Feiler i ny jobb

[Angstogdrit]

Hei.

Jeg begynte i ny jobb som salgskonsulent i et stort og anerkjent firma for om lag tre uker siden. Min rolle er å danne relasjoner med eksisterende kunder, men samtidig selge inn et konsept som de fleste kundene allerede tar i dag fra konkurrenter. Det kreves derfor stor overbevisningsevne og engasjement for å lykkes her.

Dette er et satsningsprosjekt for bedriften hvor de har gitt stor lit til meg. Så forventningene er store.

Problemet mitt er at jeg sliter veldig med dårlig selvfølelse og selvtillit. Jeg får lett sosial angst som slår ut i enten rødming eller kvalme. Det verste er at jeg fryser helt og klarer ikke å komme på noe fornuftig og si. Klarer dermed ikke å føre en normal samtale en gang.

Jeg kunne utdypt dette mye mer, men i det hele og det store er det slik jeg føler.

Som resultat av dette har jeg ikke sklidd inn i miljøet blant kollegaer. Det er et mannsdominert miljø hvor status gjenspeiler hvor god man er på kjappe replikker og "god" humor. Det samme gjelder kundene som tilhører byggebransjen. Det er også måten å komme under huden på dem og skape gode relasjoner.

Jeg er ikke av den typen. Jeg forstår meg sjelden på humoren og samtidig går jeg rundt og er veldig usikker på meg selv og andre. Dermed blir det bare til at jeg ikke sier noe særlig og bare ler med som om jeg later som jeg forstår skrønen/spøken/humoren.

Får jeg noe oppmerksomhet rettet mot meg i slike situasjoner fryser jeg helt og prøver å vri det vekk. Jeg merker at de andre merker at jeg ikke forstår humoren. Føler meg bare dum og helt sosialt tilbakestående.

Nå begynner sjefen min å legge press på meg til å ringe rundt til kunder og presentere meg selv og konseptet vårt. Etter å ha mannet meg skikkelig opp har jeg tatt noen telefoner, men igjen er jeg skikkelig usikker og samtalen blir bare pinlig. Skaper ingen resultater og sjefen blir irritert over at jeg gir slipp på kunden så fort. Men det er ikke så lett å overbevise noen når man ikke har noe som helst tro på seg selv og motivasjonen er på bånn.

Målet er jo å komme under huden på kundene og skape gode og varige relasjoner. Men når jeg ikke forstår meg på det sosiale spillet og har så dårlig selvfølelse og selvtillit så skjønner jeg ikke hvordan dette skal gå. Jeg mener jeg har tatt vann langt over hodet og det vil være umulig for meg å komme til overflaten slik jeg har det med meg selv i dag.

Jeg går å tenker på jobben hele tiden og den bryter ned både meg og forholdet mellom meg og samboeren min. Hun har vært utrolig støttende, men min fortvilelse og depressive holdning går naturligvis utover hennes tålmodighet.

Jeg vet at å være nyansatt kan være vanskelig, men det finnes vel grenser for hvor mye ubehag man skal utsette seg for? Jeg går jevnlig til psykiater som har diagnostisert meg med sosial angst og depressive tendenser. Går også på antideppresiver.

Hva gjør jeg?

Mann 27

[Angstogdrit]

Egentlig vil jeg bare slutte. Komme meg vekk. Sykemelde meg. Men jeg er redd for å skuffe sjefen og bli skjelt ut. Redd for konfrontasjonen. Og det er vel det som gjør at jeg ikke tørr å gjøre annet enn å gå på jobb. Og selvfølgelig økonomien og at jeg ikke har annet og gå til.

[AnonymBruker]

Det kan virke som du har valgt feil type jobb i forhold til de utfordringene du sliter med. Jeg tror du burde finne en type jobb som ikke krever så mye sosialt samspill og utadvendthet. Kanskje ikke direkte kundekontakt er din greie? I hvert fall ikke oppsøkende salg. Om du blir sykemeldt kan det skape et handikap i forhold til å søke nye stillinger, så du burde heller skifte jobb FØR du knekker sammen (noe det er lett å gjøre om man er i en jobb som stresser en).

Og ja, jeg snkker av erfaring. Jeg er som deg og av en eller annen grunn søkte jeg meg til jobber som krevde at jeg var en helt annen enn det jeg egentlig er. Det er ikke en god strategi, for å si det mildt. Håper du finner noe som passer bedre.

Anonymous poster hash: 9774e...114

[AnonymBruker]

Altså, du har fått en bra jobb- noe som betyr at du jo har gode kvalifikasjoner.

For meg som ikke har sosial angst så er denne type jobb ikke noe jeg passer til overhodet, og jeg hadde nok følt på samme måte som deg.

Har du vurdert å søke andre type jobber som ikke er såpass krevende ifht relasjonsbygging og salg?

Dette er ikke verdens undergang, vi finner alle ut engang at det er enkelte jobber vi virkelig ikke passer i.

Jeg har og vært der, og da er nøkkelen å søke seg videre til annet.

