn et godt å stabilt liv, noe jeg ikke klarer nå selv om jeg skulle ønske jeg kunne.. Har alltid vært flink med prevansjon så at den skulle svikte nå er utrolig dumt, er så lei meg for hele situasjonen, skulle ønske ting var annerledes.

Anonymous poster hash: ba4be...a8c

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar det setter jeg pris på. Er nok redd for jeg kommer til å ta dette veldig tungt, men jeg har heldigvis en god mann som støtter meg oppi alt dette, det er jeg veldig takknemlig for. Jeg er 15uker på vei nå, vil ikke si grunnen med tanke på at jeg kan bli gjenkjent, men det er det beste for oss i den situasjonen vi er i, et barn ville vært veldig tungt nå, jeg vil så gjerne gi et barn et godt å stabilt liv, noe jeg ikke klarer nå selv om jeg skulle ønske jeg kunne.. Har alltid vært flink med prevansjon så at den skulle svikte nå er utrolig dumt, er så lei meg for hele situasjonen, skulle ønske ting var annerledes.Anonymous poster hash: ba4be...a8c

Trodde ikke man fikk innvilget senabort med mindre det var sykdom hos mor eller barn? Eller incecst og slike ting..

Anonymous poster hash: 1df01...3c2

[AnonymBruker]

Hadde jeg vært så langt på vei hadde jeg adoptert. Du skal jo kunne leve med dette her. Kjip situasjon :/

Anonymous poster hash: 08891...624

[AnonymBruker]

Trodde ikke man fikk innvilget senabort med mindre det var sykdom hos mor eller barn? Eller incecst og slike ting..

Anonymous poster hash: 1df01...3c2

Man kan få det pga. mors helsetilstand, den psykiske også.

Anonymous poster hash: a3223...d6e

[AnonymBruker]

Det gjøres ikke utskrapning når man er så langt på vei. Du får først tabletter som stopper fosterets vekst og hjerte, og så tabletter for å starte rier. Du må føde ut fosteret, og det kan ta like mange timer som en vanlig fødsel. Du vil kjenne at det kommer ut av deg, da det er rimelig stort ved 15 uker.

Ei venninne tok senabort en uke senere enn deg, lå i fødsel i 15 timer før det endelig kom ut.

Anonymous poster hash: 1515c...f25

[AnonymBruker]

Hadde en senabort i uke 19 for 3 år siden. Årsaken var en såpass stor hjertefeil hos barnet som gjorde at det ikke ville ha mulighet utenfor magen.

Fikk da en pille for å stoppe morkakens funksjon og fødsel ble igangsatt 2 dager etter dette. Fikk godt med smertestillende. Veldig tungt for både meg og partner da barnet var ønsket. Gikk gjennom en sorgprosess i ettertid jeg ikke unner noen.

Min situasjon var nok litt annerledes en din er. Synes du skal ta en telefon til gyn på sykehuset for å få en samtale og rådgivning.

Anonymous poster hash: 034c9...b99

[AnonymBruker]

Jeg har en venninne som tok senabort i uke 18. Hun hadde slurvet med p-pillene, og hatt en ganske vill periode med flere sexpartnere så hun viste ikke hvem faren var. Hun var over 12 uker på vei da hun fant ut at hun var gravid. På samtalen på sykehuset sa hun at hun hadde tatt p-piller hele tiden, så hun hadde ikke hatt mensen. Hun fikk innvilget senabort.

Selve aborten var som en fødsel, hun hadde rier og ut kom et foster. Hun fikk et glimt av det, og ble vel ganske overrasket over at det kom ut en baby.

Hun har slitt mye med dette i ettertid, men det er nå en annen sak.

Anonymous poster hash: 66ad0...7be