Gå til innhold

Nå orker vi ikke mer datteren på 20 tyraniserer oss.


Gjest Anonymous

Anbefalte innlegg

Gjest Anonymous

Hei dere :-)

Jeg er gift for annen gang og har en datter på 20 som litt,hun vil ikke gå på skole bare er hjemme og lager bråk.

Vi har en to roms leilighet og hun har okkupert soverommet ,vi sover i stua.Jeg tror hun er sjalu på min mann og så helst at jeg lavde alene og gav lønnen min til henne.Nå har vi lyst å selge leiligheten og flytte for oss selv,hun får klare seg selv nå.

Hun sier at jeg ikke kan kaste henne ut fordi jeg er hennes mor og hun har krav på å bli fødd av meg og sier at jeg er dårlig mor hvist jeg kaster henne ut.

Hennes venninner har flyttet ut og hun bare går å prater dritt om oss til andre fordi hun ikke for lov til å ha forskjllige gutter sovenede over hos oss :oops:

Jeg orker ikke slikt liv hun lever og har prøvet å snakke henne til rette da får jeg til svar at hun er 20 og myndig og kan gjøre hva hun vil. Da kan hun flytte ut da og være myndig ikke plage oss hele tiden og komme sent på natten hjem og vi skal tidlig på jobb.

Håper å høre hva dere mener om dette jeg synes at jeg har gjort mitt i barneoppdragelsen,bør jo ikke dra henne med på trygda resten av livet mitt :-(

hilsen fra

en sliten mor

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Anonymous

Nå har ikke jeg barn, så jeg har ingen ekspertråd å gi deg. Men jeg trur jeg hadde hivd henne ut, og håpet at hun ville innse til slutt at det var til hennes eget beste.......... Ta i hvert fall soverommet selv, og la henne sove i stua... og det bør hun betale for! Det er ditt hus, og da bør hun følge dine regler. Surmuling og furting har vi slutta med når vi er 20 år gamle...

Hvis hun påstår at hun er myndig så får hun bevise det også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære sliten mor!

Jeg kjenner godt igjen den problemstillingen med og ha en voksen unge i huset! Siden datteren din er 20 og myndig, så er du i din fulle rett til å kaste henne ut! Hvis hun ikke vil oppføre seg hjemme med å rette seg etter dine regler så hvorfor ikke sette koffertene og sakene hennes på trappa? Hun må sannelig bli voksen, og ta ansvar for det hun gjør. Siden hun er myndig så er hun ikke ditt ansvar! Jeg stilte min sønn et ultimatium, og han bodde hjemme til han var 24, og da var jeg utslitt! Jeg gav beskjed om at han fikk legge til 4000 i felleskassa hver måned. Han svarte jeg har ikke jobb, og da var jeg så sinna at jeg ba han skaffe jobb og det fort. Det nyttet innen en uke var alt ordnet, jobb og leilighet fikset han. I dag sitter han med leilighet, samboer og barn, og selvsagt fast jobb. Jeg var sint da jeg framstod med mine krav, og sett bare foten ned og si at:Nok er nok, du finner deg ikke i dette mer! :evil:

Lykke til!

Hilsen Maeve :roll:

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Jeg er 22 år og bor hjemme hos foreldrene mine. Er student med studielån, så det er lite jeg får lagt til i "huskontoen". Av den grunn passer jeg på å være veldig takknemlig med det jeg får, og forlanger ikke at de skal varte meg opp, og hjelper til med husarbeid (ikke bare rydde opp etter meg selv). Tar hensyn til at de er mennesker som for lengst er ferdig med barneoppdragelse, og passer på at de får mye tid for seg selv.

Men jeg er ganske sikker på at hvis jeg hadde forlangt at det rommet skal jeg ha, det og det vil jeg ha til middag, drasset med meg masse folk inn, da hadde jeg bodd der så veldig lenge.... Tenker nok kofferten hadde stått på trappa, og dørlåsen var skifta ut da.

Syns du bør be henne skjerpe seg, og bli voksen, eller så får hun finne seg et annet sted å bo. Dette skal du ikke behøve å finne deg i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kinga

Du må gi henne klarere grenser, ellers fortsetter hun bare å tvinne dere rundt lillefingeren!

Det er på tide hun må lære dette "the hard way"; pælm henne ut og la henne klare seg selv. Slik du holder på nå, syr du puter under armene hennes - og får en tyrann av en datter som belønning...

Hjemme hos mor og far måtte jeg betale for meg, guttebesøk var uaktuelt - bortsett fra min forlovede etter 1 års forhold, klærne mine måtte jeg vaske selv, samt bidra med husarbeid, hagearbeid og vedlikehold av bil når jeg brukte den. Deres regler gjaldt hele veien.

