AnonymBruker Skrevet 4. februar 2015 #1 Skrevet 4. februar 2015 Livet er uendelig kjipt og alt føles som et endeløst pliktløp. For eksempel syns jeg bare det å tenke på at jeg skal gjøre en liten sak, som f.eks til byen og ordne noe, kan være ille.. Tanken på å måtte forholde seg til mennesker både på privat plan og jobbmessig, er grufull. Derfor gjør jeg ingen av delene. Presset i samfunnet gjør meg definitivt syk, og jeg blir ikke frisk så lenge vi har samfunnet vi har idag. Fryktelig ofte tenker jeg hvor deilig hadde det ikke vært å bare få slippe! Når jeg våkner om morran er jeg skuffa.. Enda en dag Verdens beste jobb, økonomi, barn og familie hadde ikke gjort meg lykkelig. Jeg lurer på hvordan mennesker greier å lure seg selv til å tro at livet de lever er verdt noe.. Alle skal jo dø, og da er alt forgjeves. Jeg bryr meg ikke om andre mennesker utenom den nærmeste familien. Måtte få ut disse negative tankene.. Anonymous poster hash: 7450a...0e2 1
Gjest Vind Skrevet 4. februar 2015 #2 Skrevet 4. februar 2015 Er det presset fra samfunnet, eller et press du legger på deg selv? Selvfølgelig er livet verdt å leve selv om du engang skal dø. Høres uendelig vondt ut å ha det slik. Ingen du kan prate med?
AnonymBruker Skrevet 4. februar 2015 #3 Skrevet 4. februar 2015 Du sier at barn og familie ikke hadde gjort deg lykkelig, men der tror jeg rett og slett du tar feil. Det er utrolig hva det kan gjøre med deg å møte en partner som gir deg de riktige følelsene. Det kan bringe en person ut av den verste depresjon. Og hvis du får barn i tillegg vil du virkelig føle at du har noe å leve for Anonymous poster hash: 9e901...50b
Gjest Vind Skrevet 4. februar 2015 #4 Skrevet 4. februar 2015 Du sier at barn og familie ikke hadde gjort deg lykkelig, men der tror jeg rett og slett du tar feil. Det er utrolig hva det kan gjøre med deg å møte en partner som gir deg de riktige følelsene. Det kan bringe en person ut av den verste depresjon. Og hvis du får barn i tillegg vil du virkelig føle at du har noe å leve for Anonymous poster hash: 9e901...50b Ikke gjør den feilen å tenke at barn og familie skal fungere som reperasjoner. Det gjør ikke alltid det, og det er da bedre at man rydder opp i eget liv så godt man kan FØR slikt eventuelt kommer på bane. Det er ikke noe galt i å ikke ville ha familie heller. 5
Yzma Skrevet 4. februar 2015 #5 Skrevet 4. februar 2015 Det er nettopp det at vi skal dø en dag som gjør livet verdt å leve. Opplevelser hadde ikke betydd noe dersom vi aldri skulle dø.
AnonymBruker Skrevet 4. februar 2015 #6 Skrevet 4. februar 2015 Du sier at barn og familie ikke hadde gjort deg lykkelig, men der tror jeg rett og slett du tar feil. Det er utrolig hva det kan gjøre med deg å møte en partner som gir deg de riktige følelsene. Det kan bringe en person ut av den verste depresjon. Og hvis du får barn i tillegg vil du virkelig føle at du har noe å leve for Anonymous poster hash: 9e901...50b Dessverre er jeg ikke i stand til å føle noe for et annet menneske.. Anonymous poster hash: 7450a...0e2
AnonymBruker Skrevet 5. februar 2015 #7 Skrevet 5. februar 2015 Har det akkurat på samme måte. Alt føles meningsløst, alt er et ork, vil bare sitte inne. Anonymous poster hash: c5ceb...5cf
AnonymBruker Skrevet 5. februar 2015 #8 Skrevet 5. februar 2015 Du sier at barn og familie ikke hadde gjort deg lykkelig, men der tror jeg rett og slett du tar feil. Det er utrolig hva det kan gjøre med deg å møte en partner som gir deg de riktige følelsene. Det kan bringe en person ut av den verste depresjon. Og hvis du får barn i tillegg vil du virkelig føle at du har noe å leve for Anonymous poster hash: 9e901...50b Eller barna får psykisk syke foreldre. Barn er ikke noe man setter til verden som medisin. Barn er ikke en easyfix. Barn har ikke bedt om å bli født. Det samme gjelder jo egentlig en partner, men en partner er voksen og har muligheten til å trekke seg unna om ting ikke fungerer. Barn kan ikke det. Anonymous poster hash: 8f59f...c39 3
Sugerøret Skrevet 5. februar 2015 #9 Skrevet 5. februar 2015 Høres ut som du er deprimert..Oppsøk legen din og be om hjelp 2
AnonymBruker Skrevet 5. februar 2015 #10 Skrevet 5. februar 2015 Eller barna får psykisk syke foreldre. Barn er ikke noe man setter til verden som medisin. Barn er ikke en easyfix. Barn har ikke bedt om å bli født. Det samme gjelder jo egentlig en partner, men en partner er voksen og har muligheten til å trekke seg unna om ting ikke fungerer. Barn kan ikke det. Anonymous poster hash: 8f59f...c39 Ja, noe sånt unner jeg ikke barna mine.. Ts Anonymous poster hash: 7450a...0e2
Gjest Klaveret Skrevet 5. februar 2015 #11 Skrevet 5. februar 2015 Prøv å senke krav og forventninger både til deg selv og andre - og fokuser på ting du virkelig liker. Lettere sagt enn gjort, men det kan være en begynnelse.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå