Skal til utredning

[AnonymBruker]

Jeg skal til utredning fordi NAV mener jeg muligens har en diagnose. Jeg mener selv jeg ikke har en diagnose, men selvsagt skal jeg la fagkyndige vurdere det. Saken er at jeg stort sett ikke liker mennesker. Det gjør meg verken uhøflig eller slem, men jeg foretrekker å være alene. Selvsagt blir dette et problem i jobbsammenheng.

Jeg er imidlertid redd for hva fagkyndige vil si om jeg forteller at jeg rett og slett ikke liker mennesker? Det er ihvertfall ingen diagnose.

Anonymous poster hash: 504e1...20a

[AnonymBruker]

Nei, det er ingen diagnose, og de kommer ikke til å si så mye om det i seg selv før de kartlegger hvorfor. Du får da muligens noen spørsmål om hvorfor, hvor lenge de har var, om det er såpass alvorlig at du vile skadet andre osv. Også danner de seg et bilde av deg utifra alle svarene

Anonymous poster hash: 8a123...c03

[AnonymBruker]

det er bare at jeg opplever de fleste mennesker som slitsomme å forholde seg til. Det er jo ikke sånn at jeg går og hater mennesker, jeg bare foretrekker å være alene eller sammen med familien min.

Anonymous poster hash: 504e1...20a

[AnonymBruker]

Det kan du nok være rimelig trygg på at de har hørt mange ganger før. Misantropi, er ikke uvanlig der.

Anonymous poster hash: a2b02...0eb

[AnonymBruker]

Schizoid personlighetsforstyrrelse, kanskje.

Anonymous poster hash: 2b285...bed

[Gjest Vevila]

Schizoid personlighetsforstyrrelse, kanskje.

Anonymous poster hash: 2b285...bed

Det var da veldig ut av det blå, det er ganske mange andre kriterier som skal inn under en slik diagnose.

[AnonymBruker]

Det var da veldig ut av det blå, det er ganske mange andre kriterier som skal inn under en slik diagnose.

Det var slett ikke ut av det blå, jeg vet en del om det. Det TS beskriver kan fint falle inn under den diagnosen. Man trenger ikke å oppfylle absolutt alle trekk i en diagnose for å kvalifisere til den. Når det er sagt, så vet vel de fleste her at kun en psykiater eller psykolog kan gi en diagnose. Men det er da lov å komme med forslag (selv om enkelte her ikke tåler det).

Anonymous poster hash: 2b285...bed

[Gjest Vevila]

Det var slett ikke ut av det blå, jeg vet en del om det. Det TS beskriver kan fint falle inn under den diagnosen. Man trenger ikke å oppfylle absolutt alle trekk i en diagnose for å kvalifisere til den. Når det er sagt, så vet vel de fleste her at kun en psykiater eller psykolog kan gi en diagnose. Men det er da lov å komme med forslag (selv om enkelte her ikke tåler det).

Anonymous poster hash: 2b285...bed

Det er veldig mange som ikke trives rundt mennesker uten at de har denne diagnosen. Nei, man trenger ikke å oppfylle alle, men å mene at det er en diagnose ut i fra et trekk blir ut av det blå. De aller fleste vil treffe på mange kriterier i flere forskjellige personlighetsforstyrrelser uten at de kvaliserer for dem av den grunn.

[AnonymBruker]

Det kan du nok være rimelig trygg på at de har hørt mange ganger før. Misantropi, er ikke uvanlig der.

Anonymous poster hash: a2b02...0eb

Jeg hater ikke, eller har ikke mistro til mennesker. Jeg bare liker ikke å omgås de, andre enn familien min. /TS

Anonymous poster hash: 504e1...20a

[AnonymBruker]

Det er veldig mange som ikke trives rundt mennesker uten at de har denne diagnosen. Nei, man trenger ikke å oppfylle alle, men å mene at det er en diagnose ut i fra et trekk blir ut av det blå. De aller fleste vil treffe på mange kriterier i flere forskjellige personlighetsforstyrrelser uten at de kvaliserer for dem av den grunn.

Når man har sterke trekk at man får problemer med sosialt samspill og jobb, slik TS beskriver, er det absolutt i TS interesse å få utredet dette. Jeg tok det slett ikke ut fra det blå, men fra kunnskap om temaet. Og de fleste oppfyller ikke flere trekk i flere forskjellige personlighetsforstyrrelser, slik du hevder. Da ville størstedelen av befolkningen gått rundt med Blandet personlighetsforstyrrelse, og det gjør de ikke.

Anonymous poster hash: 2b285...bed

[AnonymBruker]

Det å "ikke like" mennesker er i seg selv over hodet ingen tegn på noe som helst. Man kvalifiserer ikke engang til å bli kalt misantrop selv om man karakteriserer seg som en som "ikke liker" mennesker. Selv er jeg en introvert person uten andre alvorlige personlighetsforstyrrelser, og jeg sier åpent at jeg ikke liker mennesker. Det innebærer ikke at jeg hater mennesker eller har mistro mot menneskeheten. Jeg er på ingen måte schizoid, heller.

Jeg har for øvrig flere venner og bekjente som beskriver det på samme måte.

Det er helt greit å bli kartlagt/utredet. Finner man noe, så kan det i visse tilfelelr utløse rettigheter, og finner de ingen ting, så er det jo ikke noe mer å lure på...

Anonymous poster hash: 68920...904

[AnonymBruker]

Schizoid personlighetsforstyrrelse, kanskje.

Anonymous poster hash: 2b285...bed

Dette er det nok heller ikke. Jeg har ingen problemer med å vise glede. Jeg er varm og emosjonell. Jeg har samboer og barn og elsker å være sammen med dem. Jeg er et følelsesmennesker og har ingen problemer med å værken gråte når jeg er glad eller blir rørt eller lei meg. Jeg gleder meg og ler når jeg er lykkelig. Jeg er seksuell. Har ingen hobbyer eller særegne interesser.

Jeg oppfyller ingen av kriteriene for en schizoid personlighetsforstyrrelse

Anonymous poster hash: 504e1...20a

[AnonymBruker]

Dette er det nok heller ikke. Jeg har ingen problemer med å vise glede. Jeg er varm og emosjonell. Jeg har samboer og barn og elsker å være sammen med dem. Jeg er et følelsesmennesker og har ingen problemer med å værken gråte når jeg er glad eller blir rørt eller lei meg. Jeg gleder meg og ler når jeg er lykkelig. Jeg er seksuell. Har ingen hobbyer eller særegne interesser.

Jeg oppfyller ingen av kriteriene for en schizoid personlighetsforstyrrelse

Anonymous poster hash: 504e1...20a

Det var TS her forresten.

Anonymous poster hash: 504e1...20a

[AnonymBruker]

Dette er det nok heller ikke. Jeg har ingen problemer med å vise glede. Jeg er varm og emosjonell. Jeg har samboer og barn og elsker å være sammen med dem. Jeg er et følelsesmennesker og har ingen problemer med å værken gråte når jeg er glad eller blir rørt eller lei meg. Jeg gleder meg og ler når jeg er lykkelig. Jeg er seksuell. Har ingen hobbyer eller særegne interesser. Jeg oppfyller ingen av kriteriene for en schizoid personlighetsforstyrrelse Anonymous poster hash: 504e1...20a

Du liker ikke mennesker og foretrekker å være alene, men er samtidig varm, seksuell og et følelsesmenneske, samboer og barn? Det høres ut som du kan ha litt identitetsforstyrrelser. Om det plager deg eller går ut over andre, så kan jo en utredning hjelpe deg til å få rett hjelp.

Anonymous poster hash: 2b285...bed

[AnonymBruker]

Du liker ikke mennesker og foretrekker å være alene, men er samtidig varm, seksuell og et følelsesmenneske, samboer og barn? Det høres ut som du kan ha litt identitetsforstyrrelser. Om det plager deg eller går ut over andre, så kan jo en utredning hjelpe deg til å få rett hjelp.

Anonymous poster hash: 2b285...bed

Andre mennesker enn de jeg har valgt å være med selv, ja. Altså motsatt av i en jobbsammenheng, Der vil en jo måtte omgås folk daglig som man ikke har lyst til å omgås. Eller når man skal på butikken. Eller når man skal på fest. Eller hva som helst annen sosial setting. Noen håndterer vel dette ganske bra, de syns det er greit å omgås mennesker selv om de ikke liker de. Men for meg er dette vanskelig, jeg liker det rett og slett ikke

Anonymous poster hash: 504e1...20a

[AnonymBruker]

Du liker ikke mennesker og foretrekker å være alene, men er samtidig varm, seksuell og et følelsesmenneske, samboer og barn? Det høres ut som du kan ha litt identitetsforstyrrelser. Om det plager deg eller går ut over andre, så kan jo en utredning hjelpe deg til å få rett hjelp.

Anonymous poster hash: 2b285...bed

Hva er det meg deg da som skal strø rundt deg med diagnoser? Det er jo kjempe mange som har det slik som TS uten at det ligger slike diagnoser bak..

Anonymous poster hash: 1a718...929

[Gjest Vind]

Kan NAV kreve at du skal utredes, dersom du ikke ønsker det selv?

[AnonymBruker]

Andre mennesker enn de jeg har valgt å være med selv, ja. Altså motsatt av i en jobbsammenheng, Der vil en jo måtte omgås folk daglig som man ikke har lyst til å omgås. Eller når man skal på butikken. Eller når man skal på fest. Eller hva som helst annen sosial setting. Noen håndterer vel dette ganske bra, de syns det er greit å omgås mennesker selv om de ikke liker de. Men for meg er dette vanskelig, jeg liker det rett og slett ikke

Anonymous poster hash: 504e1...20a

Kjenner meg veldig igjen i det du skriver TS. Årsaken til hvorfor du ikke liker det er vel ganske avgjørende. Kjenner du noe angst i sosiale situasjoner eller bare interesserer det deg ikke? Og hvorfor tror NAV du har en diagnose på bakgrunn av det? Skulle nesten tro de hadde noe annet å basere det på også.

Anonymous poster hash: 1a718...929

[AnonymBruker]

Hva er det meg deg da som skal strø rundt deg med diagnoser? Det er jo kjempe mange som har det slik som TS uten at det ligger slike diagnoser bak.. Anonymous poster hash: 1a718...929

Er det kjempemange som ikke liker andre mennesker? Tror ikke det, nei. Ofte ligger det diagnoser bak. Jeg har ikke strødd om meg med diagnoser, jeg har foreslått en diagnose.

Anonymous poster hash: 2b285...bed

[AnonymBruker]

Er det kjempemange som ikke liker andre mennesker? Tror ikke det, nei. Ofte ligger det diagnoser bak. Jeg har ikke strødd om meg med diagnoser, jeg har foreslått en diagnose.

Anonymous poster hash: 2b285...bed

Først schizoid og så identitetsforstyrrelse? Du kan ikke ha mye peiling...

Anonymous poster hash: 1a718...929