Jeg har forøvrig et fantastisk godt forhold til foreldrene mine, de støtter på alle måter og hjelper meg dessuten mye økonomisk nå mens jeg bor utenlands som student, samt at jeg alltid er velkommen hos dem når jeg er hjemme i Bergen. Jeg trives veldig godt hos dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er bare noen få år eldre enn din datter, så jeg vet ikke om jeg er den rette til å uttale meg her.

Jeg synes datteren din virker umoden for alderen. For det første er det dine regler som gjelder under ditt tak, så de må hun respektere. (Innen rimelighetens grenser, selvfølgelig. Jeg synes jo f eks at en jente på 20 år kan ha guttebesøk av og til.) For det andre har ikke du noen økonomisk plikter til å ta deg av en unge over 18 år. De fleste gjør jo likevel det, i hvert fall til ungen er ferdig med videregående og/eller flytter. Jeg synes alle som er ferdig med videregående bør betale for seg dersom de bor hjemme, om det så bare er 500 kr i måneden. Alternativet er jo å bo et annet sted og det koster langt mer enn 500 kr. Det er en selvfølge å ta en del av husarbeidet i tillegg.

Jeg mener at du skal be datteren din om å flytte. Det er på tide at hun blir mer ansvarsbevisst. Rart at hun ikke allerede har flyttet egentlig, de fleste som ikke går så godt overens med foreldrene pga sånne ting som du nevner, pleier å flytte hjemmefra så fort de kan.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

For å få en ting klart, du har ikke plikt til å fø henne eller noe som helst når hun er over 18 år. Det er min oppfatning. Når jeg ble 18, så bestemte jeg alt selv. Mine foreldre hadde lenger ikke plikt til å fø meg o.l.

Men de gjorde jo det så lenge jeg bodde hjemme :)

Hun er myndig ja og kan gjøre som hun vil, men da får hun også ta konsekvensene av det hun gjør.

Du sier dere vil flytte ut. Så gjør det, for da må hun finne en måte å komme opp med penger på og da må hun jobbe enten hun liker det eller ikke.

Å kaste henne ut, blir litt for drastisk for hvor skal hun gå da? Jeg hadde ikke likt å gjøre det også hadde kanskje min datter måtte sove på gaten

( satt litt på spissen ). Men jeg tror du skjønner hva jeg mener.

Stå på ditt og gi henne en lekse som hun sent vil glemme. Flytt ut og overlat henne til seg selv, la hun ta seg av husleien og andre regninger, for hvis hun vil bo der, så må hun betale for seg og.

Penger kan hun pent tjene selv. Og hun burde være med å spleise litt på husholdningspengene, f eks 1000,- mnd som går til mat til alle.

Nå er min datter bare 2 1/2 år, men hadde din datter vært min datter, så hadde jeg gitt henne en overhaling og en lekse, krevd at hun gikk ut å skaffet seg en jobb, krevd soverommet og så kunne hun sovet på sofaen.

Hadde hun blitt forbanna, ja jeg hadde ikke brydd meg.

Hadde ikke dette hjulpet, så hadde jeg flyttet og latt henne være igjen. Hun er 20 år og gammel nok til å klare seg selv.

Jeg har bodd hjemmefra i 3 år nå og klarer meg fint. Når jeg bodde hjemme, så betalte jeg en tusenlapp eller så hver mnd som gikk til mat og jeg kjøpte av og til min egen mat og ( det jeg likte ).

Hun trenger en tankevekker.

Håper dere får noe til!

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

har prøvet å snakke henne til rette da får jeg til svar at hun er 20 og myndig og kan gjøre hva hun vil.

Hun har tydeligvis gått glipp av at når hun er myndig har hun også alt ansvar for seg selv, og ikke bare godene. Viktig "detalj"...

Hun kan så visst ikke "gjøre som hun vil" i ditt hus! Hva i alle dager er det for slags holdning..? Jeg flyttet hjemmefra da jeg var 16, og kunne aldri drømme om å flytte hjem igjen, og enda mindre å kaste foreldrene mine ut av soverommet sitt! Jøss.

Det er jo ikke så uvanlig at det kræsjer litt foreldre/barn en periode, men da får hun ta ansvar, få seg en jobb og et sted å bo. Hun oppfører seg jo som et lite barn.

Jeg synes du skal la være å bry deg om at hun sier du er en dårlig mor om du "kaster henne ut". Det er et sleipt triks som ikke brukes av noen med en liten flik av samvittighet.

Dessuten - om dere ikke kan flytte dit dere vil på grunn av henne, er det jo helt vilt. Du kan godt fortelle henne at dere ser dere om etter et annet sted å bo, og at hun da ikke kan flytte inn sammen med dere.

Det forstår enhver 20-åring, og om hun ikke gjør det, er det på tide at hun får høre det.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Hei :-)

Takk for mange fine svar fra unge og godt voksne.Hennes biologiske far mente at jeg ikke kunne kaste henne ut fordi hun er min datter og stod på hennes side.jeg sa du kunne tatt ansvaret ditt da vi ble skilt.men nå kommer du 20 år etter og anklager meg,jeg sa at hun kan flytte til deg og du kan ha henne ide neste 20 årene jeg har gjort mitt. :evil:

Hun ringte til min mor og far og beklaget seg og de har alltid sydd puter under armene på henne og hun fikk støtte der.Jeg sa at nok var nok og nå vil de ikke ha noe med meg å gjøre jeg er jo en jævlig mor. :roll:

Jeg gidder ikke å hå noe med em å gjøre nå så jeg kutter ut familien min biologiske for nå vil jeg leve :wink:

hilsen

en sliten mor

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei igjen, sliten mor :)

Jeg skjønner godt at du er drittlei, og jeg synes fremdeles oppførselen til datteren din er utrolig patetisk til en 20-åring å være.

Men har du tenkt over grunnen til at hun er som hun er? Jeg trenger ikke svar, men kanskje du? Jeg mener, dette er vel ikke normalt for et (forholdsvis) voksent menneske, er det vel?

Grunnen til at jeg skriver igjen, er egentlig at jeg reagerte litt på måten du uttrykker deg i det siste innlegget ditt.

Jeg håper ikke du lar datteren din få inntrykk av at du er lei av henne som person, og "kunne ønske faren kunne ta ansvaret så du får leve"?

Èn ting er å ikke ta ansvar for hennes økonomi etc., en annen ting er å ta avstand fra hennes liv. Nå vet jeg ikke om det er slik du viser frustrasjonen din "på ordentlig", eller om det bare er utblåsninger her på nett... Men har du fått barn, har du fått barn for alltid, og det avsluttes ikke når barnet er myndig.

Omsorg er vanskelig å få nok av.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous
Hei igjen, sliten mor :)

Jeg skjønner godt at du er drittlei, og jeg synes fremdeles oppførselen til datteren din er utrolig patetisk til en 20-åring å være

Men har du tenkt over grunnen til at hun er som hun er? Jeg trenger ikke svar, men kanskje du? Jeg mener, dette er vel ikke normalt for et (forholdsvis) voksent menneske, er det vel?

Nei det er ikke voksent slik hun holder på,hele opveksten når jeg sa nei dette får du ikke lov til.Tok hun en telefon til bestemor og sladret og nestemor gav henne lov.Så du kan si ahun har ødelagt henne med å dy puter under armene på henne.

Grunnen til at jeg skriver igjen, er egentlig at jeg reagerte litt på måten du uttrykker deg i det siste innlegget ditt.

Jeg håper ikke du lar datteren din få inntrykk av at du er lei av henne som person, og "kunne ønske faren kunne ta ansvaret så du får leve"?  

Jeg er ikke lei henne men hennes oppførsel og den måten hun behandler oss på og hun kn gjerne bo hjemme bare hun gidder å ta seg en jobb eller gå på skole.Èn ting er å ikke ta ansvar for hennes økonomi etc., en annen ting er å ta avstand fra hennes liv. Nå vet jeg ikke om det er slik du viser frustrasjonen din "på ordentlig", eller om det bare er utblåsninger her på nett... Men har du fått barn, har du fått barn for alltid, og det avsluttes ikke når barnet er myndig.

Hadde ikke du blitt frusterert hvis ungen din hold på slik,pratet dritt om foreldene og kankje brukte dop og fyll.Kommer hjem sent og bråker.jeg har ord for hvordan hun har oppført seg.Jeg har ikke nevnt alt her på nett det er mye mer som du ikke veit om.

Omsorg er vanskelig å få nok av.

Den omsorgen hun har trengt har hun fått av meg og jeg har alltid vært her for henne,men faren har uteblitt men kommer 20 år etter og spiller helt.

Hilsen fra en sliten

indianlady :cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, er det indianlady :)

Jeg er ikke lei henne men hennes oppførsel og den måten hun behandler oss på

Ja, det var noe slikt jeg håpet du skulle svare...

Håper det løser seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest indiangranny

[b]Hei Amanda :-)

Unnskyld meg hvis jeg virket litt nebbete i det siste innelegget til deg.Dette var ikke meningen er litt på trynet for tiden så du må ha meg unnskyldt.Takk for støtte fra deg :),jeg har begynt å lese litt bøker for å få tankene på noe annet.Vi skal sitta og snakke sammen hele familien i dag så det løser seg vell etterhvert tenker jeg.

Ha en fin dag og kos deg o sola :briller: [/

hilsen

indianlady :briller:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...