Ingen morsdag på meg...

[AnonymBruker]

Mannen min er ikke så opptatt av gaver ol. Derfor satte jeg det opp til han (skriftlig!).

Jeg ønsker meg gave to ganger i året; juleaften og på bursdagen min. Gave kan være f.eks bok, vinflaske, pysj, enkelt smykke i sølv eller hvitt gull (bruker ikke gult gull).... Og slik fortsatte arket.

Etter det har han fikset gaver. Etter hver helt ok til og mer.. øvelse vet du

Anonymous poster hash: c7c04...0f2

[Timza]

Selvsagt får han beskjed om det. Han kommer neppe til å protestere siden han da slipper og tenke på gaver framover. Han er helt elendig på gaver og oppmerksomhet.

Anonymous poster hash: 79fb3...516

Ok, ja men da er det jo helt greit. Men jeg forstår jo fremdeles ikke helt hva du får ut av dette da, forutenom at du føler at du fortjener å få gaver. Det er jo ikke oppmerksomhet, forutenom at du kan skryte til venner at du har fått det ved å peke på gaver som du har kjøpt til deg selv for hans penger.

[AnonymBruker]

Mannen min er ikke så opptatt av gaver ol. Derfor satte jeg det opp til han (skriftlig!).

Jeg ønsker meg gave to ganger i året; juleaften og på bursdagen min. Gave kan være f.eks bok, vinflaske, pysj, enkelt smykke i sølv eller hvitt gull (bruker ikke gult gull).... Og slik fortsatte arket.

Etter det har han fikset gaver. Etter hver helt ok til og mer.. øvelse vet du

Anonymous poster hash: c7c04...0f2

Tror ikke det er noe håp for samboeren min der. Når jeg traff han så gav han barna sine hver sin konvolutt med 300 kr i. Både til jul og bursdag. Det eneste som sto på konvolutten var navnet deres. Synes han kunne anstrengt seg litt mer enn som så.

Når jeg kom inn i bildet, sørget jeg for gaver til barna hans også, å økte samtidig beløpene, og han er fornøyd så lenge han slipper å tenke på det selv.

Anonymous poster hash: 79fb3...516

[AnonymBruker]

Ok, ja men da er det jo helt greit. Men jeg forstår jo fremdeles ikke helt hva du får ut av dette da, forutenom at du føler at du fortjener å få gaver. Det er jo ikke oppmerksomhet, forutenom at du kan skryte til venner at du har fått det ved å peke på gaver som du har kjøpt til deg selv for hans penger.

Jaja, kanskje jeg også for en gangs skyld kan legge ut bilde på face å vise fram gaven jeg har "fått"

Anonymous poster hash: 79fb3...516

[AnonymBruker]

Tror ikke det er noe håp for samboeren min der. Når jeg traff han så gav han barna sine hver sin konvolutt med 300 kr i. Både til jul og bursdag. Det eneste som sto på konvolutten var navnet deres. Synes han kunne anstrengt seg litt mer enn som så.

Når jeg kom inn i bildet, sørget jeg for gaver til barna hans også, å økte samtidig beløpene, og han er fornøyd så lenge han slipper å tenke på det selv.

Anonymous poster hash: 79fb3...516

er ikke 300 bra nok?

Anonymous poster hash: e5f2b...07c

[AnonymBruker]

Jaja, kanskje jeg også for en gangs skyld kan legge ut bilde på face å vise fram gaven jeg har "fått"

Anonymous poster hash: 79fb3...516

Sånn skryting driver ikke voksne seriøse menni med.

Anonymous poster hash: c7c04...0f2

[Timza]

Jaja, kanskje jeg også for en gangs skyld kan legge ut bilde på face å vise fram gaven jeg har "fått"

Anonymous poster hash: 79fb3...516

Falsk oppmerksomhet isåfall.

Jaja, er dere begge fornøyde med løsningen så må det jo være greit, selv om jeg finner det litt merkelig at han ikke klarer å skjerpe seg litt med det. Hva med å prøve ut "nett-shopping" sammen med han når det er tid for en bursdagsgave til deg selv? Så kan du jo i det minste få meninger om hva han kunne kjøpt og ikke.. hehe.

[AnonymBruker]

er ikke 300 bra nok?

Anonymous poster hash: e5f2b...07c

Altså, når det er det eneste du gir ungene dine gjennom hele året, så syns jeg det er stusselig. Har man ikke råd til mer, så er det greit, men han har råd. Han hadde bare grodd fast i det beløpet og ikke justert det.

En annen ting er at jeg syntes det skulle være minst mulig forskjell på hans barn og mitt, og jeg har passet på å kjøpe ting mitt barn trenger i gaver, og da har det gjerne kostet mer enn 300 kr.

Anonymous poster hash: 79fb3...516

[AnonymBruker]

Tror ikke det er noe håp for samboeren min der.

Anonymous poster hash: 79fb3...516

Men du har jo ikke forsøkt. Om du setter deg ned og forklarer at dette betyr noe for deg. Og du samtidig forklarer hvordan han kan oppfyller ønsket ditt (konkrete punkter, og ikke for komplisert)

Anonymous poster hash: c7c04...0f2

[AnonymBruker]

Falsk oppmerksomhet isåfall.

Jaja, er dere begge fornøyde med løsningen så må det jo være greit, selv om jeg finner det litt merkelig at han ikke klarer å skjerpe seg litt med det. Hva med å prøve ut "nett-shopping" sammen med han når det er tid for en bursdagsgave til deg selv? Så kan du jo i det minste få meninger om hva han kunne kjøpt og ikke.. hehe.

Greia er at hvis han selv skal kjøpe noe og betale, så er alt dyrt, men hvis jeg allerede har kjøpt noe og sier summen til han, så er det ok. Det gjelder om han skal kjøpe f.eks klær til seg selv. Han mener at man ikke skal betale mer enn 500 kr for ei vinterjakke, så han skulle bare visst hva jeg betaler for jakkene jeg kjøper Ikke at jeg kjøper dyre merkeklær, men sånne ting koster stort sett mer enn 500 kr.

Han er rett og slett både gjerrig og initiativløs når det gjelder gaver og oppmerksomhet.

Anonymous poster hash: 79fb3...516

[AnonymBruker]

Men du har jo ikke forsøkt. Om du setter deg ned og forklarer at dette betyr noe for deg. Og du samtidig forklarer hvordan han kan oppfyller ønsket ditt (konkrete punkter, og ikke for komplisert)

Anonymous poster hash: c7c04...0f2

Hva vet du om jeg ikke har forsøkt?

Anonymous poster hash: 79fb3...516

[AnonymBruker]

Hva vet du om jeg ikke har forsøkt?

Anonymous poster hash: 79fb3...516

Ut i frå det du skriver, ser jeg absolutt ikke for meg en så konkret og enkel fremgangsmåte.

Men du har altså forsøk å gå så konkret til veks at du skriver ned datoer og forslag til gave? Hvordan reagerte han?

Anonymous poster hash: c7c04...0f2

[Timza]

Greia er at hvis han selv skal kjøpe noe og betale, så er alt dyrt, men hvis jeg allerede har kjøpt noe og sier summen til han, så er det ok. Det gjelder om han skal kjøpe f.eks klær til seg selv. Han mener at man ikke skal betale mer enn 500 kr for ei vinterjakke, så han skulle bare visst hva jeg betaler for jakkene jeg kjøper Ikke at jeg kjøper dyre merkeklær, men sånne ting koster stort sett mer enn 500 kr.

Han er rett og slett både gjerrig og initiativløs når det gjelder gaver og oppmerksomhet.

Anonymous poster hash: 79fb3...516

Han har da isåfall sunne men litt urealistiske verdier, så det gjør jo ikke noe. ^^

Så vokser ungene opp og vet litt mer om penger og verdien av dem enn det enkelte unge gjør idag tydeligvis skal man se i media og de sinnssyke summene noen av dem bruker på ubetydelige ting.

