Helgene er mer stress enn kos

[nyher]

Barnefaren kan finne på noe med ungen, så du kan få litt tid fir deg selv?

[Atea]

Brukte ta minsten ut hver dag, trilla vogna ned til nærmeste cafe nesten hver dag, også i regnvær. Følte meg også mye alene, hadde ikke barnehageplass og ville ikke ha. Syntes det var for tidlig. Ikke lenge etterpå kjøpte jeg meg en leilighet og ble kjent med andre småbarnsmødre, og begynte som dagmamma for to. Det gikk kjempebra, selv om jeg følte lite til felles utenom barna og litt prat om deres skilsmisser...Lærte også minsten min at må ta hensyn til hverandre, samtidig var jeg tilstede når han tok sine første steg. Jeg hadde mulighet til å gjøre det på den måten, men året etter begynte minsten i barnehage og jeg tok opp studiene.

Jeg hadde mye avlastning, bodde ikke langt unna mine foreldre, gangavstand, så følte meg aldri utbrent, selv om jeg også kunne bli trett.

Noen ganger må man tørre å ta kontakt med fremmede.

Endret 7. februar 2015 av Atea

[AnonymBruker]

Brukte ta minsten ut hver dag, trilla vogna ned til nærmeste cafe nesten hver dag, også i regnvær. Følte meg også mye alene, hadde ikke barnehageplass og ville ikke ha. Syntes det var for tidlig. Ikke lenge etterpå kjøpte jeg meg en leilighet og ble kjent med andre småbarnsmødre, og begynte som dagmamma for to. Det gikk kjempebra, selv om jeg følte lite til felles utenom barna og litt prat om deres skilsmisser...Lærte også minsten min at må ta hensyn til hverandre, samtidig var jeg tilstede når han tok sine første steg. Jeg hadde mulighet til å gjøre det på den måten, men året etter begynte minsten i barnehage og jeg tok opp studiene.

Jeg hadde mye avlastning, bodde ikke langt unna mine foreldre, gangavstand, så følte meg aldri utbrent, selv om jeg også kunne bli trett.

Noen ganger må man tørre å ta kontakt med fremmede.

De fleste er jo tilstede ved barnets første skritt. Min datter begynte å gå i 10mnd alder.

Anonymous poster hash: f3afe...c1a

[AnonymBruker]

Opplever det samme her. Vi tar oss en tur ut for litt avveksling, selv om poden trives best inne. Går en tur, ser på biler, busser og tar en tur på lekeplassen. Hvor bor dere, siden dere ikke har særlig nettverk rundt dere?

Anonymous poster hash: d95a6...0da

[AnonymBruker]

Fredag er vi inne som regel, da har hun vært i barnehage og så hjelper hun meg med helge-vasken Lørdag drar vi ut noen timer, vinteren er den morsomste tiden vi tilbringer ute sammen! Lage snømann, snølykter, islykter, aketur, bål osv.. Som regel blir disse aktivitetene på søndag. Lørdags kveldene syns jeg det er koselig å sette på en tegnefilm som vi kan se sammen, og hun får være oppe litt senere enn ellers =)

Noen lørdagsmorgener, pleier jeg å la henne ligge i senga sammen med meg, hvor hun får se mikke mus på ipaden Det syns hun er veldig stas, og jeg får sove til klokken 8, hihi

Det gjelder egentlig å snu på hvordan man ser på ting. Og det blir bedre jo eldre barna blir

Anonymous poster hash: c6ccd...afa

[AnonymBruker]

Våre helger har nylig blitt rolige og jeg er faktisk uthvilt etter helga. Hun er nå 2,5 år. Koser seg med leker inne frem til hvilen kl 12 og er kanskje innom byen for å spise vårruller før det. Jeg kan shoppe litt mens hun og faren gjør noe på ettermiddagen feks. Passer alltid på at begge foreldrene får noen timer for seg selv i løpet av helga. Søndagen går med til rolig frokost, bading og rolig familiebesøk etter hvilen.

Men jeg husker der du er, og lurer litt på hva jeg tenker når jeg så inderlig ønsker meg dit igjen...

Anonymous poster hash: ce0ea...1fe

[Mor til en]

Problemet mitt er at man er så liten at det er vanskelig å leke med han. Han liker best å rive ned for tiden,hehe. Føler jeg springer beina av meg for tiden,for han er overalt. Gleder meg til vi kan leke på et litt annet nivå,da tipper jeg helgene blir enklere.

[AnonymBruker]

Haha, om jeg kjenner meg igjen!

