autisme ?

[AnonymBruker]

Vi har en 5 åring som vi holder på å få utrede om han er autist eller ei, er det noen som har erfaringer med dette, som har autistiske barn, frykter vårt barns fremtid blir lagt i litt grus, ønsker ham alt godt men blir utslitt både mentalt og fysisk av det, noen som har råd

Anonymous poster hash: 726cc...3fc

[AnonymBruker]

Fremtiden blir ikke lagt i grus kjære deg. Det kan virke slik for dere som foreldre, men både dere og barnet får god oppfølging og veiledning. Jobber på videregående skole med autister, og det er helt utrolig å se de tilegnede ferdighetene de har lært på barneskolen, og hvilke ferdigheter de har etablert på vgs.

Anonymous poster hash: 86692...dfa

[AnonymBruker]

Har en niese som er autist. Foreldrene får avlastning og jenta har assistenter på seg på skolen. Noen uker jobber hun på kafé. Og hun blir godt ivaretatt. Kjempe herlig jente. Og dere vil få nyttige råd og veiledning fra profesjonelle. Ta i mot all hjelp dere kan få. Og hvis dere ikke er i en kommune som tilbyr dette, så KREV det. Meld dere også inn i autist foreningen. Der vil dere også få mange tips fra andre som har erfaring, også vil dere kunne møte andre i samme situasjon som dere.

Anonymous poster hash: a754a...04c

[AnonymBruker]

Vi har en 5 åring som vi holder på å få utrede om han er autist eller ei, er det noen som har erfaringer med dette, som har autistiske barn, frykter vårt barns fremtid blir lagt i litt grus, ønsker ham alt godt men blir utslitt både mentalt og fysisk av det, noen som har råd

Anonymous poster hash: 726cc...3fc

Hei!

Det kommer litt an på hvor høytfungerende barnet er. Vi har to aspergere, så vi har det jo ganske lett i forhold til foreldre med barn som har barneautisme og gjerne psykisk utviklingshemming i tillegg. Jeg vet mange av dem får avlastning. Dette kan jo kanskje være aktuelt for dere hvis dere sliter dere ut. Det er lurt å gå på kurs angående dette. Mye tilrettelegging kan lette hverdagen både for dere og barnet!

Anonymous poster hash: 8428d...fad

[Missy1]

Ditt barns fremtid vil ikke gå i grus med mindre du legger opp til det. Barn med og uten autisme trenger omsorg, aksept, kjærlighet og oppfølging i oppveksten og så lenge du gir barnet ditt det så vil barnet få det fint, i barndommen og som voksen.

Nå gjetter jeg vilt her, men ettersom barnet er 5år og først nå skal utredes så er kanskje ikke utviklingen voldsomt forsinket? Isåfall er ofte fremtidsutsiktene gode

Jeg forstår godt at det føles sårt og vondt den første tiden når man ser at ens barn er annerledes og det er helt greit å kjenne på sorgen og de følelsene man har som er vonde, men du må passe på at du ikke tviholder på sorgen. Det er viktig å jobbe med seg selv for å akseptere det "nye livet" og ha fokus på det positive. Det vil gi deg enormt med styrke.

Jeg har en sønn med barneautisme og han hadde null utvikling. Jeg var glad da han fikk diagnosen, ikke fordi han hadde asd, men fordi vi klarte å finne ut av det så tidlig og fordi vi ville få vite hvordan vi kunne hjelpe han. Kort tid etter kom sorgen som en mørk sky over meg og jeg forsvant inn i den. Det var nok mye fordi jeg var så fullstendig utmattet etter å ha kjempet for han så lenge og da han fikk diagnosen så lot jeg meg selv synke.

Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle klare å snu tankegangen min slik jeg gjorde, at jeg uten hjelp skulle klare å finne en metode for å holde meg sterk.

Det begynte smått med den enorme gleden og stoltheten jeg føler når barnet mitt gjør ting som er forventet av alle andre barn i normal utvikling, men som vi aldri hadde trodd vi fikk oppleve. Jeg så at de andre rundt meg ikke helt skjønte hva som var greia når jeg jubla over at sønnen min hadde vært borti meg som om han prøvde å gi meg en klem og det fikk meg til å tenke over at små gleder for andre er enormt store gleder for meg. Ikke bare den ene gangen, men hver gang. Det føles godt og det gir meg mye styrke.

Vi er flinke til å filme gutten vår i situasjoner som er fine, sånn at vi kan se på disse klippene når ting er vanskelig. Å "mimre" på de gode stundene vi har gjør at jeg føler det er mer gode stunder enn vanskelige kamper, selvom det egentlig er mer utfordringer enn gleder ila en dag.

Ved å ha fokus på det postitive så blir det mer fremtredende. Jeg mener at fokus på det negative spiser opp energien vår og trykker oss ned, og hvordan skal vi da klare å hjelpe barnet?

Det er ikke en dans på roser, det er mye som skal følges opp og mange kamper man må kjempe, men du er sterkere enn du tror og du vil stå støtt igjennom dette for barnet ditt, selvom du kanskje føler at du ikke er sterk nok.

Husk også at det finnes hjelpetiltak dere kan søke om og at dere har rettigheter