[AnonymBruker]

Greia er at hvis han selv skal kjøpe noe og betale, så er alt dyrt, men hvis jeg allerede har kjøpt noe og sier summen til han, så er det ok. Det gjelder om han skal kjøpe f.eks klær til seg selv. Han mener at man ikke skal betale mer enn 500 kr for ei vinterjakke, så han skulle bare visst hva jeg betaler for jakkene jeg kjøper Ikke at jeg kjøper dyre merkeklær, men sånne ting koster stort sett mer enn 500 kr.

Han er rett og slett både gjerrig og initiativløs når det gjelder gaver og oppmerksomhet.

Anonymous poster hash: 79fb3...516

Høres mer ut som om han synes du bruker for mye penger på dill og dall, og at merkedager og slikt ikke er så viktig, men ikke orker å ta diskusjonen/krangelen med deg når du allerede har gjort det. Forståelig slik du prater om han her egentlig.

Anonymous poster hash: db95b...ff9

[AnonymBruker]

Her har vi kjøleskapet fullt av små kort og tegninger: til pappa, gratulerer med dagen! Eller Til pappa, gratulerer med farsdagen! Og jeg ordner alltid en liten kake, i tillegg til gave fra meg.

Jeg får ikke kort eller tegninger fra barna (2 og 3 år), han tenker aldri på å hjelpe dem med det. Grunnen til at jeg får gave på bursdagen min, er at jeg sier klart og tydelig på forhånd hva jeg ønsker meg. Men jeg synes det er trist på bursdagen min. Det er den ene dagen i året JEG vil bli gjort litt stas på. I fjor inviterte vi noen venner på middag. Jeg fikk ikke pratet med noen av dem, var fullt opptatt på kjøkkenet med ordning og forberedelser til middag, hjelping av barna under selve middagen, ordning av kaffe og dessert etter middagen.

Neste år skal jeg reise bort på bursdagen min, gå ut og spise med en venninne el.l. Life's too short for sad birthdays! Men jeg skulle gjerne hatt noen kort til mamma på kjøleskapet også.

Anonymous poster hash: 34d84...100

[LindaM]

Det skal jo så lite til. En liten tegning eller kort fra barnet, kanskje få sove litt ekstra lenge? Jeg trenger virkelig ikke noe kake og styr, men koselig med noen pene ord, og en ekstra god klem Tror det holder for veldig mange!

[AnonymBruker]

Her har vi kjøleskapet fullt av små kort og tegninger: til pappa, gratulerer med dagen! Eller Til pappa, gratulerer med farsdagen! Og jeg ordner alltid en liten kake, i tillegg til gave fra meg.

Jeg får ikke kort eller tegninger fra barna (2 og 3 år), han tenker aldri på å hjelpe dem med det. Grunnen til at jeg får gave på bursdagen min, er at jeg sier klart og tydelig på forhånd hva jeg ønsker meg. Men jeg synes det er trist på bursdagen min. Det er den ene dagen i året JEG vil bli gjort litt stas på. I fjor inviterte vi noen venner på middag. Jeg fikk ikke pratet med noen av dem, var fullt opptatt på kjøkkenet med ordning og forberedelser til middag, hjelping av barna under selve middagen, ordning av kaffe og dessert etter middagen.

Neste år skal jeg reise bort på bursdagen min, gå ut og spise med en venninne el.l. Life's too short for sad birthdays! Men jeg skulle gjerne hatt noen kort til mamma på kjøleskapet også.

Anonymous poster hash: 34d84...100

Så si fra!!! Vis han!! Gi eksempler. Si akkurat det du har skrevet her.

Anonymous poster hash: a88eb...f61

[Gjest Uhumskheter]

Her har vi kjøleskapet fullt av små kort og tegninger: til pappa, gratulerer med dagen! Eller Til pappa, gratulerer med farsdagen! Og jeg ordner alltid en liten kake, i tillegg til gave fra meg.

Jeg får ikke kort eller tegninger fra barna (2 og 3 år), han tenker aldri på å hjelpe dem med det. Grunnen til at jeg får gave på bursdagen min, er at jeg sier klart og tydelig på forhånd hva jeg ønsker meg. Men jeg synes det er trist på bursdagen min. Det er den ene dagen i året JEG vil bli gjort litt stas på. I fjor inviterte vi noen venner på middag. Jeg fikk ikke pratet med noen av dem, var fullt opptatt på kjøkkenet med ordning og forberedelser til middag, hjelping av barna under selve middagen, ordning av kaffe og dessert etter middagen.