Slik er det og slik blir det. Lettere etterhvert som barna blir større, men da spises også kvelden opp. Nå er barna mine ganske store, og legger seg samtidig eller etter meg. De er ennå ikke helt selvstendige, og det blir en del "mas" helt til de er i seng. Jeg trenger egentlig (minst) en time for meg selv etter at barna har lagt seg, men har innsett at det er nærmest en saga blott :/.

Men, men - alt i alt er det selvfølgelig veldig koselig med barn

Anonymous poster hash: a1169...dcc

Hvor gamle er barna ca når du begynner å miste kveldene som din friarena?

Så...når får man alenetid

Anonymous poster hash: b456e...91d

[AnonymBruker]

Føler med deg TS, slik har jeg det også.

Allerede fredag kveld gleder jeg meg til mandag og helgen er over.

Mine er 2 og 4 år, og det er ett satans kaos fra tidlig til sent, og jeg er så sliten at jeg føler jeg bare kjefter og smeller, og prøver å forhindre katastrofer.

Vi har heller ikke noe nettverk rundt oss, selv om jeg har forsøkt i mange år.

Vintrene er jo dessidert verst, for da kan vi ikke gå ut. Er bare så vidt vi kommer oss til/fra bhg, så noen turer er utelukket.

Minsten sover også kunn hjemme i sengen sin, så vi må uansett være hjemme mellom 12 og 14.30.

Og lekeplassene i nærheten er fryktelig dårlige, og det er aldri andre der.

Sette seg ned og tegne/male/lage ting, er også blitt nytteløst, da det bare ender i grining, fordi "mamma er flinkere enn meg" og de utrbuddene varer i 2 timer....

Så jeg hvet hvordan du har det, og det kjempe slitsomt!! Selv krysser jeg fingrene for at det gir seg en eller annen gang, og i mellomtiden handler livet kunn om å overleve.

Anonymous poster hash: a57ea...6bb

[AnonymBruker]

Skjebnen vil bite deg i rompa.

Anonymous poster hash: fc9f1...b7d

Hvorfor? Anonym ytret bare sin mening.

Anonymous poster hash: 105a8...90b

[Atea]

De fleste er jo tilstede ved barnets første skritt. Min datter begynte å gå i 10mnd alder.

Anonymous poster hash: f3afe...c1a

Min tok også sine første steg rundt ti mnd. alder, men ramlet og utsatte de neste skrittene noen uker. Trodde det var vanlig at barn ofte begynner i barnehage rundt den alderen?

[AnonymBruker]

Min tok også sine første steg rundt ti mnd. alder, men ramlet og utsatte de neste skrittene noen uker. Trodde det var vanlig at barn ofte begynner i barnehage rundt den alderen?

Nei, man har ikke rett på plass før i august året etter barnet ble ett så de fleste er ett år når de begynner eller mer. Bare i særlige tilfeller noen får plass før barnet er året.

Men nå går ikke de fleste barn alene før de er 16 mnd da, så noen går kanskje glipp av de første stegene barnet går alene likevel.

Anonymous poster hash: ce0ea...1fe

[AnonymBruker]

Takk for at dere som har barn er ærlige om hvordan det er, så vi som ikke vil ha barn kan styrke våre argument for hvorfor ikke.

Anonymous poster hash: 1c1bf...001

[AnonymBruker]

Huff jeg kjenner meg litt igjen. Men husk at det ikke er så mye som skal til for å underholde når de er så små, bare en runde rundt kvartalet eller til butikken for en smoothie kan være spennende nok.

Etter inspirasjon fra barnehagen har vi laget en liste (en for sommer og en for vinter) med ting vi kan gjøre når vi kjeder oss, jeg kan skrive ned noen av de:

Ute

- Gå tur, gjerne med kakao og boller

- Aketur, det er alltid spennende å lete etter nye akebakker

- Skitur

- Reise til venner

- Reise til familie

- Gå til butikken og kjøpe noe godt

- Gå til en (ny) lekeplass

- Ta bussen til et nytt sted

- Dra til svømmehallen

- Dra til lekeland

- Dra på cafe

- Kjøpesenter

- Barneavdelingen på biblioteket (skikkelig populært da min var ett)

Inne

- Male/tegne

- Bake (gjerne pizzasnurrer, pestoboller og andre ting man kan ha i matpakken)

- Bygge en teppehytte

- ta et langt bad

- vaske og rydde (ikke storvasken, men fyll en sprayflaske med vann og lek med kluter)

De beste helgene vi har er når vi gjør noe av dette på impuls

En ettåring er kanskje litt liten for noe av det. Min satt uansett veldig stor pris på bare det at jeg lekte masse med han. Og ja, da han var på den alderen synes jeg faktisk det var ganske kjedelig å leke med han, men siden jeg så hvor mye han satt pris på det prøvde jeg å gjøre det så mye som mulig!