Hva slags utdannelse/erfaring har du?

Anonymous poster hash: 63f15...84e

[Angstogdrit]

Takk for svar!

Jeg har tidligere jobbet i butikk innenfor samme bransje. Hadde en ansvarsstilling som jeg lykkes godt med. Her var jeg respektert og likt av mine kolleger. Jeg drev også med salg her, men var vant til å få kunder istedenfor å oppsøke. Dessuten slapp jeg den mer personlig relasjonen. Kunne forholde meg profesjonell og prate opp og ned i mente om et produkt. Var med andre ord selvsikker i det jeg holdt på med. Men samtidig har alltid angsten og den dårlige selvfølelsen ligget der. Bare godt plassert på øverste hylle. Har alltid ungått julebord og andre festeligheter med jobb og i det private.

Etter mange år i butikkyrket fikk jeg lyst og prøve noe nytt. Hadde lenge tenkt på en selgerjobb, men var redd akkurat de tingene jeg opplever nå. Men så kom jeg over "drømmejobben". Tenkte at nå skal jeg ikke la angst og dårlig selvfølelse stå i veien for fremtiden min. Så jeg hoppet i det. Gjorde kjempeinntrykk på intervjuene. Sto fram med kjempe selvtillit, men var egentlig livredd! Spilte nærmest på et manus. Framsto vel som mitt alter ego.

Var helt utslitt etter disse intervjuene. Var som jeg hadde gitt hele dagens energi på en time.

Så det hele her gjalt å komme seg videre og ikke la angst og dårlig selvfølelse komme i veien. Flott det! Men det fungerer dårlig når denne floken aldri blir nøstet opp i og bare lagt til siden inntil videre. Nå har jeg snublet i den og sitter fast med både armer og ben.

Er det håp om å klare å komme ut av denne ved bare å ta tiden til hjelp?

Er ikke denne stillingen noe for meg selv om jeg i fortiden har trivdes så mye med salg?

Jeg mener jeg har potensiale. Har ofte fått høre at jeg er snakkesalig og utadvent. Men i denne jobben er jeg ingen av delene...

[AnonymBruker]

Jeg kjenner til den strategien - fake it till you make it, er det ikke det de sier? Hopp i vannet, så lærer du deg å svømme underveis?

Jeg bruker samme strategi selv, noen ganger lykkes den, andre ganger må jeg bare krype til korset og innse at det ikke fungerer. Var jeg deg ville jeg nok byttet beite; det er ikke alt man passer til, sånn er det bare.

Men de er sprekt av deg å kaste deg ut på dypt vann, det skal du ha ros for. Håper du finner deg til rette et sted

Anonymous poster hash: 46501...122

[Angstogdrit]

Da har jeg blitt sykemeldt i to uker. Jeg er veldig usikker på om jeg vil fortsette i jobben. Det heller nok mer over mot å slutte. Sjefen aner ingenting om problemene mine. Har bare sagt jeg er syk og skal til legen. Men han skjønner vel hva det går i når det kommer en sykemelding fra en psykriater.

Akkurat nå føler jeg bare at jeg har kjøpt meg litt tid (to uker). Hvordan går jeg fram hvis jeg skal si opp jobben? Jeg har helst lyst å unngå å snakke med han. Kan jeg rett og slett sende den på en melding?

Har jeg rett på noen form for trygd etter jeg eventuelt slutter pga min diagnose?

[AnonymBruker]

Kan du gå tilbake til den forrige jobben din? Der var du jo dyktig og trivdes godt

Anonymous poster hash: 46501...122

[AnonymBruker]

Jeg tror nok en sjef, spesielt i denne typen virke, bare vil sette pris på om du er ærlig og sier det som du er -enn om du går for minste motstands vei/prøver sno deg unna.

I værste fall så setter han nok pris på din oppriktighet -takker for dine dager hos dem - og ønsker deg lykke til videre.

I beste fall ser han kanskje at til tross for litt "oppstartsproblemer", så har du jo dine styrker, det er jo ikke tilfeldig at du fikk jobben, så kanskje han foreslår noe tilrettelagt opplegg for deg? Slik at du glir lettere inn i jobben/dine arbeidsoppgaver?

Uansett, jeg skjønner din fortvilelse, har selv sosial angst og forsøkt meg på slike oppsøkende salgsjobber.. Aldri gått særlig bra..

Anonymous poster hash: ee237...278

[AnonymBruker]

Har jeg rett på noen form for trygd etter jeg eventuelt slutter pga min diagnose?

Dagpenger har du opparbeidet deg rett til. Vanligvis er de karantenetid på 8 uker når du sier opp selv, men kanskje du kan unngå karantenetid ved å vise til legeerklæring?

Anonymous poster hash: 46501...122

[AnonymBruker]

Jeg har selv jobbet i salgsbransjen, og da er det en forutsetning at man er flink med mennesker, utadvendt, uhøytidelig, har selvtillit.

Det kan dessverre virke som om du er feil person i feil jobb.

Anonymous poster hash: 03f9e...e25