Neste år skal jeg reise bort på bursdagen min, gå ut og spise med en venninne el.l. Life's too short for sad birthdays! Men jeg skulle gjerne hatt noen kort til mamma på kjøleskapet også.

Anonymous poster hash: 34d84...100

Da sier du ettermiddagen før "Hei gubbeluren min, gidder du hjelpe ungene med å lage morsdagskort til meg til i morgen, det hadde nok de likt godt. OG jeg hadde likt det godt."

[Gjest Blixen]

Jeg har ihvertfall lagt planer framover på hvordan jeg kan få oppmerksomhet fra mannen. Siden jeg aldri får noe hverken til jul eller bursdag fra han, skal jeg begynne å føre over en sum i mnd fra hans konto til min sparekonto, og kjøpe meg gaver selv. Da får jeg akkurat det jeg ønsker meg, og han slipper å tenke på gaver. Hvis han skal ut å kjøpe noe selv, så synes han alt er dyrt. Men de gangene jeg har brukt av hans penger og takket for gaven, har han ikke protestert.

Husker jeg fikk en bursdagsgave av han for noen år siden, en blomst til 10 kr fra Rema...

Ja, han får selvsagt gaver av meg til sine dager hvis noen lurte...

Å når det gjelder middag, så synes jeg at jeg bør slippe å lage det etpar ganger i året, så da tar jeg han med ut på restaurant, også ber jeg han betale

Anonymous poster hash: 79fb3...516

Jeg forstår ikke helt hva glede det vil gi deg?

For min del så er det nettopp det at mannen kjøper noe til meg som betyr noe, ikke gaven i seg selv.

[AnonymBruker]

Jeg er faktisk også litt sånn. Finnes ikke romantisk, vi glemmer begge bryllupsdagen, uten at noen av oss blir sure av den grunn, vi bare ler av det. Men når det kommer til sånt som å glemme morsdag, så synes jeg det er verre, for det handler om å gidde for ungenes del også, og det skal så innmari lite til.

Jeg husker ennå mors- og farsdagene fra jeg var liten, hvor vi tegnet kort til foreldrene våre, serverte altfor tykke brødskiver på senga, laget vafler på kvelden, osv - med hjelp fra den av foreldrene som ikke hadde dag. Kjempefine ting vi gjorde sammen, og som var med på å lage fine barndomsminner.

Anonymous poster hash: d3094...437

Men dette handler jo bare om deres tradisjoner - kjempefint at du har gode minner, men det betyr ikke at andre har hatt det slikt, eller at man skal kopiere alt for sin nye familie.

Man må kunne omfavne minner og sette pris på dem uten at de er betinget av at det skal fortsette slik.

Morsdag og farsdag har aldri blitt en greie i vårt hus. Vi anstrenger oss mye for moren vår på generell basis (far bryr seg sjelden om kake eller gave overhodet) og vi finner fine ting til jul og bursdager.

Spesielt når man er en familie med mye som foregår og mye å tenke på, blir det å huske og arrangere for slike datoer mest mas. Morsdag og farsdag er i tillegg kommersielt skapt og selv om tanken bak det er hyggelig, har det jo for de aller, aller fleste ikke samme status som bursdag eller jul.

Her er det tydelig at TS bryr seg mer enn mannen. Da blir det tullete å argumentere for hva man foretar seg overfor ham på farsdagen, da det heller ikke er et krav.

Dette med "barns mestringsevne" synes jeg blir bare tull. Barna kan tegne tegninger om de vil, men at mor handler kake er overhodet ikke viktig. Man kan tilbringe tid med barna når som helst og la dem hjelpe til i huset når som helst. Flere bruker barna som argument, men det er tydelig at det er dem selv de har fokus på.

Synes det er mye gnåling her.

Anonymous poster hash: ae04e...558