Anonymous poster hash: 35070...f48

[AnonymBruker]

Jeg syntes de første årene med barna var verst i forhold til helger og liten egentid. Men gradvis blir det bedre. Barna blir mer selvstendige og kan leke uten å ha foreldrene rundt seg hele tiden.

Med tiden så går det å ha barn fra mye jobb til mest kos, glede og latter. Nyt tiden med barnet ditt TS, snart er ditt barn også stort. Tiden går så altfor fort. Mine barn er nå i alderen 13-16 og trenger nesten ikke oss foreldre lenger

Vi savner småbarnstiden og har begynt å snakke om å prøve på en attpåklatt. :D

Anonymous poster hash: 632f0...f9f

[AnonymBruker]

Føler med deg TS, slik har jeg det også.

Allerede fredag kveld gleder jeg meg til mandag og helgen er over.

Mine er 2 og 4 år, og det er ett satans kaos fra tidlig til sent, og jeg er så sliten at jeg føler jeg bare kjefter og smeller, og prøver å forhindre katastrofer.

Vi har heller ikke noe nettverk rundt oss, selv om jeg har forsøkt i mange år.

Vintrene er jo dessidert verst, for da kan vi ikke gå ut. Er bare så vidt vi kommer oss til/fra bhg, så noen turer er utelukket.

Minsten sover også kunn hjemme i sengen sin, så vi må uansett være hjemme mellom 12 og 14.30.

Og lekeplassene i nærheten er fryktelig dårlige, og det er aldri andre der.

Sette seg ned og tegne/male/lage ting, er også blitt nytteløst, da det bare ender i grining, fordi "mamma er flinkere enn meg" og de utrbuddene varer i 2 timer....

Så jeg hvet hvordan du har det, og det kjempe slitsomt!! Selv krysser jeg fingrene for at det gir seg en eller annen gang, og i mellomtiden handler livet kunn om å overleve.

Anonymous poster hash: a57ea...6bb

Det stemmer - når sant skal sies kan det være et lite hel****.

Det handler om å overleve.

Så hvordan overlever man å være i et parforhold som stinker-fordi mannen tåler ikke dette.

Mange parforhold ryker når barna kommer.

Anonymous poster hash: b456e...91d

[AnonymBruker]

Takk for at dere som har barn er ærlige om hvordan det er, så vi som ikke vil ha barn kan styrke våre argument for hvorfor ikke.

Anonymous poster hash: 1c1bf...001

Denne litt tøffe småbarnsperioden varer kanskje max i 2 år. Altså en bitteliten brøkdel av hele livet som foreldre.

Hvis man velger bort barn pga et par år med dårlig søvn og lite egentid, da bør man revurdere valget. Angeren kan bli stor når man innser alt det flotte man går glipp av.

Anonymous poster hash: cd054...ba1

[Maimira]

Mine barn er nå 15 og 18 år, og jeg skulle ønske jeg kunne skru tiden tilbake til når de var små. Kos deg med barnet ditt, og nyt tiden. Det går så altfor fort.

[Mor til en]

Takk for fine svar og for at dere er ærlige. Setter pris på det:) Godt å få litt perspektiv på det,ved å høres at det bare er noen få år de er så uselvstendig. Og dere barnløse som bruker dette som en grunn til å ikke få barn. Ja,det er slitsomt,men det er også vanvittig fantastisk å ha en liten en som gir de beste klemmer,og som du elsker høyere enn deg selv:) Dere kommer ikke angre om dere får barn:)

[AnonymBruker]

Ja, sånn er det bare. Hva med å finne på kjekke ting med barnet? Dra på turer, ta en tur til byen, lekeland, badeland, etter hver som ungen blir eldre lage trolldeig, dra på besøk til folk etc. Vi er sjeldent hjemme fra morgen til kveld i helgene. Da hadde vi gått på veggen alle mann.

Dra til byen, synes jeg ser det for meg, med unge som skriker for alt, skal TA på alt og klå på alt, jepp sikkert meeeget hyggelig. Badeland? Finnes ikke her. Lekeland? Hva er det? Bsøk til folk? Bor for langt unna.

Anonymous poster hash: 75f11...850